[Løst] Hjelp til å være kristen.

[cp-nilsen]

Skjønner godt at du vil føle deg nærmere Gud, det gjør vel andre kristne. Og som Bellicus skrev, den naturlige måten å gjøre dette på må jo være å søke Gud?

 

Uansett skal du huske, at hva du føler, har ingenting å si så lenge du tror på Jesus som Herre og frelser. Gud er alltid den samme!

[Tabris]

Som du kanskje skjønner så er hovedparten av de som oppholder seg i religion/filosofidelforumet ateister og kristenmotstandere, så jeg ville ha hivd ut snøret et annet sted. Det blir som om Israel skulle spørre Iran om politiske råd.

 

Jeg henger meg på denne. Jeg har ikke vært her lenge selv men ser at dette ikke er et religions-forum, men et ateisme og antireligionsforum. For din egen del vil jeg be deg om å spørre det spørsmålet på et annet forum så du kan få et svar og noen som forstår i stedet for ateismemisjonering.

[cp-nilsen]

Samtidig vil jeg oppfordre deg til å henge litt i forumet her, så det blir noen kristne her også Vi kan ikke la ateistene styre alene

[Scientia]

Grunnen til at ikke du kjenner noe er at du i langt mindre grad enn vennene dine er disponert for religiøse følelser. Hadde det eksistert en gud hadde han selvsagt gitt deg det samme kicket som de andre får, siden du tydeligvis prøver å være en god fan så godt du kan.

[nostrum82]

Som du kanskje skjønner så er hovedparten av de som oppholder seg i religion/filosofidelforumet ateister og kristenmotstandere, så jeg ville ha hivd ut snøret et annet sted. Det blir som om Israel skulle spørre Iran om politiske råd.

 

en kan spørre seg selv om hvorfor flertallet her er ateister.

 

@sliten

helbredelse finnes ikke bare i kristendommen. jeg tror det er trygt å si at helbredelse kan likestilles med homeøpati og astrologi. har du noengang klart å overbevise deg selv om at noe gjør vondt (eller motsatt)?

en placebo effekt er ikke gudommelig.

 

@DannyCool

 

om du ønsker å føle mer fra kristendommen er det nok logisk å melde seg inn i en menighet.

etter hva jeg har observert så føler de fanatiske menighetne mest så du må passe på så det ikke går utover din livskvalitet. det er ofte mer effektivt å bli indoktrinert som barn eller når du er psykisk nedbrutt.

å være i en menighet er bra for noen men dårlig for andre. ikke glem de som er rundt deg (familie og venner) og hva du nå enn gjør, ikke skyv de bort selv om dette blir praktisert i noen av de forskjellige menighetene (avhengig av hvilken grad en følger bibelen).

 

mitt personlige råd vil være å sette din egen tro på prøve. still deg selv kritiske spørsmål og vær ærlig med deg selv. det vil da enten styrke din tro eller gjøre den svakere.

[Immanuel Kant]

Siden jeg ikke tilhører noen menighet eller lignende, og ber som regel bare når jeg trenger hjelp (Men ber hver kveld, gjort siden jeg var liten). Derfor trenger jeg litt hjelp hvordan dette kan bedres og slikt? Håper på positivt svar.

virker på meg som at du egentlig vil "ut", men har litt dårlig samvittighet fordi du ikke helt har klart å overbevise deg selv om at du ikke synes religion er særlig overbevisende. prøv å la være å be en kveld og se om livet ditt blir dårligere. det vil det neppe.

[DannyVice]

Jeg vil ikke ut, for jeg ønsker å oppleve gud mer. Men jeg trenger litt veiledning bare.

