analkløe Skrevet 10. august 2008 Del Skrevet 10. august 2008 (endret) Jeg tror ikke gud finnes. Men jeg tar meg selv ofte i å tenke at det kan være. Skjønner fortsatt ikke konseptet med at noe plutselig er, og eksploderer etter en stund Men å bare si "gud gjorde det!" blir for dumt. Kommer ikke til å utvide vår viten med slik tankegang. Riktig! spesielt med tanke på at det er et lastebil lass med guder å velge i mellom. dersom noen mener en gud har stått bak dette..., javell?? -hvilken gud? "Den ene sanne guden selvfølgelig, den vi fant opp!" vell...det har jo vært mange "sanne" guder opp igjennom tiden som "vi" har funnet opp... Tenker du på den Egyptiske fruktbarhetsguden MIN? Han ble vist utropet som fruktbarhets-gud av farao (fordi faraoen trengte en fruktbarhets-gud) etter har smelte damene i en hel landsby på tjukken mens mennene var ute å kriget. Mennene ble rasense og kappet av hans venstre fot og skånet hans tilsynelatende lange penis. Dersom man ønsker barn eller en make var det denne personen man skulle henvende seg til. Dette er et av mange eksempeler på hvordan guder ble til, og hva en gud fra gammelt av egentlig var. Så da er spørsmålet: Er dette er ekte gud som har eksistert? Ja, ser ikke bort i fra at en eller annen Egypter har benyttet tjangsen til å ha seg med landsbymennenes koner mens de var ute og krigen, og av den grunn blitt tildelt tittelen gud. Men udødelig var han nok ikke, men det er det heller ingen som har påstått. Udødelige guder er som oftest naturfenomener bla. solen Solen (aten) er i følge de fleste okkulte "religioner" skaperguden. (uten sol, intet grunnlag for liv) Vell...ser umiddelbart ingen grunn til å benekte solens eksistense og dens betydning for livet på jorden. Senere blandet man disse naturgudene med de dødelige gudene, og fikk oppdiktede overnaturlige hybridguder. Ut i fra dette fikk man selvutnevnte halvguder, gudesønner og profeter som ofte ble faraoer (feks. Hatshepsut) og religionsgrundere innen abrahamittiske mytologier (bla. moses, jesus, muhammed, joseph smith). Det første kristne korset var forøvrig det egyptiske ankh-symbolet som betyr "symbole of life" Senere ble det erstattet med solkorset som består av egyptiske hieroglyfer som betyr: beautiful, good, perfect sun Som tilslutt ble endret til et rent kors som betyr beautiful, good, perfect. http://no.wikipedia.org/wiki/Koptisk_kristendom http://en.wikipedia.org/wiki/Egyptian_hieroglyph http://en.wikipedia.org/wiki/Ankh Så dersom du tenker på det sistnevnte konseptet er svaret klart nei! Endret 10. august 2008 av analkløe Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 10. august 2008 Del Skrevet 10. august 2008 (endret) Nei, fordi det ikkje er tilstrekkjeleg med prov som støttar påstanden. Endret 10. august 2008 av Slettet+9871234 Lenke til kommentar
No14 Skrevet 11. august 2008 Del Skrevet 11. august 2008 Gud er bra å ha for mennesker som trenger en å be til når det går dem i mot, en å takke når det går bra og en å skylde på når ting går til helvete. Hva Gud er er en annen ting. Jeg takker hver dag for at jeg er heldig og har mat å spise og er frisk. Jeg kan gjerne kalle den jeg takker gud, men for meg er det viktigste å ikke ta alt som en selvfølge når det gjelder å ha nok mat, varme klær osv. og takker for å gjøre meg selv mer bevisst på nettopp dette. Om jeg takker til sola , et tre i hagen eller til de rundt meg spiller egentlig ingen rolle. Hva hver enkelt definerer som Gud er relativt. Om jorda er skapt av Gud....neppe. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 11. august 2008 Del Skrevet 11. august 2008 (endret) Ja, jeg tror på Gud. Han skapte menneskene, verden og vitenskapen. Jeg tror på mennesket. Det skapte gudene, formet verden og vitenskapen. Jeg kan bevise at menneskene har skapt hundrevis av guder. Jeg kan bevise at menneskene har formet landskapet i verden. Jeg kan bevise at vitenskapen er den beste forklaringsmodellen for alt vi kjenner. Endret 12. august 2008 av Andre1983 Lenke til kommentar
