Kan jeg kreve legitimasjon av vektere?

[Jankee]

No begynner me å gå litt ot iforhold til trådens tema, men den ligger innanfor kvifor skuleelevene blir nekta adgang/ kontrollert adgang.

 

1) gruppementalitet vs enkeltindivd trur eg er ganske godt dokumentert opp gjennom historien.

Det er mykje lettare å naske littegranne når ein har 10-40 "venner" rundt seg.

 

2)Egenerfaring blant anna, har jobba i butikk sjølv og det var lite betalende kunder som kom inn i butikken når det stod 15 ungdommer som hadde det morro i butikken.

Det finnes utruleg snille og greie ungdommer som ikkje lager noko tull eller nasker, eg trur desse egentleg er i fleirtal men så har du ein del element som virkeleg ødelegger for resten. Sidan det er veldig vanskeleg å luke ut "bad seeds" så blir ein diverre nødt til å bruke same reglene på alle.

 

3) Utestengelsen går ikkje på handlekraft, men regelrett ulemper kontra fordeler.

 

40 ungdommer (30 sekunds ekspederingstid ) = 20 minutters arbeid. Om kvar person bruker 20 kr så blir dette 800,- (same sum som 2-3 vanlige kunder ville ha lagt igjen (ekspederingstid 1,5 minutt)

 

Reknestykket blir då som følger. (26% er kva eg fekk oppgitt at ein større matvarekjede hadde som fortjeneste på varene dei solgte for nokre år sidan, rekna med ei lønn på 120,- for kassadama og ganger dette med 1,5 for å få feriepenger, arbeidsgiveravgift o.l det ligger på mellom 1,5 og 1,6 alt etter om personen er nyansatt eller har jobba der lenge)

800 x 26% = 208,-

0,33t x (120x1,5)

 

=59,4 kr, noko som gir butikken heile 148,60 i fortjeneste, det betyr at forsvinner det varer for 3,75 kr pr person så er det ingenting igjen av fortjenesta av det direkte salget.

Utanom så kjem jo husleie og administrative utgifter knytta til butikkdrifta.

 

Så på same tid trenger butikken berre å ekspiditere 4-5 kunder for å ha bedre fortjeneste enn å bruke 20 minutt på ein ungdomsgjeng i skuletida. Med ein kø av vanlige handlande så vil den same kassedama ha behandla ca 13 kunder x 400 = 5200. og ei fortjeneste på 1352,-

 

I tillegg så har du at det er vanskelegare å fakke andre naskere (f.eks eldre damer) når det er ein 30-40 høgrøsta ungdommer. Dermed blir situasjonen i butikken forverra av årsaker som er indirekte knytta til ungdomsgjengen.

[Graute Knappstjert]

Etter mitt syn så er vi alle individer.

Som skoleelev er det overhode ikke mitt ansvar om det er andre skoleelever i butikken.

De er individer, jeg er et individ. Hva de foretar seg er ikke mitt ansvar.

Jeg kan gå inn i butikken som en hvilken som helst annen kunde.

 

Hadde skoleelever vært en egen rase, ville man skreket RASISME.

Men rammer det hvite folk hovedsaklig, er det liksom greit...

 

Storefri er ikke lang nok til at alle elevene kan gå inn 2 og 2.

[aklla]

hva gir deg rett til å gå inn i en butikk?

en butikk er privat og de kan dermed gjøre litt som de vil med kø, hvem som kommer inn, hvor mange osv.

[Graute Knappstjert]

Betyr det at jeg kan starte opp en butikk kun for ariske kunder?

 

Max antall kunder i butikken er en ting. Men max antall skoleelever er helt sykt.

Skoleelever er også individer.

 

Elever som er tidligere dømt for nasking eller bråk kan få begrenset adgang.

Alle andre, også elever, skal behandles skikkelig.

 

Det er heldigvis årevis siden dette evt. kunne ha rammet meg.

 

Men jeg hadde blitt skikkelig sur hvis hvis det var en max-grense på antall

mørkhårede Peugeot-eiere med skjegg, eller noe slikt absurd, i butikken.

