passer evolusjons teorien med ditt livssyn?

[kjetil02]

Så da er det god grunn til å hevde at hulefisk ikke ble skapt blinde eller halvblinde, men har faktisk tapt denne egenskapen etter mange generasjoner i mørke. Er dette evolusjon?

Ja.

 

Det er likevel et dårlig argument for evolusjonsteorien, da det viser en egenskap som går tapt over tid, og ikke utvikler seg, altså tap av genetisk informasjon, en degenerering.

 

Neida. Evolusjonsteorien hevder det du beskrev over, nemlig forandring i direkte relasjon til omgivelsene (sk. tilpasning), enten dette er vunnede eller tapte egenskaper.

 

Hvordan fikk de øynene til å begynne med?

En plausibel forklaring er at det begynte med én eller en samling lysfølsomme celler som gav individet informasjon om det var dag eller natt, for eksempel, eller skygger som beveger seg i nærheten, noe som åpenbart vil gi individet muligheten til å vite ting som er nyttige for overlevelsesevnen. Når dette har skjedd mange nok ganger, og denne egenskapen har blitt nedarved av mange nok nye individer, er ikke veien lang til en utvidelse av antall celler. Med flere celler er konkavitet en fordel — cellene synker ned i huden, slik at de lysfølsomme cellene også kan oppfatte retning. Dette må selvfølgelig evolvere over tusenvis av generasjoner, men det er ingenting som tilsier at dette skal være umulig.

 

Neste trinn er å gro et hardt, gjennomsiktig lokk som beskytter mot grums og angrep. Dette lokket får så muligheten til å fokusere, og dermed øke treffsikkerheten mtp. retningsbestemmelse, noe som gir enda bedre grunnlag for å overleve angrep og til å lokalisere bytte.

 

Stadig flere lysfølsomme celler fungerer plastisk, og oppgavene redefineres. Noen celler har farger som oppgave, andre har ansvaret for å oppfatte forskjell på lys/ikke-lys. Hjernen må hele tiden oppdateres med programvare som kan ta i bruk den nye maskinvaren, og kablingen mellom disse blir også oppdatert.

 

Var det forståelig? Jeg har forklart deg dette før, så her gjelder det å fokusere på kommunikasjon!

 

Det er også grunn til å spørre seg hvorfor ikke gamle skjeletter av homo erectus og homo neanderthals viser større halebein?

 

En grunn er at den forfaderen vi Homo sapiens deler med f.eks. sjimpanser og gorillaer, levde for 14 millioner år siden, mens Homo erectus levde for 2-1 million år siden og Homo neanderthalensis for 30.000-130.000 år siden. Mye kan skje på 12 millioner år!

[nostrum82]

det er ikke store forskjellen på en due som drar i en spak eller en ape som trykker på en knapp. forskjellen ser du om du gir apen et puslespill som må utføres. dette puslespillet kan være alt fra å bruke hjelpeverktøy eller å skape et samarbeid.

 

Men spørsmålet er jo om det er språk man da finner frem til.

 

det er avhengig av hvilket dyr som skal utføre oppgaven. de fleste mer intelligente dyr vil lære ved å følge med på hva som skjer mens de som er mer intelligente kan også løse oppgaven ved hjelp av instrukser.

feks du kan fortelle en opplært primat til å hente bananen som ligger i kjøleskapet. de kan også spørre andre om hjelp til å utføre en oppgave (noe som er veldig nyttig).

 

fant litt mer informasjon om bonoboen:

 

"The American sign language research has also been criticized as it is argued that chimps don't have to show an understanding of the words, only the ability to copy the shapes and forms. This has led to the introduction of the lexigram in recent studies. This piece of equipment requires the animals to show an understanding of the words before using them. Savage-Rumbaugh (1988) had a great deal of success with Kanzi (an ape). Using the lexigram, Kanzi was able to have conversations over the phone, about past experiences, and show depth of knowledge required to produce multiple sentences. However, this has not been replicated in other studies and is still a relatively new method." -http://www.le.ac.uk/education/resources/SocSci/animlang.html

 