 

Selvom dere sier dette forumet er fullt av ateister, så må jeg innrømme at jeg virkelig ble litt inspirert av alle svarene jeg har fått. Ateist eller kristen, det er viktig å høre meninger. Jeg har opplevd at Gud har virkelig har hjulpet meg og min familie i tider der vi virkelig har trengt hjelp, men jeg har opplevd mye skuffelser i livet mitt også. Men jeg har merket de gangene jeg virkelig har stått i knipa og alt har gått imot meg, har bønn hjelpet. Jeg trenger bare å innse det. Religion er det vanskeligste temaet i hele verden for mennesker å snakke om, derfor jeg kan utrykke meg feil - fordi jeg anseer meg som kristen, men jeg bare forstår ikke at at andre kristne er så ekstreme og føler så utrolig mye, mens jeg har ikke den følesen at jeg kan bare droppe i gulvet på møter og snakke i tungetaler. Men jeg regner vel med dette er noe som er forskjellig fra person til person. Men jeg er fortsatt kristen, det skal mye til for at jeg skal droppe troen min. Jeg må bare bli "en flinkere kristen". Når jeg har sagt til folk jeg er kristen, hører jeg som regel "ER du kristen?!" i en litt sjokkert tone. Derfor jeg er redd jeg ikke er god nok kristen, men i enden er det vel bare en som vet svaret på det.

[Mephistopheles]

Jeg har opplevd at Gud har virkelig har hjulpet meg og min familie i tider der vi virkelig har trengt hjelp, men jeg har opplevd mye skuffelser i livet mitt også. Men jeg har merket de gangene jeg virkelig har stått i knipa og alt har gått imot meg, har bønn hjelpet. Jeg trenger bare å innse det.

 

Uttalingar som dette får meg til å humre litt for meg sjølv. Gud får æra for alt det gode som har hendt, men at han har ignorert dykk, fram til de har trygla nok, er noko de overser ganske lett.

 

Du seier du treng å innsjå at det er gud som har hjulpe dykk. Mogleg du får snu på flisa i same slengen:

Om gud er allmektig, allvitande og i tillegg god og sympatisk ... Kvifor i alle dagar må de som er tilhengjarane hans gå gjennom skit som skjer?

Kan ikkje han spara arrogansen sin til oss ateistar? Då kan de, som faktisk nyttar litt av den altfor korte tida her på jorda til å tilbe han, sola dykk i glansen frå ein guddom som bryr seg?

 

Edit: Dette var eit retorisk spørsmål. Framleis veit eg at svara kjem, cirka i denne duren: Gud har ein plan me aldri kjem til å forstå osv ...

Endret 19. juli 2008 av Mephistopheles

[DannyVice]

Kvifor i alle dagar må de som er tilhengjarane hans gå gjennom skit som skjer?

 

Jeg har absolutt ikke svar på slike spørsmål, men jeg vil tro Gud har en mening med det han gjør. Dvs han muligens tester kristne, kristne kan gå igjennom mye vondt (men de vet at de slutt ender opp i himmelriket). Det eneste himmelriket ateister vil føle er vel det livet på jorden (I hvilken grad det er et himmelrike).

[Mephistopheles]

Kvifor i alle dagar må de som er tilhengjarane hans gå gjennom skit som skjer?

 

Jeg har absolutt ikke svar på slike spørsmål, men jeg vil tro Gud har en mening med det han gjør. Dvs han muligens tester kristne, kristne kan gå igjennom mye vondt (men de vet at de slutt ender opp i himmelriket). Det eneste himmelriket ateister vil føle er vel det livet på jorden (I hvilken grad det er et himmelrike).

 

Eg ga forsåvidt uttrykk for at det var retorisk meint. Quoten du tok frå innlegget mitt, manglar noko vesentleg føler eg.

Nemleg den beten om gud som allmektig osv. som lar tilhengjarane sine gå gjennom slikt. Om han er god, kva godt fører det med seg at han utset tilhengjarane sine for tvil og misnøgde? Eg kjem aldri til å forstå meg på dykk kristne, korleis de maktar gå med skylappane de tek på dykk. Ei heller kjem eg til å forstå korleis du, trådstartar, kan med handa på hjarta sei at du er villig til å gå fleire steg for ein gud du seier du fylgjer, men ikkje får respons frå?

[DannyVice]

Da har du misforstått meg, jeg får respons av gud når jeg virkelig trenger hjelp og har vært i trøbbel.