 

PS. Adam savage-sitatet ditt skulle vært sånn: I reject your reality and substitute my own!

Your, ikke The.

Endret 18. juli 2008 av Tordenknoll

[aklla]

Betyr det at jeg kan starte opp en butikk kun for ariske kunder?

 

Max antall kunder i butikken er en ting. Men max antall skoleelever er helt sykt.

Skoleelever er også individer.

 

nei, du kan ikke nekte noen noe kun pga rase.

så vidt jeg vet er ikke skole-elever en egen rase, dermed er det lovlig.

du kan starte en butikk for kun skole-elver, kun personer over 20 år, kun folk med hatt osv, men ikke kun ariske...

[Graute Knappstjert]

Mulig du har loven på din side. Men jeg mener at dette KAN sammenlignes med rasisme.

Det er de samme prinsippene som gjelder.

 

En mørkhudet, eller en skoleelev, får restriksjoner som "vanlige folk" ikke har.

Dette kun fordi de tilhører en gruppe hvor noen individer har gitt de andre et dårlig rykte,

eller hvor allmennheten har bestemt at denne folkegruppen er uønsket.

 

Jeg VET jeg tar den langt nå: Jeg sammenligner prinsipper, ikke noe mer.

 

En jøde kan ikke gjøre seg selv arisk for å slippe konsentrasjonsleir.

En skoleelev kan ikke gjøre seg voksen for å slippe inn i butikken.

Begge møtes med fordommer og restriksjoner fordi de tilhører en bannlyst folkegruppe.

Individet har ikke selv gjort noe galt, men tar straffen for allmennhetens fordommer mot gruppen.

 

At skoleelev ikke er en egen rase er revnende likegyldig. Prinsippet er det samme.

Eneste forskjellen er at eleven blir voksen en dag, selv om det tar 5-10 år. Jøden er fortsatt jøde.

 

 

Tråden er fortsatt på viddene. Kan man be om leg fra vektere?

De vektere jeg kjenner (og har et godt forhold til) har ikke navn synlig av sikkerhetshensyn.

Men de har logoen til sikkerhetsselskapet (Securitas, Hafslund osv...) lett synlig.

Så man vet at personen som stiller seg foran døra faktisk jobber for butikken, og ikke er en bråkmaker som tror han er morsom. Og man vet hvor man ringer hvis man skal klage.

Endret 18. juli 2008 av Tordenknoll

[aklla]

Kilde: http://www.ung.no/oss/rett/9172.html

 

Spørsmål

Jeg har gjentatte ganger sett at enkelte butikker og kiosker har skilt hvor det står; Skoleelver ingen adgang mellom 9 og 15. Er det dette tillatt i følge norsk lov?

 

Svar

 

Hei!

 

Det er ingen klar hjemmel for å nekte skoleungdom adgang til butikkeretter norsk rett, og det har vært en rekke debatter rundt dette temaet. Det er en rekke argumenter både for og imot å forby skoleelever adgang til butikker.

 

I kraft av eiendomsretten kan butikkeiere nekte visse grupper adgang til butikken. Dette er noe som imidlertid kan komme i konflikt med forbudet mot diskriminering etter norsk rett. Men om man har en beskyttelsesverdig interesse av å stenge ungdom ute fra butikken fra klokken 9 til 15, må en ut fra den private eiendomsretten kunne si at en butikkeier har hjemmel i lov til å utestenge grupper av skoleelever i dette tidsrommet. En 'beskyttelsesverdig interesse' kan være at faren for tyverier øker ved at det blir uoversiktelig dersom det kommer inn store grupper mennesker i butikken samtidig og kapasitetshensyn for de ansatte i forhold til andre kunder.

 

Mange butikker tillater at grupper på 2-3 personer går inn samtidig. Det vil nok være mer betenkelig at man nekter en person som kommer alene for å kjøpe mat adgang til butikken på bakgrunn av at denne personen er skoleelev. Det er en rekke lovregler og ulike hensyn som skal ivaretas i dette tilfellet, både hensyn til skoleelever og hensyn til butikkeiere samt andre kunder, men en viss adgang til å nekte skoleelever adgang til butikker finnes nok etter norsk rett.