"Recent work with bonobo chimpanzees, pioneered by Sue Savage-Rumbaugh, has emphasized language comprehension and has progressed well beyond the earlier ape language studies. The bonobos have shown an ability to learn to understand instructions given in spoken English sentences. Together with some of her earlier work, Savage-Rumbaugh has shown that chimpanzees can learn to appreciate the symbols (words) of the language “referentially.” The understanding that words refer to things or events in the real world is one of the key characteristics of human language. Among other things, referential understanding enables us to discuss things that are not immediately present or that happened at a different place or time." http://www.dolphin-institute.org/resource_...al_language.htm

 

fant også et veldig interessant studie av delfin språk hvor de har funnet grammatikk:

http://www.dauphinlibre.be/langintro.htm (http://www.dauphinlibre.be/markovhtm.pdf)

[Jalla]

Det er også grunn til å spørre seg hvorfor ikke gamle skjeletter av homo erectus og homo neanderthals viser større halebein?

 

Det er av den enkle og logiske grunn at det hadde heller ikke våre evolusjonære stammødre...

Gibboner vettu

Uansett er dette flisespikkeri, det er som å se noen prøve å bevise at π = 3 og dermed konkludere med at alt vi vet innen matematikker feil.

Endret 19. juli 2008 av Jalla

[kjetil02]

det er avhengig av hvilket dyr som skal utføre oppgaven. de fleste mer intelligente dyr vil lære ved å følge med på hva som skjer mens de som er mer intelligente kan også løse oppgaven ved hjelp av instrukser.

feks du kan fortelle en opplært primat til å hente bananen som ligger i kjøleskapet. de kan også spørre andre om hjelp til å utføre en oppgave (noe som er veldig nyttig).

 

Så lenge det ikke er snakk om kommandoer som: "Yo, Kanzi, jeg er fysen. Strekker du meg en banos fra kjøla?", eller "Kanzi, nå har jeg sultet siden i forrige uke. Du skulle vel ikke ha en gulebøy til overs?", har jeg vanskelig for å forstå hvordan man skal kunne skille hundens evne til å høre forskjell på "ja" og "nei", "dekk" og "rull", og apens evne til å forstå "banan" og "kjøleskap". I begge tilfellene er det innholdsordene som teller, og disse kan læres uten at forståelsen er der, ei heller evnen til å bruke disse spontant og i kombinatoriske settinger (som i at man kan lage genuint korrekte og unike setninger, slik vi mennesker gjør hver gang vi åpner munnen). Et dyr som kun forstår innholdsord, er ikke noe forskjellig fra en rotte som dytter på en spake for å få mat. For dem er språket et konkret redskap, for oss er det et abstrakt redskap.

 

Savage-Rumbaugh (1988) had a great deal of success with Kanzi (an ape). Using the lexigram, Kanzi was able to have conversations over the phone, about past experiences, and show depth of knowledge required to produce multiple sentences. However, this has not been replicated in other studies and is still a relatively new method."

 

Pinkers kritikk er også at Savage-Rumbaugh og andre apefans har gått inn med liv og lyst og tolket signaler der det ikke er noen, sammenhenger der ingen finnes. De kan heller ikke tegnspråk, og forstår mye mer av hva apene sier enn døve som kun snakker ASL (American Sign Language), som var akkurat det kommunikasjonsmiddelet de først brukte. Det lukter metodefeil lang vei, og så lenge disse resultatene ikke har blitt replikerte, kan vi i alle fall si at dette fortsatt kun er en hypotese.

 

The understanding that words refer to things or events in the real world is one of the key characteristics of human language.

 

I dette hjørnet av forumet går diskuteres Gud med liv og lyst. Finnes han i den virkelige verden? Mange mennesker snakker om utenomjordiske vesener. Finnes disse? I mange fortellinger kan man høre om drager, trollmenn og magi. Finnes disse?

 

Utsagnet du har sitert er faktisk så feil det kan få blitt: Et av de aller mest grunnleggende trekk ved menneskespråk, og også menneskehjerner, er evnen til å snakke om, og behandle, ting som ikke finnes! Ord som refererer til ting eller hendelser i den virkelige verden kan til og med aper lære å bruke.

