Kompis vil drepe seg, HJELP!

[Vikingspeider]

Han sa det til meg, men ingen andre, og ba meg ikke si det til noen. Deretter sa han han skulle ønske han ikke hadde sagt det til meg.

[Deluxus]

Virker som eit "rop om hjelp" eg har det vondt.

 

Broren til ein eg har kjent i 15år skaut av seg hodet i gangen heime hos foreldrene for mange år siden. Med ei hagle.

Og ein anna bror av ein kompis hengte seg. Uten forvarsel i heile tatt. Var på vei til jobb for mange år siden da vi vart stoppa av politiet og veien stengd (bare 1 vei). Desperado med våpen gått inn i hus der eg kjende folk. Dei slapp oss forbi kom på jobb da traff eg ein arbeidkollega (sommer vikar). Heilt knust. Visste seg at desperadoen var kompisen hans og hadde tatt sitt eige liv, tidligere klassekompis av min søster og hans store bror var tidligere klasse kompis av meg. Ingen teign til at noe var galt der heller.

 

Det at han sier fra .....sier meg at HAN ønsker ikke å ta sitt liv. Men heller kanskje har lyst til å finne ut ka som er galt med livet hans. Men ta ingen sjanser.

 

:O det du har opplevd hørtes helt sykt ut :O

[Kalinken]

Han er vel mest deprimert pga. at alle kjærestene hans har dumpet ham og vil ikke forklare hvorfor og whatnot, han er 32 og kan ikke se hvordan dette skal årne seg med å komme så langt som å gifte seg. Han synes livet har vært bra så langt, men da det ikke blir noe bedre enn det har vært, mener han det holder nå...

Er han fyren du kjenner klar over at han med litt kunnskap lett kan finne ut hva det er ved ham som skremmer bort kjærestene? Det er ikke sånn at han er genetisk eller personlighetsmessig forutbestemt til å frastøte alle kvinner han noengang vil møte; det er tydeligvis noe ved oppførselen hans som fører til at reagerer sånn de gjør på ham. Og oppførsel kan man da forandre med litt selvdisiplin og kunnskap (ref. det gryende "PUA-communitiet" med tidligere geeks som nå drar damer som Casanova).

 

Hvis han ikke har mer alvorlige problemer enn det du beskriver er da reaksjonen hans på problemet kun for en storm i et vannglass å regne. Det høres kanskje litt kynisk ut at jeg beskriver problemet som så lite, men det er like mye ment som en oppmuntring; dette problemet kan helt fint fikses og det burde den suicidale vennen din vite.

[Vikingspeider]

Er han fyren du kjenner klar over at han med litt kunnskap lett kan finne ut hva det er ved ham som skremmer bort kjærestene? Det er ikke sånn at han er genetisk eller personlighetsmessig forutbestemt til å frastøte alle kvinner han noengang vil møte; det er tydeligvis noe ved oppførselen hans som fører til at reagerer sånn de gjør på ham. Og oppførsel kan man da forandre med litt selvdisiplin og kunnskap (ref. det gryende "PUA-communitiet" med tidligere geeks som nå drar damer som Casanova).

 

Drar damer ja, det gjør han. Men klassikeren hos ham er at de etter en periode hvor de har hatt det kjempeflott, en dag tydeligvis spontant nekter å møte ham, ta telefonen, lese brev, noe som helst, og om de sier NOE, er det "jeg vil ikke snakke med deg mer". 4 stykker bare i år - jeg vet ikke om det vil hjelpe å snakke med ham om dette, kanskje han bare blir mer deprimert og sier han har prøvd alle måter. Jeg vet ikke om han egentlig har noe ønske om å prøve igjen, i frykt for å feile enda en gang.

[Kalinken]

Er han fyren du kjenner klar over at han med litt kunnskap lett kan finne ut hva det er ved ham som skremmer bort kjærestene? Det er ikke sånn at han er genetisk eller personlighetsmessig forutbestemt til å frastøte alle kvinner han noengang vil møte; det er tydeligvis noe ved oppførselen hans som fører til at reagerer sånn de gjør på ham. Og oppførsel kan man da forandre med litt selvdisiplin og kunnskap (ref. det gryende "PUA-communitiet" med tidligere geeks som nå drar damer som Casanova).