 

Vennlig hilsen juristen, ung.no

[MadnL]

”Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre. På samme måte straffes den som i slik virksomhet nekter en person varer eller tjenester som nevnt på grunn av hans homofile legning, leveform eller orientering.

[...]

På samme vis straffes også den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første eller annet ledd.” Straffelovens paragraf §349 a

 

At jeg går på skole er vel på en måte min leveform, og hvis jeg ikke hadde gått på skole hadde jeg jo kommet inn. Og vekteren medvirker vel i dette, da han står og dytter oss unna. Men jeg føler at jeg fortsatt ikke har fått et klart svar; Har jeg loven 100% på min side hvis jeg krever identifikasjon av vekteren, og kan han da utestenge meg/mine medelever fra butikken? Tror ikke jeg hadde blitt særlig populær hvis jeg hadde fått hele skolen(eldre elever ) utestengt pga en sånn fillesak.

Endret 18. juli 2008 av MadnL

[aklla]

hadde du slippet inn hvis du ikke var skole-elev?

 

virker som om loven motsier seg selv litt her...

altså at det er lov grunnet "beskyttelse av eiendom", men ikke lov grunnet diskriminering...

[Bruktbilen]

Har jeg loven 100% på min side hvis jeg krever identifikasjon av vekteren, og kan han da utestenge meg/mine medelever fra butikken? Tror ikke jeg hadde blitt særlig populær hvis jeg hadde fått hele skolen(eldre elever ) utestengt pga en sånn fillesak.

 

Han har nok legitimasjon på seg, så det er bare å spørre pent(!) om å få se den, ikke noe problem. Derimot har han bare plikt å vise legitimasjon overfor politiet.

 

Nei, han kommer ikke til å stenge alle elevene fra butikken fordi du spør om legitimasjon, hvorfor skulle han det?

Endret 18. juli 2008 av Bruktbilen

[Graute Knappstjert]

Tror ikke han frivillig vil vise fram leg. Det ville i hvert fall ikke jeg gjort, om jeg var vekter.

Hvor gøy er det å få opprettet et hat-community på Facebook i sitt navn?

 

Hvis noen vil rette en seriøs klage mot personen, får de heller notere seg hvilken firmalogo han har, og dato+tid.

Så kan man ringe til Hafslund og klage på han høye, blonde mannen som viste fingeren til utlendinger utenfor rimi, fredag den trettende, klokken 15:32.

Hafslund vet nok hvem som jobbet på Rimi på det aktuelle tidspunktet.

Hele Facebook trenger ikke å vite det.

[Manfred]

Så langt jeg vet har de plikt til å kunne fremvise en slags legitimasjon, men denne trenger ikke å ha noe navn. Jeg vet i alle fall hos Securitas har vekterne legitimasjon med bilde og et ansattnummer som de fremviser. Men det spørs igjen hvem som spør og hvordan vedkommende gjør det.

[Abigor]

Vektere skal ha lett synlig id-kort, der skal det være bilde, men det er ikke krav om å ha navn der. Det er en fordel for vekteren om han faktisk ikke har navn der, men kort skal han ha, og det skal være bilde.

[frevild]

Kilde: http://www.ung.no/oss/rett/9172.html

 

Spørsmål

Jeg har gjentatte ganger sett at enkelte butikker og kiosker har skilt hvor det står; Skoleelver ingen adgang mellom 9 og 15. Er det dette tillatt i følge norsk lov?

 

Svar

 

Hei!

 

Det er ingen klar hjemmel for å nekte skoleungdom adgang til butikkeretter norsk rett, og det har vært en rekke debatter rundt dette temaet. Det er en rekke argumenter både for og imot å forby skoleelever adgang til butikker.