 

fant også et veldig interessant studie av delfin språk hvor de har funnet grammatikk:

http://www.dauphinlibre.be/langintro.htm (http://www.dauphinlibre.be/markovhtm.pdf)

 

Gullkorn:

Of course, we still don't know WHAT cetaceans are telling but one fact is sure : their language is able to carry concepts and abstract informations and could even be more sophisticated - in the case of bottlenose dolphins - than any known human language.

Vi aner altså ikke hva de sier, men vi vet at dette språket godt kan være mye mer sofistikert enn noe menneskespråk. Puh.

 

(I tillegg skjemmes den siden av elementære engelskfeil og franskismer som "the text which will follow [the following text]", "it seems now definetly [definitely] proved [proven]", "we choosed [chose, have chosen] to publish only [a] few pages of the global study with some of [its] tables and impressive illustrations, so we engage [advise] our readers to go back to [to read, to get acquainted with etc.] the source [material]". I tillegg til den fantastiske overskriften "A Scientific Evidence".)

 

Ved nærmere gjennomlesing ser jeg at jeg er aggressiv; men ikke vær redd, det er ikke deg jeg "slåss" mot, det er uærlig forskning, ukritisk datainnsamling og uvitende naturvernere jeg prøver å slå til jorden.

[nostrum82]

kjetil02 hadde mange gode svar så jeg kommer ikke til å gi de samme svarende igjen

 

såklart er det en forskjell da menneskennes hjerne mer mer utviklet. det er ingen ting som tyder på en felles skaper, det beviser at vi, og alle andre pattedyr opprinnelig kom fra havet.

Så klart. Vi ser jo hvor flotte de bevisene er...

ja ikke sant

om en studerer geografi, biologi, arkeologi, kjemi, medisin osv så henger alt sammen. denne vitenskapen er falsiferbar og det trengs kun et solid motbevis fra kreasjonistene/young-earth-tilhengere for å bryte ned eller forandre disse rammeverkene. jeg har enda ikke sett et eneste motbevis fra din side.

 

"In fact, the genes that control the development of tails in mice and other vertebrates have been identified (the Wnt-3a and Cdx1 genes; Greco et al. 1996; Prinos et al. 2001; Schubert et al. 2001; Shum et al. 1999; Takada et al. 1994). As predicted by common descent from the atavistic evidence, these tail genes have also been discovered in the human genome (Katoh 2002; Roelink et al. 1993)."

Dette med gener er ikke så lett som man skal ha det til. Vi vet at like gener kan brukes til ulike formål og motsatt. Eks: Although mice have a gene very similar to the one that can transform a fly's antenna into a leg (Antennapedia), mice do not have antennae, and their corresponding gene affects the hindbrain; and although mice and flies share a similar gene which affects eye development (eyeless), the fly's multifaceted eye is profoundly different from a mouse's camera-like eye. In both cases (Antennapedia and eyeless), similar homeotic genes affect the development of structures which are non-homologous by either the classical morphological definition or the post-Darwinian phylogenetic definition. [Wells, 1996]

http://www.arn.org/docs/odesign/od182/hobi182.htm

 

By analyzing the very genes that may have been mutated as one species became two or fins metamorphosed into limbs, researchers are creating new images of ancient ancestors, and realizing that similar genes may be used to create surprisingly divergent body plans.

http://www.sciencemag.org/cgi/content/summary/277/5322/34

 

lignende/muterte gener er forskjellig fra like gener. det er også noe som heter inaktive gener.

Wnt-3a finner du hos mennesker, hunder og rotter mens Cdx1 finner du hos de samme + sjimpanser.

 

jonathan wells som du siter er vel ikke den beste kilden en kan bruke (http://en.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Well...esign_advocate)) http://www.discovery.org/scripts/viewDB/fi...load.php?id=444

 

og hvorfor argumenterer du imot evolusjonen med evolusjon?

