Samværsrett for pappa..

[No14]

Hvor mye tid får man med barnet sitt etter et samlivsbrudd? Har et intrykk av at mødre automatisk får foreldrerett. Det å se ungen min en ettermiddag i uka, annenhver helg, 14 dagar i sommerferien, og jul eller påske er ikke nok for meg! Vil ikke være noe helgepappa. Synes det er et hån mot fedre at det står i loven at " « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske. "

Nå er det slik at man kan avtale å dele 50/50 men det vet jeg at moren ikke er interresert i.Dermed går det til megling som sikkert viser til det som står er "vanlig samværsrett". Moren mener det er dårlig for barnet å bo en uke hos mor og en uke hos far. Noen som har erfaringer fra dette eller kan vise til undersøkelser som sier at barnet ikke har godt av dette?

 

Jeg ønsker at barnet kan bo annenhver uke hos mor og far, gå i samme barnehage og dele ferier. Hvis ikke kan jeg gjerne ta på meg foreldreansvaret og mammaen bli "helgemamma", men synes ikke det er rettferdig heller. Desuten er det umulig for en far å få foreldreansvar hvis ikke mor er helt "loco", noe hun ikke er.

Vil gjerne ha andres meninger! Takk

[pOOf]

Bor dere så nær hverandre at barnet kan gå i en barnehage, og være med vennene sine uansett om det er hos deg eller hos moren?

 

Det viktige er at dere tenker på barnet iallefall, og ikke på dere selv. Jeg mener selv at hvis begge foreldrene er psykisk friske, så burde barnet få være like mye hos begge foreldre. Og heller senere få velge hvor det vil bo.

 

Men, hvis en av foreldrene flytter langt bort fra der barnet har vokst opp så burde en tenke seg godt om og la barnet reise frem og tilbake. Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet deres er, men uansett.

 

La ikke barnet bli en kasteball mellom dere! Og la deres samlivsbrudd bli til minst mulig problem for barnet. Det er ikke hans/hennes feil, og det må heller ikke han/hun få føle heller! Det er en grusom opplevelse!

 

Lykke til!

Endret 20. juli 2008 av Toalett

[deer]

www.f2f.no

[Niqābninja]

Noen som har erfaringer fra dette

Jeg har ikke erfaring fra det selv (min pappa var hver tredje helg og ei uke i sommerfereien-pappa), men et par venninner hadde det sånn. Og det har funka veldig bra for de. Jeg kan ikke påstå annet enn at jeg var misunnelig da jeg var mindre.

 

Jeg tror ikke det kommer til å bli noe stort problem så lenge barnet kan gå på samme skole/barnehage uavhengig av hvilken forelder det er hos. Altså, det burde jo ikke det!

Endret 26. juli 2008 av bazukh

[nomore]

Dette har eg erfaring med

 

For ca ett og et halvt år siden så bestemte "vi" oss for å separere oss og gå hver vår vei. Det var ingen vonde følelser inne i bildet og vi har alltid klart å hatt et greit samarbeid samt sagt våre meninger. Og vi var i fra begynnelsen bestemt på at vi skulle dele 50/50. Ikke fordi at eg som far skal kreve å ha dattera mi minst like mye som moren, men fordi eg har stort sett vært med dattera vår minst like mye som mora i fra begynnelsen av. At eg da plutselig skulle forsvinne ut av hennes liv var like uaktuelt for oss begge. Følelsesmessig ville det for meg uansett vært en katastrofe, men det kommer i andre rekke.

 

Vi bor da på et lite tettsted med ca 10k innbyggere. Det er ca 5-6 barnehager her men eg har alltid sørget for å få henne til den barnehagen hun alltid har gått i og som mora bor ved siden av. Desverre klarte ikke eg å finne meg en leilighet nærmere denne barnehagen da eg flyttet ut men dette har ikke vært et problem. En praktisk ulempe for meg ja, men det går. Og for å ikke lage mer oppstyr i dattera vår sitt liv så har eg ikke flyttet enda. Viktigste er å skape stabilitet.

 

Om ikke så lang tid skal hun også begynne i skole og etter litt diskusjon har vi bestemt oss for å fortsette med ordningen, evnt endre til to uker om gangen(mtp flyt i skolearbeidet), selv etter skolestart. Skolen blir da den nærmest mor. Dermed har eg også planer om å kjøpe meg et hus i nærheten der slik at vi evnt kan være enda mer fleksible i fremtiden mtp hvor dattera vår er. Å kunne gå til hvilken som helst av foreldrene når man selv vil tror eg vil kunne skape trygghet fremover.