 

Drar damer ja, det gjør han. Men klassikeren hos ham er at de etter en periode hvor de har hatt det kjempeflott, en dag tydeligvis spontant nekter å møte ham, ta telefonen, lese brev, noe som helst, og om de sier NOE, er det "jeg vil ikke snakke med deg mer". 4 stykker bare i år - jeg vet ikke om det vil hjelpe å snakke med ham om dette, kanskje han bare blir mer deprimert og sier han har prøvd alle måter. Jeg vet ikke om han egentlig har noe ønske om å prøve igjen, i frykt for å feile enda en gang.

Hmmm. Vet du om det er en gradvis prosess eller skjer det bare plutselig? Hvis det skjer helt plutselig burde det ikke være så vanskelig å finne ut hva det er som en fellesnevneren ved oppførselen hans alle gangene rett før damene stikker?

 

Og hvis han virkelig ikke er villig til å prøve å fikse problemet sitt med damer må han jo ikke nødvendigvis gjøre dette for å ha et givende liv. Det er da ikke noen etablert sannhet at enhver mann må ha en dame i livet sitt for å være lykkelig. Han kan jo bare si til seg selv at han har prøvd kjæresteforhold og at det ikke var noe for ham? Barn og familie er ikke nødvendigvis svaret på alt.

 

Hvorfor tror mennesker at å følge en A4-mal for livet sitt nødvendigvis vil gi dem lykke?

[Vikingspeider]

Fordi majoriteten av de som ER lykkelige i hans alder følger en A4-mal kanskje. Det mener han selv i alle fall.

[J@cob]

Hvorfor tror mennesker at å følge en A4-mal for livet sitt nødvendigvis vil gi dem lykke?

 

Fordi vi har fått det baneket inn i skallen gjennom hele livet at den skal gjøre det?

[Kalinken]

(Det var i all hovedsak et retorisk spørsmål, men la gå.)

 

Å fortsatt klamre seg fast i denne forestillingen i en alder av 32 år vitner fra mitt perspektiv om mangel på refleksjon. Hvis man ser rundt seg ser man nok av eksempler på mennesker som har valgt å vie livet sitt til andre ting enn å følge malen og som virker minst like lykkelige som mange andre. Det er bare å begynne å lete etter eksemplene.

 

Jeg trodde at selvstendighet og kunnskap om seg selv nesten var et uungåelig resultat av alder og erfaring, men det stemmer vel ihvertfall ikke i alle tilfeller.

[J@cob]

(Det var i all hovedsak et retorisk spørsmål, men la gå.)

 

Retoriske spørsmål på ett forum? No wai!

 

Å fortsatt klamre seg fast i denne forestillingen i en alder av 32 år vitner fra mitt perspektiv om mangel på refleksjon. Hvis man ser rundt seg ser man nok av eksempler på mennesker som har valgt å vie livet sitt til andre ting enn å følge malen og som virker minst like lykkelige som mange andre. Det er bare å begynne å lete etter eksemplene.

 

Syns du? Den malen er, som sagt, den mest promoterte av de alle som mange sier seg fornøyd med. Det er ikke sikker at han er klar over andre ting enn malen, ei andre folk enn de som slavisk følger den og lykken de har fått som en konsekvens av det. Kansje han har aldri følt noen grunn til å lete etter eksemplene? For hvorfor skal han det, når han allerede har ett svar han kan sette seg ned med og smile av?

 

Verden er subjektiv.

 

Jeg trodde at selvstendighet og kunnskap om seg selv nesten var et uungåelig resultat av alder og erfaring, men det stemmer vel ihvertfall ikke i alle tilfeller.

 

Kansje han fant ekte lykke og euforia i de forholdene han hadde, noe som gjør tapet av de enda større siden han ikke klarer å fylle hullet med annet enn: "Jeg dreper meg om to uker"?

 

Forøvrig så stemmer det ikke at alder + erfaringer = velreflektert menneske. Det finnes da nok av aldrende idioter der ute. Gjør det ikke?