 

I kraft av eiendomsretten kan butikkeiere nekte visse grupper adgang til butikken. Dette er noe som imidlertid kan komme i konflikt med forbudet mot diskriminering etter norsk rett. Men om man har en beskyttelsesverdig interesse av å stenge ungdom ute fra butikken fra klokken 9 til 15, må en ut fra den private eiendomsretten kunne si at en butikkeier har hjemmel i lov til å utestenge grupper av skoleelever i dette tidsrommet. En 'beskyttelsesverdig interesse' kan være at faren for tyverier øker ved at det blir uoversiktelig dersom det kommer inn store grupper mennesker i butikken samtidig og kapasitetshensyn for de ansatte i forhold til andre kunder.

 

Mange butikker tillater at grupper på 2-3 personer går inn samtidig. Det vil nok være mer betenkelig at man nekter en person som kommer alene for å kjøpe mat adgang til butikken på bakgrunn av at denne personen er skoleelev. Det er en rekke lovregler og ulike hensyn som skal ivaretas i dette tilfellet, både hensyn til skoleelever og hensyn til butikkeiere samt andre kunder, men en viss adgang til å nekte skoleelever adgang til butikker finnes nok etter norsk rett.

 

Vennlig hilsen juristen, ung.no

 

Denne juristen beveger seg på tynn is. Jeg vil nesten si han er gått gjennom og plasker i jussens iskalde vann.

 

Utgangspunktet er at en selv bestemmer hvordan ens eiendom skal brukes og hvem som skal kunne bruke den. Eier jeg et hus, er det opp til meg å avgjøre hvem som skal komme på besøk, og jeg kan etter eget forgodtbefinnende nekte folk å tre inn på eiendommen. Denne råderetten endres ikke automatisk av at jeg åpner butikk der: Riktignok vil jeg generelt ønske flere dit, siden butikker jo drives dårlig uten kunder, men det betyr IKKE at andre får noen RETT til å handle der. Det betyr bare at jeg ikke vil bruke råderetten min til å stenge folk ute i like stor grad som om eiendommen f.eks. var min private bolig. Men denne retten har jeg altså stadig i behold.

 

Man har altså ikke RETT til å handle i butikken. Derimot er det butikken som har rett til å NEKTE folk adgang. Derfor er det galt når denne juristen spør om "hjemmel for å nekte skoleungdom adgang." Dette forutsetter jo at man har rett til å handle i butikken i utgangspunktet, hva man imidlertid ikke har.

 

Spørsmålet blir heller om det er hjemmel for å begrense butikkens eierrådighet slik at at de ikke kan stenge ute skoleelever. Eiendomsretten er ikke absolutt - butikker står ikke HELT fritt i å stenge ute ulike grupper. Bl.a. finnes visse forbud mot diskriminering. Dessuten har apotekene visstnok plikt til å ta imot alle slags kunder (hvilket egentlig er et spørsmål om avtaleinngåelse, men forutsetningsvis også om adgang til forretningens lokaler). Men noen regel som er til hinder for å stenge ute elever finnes så vidt jeg vet ikke. Og noe generelt krav om "beskyttelsesverdig interesse" lyder tvilsomt.

 

Konklusjonen min blir altså at butikken kan stenge ute elever.

 

(Men selvfølgelig: Hvor konsekvent er det at en butikk skal ha lov til å stenge ute elever som gruppe, men ikke f.eks. innvandrere? Hvorfor skal det være forbudt å diskriminere etter noen kriterier (etnisitet, kjønn, religion etc.), mens diskriminering etter andre kriterier (alder, f.eks.) er greit? Diskrimineringsbestemmelsene diskriminerer jo når de således gjelder for noen kriterier, men ikke for andre. Etter mitt skjønn burde alt sammen oppheves.)

 

 

Når det gjelder vektere kan det først sies at de ikke har noen særlig myndighet. De er vanlige mennesker ikledt en uniform. Men hvor vekterne ansettes av butikken, kan de få deler av den myndighet som butikken har. I dette butikk-tilfellet vil vaktene være satt til å sørge for at butikkens reglement om adgang følges.