RWS Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 (endret) Gud er bra å ha for mennesker som trenger en å be til når det går dem i mot, en å takke når det går bra og en å skylde på når ting går til helvete. Hva Gud er er en annen ting. Jeg takker hver dag for at jeg er heldig og har mat å spise og er frisk. Jeg kan gjerne kalle den jeg takker gud, men for meg er det viktigste å ikke ta alt som en selvfølge når det gjelder å ha nok mat, varme klær osv. og takker for å gjøre meg selv mer bevisst på nettopp dette. Om jeg takker til sola , et tre i hagen eller til de rundt meg spiller egentlig ingen rolle. Hva hver enkelt definerer som Gud er relativt.Om jorda er skapt av Gud....neppe. Hvorfor skal du takke noen som ikke har en dritt med det du har fått å gjøre? Enten du takker gud, et tre, solen eller whatever, hva er vitsen? Skjer det gode ting i livet ditt, javel, da skjer det gode ting, skjer det onde ting så skjer de også, men det er vel ingen grunn for å gå å takke noen andre for det, er det vel? Det er så idiotisk at jeg nesten ikke får sagt det for ikke å snakke om lettvindt og feigt. Alt det onde det skjer fordi...? Og alt det gode skjer fordi....? Syntes du virkelig at det er riktig å takke noen andre for de pengene du selv (med mindre du bor hos mamma og pappa) har kjøpt maten, klærne dine, huset ditt for? Det virker totalt idiotisk for meg ihvertfall, siden det er JEG som har slitt og strevd for de pengene, det er jeg som har kjøpt maten, klærne og huset og ikke gud, treet eller solen! Hvorfor skal jeg da syntes jeg er heldig som har tjent de pengene? Jeg syntes jeg fortjener de pengene jeg, for jeg har jobbet for dem og det har ikke falt meg inn en eneste gang å takke noen imaginær venn eller ting for dette. Men så har jeg har alltid visst at jeg må klare meg selv her i verden og at jeg alene er skyld i det meste som er rett og galt i livet mitt og har aldri hatt noen tradisjon med å skylde på andre, hverken gode eller dårlige ting. Har aldri sett vitsen da det er du selv, og deg selv alene, som skaper din mening og verdi med livet, ikke julenissen, treet solen eller guder. Det er DU.... EDIT: Andre1983: Fullstendig enig med deg. Ligger i samme gata som det jeg skrev over, vi har oss selv å takke og kan klandre oss selv for at vi var så eitrende dumme at vi fant opp guder og slikt, noe vi har lidd under i flere ti talls tusen år... Vi får "be" og håpe faanskapet ender om noen generasjoner. Men vi er på god vei da kunnskap er religionenes verste fiende og kunnskap kan bare til en viss grad stoppes... Og det er kunnskap vi må gi land i den tredje verden, ikke guder og annen slags fanteri som KUN ødelegger land og går på tvers av det kunnskapen ofte kan fortelle (Som bruk av kondomer mot aids for å nevne noe..), Religion bygger dem ihvertfall ikke opp med kunnskap, hverken på den ene eller den andre måten. Sånn sett er ateisme samlende, da de ikke lenger har den store "dem" og "vi" tribaliseringen som religion er å krige om lenger... Så det er håp! Endret 12. august 2008 av RWS Lenke til kommentar
No14 Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Ja, jeg tror på Gud. Han skapte menneskene, verden og vitenskapen. Jeg tror på mennesket. Det skapte gudene, formet verden og vitenskapen. Jeg kan bevise at menneskene har skapt hundrevis av guder. Jeg kan bevise at menneskene har formet landskapet i verden. Jeg kan bevise at vitenskapen er den beste forklaringsmodellen for alt vi kjenner. Er enig i den første og siste. Men landskapet er det stort sett naturen som har ordna selv, vi har bare bygd oppå den. Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Jepp, vi har FORMET den, ikke skapt den. Eller er det naturen som har hogd trær, smeltet isbreer, skapt sur nedbør, osv.? Lenke til kommentar