[nostrum82]

Så lenge det ikke er snakk om kommandoer som: "Yo, Kanzi, jeg er fysen. Strekker du meg en banos fra kjøla?", eller "Kanzi, nå har jeg sultet siden i forrige uke. Du skulle vel ikke ha en gulebøy til overs?", har jeg vanskelig for å forstå hvordan man skal kunne skille hundens evne til å høre forskjell på "ja" og "nei", "dekk" og "rull", og apens evne til å forstå "banan" og "kjøleskap". I begge tilfellene er det innholdsordene som teller, og disse kan læres uten at forståelsen er der, ei heller evnen til å bruke disse spontant og i kombinatoriske settinger (som i at man kan lage genuint korrekte og unike setninger, slik vi mennesker gjør hver gang vi åpner munnen). Et dyr som kun forstår innholdsord, er ikke noe forskjellig fra en rotte som dytter på en spake for å få mat. For dem er språket et konkret redskap, for oss er det et abstrakt redskap.

jeg vil si at det er en vesentlig forskjell da en ikke kan lære en rotte til å bruke språket som en redskap. det viser jo at det finnes flere funksjoner i hjernen til de som reagerer på språk.

 

 

Pinkers kritikk er også at Savage-Rumbaugh og andre apefans har gått inn med liv og lyst og tolket signaler der det ikke er noen, sammenhenger der ingen finnes. De kan heller ikke tegnspråk, og forstår mye mer av hva apene sier enn døve som kun snakker ASL (American Sign Language), som var akkurat det kommunikasjonsmiddelet de først brukte. Det lukter metodefeil lang vei, og så lenge disse resultatene ikke har blitt replikerte, kan vi i alle fall si at dette fortsatt kun er en hypotese.

 

jeg har ikke satt meg inn i så alt for mange detaljer rundt dette men uansett synes jeg det er imponerende. "NOVA Ape Genious" viste hva denne apen kunne gjøre og jeg ble veldig overrasket.

The understanding that words refer to things or events in the real world is one of the key characteristics of human language.

 

I dette hjørnet av forumet går diskuteres Gud med liv og lyst. Finnes han i den virkelige verden? Mange mennesker snakker om utenomjordiske vesener. Finnes disse? I mange fortellinger kan man høre om drager, trollmenn og magi. Finnes disse?

 

Utsagnet du har sitert er faktisk så feil det kan få blitt: Et av de aller mest grunnleggende trekk ved menneskespråk, og også menneskehjerner, er evnen til å snakke om, og behandle, ting som ikke finnes! Ord som refererer til ting eller hendelser i den virkelige verden kan til og med aper lære å bruke.

 

husk at det står at det er en av de viktigste trekkene ved vårt språk. om man ser på utsagn som dette; "min bestefar ble fortalt av sin bestefar at en vil finne mat bak dette fjellet under tørke perioden." "vi skal spise middag hos svigermor om to uker", så er ikke dette naturlig for aper.

 

ja vi mennesker er vel de eneste som kan referere til abstrakte ting (noe vi kan takke vår høyre hjernehalvdel for?)

 

Gullkorn:

Of course, we still don't know WHAT cetaceans are telling but one fact is sure : their language is able to carry concepts and abstract informations and could even be more sophisticated - in the case of bottlenose dolphins - than any known human language.

Vi aner altså ikke hva de sier, men vi vet at dette språket godt kan være mye mer sofistikert enn noe menneskespråk. Puh.

 

(I tillegg skjemmes den siden av elementære engelskfeil og franskismer som "the text which will follow [the following text]", "it seems now definetly [definitely] proved [proven]", "we choosed [chose, have chosen] to publish only [a] few pages of the global study with some of [its] tables and impressive illustrations, so we engage [advise] our readers to go back to [to read, to get acquainted with etc.] the source [material]". I tillegg til den fantastiske overskriften "A Scientific Evidence".)

 

Ved nærmere gjennomlesing ser jeg at jeg er aggressiv; men ikke vær redd, det er ikke deg jeg "slåss" mot, det er uærlig forskning, ukritisk datainnsamling og uvitende naturvernere jeg prøver å slå til jorden.

 

jeg er ikke redd jeg er på dette forumet for å lære og for å diskutere.

 

det er vel ikke så greit for belgiere å oversette fra russisk til engelsk hehe.

om du ser den pdf filen så vil du se at de har funnet en systematikk/grammatikk, så det er vel derfor de sier at språket har de egenskapene.

jeg har ikke lest hele dokumentet selv (skal gjøre det nå) før jeg skal si noe mer om det.

