Bli sammen en som du vet har vært utro tidligere!

[Gjest forelsket]

Ja som tittelen sier. Så lurer jeg på hva dere hadde følt hvis dere hadde blitt kjærester med en som dere vet har vært utro tidligere. Jeg har hatt kjæreste/samboer i snart 10 år og har de siste 2 årene hatt et forhold til en på jobben. Jeg har avsluttet dette forholdet for 6 måneder siden og også med min samboer. Har seg slit at jeg har en annen på jobben som flørter med meg, spør meg når jeg blir singel osv. Vet ikke om han mener noe mer med det, men de små hintene sier at han er litt keen. Jeg er også litt keen, og syntes vi har det helt topp sammen. En man kan sitte og prate med i 8 timer og tiden bare flyr, en med masse felles interesser en nydelig gutt/mann. Har fortalt han at jeg ikke har hatt det bra de siste 4 årene og har vurdert og bryte før, men egen egoisme og tanke på ungene har latt det vente. Tror dere at dette ville betydd mye for dere hvis dere møtte "den rette"? Ville skepsisen tatt overhånd??

[Rellativ]

Nå henger jeg ikke helt med. er det du som var utro mot samboren som du hadde hatt i ti år?

[Zappy]

Det er vel ikke normalt å la tidligere fohold ha mye å si for hvem man velger om man virkelig liker personen... Spessielt om du var utro i en periode der du ikke hadde det så fint, men forsatte å være i forholdet av andre grunner. Da ville jeg sett på det som et non-issue.

 

edit: tråden er vel litt feilplassert, men kanskje en snill moderator kan flytte den for deg. ^^

Endret 19. juli 2008 av Zappy

[Gjest forelsket]

Jeg som var utro ja

Ser at den var litt feilplassert ja, blir sikkert flyttet snart

Takk for svar i hvertfall!

[mortania]

Er mange som blir i forhold av rent praktiske grunner. Jeg ble av trygghet tror jeg, men det var liksom alt jeg fant i det forholdet. Kunne ikke falle meg inn å finne noen andre nå, for jeg har funnet den som er best for meg. Det har tydeligvis ikke du. Men ikke kast bort hverken ditt eller andres liv på slik vandring. Jeg er bare 22, men jeg føler jeg har kastet bort ihvertfall 5 år av livet mitt på drittsekker og følelsesløse forhold.

[toth]

Ja, tidligere utroskap er et hinder her i gården.

Jeg kan føle empati for å bli i døde forhold for lenge, men ingen sympati for å være utro som en følge av det.

[Skalle]

Er mange som blir i forhold av rent praktiske grunner. Jeg ble av trygghet tror jeg, men det var liksom alt jeg fant i det forholdet. Kunne ikke falle meg inn å finne noen andre nå, for jeg har funnet den som er best for meg. Det har tydeligvis ikke du. Men ikke kast bort hverken ditt eller andres liv på slik vandring. Jeg er bare 22, men jeg føler jeg har kastet bort ihvertfall 5 år av livet mitt på drittsekker og følelsesløse forhold.

 

Eller du kan se på det som verdifull erfaring som gjorde at du visste hva du ville ha når du fant det

[Wooho]

Har du gjor det en gang før kommer du til å gjøre det igjen sier jeg bare. Du er vist ute etter spenning, og ja jeg hadde vært skeptisk som bare rakker`n. Tidligere damen var utro før hun traff meg, det plaget meg ikke i begynnelsen da det var med en hun hadde vært med lenge før meg, men dum som jeg var lot det ligge, men angrer som faen da hun drev med 2 stk bak ryggen min mens vi var sammen.

Endret 21. juli 2008 av Wooho

[Gjest forelsket]

Nå har det seg slik at jeg aldri har vært utro mot tidligere kjærester har rett og slett ikke hatt det "behovet" før. Når du en gang har vært utro er lett og si at det vil skje igjen, men samtidig har man også sett smerten hos den andre parten noe som ikke er en god opplevelse.