No14 Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Gud er bra å ha for mennesker som trenger en å be til når det går dem i mot, en å takke når det går bra og en å skylde på når ting går til helvete. Hva Gud er er en annen ting. Jeg takker hver dag for at jeg er heldig og har mat å spise og er frisk. Jeg kan gjerne kalle den jeg takker gud, men for meg er det viktigste å ikke ta alt som en selvfølge når det gjelder å ha nok mat, varme klær osv. og takker for å gjøre meg selv mer bevisst på nettopp dette. Om jeg takker til sola , et tre i hagen eller til de rundt meg spiller egentlig ingen rolle. Hva hver enkelt definerer som Gud er relativt.Om jorda er skapt av Gud....neppe. Hvorfor skal du takke noen som ikke har en dritt med det du har fått å gjøre? Enten du takker gud, et tre, solen eller whatever, hva er vitsen? Skjer det gode ting i livet ditt, javel, da skjer det gode ting, skjer det onde ting så skjer de også, men det er vel ingen grunn for å gå å takke noen andre for det, er det vel? Det er så idiotisk at jeg nesten ikke får sagt det for ikke å snakke om lettvindt og feigt. Alt det onde det skjer fordi...? Og alt det gode skjer fordi....? Syntes du virkelig at det er riktig å takke noen andre for de pengene du selv (med mindre du bor hos mamma og pappa) har kjøpt maten, klærne dine, huset ditt for? Det virker totalt idiotisk for meg ihvertfall, siden det er JEG som har slitt og strevd for de pengene, det er jeg som har kjøpt maten, klærne og huset og ikke gud, treet eller solen! Hvorfor skal jeg da syntes jeg er heldig som har tjent de pengene? Jeg syntes jeg fortjener de pengene jeg, for jeg har jobbet for dem og det har ikke falt meg inn en eneste gang å takke noen imaginær venn eller ting for dette. Men så har jeg har alltid visst at jeg må klare meg selv her i verden og at jeg alene er skyld i det meste som er rett og galt i livet mitt og har aldri hatt noen tradisjon med å skylde på andre, hverken gode eller dårlige ting. Har aldri sett vitsen da det er du selv, og deg selv alene, som skaper din mening og verdi med livet, ikke julenissen, treet solen eller guder. Det er DU.... EDIT: Andre1983: Fullstendig enig med deg. Ligger i samme gata som det jeg skrev over, vi har oss selv å takke og kan klandre oss selv for at vi var så eitrende dumme at vi fant opp guder og slikt, noe vi har lidd under i flere ti talls tusen år... Vi får "be" og håpe faanskapet ender om noen generasjoner. Men vi er på god vei da kunnskap er religionenes verste fiende og kunnskap kan bare til en viss grad stoppes... Og det er kunnskap vi må gi land i den tredje verden, ikke guder og annen slags fanteri som KUN ødelegger land og går på tvers av det kunnskapen ofte kan fortelle (Som bruk av kondomer mot aids for å nevne noe..), Religion bygger dem ihvertfall ikke opp med kunnskap, hverken på den ene eller den andre måten. Sånn sett er ateisme samlende, da de ikke lenger har den store "dem" og "vi" tribaliseringen som religion er å krige om lenger... Så det er håp! Det er ikke hvem du takker som er poenget og jeg gir ikke æren for pengene jeg tjener eller om jeg har et suksessrikt liv til noen andre. Jeg takker for at jeg er heldig å ha det utgangspunktet vi har her og kan påvirke det meste selv. Det er ikke alle som har det utgangspunktet vi har og da kan det være greit å støtte seg til et tre, eller en gud.. Om noen bruker en imaginær venn som et håp eller trøst må vel det være greit hvis det hjelper dem. Jeg mener ikke gud som i noen religioner som skal dyrkes og hjernevaske svake mennesker. Er enig at kunnskap er den beste vei mot det meste. Religion er et onde som utnytter svake mennesker som ikke klarer å stå på egne bein. Med et unntak. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 *snip*Med et unntak. ..og unntaket er? Lenke til kommentar