[kjetil02]

jeg vil si at det er en vesentlig forskjell da en ikke kan lære en rotte til å bruke språket som en redskap. det viser jo at det finnes flere funksjoner i hjernen til de som reagerer på språk.

 

Hva er egentlig forskjellen på en rotte som uttrykker seg (ber om en tjeneste eller et produkt) via et dytt på en spake og en ape som uttrykker seg (ber om en tjeneste eller et produkt) via symboler? Og når apen løser oppgaver, er det ikke mer snakk om å finne "rett svar", for å få belønning, enn for å spontant uttrykke seg?

 

The understanding that words refer to things or events in the real world is one of the key characteristics of human language.

 

husk at det står at det er en av de viktigste trekkene ved vårt språk. om man ser på utsagn som dette; "min bestefar ble fortalt av sin bestefar at en vil finne mat bak dette fjellet under tørke perioden." "vi skal spise middag hos svigermor om to uker", så er ikke dette naturlig for aper.

 

Ikke naturlig for aper? De trenger vel mat i tørkeperioden de også? (Hva angår svigermor... meh. )

 

Forståelsen av at ord (i sin utvidede form) refererer til ting eller hendelser i den virkelige verden, er faktisk det vi har felles med andre arter. Er det ikke et ord, i betydningen "symbol", rotten bruker når den dytter i spaken for å få mat? Er det ikke et ord, i betydningen "symbol", duene bruker når de hakker på den røde knappen for å få mat?

 

Det er faktisk omvendt; forståelsen av at ord kan referere til ting eller hendelser som ikke finnes, er det som er et av de viktigste trekkene ved menneskers språk.

 

ja vi mennesker er vel de eneste som kan referere til abstrakte ting (noe vi kan takke vår høyre hjernehalvdel for?)

 

Den prefrontale cortexen.

[nostrum82]

Hva er egentlig forskjellen på en rotte som uttrykker seg (ber om en tjeneste eller et produkt) via et dytt på en spake og en ape som uttrykker seg (ber om en tjeneste eller et produkt) via symboler? Og når apen løser oppgaver, er det ikke mer snakk om å finne "rett svar", for å få belønning, enn for å spontant uttrykke seg?

 

Ikke naturlig for aper? De trenger vel mat i tørkeperioden de også? (Hva angår svigermor... meh. )

 

Forståelsen av at ord (i sin utvidede form) refererer til ting eller hendelser i den virkelige verden, er faktisk det vi har felles med andre arter. Er det ikke et ord, i betydningen "symbol", rotten bruker når den dytter i spaken for å få mat? Er det ikke et ord, i betydningen "symbol", duene bruker når de hakker på den røde knappen for å få mat?

 

Det er faktisk omvendt; forståelsen av at ord kan referere til ting eller hendelser som ikke finnes, er det som er et av de viktigste trekkene ved menneskers språk.

 

Den prefrontale cortexen.

 

forskjellen er når du forteller apen eller rotta hva den skal gjøre. du kan ikke be en rotte om å ikke trykke på knappen. aper og delfiner skjønner feks hva tall er (det er jo forsåvidt abstrakt) men det gjør ikke rotta. rotta vil heller ikke spørre om samarbeid hvis den forstår at den ikke klarer det selv. jeg tror heller ikke at rotta ville ha kjent seg igjen i et speil slik som delfiner og aper kan gjøre.

 

grunnen til at vi mennesker er spredt over hele kloden er vel fordi vi kan kommunisere slik vi gjør. aper trenger også mat men de forteller ikke nestemann hvor hans tippoldefar fant mat. om de vet hvor de skal finne mat så blir det ved førstehånds erfaring eller at de følger en annen.

 

hva er det egenlig vi er uenige om? begynner å lure her hehe

[kjetil02]

forskjellen er når du forteller apen eller rotta hva den skal gjøre. du kan ikke be en rotte om å ikke trykke på knappen.

 

Joda, hvis knappen gir rotta støt, så. Da kommer den til å lære at den skal ligge unna.

 

aper og delfiner skjønner feks hva tall er (det er jo forsåvidt abstrakt) men det gjør ikke rotta.

Kan du utdype?

 

rotta vil heller ikke spørre om samarbeid hvis den forstår at den ikke klarer det selv. jeg tror heller ikke at rotta ville ha kjent seg igjen i et speil slik som delfiner og aper kan gjøre.

 

Men dette går vel ikke på språk? (Dessuten er det hevdet at også duer kan kjenne seg selv igjen i speil. Jeg vet ikke hvor solid den forskningen er.)

 

grunnen til at vi mennesker er spredt over hele kloden er vel fordi vi kan kommunisere slik vi gjør. aper trenger også mat men de forteller ikke nestemann hvor hans tippoldefar fant mat. om de vet hvor de skal finne mat så blir det ved førstehånds erfaring eller at de følger en annen.

 

hva er det egenlig vi er uenige om? begynner å lure her hehe

 

Kommunikasjon virker for meg som den viktigste grunnen til vår ekstreme overlevelsesevne, ja. Vi er kanskje ikke så uenige at det gjør noe, men vi får i alle fall ting på plass her!

[nostrum82]

forskjellen er når du forteller apen eller rotta hva den skal gjøre. du kan ikke be en rotte om å ikke trykke på knappen.

 

Joda, hvis knappen gir rotta støt, så. Da kommer den til å lære at den skal ligge unna.

 

tror du misforstår meg her.

rotta kan bli lært opp til å trykke på knappen eller til å ikke trykke på knappen. den lærer dette ved erfaring. om du vil at rotta skal trykke på knappen etter at den har fått støt fra den blir det nesten som å starte på nytt.

en ape kan lære koseptet av knappen. du kan si til apen når den skal trykke og når den ikke skal trykke.

 

aper og delfiner skjønner feks hva tall er (det er jo forsåvidt abstrakt) men det gjør ikke rotta.

Kan du utdype?

 

http://www.nypost.com/seven/12182007/news/...ills_871175.htm

http://www.dolphins.org/research_current.php

 

rotta vil heller ikke spørre om samarbeid hvis den forstår at den ikke klarer det selv. jeg tror heller ikke at rotta ville ha kjent seg igjen i et speil slik som delfiner og aper kan gjøre.

 

Men dette går vel ikke på språk? (Dessuten er det hevdet at også duer kan kjenne seg selv igjen i speil. Jeg vet ikke hvor solid den forskningen er.)

 

en ape kan bruke kommunikasjon (språk eller signaler) til å spørre om hjelp. de kan gjøre dette ved å peke på to symbol "hjelp" og "banan", peke på bananen eller ved å dra feks et menneske til bananen. jeg vil tro at en må en må være selvbevisst for å kommunisere effektivt (eller kanskje det er den avgjørende faktoren). selvbevissthet og intelligens henger vel sammen.

[nostrum82]

et annet interessant konsept er når mennesker ikke har fått en oppdragelse.

 

http://www.feralchildren.com/en/neuro.php

http://en.wikipedia.org/wiki/Feral_child

 

da blir det enda værre å skille mennesker fra dyr

[nostrum82]

jeg overså en liten ting som jeg bare må påpeke.

 

...(ja, jeg tror på litt evolusjon, men ikke fra en art til en annen, poff en kanin, poff en dinosaur, poff en hund)...

 

...Jeg mener menneskene har blitt plantet her på jorda, enten av Gud eller aliens.. Gud kan jo forsåvidt være en alien for alt jeg vet...

 

du tror ikke på "poff en kanin" men du tror på "poff et menneske"?

 

PS nye arter blir til ved gradevis forrandring, det skjer ikke over natten. "how can you walk a mile by not taking one step at a time?"

[kjetil02]

rotta kan bli lært opp til å trykke på knappen eller til å ikke trykke på knappen. den lærer dette ved erfaring. om du vil at rotta skal trykke på knappen etter at den har fått støt fra den blir det nesten som å starte på nytt.

en ape kan lære koseptet av knappen. du kan si til apen når den skal trykke og når den ikke skal trykke.

 

Her trenger jeg litt mer info. Hvordan vet man at apen skjønner knappens konsept? Og hva er forskjellen på å si "ja" og "nei" til en hund og "trykk" og "ikke trykk" til en ape?

