Emigrere til utlandet, hva med studielån?

[Alinoe]

Alione: Poenget er at man ikke er fri til å bo hvor man vil når man sitter med et utdanningslån fra lånekassen.

 

Joda, det er du. Men hvis du ikke "vil" bo et sted du kan ha en Ok lønn, så er det ditt problem.

[robertaas]

Da ville hun nok ikke ha nølt med å flytte hit hvis det var motivet.

Det mangler ikke med damer, for eksempel i Thailand, som later som om de er sammen med flere vestlige menn som hver kun er der et par uker i året og ellers sender dem penger.

[Redak Tøren]

Her er det en del svar som jeg anser som langt ifra konstruktive. Landet jeg har planer om å flytte til har ingen utleveringsavtale til Norge, så om jeg flytter dit har jeg alle muligheter til å slippe unna. Men det er ikke "å slippe unna" som er ønsket mitt. Å flytte dit er en meget seriøs ting for meg, og studielån er det store hinderet. Finnes det en ordning for folk i min situasjon? Det er spørsmålet mitt.

 

PS: Den jeg skal flytte til er fra en velstående familie i et rikt land, men hvor økonomien er relativt forskjellig med Norges.

Endret 20. juli 2008 av atomtissetasen

[-kga-]

Du kan vel høre med dem om det er mulig og få en ordning så du ikke behøver og betale så store bidrag. Få det ned på et måntelig beløp som du kan klare.

 

Trr ikke du kanb få anulert det, virker litt teit om det går. Da måtte det vertfal bare blitt fryst, slik at du måtte begyne og betale på det når du tjener over en viss sum igjen.

[Redak Tøren]

Ja ikke vet jeg. Det er et gunstig lån på mange måter, men lite gunstig med tanke på at det er vanskelig å innfri. Man har ikke en gjenstand man har brukt lånet til som kan selges igjen.

 

Jeg tror det er i statens favør å tilrettelegge for emigrering tatt i hensyn hvilke løsninger man finner for bundne plikter som stuidelån. Dem er mer tjent med det enn at folk stikker av for godt og kommer seg dit dem vil uansett.

[JuGeun]

Et studielån er ikke vanskelig å innfri. Man sitter igjen med en utdannelse. Arbeidsmarkedet her i landet er godt.

 

Men jeg ser overhodet ingen grunn til at Lånekassen skal ettergi lån på bakgrunn av at man ikke gidder finne seg arbeid som gir nok avkastning til å betale de allerede subsidiert lave rentene, pluss avdrag. Noen og hver kan ha lyst til å leve livet i et land med lavere lønninger enn Norge, men absolutt ingen hensyn taler for å legge rette for det. Det du i effekt mener (og spør om) er at Staten skal gi deg et par hundre tusen kroner (avhengig av hvor stort lånet ditt er) fordi du ikke har lyst til å jobbe i Norge. Hvorfor i all verden skal de det?

 

Og det finnes derfor ingen ordninger lik den du skisserer, hvor staten gir ut et par hundre tusen for at personer skal flytte ut av landet. Det fins noen ordninger for renteutsettelse ved lav/ingen inntekt - men du ønsker permanent sletting.

 

Du burde også tenke igjennom hvor lurt det er å stikke av til utlandet. Selv om et land ikke har en utvekslingsavtale gir de katta i deg om du ikke er statsborger der, skulle noe skje kan du måtte forlate landet på dagen. Skulle du bli rammet av sykdom har du antakeligvis ingen rettigheter i det landet. I det store og hele gjør du reetablering i Norge svært vanskelig om di pådrar deg stor gjeld du ikke har til hensikt å innfri.

[Redak Tøren]

Jepp, og det er noe jeg aldri kommer til å gjøre. Her snakker jeg om prinsipielle tankeganger.

 

Jeg ber dog ikke om en moralsk pekefing her, men kunnskap om lignende tilfeller. Råd om hvordan man best kan utføre en emigrering tatt i hensyn at man har et stort studielån.

[JuGeun]

Jeg påpeker at prinsippene som ligger bak de tilfellene hvor Lånekassen ettergir lån ligger nokså langt unna din sak. Du kan prøve renteutsettelse i en periode. Men du kommer ikke til å få noen hundretusen kroner for å flytte utenlands.