Men jeg prøver å få hjelp til å forstå hvordan noen kristne kan være så "Ekstreme" i den grader av at de snakker i tunge og detter på gulvet. Når jeg ser slikt, er jeg redd for at jeg er "for dårlig" kristen.

 

Selvom jeg noengang kanskje føler jeg ikke får respons, eller jeg er usikker på ting. Så tror jeg fortsatt på Gud.

[Mephistopheles]

Neste gong du treng hjelp, og verkeleg er i trøbbel, kva med å droppe bøna, for så å sjå om det ordnar seg likevel? Så mykje for responsen... Korleis trur du me ateistar ordnar oss, dei gongene me har problem?

[DannyVice]

Neste gong du treng hjelp, og verkeleg er i trøbbel, kva med å droppe bøna, for så å sjå om det ordnar seg likevel? Så mykje for responsen... Korleis trur du me ateistar ordnar oss, dei gongene me har problem?

 

Hva så, ting kan sikkert ordne seg for det. Men helhetlig sett, så ønsker jeg en gud. Jeg lever ikke bare for det livet jeg har nå, troen på gud handler mer om evig liv enn et liv på jorden i mindre enn 100 år.

[Imsvale]

Det tror jeg også. Jeg tror også at det ikke er motivert av noen form for sannhet, men av frykten for døden. Et håp om at det ikke er riktig slik frykten vil ha det til — at når du dør, så er det slutt. Game over. Finito.

 

Hva med å kjenne godt etter mens du er her, fremfor å håpe og vente på noe som trolig aldri kommer?

[DannyVice]

Uansett, så er vel håpet om evig liv ubeskrivelig mye bedre enn å leve i nuet.

[Imsvale]

Uff, nei. Har du noen gang tenkt over hvor lang evigheten er?

[Mephistopheles]

TS: Er du seriøs no? Ein ubekrefta evigheit, framfor eit ugjenkalleleg her og no?

Sidan de kristne ikkje har lov å lyge, forventar eg eit ærleg svar. Ja eller nei.

[DannyVice]

TS: Er du seriøs no? Ein ubekrefta evigheit, framfor eit ugjenkalleleg her og no?

Sidan de kristne ikkje har lov å lyge, forventar eg eit ærleg svar. Ja eller nei.

 

For meg er den bekrefta, så ja heller den troen på evighet enn et liv på jorden. Selfølgelig er jeg glad for det livet jeg har på jorden, men tror ikke det er det eneste vi får oppleve av "liv".

[Totentanz]

For meg er den bekrefta, så ja heller den troen på evighet enn et liv på jorden. Selfølgelig er jeg glad for det livet jeg har på jorden, men tror ikke det er det eneste vi får oppleve av "liv".

 

Hvorfor tror du at det finnes mer liv enn det du opplever nå, er det en følelse, en viss ide, eller observasjon?

[CGirl]

Synes religion er vanskelig, jeg. Jeg har vært i menigheten noen få ganger. Folk der har spurt om jeg tror på Gud, og jeg har i tillegg fått håndspåleggelse og blitt bedt for. Jeg har prøvd å be til Gud, men føler meg ille til mote når folk spør: "Har du følt noe siden sist?". Når jeg sier at jeg ikke har gjort det, så virker det som om de synes at jeg ikke har gjort nok for å bli frelst. Det gjør meg så forvirret og ikke minst utenfor, når alle i menigheten har blitt frelst unntatt meg selv. Jeg kan jo ikke akkurat frelse meg selv. Hva er det jeg gjør galt, som gjør at Gud ikke vil frelse meg, liksom.

 

Dessuten kommer jeg i dårlig stemning noen ganger når jeg leser ting som står i bibelen. Det er så mye jeg ikke forstår. Jeg har ikke bibel, men får sitat fra bibelen hver dag via e-post. Noen ganger kommer sitat som dette: "Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned". Det er ikke akkurat lesning som får deg til å hoppe i taket av glede. Så noen ganger får jeg ikke noe lyst til å tro.

 

Men jeg har også lest en bok om en dame som har vært i helvete. Den var ganske skremmende, og det gjorde nesten så jeg fikk lyst til å bli kristen bare for å ikke havne der.