 

Det eneste jeg trenger i et forhold er litt kos, et kyss når man kommer hjem fra jobb, glede over at middagen står på bordet, en god film med en armkrok rundt meg, en som holder rundt meg og stryker meg over kroppen når vi ligger i sengen. Men når man de siste årene ikke får et kyss, ikke noe kos, kritikk for middagen når andre sier det er kjempegodt, en som ligger lengst mulig unna det i sengen. Da er det ikke lett, og jeg burde ha sagt ifra for mange år siden. Er egentlig ganskje fornøyd at jeg sa ifra nå ikke lett med småbarn når man jobber turnus

[thaislap]

Dersom det kommer fram at min partner har vært utro tidligere, så setter dette en meget stor brems for min egen del. Det å være utro er det verste du kan gjøre mot en som er glad i deg, og dersom vedkommende har gjort det mot en hun virkelig var glad i, så er jeg sikker på at hun er kapabel til å gjøre det igjen.

 

"Men forholdet skranta og alt var så dritt!" - Glem det. Da får man være voksen nok til å enten gjøre det slutt før man leker med ilden, eller snakker om det dersom man får utro tanker. Og om det ikke går og man er en "utro personlighet", så unngå faste forhold.

[Efagimo]

Eg veit akkurat kva du snakkar om, ei jente som eg er ineressert i gjeng igjennom akkurat det same som du. Dei har vore ilag i 7 år berre at der var det typen som har vore utro opptil 2 gongar ingen kos ingen kyss osv. Heldigvis har ho tatt mot til å flytte fra han.

Grunnen til at ho har vore saman med han er pga tryggheten av at han var der. Ho vurderte lenge og flytte til meg istandenfor + vere utro, men oss blei einige om at ho måtte flytte fra han før oss kunne prøve.

Uansett eg hadde nok vore litt skepsis til ei som hadde vore utro før, men eg hadde stolt på ho til eg hadde fått vite noko anna.

 

Så mitt råd er.. gjer det slutt før du begynn med noko anna, så får du betre samvittighet

Lykke til! Eg vei kva du går igjennom.

[medlem-90636]

Jeg hadde blitt meget skeptisk til min kjære dersom han fortalte meg at han hadde vært utro mot sin tidligere kjæreste ja. Uten tvil.

 

Jeg har også empati mot å være i dårlige forhold for feil grunn. Har selv opplevd å være sammen med noen fordi jeg var redd for å bli alene. Men å være utro kunne ikke falt meg inn.

 

Det er det absolutt styggeste du kan gjøre mot den du er sammen med.

[mortania]

Men hvorfor skal mennesker dømmes i nåtiden etter hva de gjorde i fortiden? Uansett hva det dreier seg om gjør det jo ikke akkurat ens liv nor særlig bedre. Kjæresten min får svar på alt han spør om, uansett hvor ydmykende svarene kan bli. Det er ikke det at jeg føler han fortjener å få vite det, men spør han, får han et ærlig svar. Jeg har ikke vært utro mot noen av de siste kjærestene mine, og det falt meg heller aldri inn. Så hvorfor skal et feiltrinn for 4 år siden ha noe å si for hva jeg gjør nå? Ingenting.

 

Jeg sier som før, ikke kast bort andres tid på din egen usikkerhet!

[Notatblokk]

Folk kan forandre seg, mens andre "forandrer" seg.

[Genuine Genes]

Trådstarter, følg hjertet ditt, gjør det du føler mest for. Men som en voksen har du et visst ansvar. Ser du nevner barn i førsteposten. Om du har barn med din nåværende samboer som du vurderer å forlate(?) synes jeg seriøst du bør tenkte litt lenger på det og sette dine barns behov fremfor dine egne.

 

En annen mulighet, om det er ok for deg, er jo bare å fortsette å være utro med han på jobben. Om du gjør det uten å forlate din samboer atm, vil jo til slutt HAN trekke seg, og så har problemet løst seg selv. Da var han jo ikke noe å satse på uansett, om han gir seg lett.