 

Hvorvidt de må ha legitimasjon, og hvorvidt de er pliktig til å fremvise dette, aner jeg ikke. Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være slike krav når de jo som sagt ikke har større myndighet enn hvermannsen.

Endret 19. juli 2008 av frevild

[Abigor]

De har ikke kun myndighet tilsvarende hvermannsen (borgers rett) men de får også eiers rett, det vil si at de kan handle som om de var ansatt eller sjef for butikken. Men kun så lenge de gjør det på oppdrag og ønske fra den faktiske eieren/sjefen naturligvis.

[bjorns_1]

Vekterene med butikker har mer rettigheter en "kundene" dem kan bortvise personer osv. Siden de utfører reglene eieren av "eidommen" har bestemmt.

De har ikke lov til å kreve og se legmitasjon av noen men vist de tar noen på fersk gjerning kan dem spørr om å få se legmitasjon. Vist personen nekter kan vekteren holde dem til politiet kommer.

 

Personer kan også kreve og se id av vekteren. Alle vektere skall ha med seg idkort med bilde og ansatt nr på. Dette er de pålagt og vise frem vist noen ber om det.

[Tmz]

No begynner me å gå litt ot iforhold til trådens tema, men den ligger innanfor kvifor skuleelevene blir nekta adgang/ kontrollert adgang.

 

1) gruppementalitet vs enkeltindivd trur eg er ganske godt dokumentert opp gjennom historien.

Det er mykje lettare å naske littegranne når ein har 10-40 "venner" rundt seg.

 

2)Egenerfaring blant anna, har jobba i butikk sjølv og det var lite betalende kunder som kom inn i butikken når det stod 15 ungdommer som hadde det morro i butikken.

Det finnes utruleg snille og greie ungdommer som ikkje lager noko tull eller nasker, eg trur desse egentleg er i fleirtal men så har du ein del element som virkeleg ødelegger for resten. Sidan det er veldig vanskeleg å luke ut "bad seeds" så blir ein diverre nødt til å bruke same reglene på alle.

 

3) Utestengelsen går ikkje på handlekraft, men regelrett ulemper kontra fordeler.

 

40 ungdommer (30 sekunds ekspederingstid ) = 20 minutters arbeid. Om kvar person bruker 20 kr så blir dette 800,- (same sum som 2-3 vanlige kunder ville ha lagt igjen (ekspederingstid 1,5 minutt)

 

Reknestykket blir då som følger. (26% er kva eg fekk oppgitt at ein større matvarekjede hadde som fortjeneste på varene dei solgte for nokre år sidan, rekna med ei lønn på 120,- for kassadama og ganger dette med 1,5 for å få feriepenger, arbeidsgiveravgift o.l det ligger på mellom 1,5 og 1,6 alt etter om personen er nyansatt eller har jobba der lenge)

800 x 26% = 208,-

0,33t x (120x1,5)

 

=59,4 kr, noko som gir butikken heile 148,60 i fortjeneste, det betyr at forsvinner det varer for 3,75 kr pr person så er det ingenting igjen av fortjenesta av det direkte salget.

Utanom så kjem jo husleie og administrative utgifter knytta til butikkdrifta.

 

Så på same tid trenger butikken berre å ekspiditere 4-5 kunder for å ha bedre fortjeneste enn å bruke 20 minutt på ein ungdomsgjeng i skuletida. Med ein kø av vanlige handlande så vil den same kassedama ha behandla ca 13 kunder x 400 = 5200. og ei fortjeneste på 1352,-

 

I tillegg så har du at det er vanskelegare å fakke andre naskere (f.eks eldre damer) når det er ein 30-40 høgrøsta ungdommer. Dermed blir situasjonen i butikken forverra av årsaker som er indirekte knytta til ungdomsgjengen.

At butikken får mindre fortjeneste fra folk som handler for mindre penger er et temmelig lamt argument spør du meg. Skal diverse elektrokjeder osv kun selge topmodellene til alt fordi resten er bortkastet tid? De som skal kjøpe seg tv må opp i over 20 000 fordi de ansatta kan ikke bruke tid på de som ikke handler for så mye..