 

Bare så det er klart: Jeg er ikke noen tilhenger av malen selv. Som sagt så er verden subjektiv. Jeg gjør det jeg vil for å ha det brå, såfremt det ikke bryter med loven. For noen er kansje fast forhold, bil og barn med en liten elskerinne på si den store brede veien ned til pur lykke, men jeg vet ikke. Jeg vil se litt på avstikkerene først. Ingenting galt med det!

 

Fraslengt tanke: Kansje vennen til trådstarter har tredveårskrise?

[Kalinken]

Å fortsatt klamre seg fast i denne forestillingen i en alder av 32 år vitner fra mitt perspektiv om mangel på refleksjon. Hvis man ser rundt seg ser man nok av eksempler på mennesker som har valgt å vie livet sitt til andre ting enn å følge malen og som virker minst like lykkelige som mange andre. Det er bare å begynne å lete etter eksemplene.

 

Syns du? Den malen er, som sagt, den mest promoterte av de alle som mange sier seg fornøyd med. Det er ikke sikker at han er klar over andre ting enn malen, ei andre folk enn de som slavisk følger den og lykken de har fått som en konsekvens av det. Kansje han har aldri følt noen grunn til å lete etter eksemplene? For hvorfor skal han det, når han allerede har ett svar han kan sette seg ned med og smile av?

Verden er subjektiv.

Vel, når han tydeligvis har overbevist seg selv om at et monogamt parforhold med en kvinne er noe han ikke vil klare å opprettholde over tid, er det da heller ikke utenkelig at han ser seg rundt etter andre eksempler på folk som lever andre liv og har funnet lykke. Sånn hadde ihvertfall jeg tenkt hvis jeg hadde vært i hans situasjon. Hvis en vei av en eller annen grunn er stengt for deg er det bare å lete etter nye veier som tar deg til målet.

 

Jeg trodde at selvstendighet og kunnskap om seg selv nesten var et uungåelig resultat av alder og erfaring, men det stemmer vel ihvertfall ikke i alle tilfeller.

Forøvrig så stemmer det ikke at alder + erfaringer = velreflektert menneske. Det finnes da nok av aldrende idioter der ute. Gjør det ikke?

Utvilsomt. Men jeg har alltid tenkt at de fleste blir mer reflekterte med alderen, så om utgangspunktet deres aldri var det beste vil de ihvertfall kunne forbedre seg litt, om ikke så mye. Men det finnes vel også eksempler på folk som simpelthen nekter å forandre seg. Allikevel vil jeg hevde at en gjennomsnittlig 60-åring sannsynligvis er langt mer reflektert enn en gjennomsnittlig 20-åring, selv om det ikke stemmer i hvert tilfelle.

 

Bare så det er klart: Jeg er ikke noen tilhenger av malen selv. Som sagt så er verden subjektiv. Jeg gjør det jeg vil for å ha det brå, såfremt det ikke bryter med loven. For noen er kansje fast forhold, bil og barn med en liten elskerinne på si den store brede veien ned til pur lykke, men jeg vet ikke. Jeg vil se litt på avstikkerene først. Ingenting galt med det!

Ingenting galt overhodet. Her har vi ganske sammenfallende filosofier.

[NuckChorris]

Jeg ville gjort som flertallet her. Er det en reell sjanse for at han kommer til å ta sitt eget liv bør du ringe lege eller politi, slik at han kan få proffesjonell hjelp.

 

Det værste som kan skje er vel at du ikke gjør noe og han ender opp med å ta livet sitt. Jeg ville i hvert fall ikke vært sikker på det enkelte her sier. At siden han sa det til en person så er han ikke seriøs. Kanskje er han bare ute etter oppmerksomhet eller å snakke seg ut av problemene han har, men tør du virkelig ta den sjansen? Men dette vurderer du best selv, med mindre du har kjent fyren i 1 uke.

 

Uansett hva du velger å gjøre ville jeg ha prøvd å fått tak i en psykolog eller en som kan slike ting, og fått ordentlig veiledning.