Gå til innhold

BK: Digital (fra mørk og dyster uke)


Anew

Anbefalte innlegg

Jeg ber aller nådigst om litt kritikk på gårsdagens bilde til mørk/dyster-utfordringen. Jeg har latt meg inspirere av Joy Divisions Digital.

 

post-65389-1216303716_thumb.jpg

 

Bildet er satt sammen av to eksponeringer i The Gimp:

"Teksten" er D300 m/Nikkor 105/2.5 @ f/5.6. 1/60 sek og iso 1800.

Selvportrettet er D300 m/Sigma 30/1.4 @ f/13. 2 sek, iso 3200 og SB-800 på 1/128-effekt.

Endret av Anew
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hmm. Binære tall, binokulært syn, du skulle ikke ha bifokale briller også? - Ser dessverre ikke slik ut...

 

Litt "The Matrix"-følelse ja, borsett fra at her ser tallene ut til å gå horisontalt.

Du ser forskrekket ut, fant du plutselig en ubehagelig kodet melding innimellom bitstrømmen?

 

Morsom (dog ikke ukjent) effekt, har ikke sett så mye av dette på Akam. Det er jo ganske høy tetthet med bra bilder fra deg, og jeg ser ikke at denne rekken er brutt her heller.

Lenke til kommentar

Jeg liker også Matrix, men jeg synes det er en for billig sammenligning. Bare det faktum at det er sorthvitt isteden for grønt er en stor forskjell. Dette viker avleggs på en god måte. Jeg har i minst ti år lekt med samme ideen, men har aldri satt det i live. Jeg synes det er ganske bra, men det er ikke helt slik jeg vil gjøre det.

Lenke til kommentar

Det var fint du la det til kritikk :yes: , torte ikke skrive noe i den utfordrings-tråden jeg, hadde lyst, for dette bildet synes jeg var veldig kreativt. Egner seg til illustrasjon for......? ett eller annet. Tror det kan leses noe symbolikk i det, vet ikke helt hva. Komposisjonen, og lyssetting var virkningsfull.

RandiA

Lenke til kommentar
Jeg synes det er ganske bra, men det er ikke helt slik jeg vil gjøre det.

Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt heller, men jeg er en kjempekløne i The Gimp, så dette var alt jeg fikk til.

 

Inspirasjonen er altså Digital som ikke akkurat er en gla'låt, og definitivt ikke The Matrix. Bitstrømmen er, som nevnt i utfordringstråden, en binær representasjon av teksten:

I feel it closing in,

as patterns seem to form.

I feel it cold and warm.

The shadows start to fall.

I feel it closing in,

I feel it closing in,

Day in, day out,

Day in, day out

...

 

Jeg forsøker å skape et litt klaustrofobisk, jaget uttrykk, men det er jo moro å se/høre hvordan dere tolker det. :)

Endret av Anew
Lenke til kommentar

Joy Division står neppe på ungdommene våres spilleliste i iPod-en. Jeg for min del lyttet i en periode i ungdommen så mye på Closer at jeg begynte å lure på om Ian Curtis gjorde et godt valg. Jeg kom heldigvis kjapt på bedre tanker, og skiftet plate til Faith av The Cure :roll:

Endret av PMnormal
Lenke til kommentar
Joy Division står neppe på ungdommene våres spilleliste i iPod-en. Jeg for min del lyttet i en periode i ungdommen så mye på Closer at jeg begynte å lure på om Ian Curtis gjorde et godt valg. Jeg kom heldigvis kjapt på bedre tanker, og skiftet plate til Faith av The Cure :roll:

 

Nåja...i filmen Mannen som elsket Yngve får vi jo høre Joy Division med Love will tear us apart.

Selv har jeg aldri riktig falt for musikken, men har hørt dem en del i oppveksten.

The Cure fra 80-tallet er vel nesten en slags "Joy Division-light", og det hadde jeg mer sansen for.