 

Synes heller ikke utestengning av elever er diskriminering, alle er jo skoleelever engang, derav likt for alle. Er jo ikke diskriminering selv om noen blir nektet varer når de er under 18 osv...

Endret 22. juli 2008 av Tmz

[V-by]

No begynner me å gå litt ot iforhold til trådens tema, men den ligger innanfor kvifor skuleelevene blir nekta adgang/ kontrollert adgang.

 

1) gruppementalitet vs enkeltindivd trur eg er ganske godt dokumentert opp gjennom historien.

Det er mykje lettare å naske littegranne når ein har 10-40 "venner" rundt seg.

 

2)Egenerfaring blant anna, har jobba i butikk sjølv og det var lite betalende kunder som kom inn i butikken når det stod 15 ungdommer som hadde det morro i butikken.

Det finnes utruleg snille og greie ungdommer som ikkje lager noko tull eller nasker, eg trur desse egentleg er i fleirtal men så har du ein del element som virkeleg ødelegger for resten. Sidan det er veldig vanskeleg å luke ut "bad seeds" så blir ein diverre nødt til å bruke same reglene på alle.

 

3) Utestengelsen går ikkje på handlekraft, men regelrett ulemper kontra fordeler.

 

40 ungdommer (30 sekunds ekspederingstid ) = 20 minutters arbeid. Om kvar person bruker 20 kr så blir dette 800,- (same sum som 2-3 vanlige kunder ville ha lagt igjen (ekspederingstid 1,5 minutt)

 

Reknestykket blir då som følger. (26% er kva eg fekk oppgitt at ein større matvarekjede hadde som fortjeneste på varene dei solgte for nokre år sidan, rekna med ei lønn på 120,- for kassadama og ganger dette med 1,5 for å få feriepenger, arbeidsgiveravgift o.l det ligger på mellom 1,5 og 1,6 alt etter om personen er nyansatt eller har jobba der lenge)

800 x 26% = 208,-

0,33t x (120x1,5)

 

=59,4 kr, noko som gir butikken heile 148,60 i fortjeneste, det betyr at forsvinner det varer for 3,75 kr pr person så er det ingenting igjen av fortjenesta av det direkte salget.

Utanom så kjem jo husleie og administrative utgifter knytta til butikkdrifta.

 

Så på same tid trenger butikken berre å ekspiditere 4-5 kunder for å ha bedre fortjeneste enn å bruke 20 minutt på ein ungdomsgjeng i skuletida. Med ein kø av vanlige handlande så vil den same kassedama ha behandla ca 13 kunder x 400 = 5200. og ei fortjeneste på 1352,-

 

I tillegg så har du at det er vanskelegare å fakke andre naskere (f.eks eldre damer) når det er ein 30-40 høgrøsta ungdommer. Dermed blir situasjonen i butikken forverra av årsaker som er indirekte knytta til ungdomsgjengen.

Men kassadamene er jo fortsatt på jobb, og sitter ved kassa uavhengig av om det er 30 ungdommer i butikken, eller 4-5 voksne.

De er jo på jobb fra klokken x til klokken y. De har heller ikke noe mindre utbetalt i lønn hvis det er 30 mindre kunder en dag.

[cyclo]

Man kan nok ikke kreve noe legitimisasjon av vektere nei. En vekter som oppgir sitt navn til noen burde ikke vært vekter. Derimot bør nok seriøse vekterfirma ha et system for å identifisere ansatte med ansattnr. De fleste har nok også identitetskort med bilde og ansattnr som du kan be om å se. De fleste som driver med pengetransport har naturlig nok identitetskortet hengende godt synlig rundt halsen.

 

Det samme gjelder ansatte i Sporveien, NSB, etc. Spør du om deres identitet vil du få et ansattnr.

[Sith]

De skal vel egentli ha synelig legitimasjon, tror jeg da?

Så hvis du vil kan du vel spøre de, men han gjør vel bare jobben sin, så skjønner ikke vitsen med og engan ville spøre?