 

Samtidig merker vi jo det at 50/50 ikke alltid er gunnstig i den forstand. Det eg da tenker på er at av og til merker vi at 7 dager hos en av oss er for mye, og andre ganger er det for lite. Så langt har vi stort sett byttet hver syvende dag, men det hender også at vi er litt fleksible.

 

Mye rot i innlegget nå kanskje. Uansett mener eg at det viktigste er å ikke endre tilværelsen for mye eller barnets samvær med begge foreldrene. Barnet har levd med begge to hele livet(som regel?) og plutselig da å ikke se den ene kan nok påvirke på måter vi ikke kan tenke oss. Samtidig vil eg bare sitere en tekst eg leste på en brosjyre en gang: "Barnets rett på samvær med far". Denne er ganske god da den impliserer at det er barnet som har rett på samvær med far også, ikke bare far som har rett på samvær med barnet. Med andre ord, barnet kommer først og barnets ønsker/behov må settes fremst. Når er det jo ikke alltid like enkelt å bedømme hvilket behov en 5 måneder baby har, eller en 2 åring. Det blir litt lettere jo eldre de blir. Men som foreldre(som ikke krangler eller setter seg først) vil man kunne avgjøre hva man tror er best, og gjøre det beste ut av det man tror. Et annet viktig poeng er å samarbeide. Vær fleksible. Vær tolmodige. Vis hensyn(ikke lever barnet 5 timer etter avtalt tid eller endre dag dagen før). Og vis barnet at situasjonen er fin. Prøv å vær sammen med barnet sammen med mora innimellom. Snakk med mora mens barnet er tilstede. Snakk om mora med barnet, og snakk om ting som skjer hos mora. Men aldri, ALDRI, bruk en negativ setting eller negativ tone. Dette ødelegger mer en man tror. Poenget er å vise barnet at foreldrene er komfortable med situasjonen og takler den på en god måte. Som om det skulle vært naturlig. Da vil også barnet oppfatte det slik og ha en så og si "normal" oppvekst/utvikling.

 

Phuff. Mye tekst her og mange rare innspill. Håper uansett at det kan hjelpe deg.

 

 

Disclaimer: Dette er for det meste mine meninger og oppfattninger og bør ikke anses som

en bruksannvisning, mal, undersøkelse eller ekspertuttalelse.

[No14]

Tusen takk for svar!!

[Tvitsj]

Mamma og pappa skilte seg da jeg var 6 år, og er hos de annenhver uke. Jeg er nå straks 17, og for meg ville det være unaturlig å være annenhver helg hos mamma eller pappa.. Broren min er hos mamma fredag til søndag, og spiser middag der en gang i uken. Har snakket litt med broren min om hvorfor han vil/liker å ha det sånn, og da svarte han at han helst ville hatt samme ordning som meg, men klager på at det er for liten plass hos mamma(bor i en relativt liten leilighet). Mor og stefar klager på at det er så lydt osv.. Hovedgrunnen til at han vil ha samme ordning som meg er vel at ingen av hos har dte beste forholdet til stemor. Hun skal bestemme alt mulig blablabla.. Men nok om det:p

 

Som sagt, så hadde jeg gått for 50/50, sålenge det er mulig.. Det er hvertfall det jeg har best erfaring med=)!

[Mephistopheles]

Her i heimen har me dårlege erfaringar med f2f. Men for all del, om de er samde om å mekle via dei, funkar det nok.

 

I vårt tilfelle, vart f2f blanda inn av far til stesonen min, og prøvde å mekle på grunnlag av hans uttalingar. Etter min sambuar fekk sagt sitt, melde dei pass på saka. Men eg tykkjer framleis det verkar uprofesjonelt av dei å blande seg i saker, utan begge partar sitt samtykkje.

 

Tilstandsrapporten her i heimen er som fylgjer: Stesonen min (Heretter kalt Professoren.) har utvida samvær med far; annankvar helg, frå torsdag ettermiddag til måndag morgon. I tillegg midtvekesamvær annankvar veke på onsdagen. Denne ordninga har fungert greit, sidan han framleis går i barnehage.