Lenke til kommentar

Kidsa har jo Interpol på iPoden, så hvorfor ikke Joy Division? :roll: The Cure har aldri fenget meg noe særlig - det var et utpreget jenteband der jeg kommer fra. Det gikk mere i Jokke, Raga og pønk/nyvæiv. (og i dette øyeblikk startet Love will tear us apart, tilfeldig valgt fra 4500 låter... Synchronicity, anyone?)

Endret av Anew
Lenke til kommentar

Med tanke på sangen og teksten syns jeg bildet ditt er alt for rent. Tror det er på grunn av tallene, det gjør det hele for digitalt til at det kan være mørkt og dystert. Kunne tenkt meg grums og skitt istedet for tall. Kunne også tenkt meg et annet ansiktsuttrykk enn det som er i bildet. Litt mer redd og skremt fremfor overrasket.

Endret av smoothie
Lenke til kommentar
Kidsa har jo Interpol på iPoden, så hvorfor ikke Joy Division? :roll: The Cure har aldri fenget meg noe særlig - det var et utpreget jenteband der jeg kommer fra. Det gikk mere i Jokke, Raga og pønk/nyvæiv. (og i dette øyeblikk startet Love will tear us apart, tilfeldig valgt fra 4500 låter... Synchronicity, anyone?)

Nå ja. Jokke debuterte på en kassett fra Blitz i 1987 (tror jeg det var), og Raga kom ut med Return of the Raga Rockers i 1983, men jeg tipper det ikke var på den tiden du digget Raga. Du fant ikke mange jenter som likte Cure på den tiden. Det var først i 1988 med Forbudte Følelser at de fleste fikk med seg Raga. Og på den tiden var nok Cure blitt litt kosemusikk for sortkledde jenter. Det var først med Love Cats at jentene fikk øynene (ørene) opp for Cure. Du kan vel ikke mene at Faith og Pornography er særlig jentete?

Dancing at the funeral party er jo litt søtt skrevet, men kult for sortkledde på den tiden.

 

Kjøtt, De Press, Wannskrækk og The Aller Værste var gutta sine det.

 

Btw: Rest in peace, Lasse Myrvold. Du var en av de mest talentfulle og kunnskapsrike komponistene jeg har kjent. Savner deg fremdeles :(

Samme hilsen går til Helge Gaarder der opp i Herrens store orkester. Men jeg kjente ikke deg så godt, så savnet er ikke like stort.

Endret av PMnormal
Lenke til kommentar

Jo Kjøtt og Montasje var saker det. Andrej Nebb hadde også mye rart for seg, har ei plate der han baserer seg på tekster av Cyprian Kamil Norwid.

 

Nå kom det forsåvidt noe ut av The Aller Værste's endelikt også (dog noe kortlivet), med Goebbels a Go Go og Løver og Tigre ikke minst.

Lenke til kommentar

Du glemte The Beste, som fikk gitt ut hele to plater. Spesielt En sang for åtte kroner... var knall. Jeg hadde forresten Løver & Tigre førsteutgave med håndmalt cover. Håndmalt cover, folkens. En gjeng kunststudenter satt og malte 500 cover for hånd. Inni lå det en fotokopi med sangtitler osv.

Lenke til kommentar

Jeg var jo ung et tiår eller to etter deg, PM. ;) Jeg var 14 den sommeren Raga slapp Blaff (1989), og den ble nok bestemmende for hvilken vei vi gikk da vi begynte å utvide vår musikalske horisont. Det ble mye graving bakover i tid - Kjøtt, Wannskrækk, Norske gutter, Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa osv...

 

Når det gjelder The Cure, så har jeg blitt pådyttet Seventeen Seconds av en kamerat (som kommer fra et sted hvor Cure ikke er jentemusikk... ;)) uten at det har hjulpet nevneverdig.

 

Når det gjelder ansiktsuttrykket, Smoothie, så er jeg helt enig - jeg er definitivt ingen stor skuespiller. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...