 

en ape kan bruke kommunikasjon (språk eller signaler) til å spørre om hjelp. de kan gjøre dette ved å peke på to symbol "hjelp" og "banan", peke på bananen eller ved å dra feks et menneske til bananen. jeg vil tro at en må en må være selvbevisst for å kommunisere effektivt (eller kanskje det er den avgjørende faktoren). selvbevissthet og intelligens henger vel sammen.

 

Dersom apene kan gjøre dette konsekvent, sponant og korrekt, er det kanskje noe i det. Kritikken mot bl.a. Savage-Rumbaugh er imidlertid nettopp at forskerne har overfortolket det apene gjør, og legger mer i det enn apen trolig har ment.

 

et annet interessant konsept er når mennesker ikke har fått en oppdragelse.

 

Fra wikipedia-siden du linket til: "Almost all of these cases are scandalous swindles or totally fictitious stories".

[nostrum82]

forskjellen er at en ape lettere kan forstå "ikke trykk på rød, trykk på grønn", "ikke trykk på grønn, trykk på rød", "ikke trykk på rød eller grønn", "trykk på rød så grønn", "trykk på grønn, vent, trykk på rød"

hunder vil somregel holde seg til ja eller nei. aper kan gjøre ting mer sammenhengende.

 

Fra wikipedia-siden du linket til: "Almost all of these cases are scandalous swindles or totally fictitious stories".

 

nesten, men ikke alle. det er fortsatt et interessant konsept.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Genie_(feral_child)

http://www.feralchildren.com/en/physical.php

[kjetil02]

forskjellen er at en ape lettere kan forstå "ikke trykk på rød, trykk på grønn", "ikke trykk på grønn, trykk på rød", "ikke trykk på rød eller grønn", "trykk på rød så grønn", "trykk på grønn, vent, trykk på rød"

hunder vil somregel holde seg til ja eller nei. aper kan gjøre ting mer sammenhengende.

 

Vel, jeg er fortsatt skeptisk til at dette har med språkevner å gjøre, og jeg vet ikke hvor du har disse resultatene fra. Kom gjerne med referanser!

 

nesten, men ikke alle. det er fortsatt et interessant konsept.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Genie_(feral_child)

http://www.feralchildren.com/en/physical.php

 

Spennende lesning, men det er strengt tatt ikke slik at disse barna blir som dyr; de blir snarere som dårlig fungerende mennesker. Disse kasi kan imidlertid fortelle oss mye om hva som skjer når sosialisering og normal opplæring ikke finner sted. «Feralchildren» var en lite tillitvekkende side.

[nostrum82]

kommunikajonsevne er kanskje et bedre ord å bruke.

 

All of these observations are in line with the gestural hypothesis of human language origins, which is further supported by differential growth of the brain and vocal apparatuses, as seen in paleoarchaeological remains (29), the appearance of gestural communication in human infants before speech (30), and the right-hand (hence left-brain) bias of both ape and human gestures (31–33). The ape homologue of Broca's area (i.e., Brodmann's area 44) is enlarged in the left hemisphere (34). In monkeys, this area is activated during both the production and perception of gestures but not vocalizations (35). It has been speculated, therefore, that the neural structures underlying manual movements in the great apes, perhaps also including tool use (36), are homologous with the lateralized language areas in the human brain (37, 38). http://www.pnas.org/content/104/19/8184.full

 

-

 

mangel på oppdragelse, kosthold og kunnskap påvirker utviklingen i hjernen, og på den måten blir de, eller oppfører seg, mer lik dyr.

 

"Scientists are just now realizing how experiences after birth, rather than something innate, determine the actual wiring of the human brain. "Only 15 years ago," reports the Families and Work Institute in the just-re-leased study "Rethinking the Brain," "neuroscientists assumed that by the time babies are born, the structure of their brains [had been] genetically determined." But by last year researchers knew that was wrong. Instead, early-childhood experiences exert a dramatic and precise impact, physically determining how the intricate neural circuits of the brain are wired (NEWSWEEK, Feb. 19, 1996). Since then they have been learning how those experiences shape the brain's circuits." http://www.newsweek.com/id/95363

[kjetil02]

mangel på oppdragelse, kosthold og kunnskap påvirker utviklingen i hjernen, og på den måten blir de, eller oppfører seg, mer lik dyr.