 

Me har likevel merka at noko har vore litt annleis, etter ei helg hjå far. Dette fekk me for alvor erfara, då han kom heim frå ei heil veke ferie med han.

Professoren var frekk, påståeleg og lygnaktig. Dette brukte me lang tid på å plukka av han att. No, har han kome tilbake til normalen att, men er på 2 (to) heile veker samanhengande med far. Så me gruar litt på professoren sine vegne, for korleis det vert når han kjem att.

 

Det eg vil fram til med dette, er verdien og importansen av samkjørt oppdraging. Me har ikkje peil på kva som er Do´s & Dont´s for professoren hjå faren.

 

Alle prov me har gjort å få ein dialog, vert møtne med henvendingar frå farens advokatar, som vert byta 2 gonger i året. (Underforstende at han endrar historia si med same frekvens.) I tillegg til stemningar som aldri vert gjort noko meir med. Me har sett oss leie på desse trugemåla, så me går til det steget, at me går rettens veg for å få redusert samværet til eit minimum. For Professoren sin del.

[deer]

(...)Me har likevel merka at noko har vore litt annleis, etter ei helg hjå far. Dette fekk me for alvor erfara, då han kom heim frå ei heil veke ferie med han.

Professoren var frekk, påståeleg og lygnaktig. Dette brukte me lang tid på å plukka av han att. No, har han kome tilbake til normalen att, men er på 2 (to) heile veker samanhengande med far. Så me gruar litt på professoren sine vegne, for korleis det vert når han kjem att.

 

Det eg vil fram til med dette, er verdien og importansen av samkjørt oppdraging. Me har ikkje peil på kva som er Do´s & Dont´s for professoren hjå faren.

 

Alle prov me har gjort å få ein dialog, vert møtne med henvendingar frå farens advokatar, som vert byta 2 gonger i året. (Underforstende at han endrar historia si med same frekvens.) I tillegg til stemningar som aldri vert gjort noko meir med. Me har sett oss leie på desse trugemåla, så me går til det steget, at me går rettens veg for å få redusert samværet til eit minimum. For Professoren sin del.

Har liten forståelse for at din samboer går rettens vei for å forsøke å redusere samværet på dette grunnlaget.

[Mephistopheles]

(...)Me har likevel merka at noko har vore litt annleis, etter ei helg hjå far. Dette fekk me for alvor erfara, då han kom heim frå ei heil veke ferie med han.

Professoren var frekk, påståeleg og lygnaktig. Dette brukte me lang tid på å plukka av han att. No, har han kome tilbake til normalen att, men er på 2 (to) heile veker samanhengande med far. Så me gruar litt på professoren sine vegne, for korleis det vert når han kjem att.

 

Det eg vil fram til med dette, er verdien og importansen av samkjørt oppdraging. Me har ikkje peil på kva som er Do´s & Dont´s for professoren hjå faren.

 

Alle prov me har gjort å få ein dialog, vert møtne med henvendingar frå farens advokatar, som vert byta 2 gonger i året. (Underforstende at han endrar historia si med same frekvens.) I tillegg til stemningar som aldri vert gjort noko meir med. Me har sett oss leie på desse trugemåla, så me går til det steget, at me går rettens veg for å få redusert samværet til eit minimum. For Professoren sin del.

Har liten forståelse for at din samboer går rettens vei for å forsøke å redusere samværet på dette grunnlaget.

 

Far har prova å ta saka for retten X antal gonger no, men han har aldri hatt noko sak. (Iflg. advokatane hans.)

Me er skit lei av beskyldingane, og det manglande samarbeidet, og me skal no sørga for at det vert set ein dom i saka vår. Om ikkje han har ei sak, så skal me hjelpa han å laga ei sak utav dette.

 

For å ikkje hijacka tråden, kan eg henvisa deg til min tråd om same emne.

[MrVilla]

Hvor mye tid man får sammen med barnet er avhengig av flere ting. En ting du ikke skriver er hvor gammelt barnet er. Dersom dette er en baby på 3 måneder så vil jeg si at det er lite hensiktsmessig for barnet å være 50/50 hos deg og moren.

 

Det er sant at det er flest mødre som automatisk får hovedomsorgen for barnet ettersom barna er mer knyttet til moren når dem er født og det i ettertid skal en del til for å få endret dette.

 

Hva som er nok for deg eller ikke har svært lite å si. Å si at man ikke vil være helgepappa er for mange rett og slett ikke noe valg. Dersom moren vil så kan hun lage ganske mye krøll for deg på det punktet. Tro meg....jeg vet.

Vanlig samværsrett er som sagt det du ramser opp med annenhver helg, høytid + 2uker sommerferie. Jeg skulle ønske jeg hadde min sønn så mye men det får tiden vise.

 

Det som jeg tror er viktig er å finne ut hva som er viktigst. Å ha 50/50 eller å finne en mest mulig praktisk ordning for barnet. Nå kan det godt være at 50/50 er fint for dere også rent praktisk, men det komemr litt ann på flere ting.

Mødre vil som oftest mene at det ikke er bra med 50/50. Dette fordi dem da mister styringen og barnebidrag. Hva barnet har godt av eller ikke kommer helt ann på hvordan foreldrene ordner dette seg i mellom.

Jeg personlig kan ikke se noe problem med dette så lenge dere bor innenfor rimelig kjøreavstand til hverandre. Det er også viktig å høre på barnet hva det synes, og ikke la det gå noe prestisje i dette selv om det føles urettferdig.

 

Når det gjelder foreldreansvar så er det noe du har rett på og med mindre du er helt loco så er ikke det noe moren kan nekte deg

Nå skal det sies at jeg fortsatt ikke har fått det for min sønn, men jeg regner med å få det i retten snart.

(Det er viktig å huske at foreldreansvar ikke har noe med samvær å gjøre!)

Endret 26. august 2008 av MrVilla

[SaJo]

Jeg synes det er mange gode innlegg her!

 

Selv synes jeg at 50/50 burde være normalen. Selvfølgelig vil en liten baby ha et behov for å være mest hos mor, men når barnet har blitt stort nok bør det være like mye hos begge foreldrene - med mindre andre forhold tilsier noe annet. En forutsetning må forresten være at foreldrene bor slik til at barnet kan gå i samme barnehage/skole uavhengig av om barnet er hos mor eller far.

[No14]

Da har jeg vært i mekling og fått nesten 50/50. Det virket som hun på kontoret der var mest optatt av at mammaen skulle få mest samvær, pga mating og sånn sa hun. Datteren min er to år og ammer ikke så jeg klarer nok å gi hun mat jeg også, noe moren også er enig i. Jeg ble bare litt irritert over måten hun argumenterte på. Vi hadde tenkt ut en avtale før vi gikk dit som begge var happy med så det ordna seg. Takker for mange svar!

[MrVilla]

Rene drømmeopplegget!!!

 

Misunner deg virkelig den ordningen der og gratulerer med en skikkelig ordning.

 

Jeg kjenner selv igjen denne typen meklere som er opptatt av at mamma skal få mest omsorg pågrunn av mat, og klær og tull og vas.

 

Skal selv i mekling 11 september og det er vel 4 eller 5 tror jeg. Denne gangen så blir det kun for å få en attest så jeg kan gå til retten. Kjipe greier.

 

Men igjen. Gratulerer!

[nomore]

Typisk. Det samme husker eg når vi var til mekling. Vi hadde også bestemt oss i forkant, men hun som meglet var ikke enig. Vi det som vi ville til slutt da.

 

Grattulerer uansett

[panzerwolf]

?

 

Hvordan kan det ha seg at en meklingsperson skal ha viljen sin når partene på foran er enige? Jeg trodde "mekling" betydde at man skulle finne et kompromiss som begge kan gå med på (evt. i hht. jussens retningslinjer)

[MrVilla]

?

 

Hvordan kan det ha seg at en meklingsperson skal ha viljen sin når partene på foran er enige? Jeg trodde "mekling" betydde at man skulle finne et kompromiss som begge kan gå med på (evt. i hht. jussens retningslinjer)

 

Joda. Dem prøver jo å finne et kompromiss og en avtale som man begge kan gå med på. Men ofte så kan det være at dem kommer med "gode råd" som egentlig bare er gammeldagse. Barn har det liksom best hos mamma.....

[No14]

Takk!

[Toast Is Pimp!]

Når min mamma og pappa skilte seg når jeg var 12 år var det hardt.

Endret 10. september 2008 av Lord Grÿllwotth