[medlem-90636]

En ting er et "feiltrinn" . Noe helt annet er å være sporadisk utro over en periode på 2 år. Da er det ikke noe som bare hendte og som aldri burde hendt. Da er det virkelig planlegging og backstabbing inn i bildet. Jeg kunne ikke vært sammen med noen som med hensikt og over lengre tid har gått inn for å lure partneren sin slik.

 

Det er ikke alt partneren din trenger å få vite heller. Hvis min hadde vært utro hade jeg helst sett at jeg aldri fikk vite det. Noensinne. Ikke fra han og ikke fra andre.

[Genuine Genes]

Men om du fikk vite det L_C, ville du godtatt det og tilgitt ham om han ikke ville forlate deg?

[medlem-90636]

Utroskap er utilgivelig. Det er derfor den som har vært ute og vifta med utstyret sitt bør holde kjeft om det til kjæresten/samboeren/kona. Og selvsagt ikke gjøre det flere ganger.

 

Om jeg hadde fått vite noe slikt hadde jeg fått det så ufattelig vondt med meg selv. Jeg hadde tenkt "hvorfor, hvorfor, hvorfor".. lurt på om NÅR han kom til å gjøre det igjen (ikke om, men når!) og selvtillitten min ville fått seg en så alvorlig knekk at jeg neppe hadde villet sett på meg selv i speilet på en god stund.

[mortania]

Jeg hadde tenkt "hvorfor, hvorfor, hvorfor".. lurt på om NÅR han kom til å gjøre det igjen (ikke om, men når!) og selvtillitten min ville fått seg en så alvorlig knekk at jeg neppe hadde villet sett på meg selv i speilet på en god stund.

 

Så bare for noe han evt hadde gjort før hadde gjort at du plutselig ikke stolte på ham lenger? Er det da bedre å faktisk gå rundt i blinde?

[oslofreak]

Ser du nevner barn i førsteposten. Om du har barn med din nåværende samboer som du vurderer å forlate(?) synes jeg seriøst du bør tenkte litt lenger på det og sette dine barns behov fremfor dine egne.

 

Hun har allerede forlatt ham, slik jeg forsto det. Over til poenget, dog... Nå er jeg ikke helt sikker på at jeg skjønte hva du mente her, men jeg forsto slik at du mente de burde holde sammen for barnas skyld?

 

Jeg har aldri skjønt hva folk tenker med når de mener noe sånt... På hvilken måte tjener unger på å vokse opp i en familie der én/begge foreldrene har det helt miserabelt og kun tilbringer dagene med å drømme om "hva som kunne ha vært"? Det må da være uhorvelig mye bedre å vokse opp som "skilsmissebarn" og vite at foreldrene har det bra. Det er ikke slik at det å få barn og bringe nytt liv til verden er ensbetydende med å gi opp sitt eget liv.

 

Mine foreldre er ikke skilt, men to av søsknene mine er fra fatterns forrige ekteskap. Det at de har vokst opp som skilsmissebarn har ikke utgjort en negativ forskjell i deres liv. Den negative forskjellen som kan forekomme hos barn der foreldrene ikke lever sammen, er potensialet for at barna kan brukes som virkemidler i en "krig" mellom foreldrene. Så lenge man har voksne foreldre, som vet å sette barnas behov foran sine egne smålige ønsker om hevn / hevde seg framfor tidligere partner, så er det overhodet ingenting som tilsier at barna vil få en mindreverdig oppvekst.

 

Hadde jeg nå, som ung voksen, funnet ut at min mor eller far kun har holdt sammen i x antall år for at min yngre bror og jeg ikke skulle ha lidd nødd, så hadde jeg blitt fly forbanna. Ikke bare fordi de har brukt oss som unnskyldninger for å leve et mindreverdig liv, men også fordi livene våres - i en del år - har vært en illusjon.

 

Nei, hvis man er i et forhold man virkelig ikke trives i, og man ikke ser muligheter for å utarbeide problemene, så kommer man seg ut av det - uavhengig av om man har barn eller ikke. Det er viktig å tenke på andre, men det er også viktig å tenke på seg selv!