Jeg ville sagt "mindre som et normalt utviklet menneske".

 

"Scientists are just now realizing how experiences after birth, rather than something innate, determine the actual wiring of the human brain.

 

Dett er jo interessante ting, og er basert på den nevropsykologiske tankegangen som (forenklet) kan illustreres med denne modellen:

 

 

For øvrig er det forskere i dag som mener de har belegg for at hjernens fysiske utvikling fortsetter i 20 år etter fødselen

[Gjest Bruker-95147]

Kjenner igjen teorien fra eget arbeidsområde hvor ekspertisen påstår at grov omsorgssvikt blant barn og unge kan medføre fysiske endringer i hjernen.

[nostrum82]

Critical periods

The brain’s refining and building of the network in mammals,

including humans, continues after birth. An organism’s interactions with its surroundings fine-tune connections.

Changes occur during critical periods. These are windows of

time during development when the nervous system must obtain

certain critical experiences, such as sensory, movement, or emotional

input, to develop properly.

After a critical period, connections diminish in number and

are less subject to change, but the ones that remain are stronger,

more reliable, and more precise. Injury or sensory or social deprivation

occurring at a certain stage of postnatal life may aΣect one

aspect of development, whereas the same injury at a diΣerent

period may aΣect another aspect.

In one example, a monkey is raised from birth to 6 months of

age with one eyelid closed. The animal permanently loses useful

vision in that eye because of diminished use. This gives cellular

meaning to the saying “use it or lose it.” Loss of vision is caused by

the actual loss of functional connections between that eye and

neurons in the visual cortex. This finding has led to earlier and better

treatment for the eye disorders of congenital cataracts and

“crossed eyes” in children.

Research also shows that enriched environments can bolster

brain development during postnatal life. For example, studies

show that animals brought up in toy-filled surroundings have

more branches on their neurons and more connections than isolated

animals. In one recent study, scientists found that enriched

environments resulted in more neurons in a brain area involved in

memory.

Scientists hope that new insights into brain development will

lead to treatments for those with learning disabilities, brain damage,

and neurodegenerative disorders, as well as helping us understand

aging.

 

http://www.sfn.org/skins/main/pdf/brainfacts/brainfacts.pdf

 

For øvrig er det forskere i dag som mener de har belegg for at hjernens fysiske utvikling fortsetter i 20 år etter fødselen

 

helt opp til 25 år faktisk. så et program om dette for en liten stund siden.

 

http://www.army.mil.nz/at-a-glance/news/ar...ws/366/atfl.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Frontal_lobe

[nostrum82]

dette var veldig interessant:

 

http://www.plosone.org/article/fetchArticl...al.pone.0002700

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=194629

 

Ifølge en ny forskningsrapport er det ikke lenger tvil: Neandertalerne er ikke blant våre forfedre.

 

De mener å ha funnet bevis for at artene ikke rakk å parre seg i løpet av de 15-20.000 årene med sameksistens på kontinentet.

 

* Neandertalerne var en menneskeart som var kraftigere og større enn homo sapiens, men med et relativt likt hjernevolum. De var godt tilpasset det ugjestmilde klimaet, brukte grove redskaper, og hadde velutviklede sosiale evner.

* Arten bosatte seg i Europa for 300.000 år siden, mens Cro Magnon-mennesket slo seg ned for omtrent 40.000 år siden. Etter 15-20.000 år med sameksistens, var neandertalerne utryddet.

* Cro Magnon hører inn under arten Homo sapiens. De regnes som våre egne, fjerne forfedre, og er navngitt etter det første funnstedet i Frankrike.

 

om neandertalerne ikke ble utryddet, ville vi i dag hatt to separate menneskelige raser?

neandertalerne er kjent for å utføre rituale handlinger, så det å tro på det fiktive var ikke begrenset til kun det moderne menneske.

slektsmessig så kan vel neandertalerne til en viss grad sammenlignes med sjimpanser.