[Kalinken]

Som Cybbe er inne på, det du sier impliserer at du mener at staten skal betale for din utdannelse, for så å ikke få noen av pengene tilbakebetalt. Hverken gjennom tilbakebetaling av lån, skattepengene dine eller din arbeidskraft får staten noe igjen for lånet ditt. Det sier jo seg selv at dette ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å heve lånet, selv om jeg forstår at det er en kinkig situasjon for deg.

 

Bare ut av ren nysgjerrighet: hvorfor kan ikke damen din flytte til Norge? Eventuelt kunne dere ha bodd her noen år litt spartansk mens du hadde fått betalt tilbake lånet ditt? Du sier jo selv at du tjener "ekstremt bra", så da burde vel ikke dette være noe stort problem?

[Redak Tøren]

Det er det som blir alternativet ja, og sannynligvis det som skjer. Men jeg frykter at hun kan bli ulykkelig om hun bor borte fra familien sin. Det er et land med en helt annen kultur enn vår og hvor familiebånds er svært viktige. Jeg har bodd borte fra slekt og familie i mange år, og har ikke noe problem med det. Derfor synes jeg det er mye enklere om jeg flytter til henne enn motsatt. Men flytte herfra kan jeg ikke gjøre før om 20 år pga. studielånet, og det er for min del veldig synd. 20 år...

[Blåbær]

Du klarer ikke å betale ned på lånet fortere?

Høres veldig rart ut at du ikke klarer å få unna 200 000 fortere enn det der.

[Redak Tøren]

Norge er et dyrt land å bo i. 400.000 lar seg ikke betale ned på et år.

[Nonsens]

Men flytte herfra kan jeg ikke gjøre før om 20 år pga. studielånet, og det er for min del veldig synd. 20 år...

Hvor mange millioner har du klart å få i lån egentlig?

 

Det er ikkeno problem å betale ned 100.000 i året hvis du som du sier tjener veldig godt.

Endret 20. juli 2008 av Nonsens

[Blåbær]

80k ganger 5 år er 400k, men du man har 40% stipend, slik at summen er absolutt ikke 400k.

[Redak Tøren]

Blåbær: Summen jeg presenterer her er lånet uten stipend. Tror du ikke jeg kjenner mitt eget lån?

 

Edit: Og med renter over normal nedbetaling er tilbakebetalt sum langt over 600k.

 

Blir ikke enkelt å flytte nei

Endret 20. juli 2008 av atomtissetasen

[jevel]

Her er det to løsninger:

 

1) Hun flytter til Norge i den tiden det tar deg å tilbakebetale nok på lånet til at du kan betjene resten med lavere lønn.

 

Hvis du tjener godt nok kan du jo la henne reise tilbake for å besøke familien forholdsvis hyppig.

 

2) Få til en avtale med Lånekassen. Jeg vet med sikkerhet at hvis du tjener under en viss grense så gikk det an å få rentefritak på lånet. Om det er slik fortsatt vet jeg ikke, men regner med at Lånekassen vet dette.

 

Jeg ser ikke helt logikken i argumentet om at siden Lånekassen er statlig så bør man få ettergitt deler av lånet hvis man ønsker det. Det var slik tidligere i alle fall at hvis man flyttet til Finnmark etter endt utdanning så fikk man ettergitt en fast rate i året. Kan vel lønne seg å sjekke ut for deg hvis du planlegger å betale ned fortere.

 

Lykke til i alle fall.

 

-KJ

[Redak Tøren]

Joda, mange takk. Har tenkt litt på det med å flytte til Finnmark eller Troms ha, men det blir jo rene selvpiningen

 

Vi kommer nok frem til en løsning. Mange takk for tipsene.

[Camlon]

Blåbær: Summen jeg presenterer her er lånet uten stipend. Tror du ikke jeg kjenner mitt eget lån?

 

Edit: Og med renter over normal nedbetaling er tilbakebetalt sum langt over 600k.

 

Blir ikke enkelt å flytte nei

Men hvorfor skal du betale over normal nedbetaling. Hvis du betaler det ned fort vil det ikke bli mye mer enn 400K. Hvis du har godt inntekt burde du klare å nedbetale dette lånet på 5 år. Bare lev sparsommelig, og det vil gå helt fint.

[KVTL]

Tror vi lar denne dø stille ut siden den er såpass gammel.

 

MVH

 

KVTL