No14 Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 *snip*Med et unntak. ..og unntaket er? Buddhismen, hvis den regnes som en religion. Lenke til kommentar
araziel Skrevet 12. august 2008 Del Skrevet 12. august 2008 Buddhismen, hvis den regnes som en religion.Moderne Buddhisme burde nok heller betegnes som en livsfilosofi/et levesett, som humanisme. Er stort sett i vesten vi finner det dog. De fleste i Japan kaller seg for eksempel "ikke-praktiserende" Buddhister, i praksis Ateister med et par ritualer mtp begravelser o.l.De store Buddhistiske landene har jo som oftest en haug overtro også, men heldigvis færre dogmer enn mange andre religioner. Man kan jo se på Tibetiansk Buddhisme som er fullt av overnaturlige ideer og tro (gjenfødelse og lamaer anyone?), men der lederen selv sier at vitenskap står først, religion som nr. 2. For meg er denne åpenheten det viktigste, ikke at alle må være enige om at Gud eller overnaturlige fenomener er en umulighet i utgangspunktet. Nykristne må bare være så nykristne de vil så lenge de aldri med bakgrunn i tro vil presse gjennom lover/regler eller si imot vitenskapen. Lenke til kommentar
Rematusen Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 Gud finnes ikke. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 Definer gud fyrst. Om eg seier at Gud er Sola, kan du då seie at Gud ikkje finnast? Ein bør definere "Gud" fyrst. Men sannsynlegheita for at det finnast ein skapar av universet som i tillegg høyrer på bønene dine og gjer under no og da, er minimal. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 Enig. Det nytter ikke å diskutere om Gud uten å ha lagt ned en definisjon først, for det finnes så mange sprikende definisjoner. Ofte er definisjonen for løs til at det er nyttig med et slikt ord i det hele tatt. Lenke til kommentar
No14 Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 Definer gud fyrst. Om eg seier at Gud er Sola, kan du då seie at Gud ikkje finnast? Ein bør definere "Gud" fyrst. Men sannsynlegheita for at det finnast ein skapar av universet som i tillegg høyrer på bønene dine og gjer under no og da, er minimal. Nettopp, men det er egentlig ett fett om noen hører bønnene dine så lenge du føler deg bra av å be litt! Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 Men får du da den samme gode følelsen hvis du ikke tror at noen hører deg? Lenke til kommentar
TheOats Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 Men får du da den samme gode følelsen hvis du ikke tror at noen hører deg? Hvorfor skulle noen starte å be vist de ikke tror noen/noe hører dem? Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 My point exactly. Men hvis du tror at noen hører deg er du jo på sett og vis avhengig av at noen faktisk hører deg (hvorfor skulle du ønske å tro på noe som ikke er sant?). Og da er det ikke ett fett likevel. Lenke til kommentar
Nenro Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 Tror du på gud? Hva mener du med "gud"? En mektig personlighet i læren til en bestemt religion? Eller en vag og abstrakt forestilling om en slags deisme? Lenke til kommentar
TheOats Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 Bare meg som føler at det ikke er så mange ordentlig religiøse som er her? Blir liksom ikke en ordentlig debatt :/ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå