Utestengt i ett kristent miljø

[Gjest Slettet+981287349]

.

Endret 18. juli 2010 av Slettet+981287349

[Alinoe]

I siggen din står det:

 

" Screw You Guys, Am Going Home "

 

Det vanlige å gjøre hvis man er i et miljø der man blir behandla som dritt er å forlate det.

[analkløe]

Som tittelen sier føler jeg meg sterkt utestengt av mitt kristne miljø.

 

Snakker ikke om mobbing, men utfrysning.

Er en som ikke har vært så veldig aktivt i miljøet, men når jeg kommer på samlingshuset på søndagen føler jeg meg stygt sett på, ingen å prate med.

I min ikke religiøse vennekrets er alt helt flott, har mange gode venner å prate med, til og med de jeg kan prate fullt ut med.

 

Det begynner å tære på troen min, ikke at jeg vil slutte å være kristen men å slutte å gå i kirken.

Føler at ingen vil godkjenne meg der, og jeg blir sittende i "parti-hjørnet" der de som "kommer å går" sitter, ikke de som er der hver gang.

 

Har flere ganger grått over at ingen vil godkjenne meg der, og er snart på randen av en psykisk knekk.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre, er det noen der ute som kan hjelpe meg ?

 

Hvilket kristent miljø snakker vi om nå?

[Gjest Slettet+981287349]

Læstadiansk

 

Vær så snill og ikke gjør latter av min religion, har fått nok av det fra før.

Jeg ber dere svare seriøst på problemet mitt, visst dere kan hjelpe.

Endret 18. juli 2008 av Slettet+981287349

[analkløe]

Læstadiansk

 

Vær så snill og ikke gjør latter av min religion, har fått nok av det fra før.

Jeg ber dere svare seriøst på problemet mitt, visst dere kan hjelpe.

EDIT: så ikke det første ordet i posten din:)

Endret 18. juli 2008 av analkløe

[analkløe]

Denne kjenner jeg ikke så mye til, men ut i fra startinnlegg må du rett og slett velge omgangskrets.

 

Du har en omgangskrets i hovedsaklig 2 adskilte grupper:

 

Den ene mener du ikke anstrenger den nok for troen og trekkaserer det på en stygg måte.

Når du først har fått det stemplet i en menighet skal det mye til at de forandrer mening.

I deres øyner er du en sviker.

 

Den andre gruppen respekterer deg til tross for at du er medlem i et religiøst trosamfunn som ofte benevnes som en sekt.

 

Her er det bare å melde seg ut av menigheten med en gang.

dersom du vil ha et liv verd å leve så har du ikke noe valg

[Jalla]

Tja, hva om du konfronterer den som kan anses som åndelig leder for gruppen og forklare problematikken?

Eventuelt kan du jo snakke med den enkelte av dem som du anser som dine venner i miljøet.

 

Still enkle ja/nei spørsmål og ikke gi dem line ved å rote seg inn lange bortforklaringer med religiøst tilsnitt, dette er rett og slett mellommenneskelige forhold som bør takles uten annen innblanding enn det rent menneskelige.

Prøver folk å ro er det et tegn på at de har noe å skjule eller føler ubehag, om dette er tilfellet hadde jeg vurdert hvor mye verdi jeg hadde av denslags bekjentskaper.

Du kan jo også høre med dine "hedningkompiser" om hva de vil anbefale da de antageligvis har en annen vinkling enn meg siden de sikkert kjenner miljøet på en annen måte

[Alinoe]

Her er det bare å melde seg ut av menigheten med en gang.

dersom du vil ha et liv verd å leve så har du ikke noe valg

 

Dette er litt sterke ord. Husk at de fleste som er med i slike menigheter som oftest er født inn i det. Det er ikke bare bare å forlate det man har vokst opp med. Når det er sagt, så er det mye riktig her og. I slike snevre miljøer blir stempel som regel bare forsterket med årene, og jeg tror nok at det beste for deg som person er å vinke takk og farvel.

[Gjest Slettet+981287349]

I deres øyner er du en sviker...

 

dersom du vil ha et liv verd å leve så har du ikke noe valg..

 

Litt brutalt syns du ikke ?

Visst jeg ikke melder meg ut så vil jeg ikke ha ett liv verdt å leve ?

 

Hvorfor er jeg i deres øyne en sviker ? Er det fordi jeg ikke er en ekstremist (kort forklart)

[Alinoe]

Hvorfor er jeg i deres øyne en sviker ? Er det fordi jeg ikke er en ekstremist (kort forklart)

 

Syns du selv at miljøet ditt er ekstremister?

[Gjest Bruker-95147]

I deres øyner er du en sviker...

 

dersom du vil ha et liv verd å leve så har du ikke noe valg..

 

Litt brutalt syns du ikke ?

Visst jeg ikke melder meg ut så vil jeg ikke ha ett liv verdt å leve ?

 

Hvorfor er jeg i deres øyne en sviker ? Er det fordi jeg ikke er en ekstremist (kort forklart)

 

Synes analkløe gav et like seriøst og reflektert råd som brukernavnet indikerer.

 

 

 

 

Så til saken:

 

Hva, eller hvem er det du helst vil nå? Er det personene, eller er det samholdet de representerer? Hva med å be om å få ordet og legge frem det du føler for hele "kirken"? Hvis de likevel velger å overse deg så er det bare å utspørre dem for mere informasjon.

 

Ikke gi opp! Mennesket er bare så altfor svake i forhold til det større som ligger utenfor håndgripeligheten og fatteevnen. Ikke ta mennesket bare på alvor, men forsøk heller å gjøre dem "tydelige". Det fordrer litt distanse, og der har du et forsprang, og kan med riktig fremgangsmåte hjelpe hele menigheten ved å dele dine observasjoner med dem.

 

Lykke til!

 

[Gjest Slettet+981287349]

.

Endret 18. juli 2010 av Slettet+981287349

[Gjest Slettet+981287349]

.

Endret 18. juli 2010 av Slettet+981287349

[teletubbiekid]

Har prøvd å venne meg til mine "hedningskompiser" men i miljøet der jeg bor er det såppas mange "klikker" at det er vansklig og få en seriøs samtale med dem utenatt 20 stykker skal være med å stå rundt å høre på.

Hva mener du med "klikker"?

[delfin]

Har prøvd å venne meg til mine "hedningskompiser" men i miljøet der jeg bor er det såppas mange "klikker" at det er vansklig og få en seriøs samtale med dem utenatt 20 stykker skal være med å stå rundt å høre på.

Hva mener du med "klikker"?

 

"klikker" = grupperinger .. vil jeg anta...det er ihvertfall den vanlige betydningen..

[Gjest Slettet+981287349]

Hva mener du med "klikker"?

Det jeg mener med "klikker" er at de har en god del grupper, som f.eks de kule, de kjedelige osv.

[Gjest Bruker-95147]

Så til saken:

 

Hva, eller hvem er det du helst vil nå? Er det personene, eller er det samholdet de representerer? Hva med å be om å få ordet og legge frem det du føler for hele "kirken"? Hvis de likevel velger å overse deg så er det bare å utspørre dem for mere informasjon.

 

Ikke gi opp! Mennesket er bare så altfor svake i forhold til det større som ligger utenfor håndgripeligheten og fatteevnen. Ikke ta mennesket bare på alvor, men forsøk heller å gjøre dem "tydelige". Det fordrer litt distanse, og der har du et forsprang, og kan med riktig fremgangsmåte hjelpe hele menigheten ved å dele dine observasjoner med dem.

 

Lykke til!

 

 

Er både samholdet og personene, blir liksom utfryst fra deres miljø, noe som jeg vil være med i !

 

Har vurdert flere ganger å legge dette fram for forsamlingen men har liksom ikke turt, det er jo flere 1000 mennesker som skal sitte å høre på.

 

Uansett, takk for et flott svar "PencilCase".

 

Gå for det som du frykter mest og det som du også vinner mest på! Konfronter de "ansiktsløse" maktpersonene og du vinner med din minste lille oppriktigheten, fordi de samme "maktmenneskene" blir vippet totalt av pinnen av total ærlighet.

 

 

Deres makt ligger nemlig ikke i sannhet, men heller i egen begrensning.

 

Nå skulle jeg vel sagt: Tro på meg og du finner Nirvana. Men herligheten defineres ikke av meg, men helst av deg selv. Jeg er mere enn bra sikker på at hvis du bryr deg nok så finner du din vei, og igjen, IKKE HØR PÅ FOLK SOM LIKER Å SUGE ENERGI FRA DEG!

 

"Menigheter" er ikke skapt av guder, men de forsøkes solgt til oss som akkurat det. Ikke tro på andre enn akkurat den diamanten som du har i ditt indre, og som du dermed har full kontroll med foredlingen av.

 

 

[Gjest Slettet+981287349]

Gå for det som du frykter mest og det som du også vinner mest på! Konfronter de "ansiktsløse" maktpersonene og du vinner med din minste lille oppriktigheten, fordi de samme "maktmenneskene" blir vippet totalt av pinnen av total ærlighet.

 

 

Deres makt ligger nemlig ikke i sannhet, men heller i egen begrensning.

 

Nå skulle jeg vel sagt: Tro på meg og du finner Nirvana. Men herligheten defineres ikke av meg, men helst av deg selv. Jeg er mere enn bra sikker på at hvis du bryr deg nok så finner du din vei, og igjen, IKKE HØR PÅ FOLK SOM LIKER Å SUGE ENERGI FRA DEG!

 

"Menigheter" er ikke skapt av guder, men de forsøkes solgt til oss som akkurat det. Ikke tro på andre enn akkurat den diamanten som du har i ditt indre, og som du dermed har full kontroll med foredlingen av. 

 

Takk PencilCase for den styrken du har gitt meg med å lese det flotte innlegget ditt.

Med det første så skal jeg konfrontere mine venner som jeg føler har "dolket meg i ryggen".

 

Det å ta det opp for hele menigheten tror jeg at jeg venter litt med.

 

Ellers takk igjen for ett flott innlegg.

[Te'om]

Huff, blir vanskelig og snakke om dette, føler meg som en sviker egentlig.

For hva det enn er verdt; jeg synes absolutt ikke at du høres ut som en sviker. Det at du er villig til å jobbe for å bli en del av en gruppering du ikke føler aksepterer deg sier jo sitt om hvor mye du er villig til å gi for det du tror på, det er ikke en lett situasjon å være i.

 

Har vurdert flere ganger å legge dette fram for forsamlingen men har liksom ikke turt, det er jo flere 1000 mennesker som skal sitte å høre på.

Vel, hvis du gjør dette er du seriøst tøff. Slikt krever mye mot.

 

Ellers må jeg si som mange andre her; dersom noen ikke er villig til å akseptere deg for den du er har jeg mine tvil om hvor verdifullt deres selskap egentlig er. Dette er selvfølgelig relativt, kanskje er hele situasjonen bare slik fordi de ikke har lært deg å kjenne ennå, jeg vil bare tipse om at ofte er det en viktig ting å være bevisst på. Ikke la dem påvirke deg så mye at du mister deg selv i ditt forsøk på å bli akseptert.

 

Til slutt vil jeg si at det jeg har skrevet her er fullstendig uavhengig av hvilken gruppe det er snakk om. Det er altså ikke farget av at det er en religiøs gruppe du vil være en del av. Hva som enn skjer så håper jeg du finner deg til ro med mennesker du har det bra sammen med.

[Jalla]

Mannen med blyanter opp i nesen har utvilsomt endel liveserfaring å høste fra

 

Håper det løser seg for deg, det virker ikke som du trives i din nåværende situasjon og det er aldeles ikke noe gunstig.

 

Det viktigste er dog at du selv går aktivt ut og gjenkjenner problemet heller enn å lulle deg inn i en falsk tisltand du selv ikke kan stå for.

Dette er for meg tegn på karakterstyrke, jobb med å få troen på deg selv, du er tross alt et individ og kan stå på egne ben, uavhengig av andre, som du skrev i en annen post; om du synes noe ikke henger på greip, vis bullshitkortet

 

Innstillingen min er iallefall den at jeg pokker ikke skal la meg kue av andre eller føye meg på grunn av andres nykker eller regler så lenge min egen samvittighet er ren og jeg vet jeg ikke har forbrutt meg mot hverken Norsk lov, normer, min egen oppfattelse av moral eller enkeltpersoner. Det kan kanskje være en idé å anta en tilnærming til dette...