Gå til innhold

Å ta bilde av lekende barn = perversiteter og pedofile tendenser?


Anbefalte innlegg

Det er to tanker som dukker opp når jeg leser denne tråden (har ikke giddet å lese linken);

 

1) Hvor mye samfunnet ødelegges, delvis som følge av at mediene hauser opp / maser om emner igjen og igjen.

2) Hvor potenisielt syke tanker "anmelderene" muligens har siden de ser pedofili i nesten alt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
og for å være litt "kontroversiell": selv om han hadde vært "pedofil" så tar jo ikke barn skade av å bli fotografert. spesielt ikke dersom de ikke vet om det selv engang.
Den der ble litt for filosofisk for meg.

 

La meg snu det på hodet. Ville du synes det var greit at en gammel siklende gubbe kikka på deg i dusjen med en vissen snabel i hånda, selv om du teoretisk ikke var klar over det?

 

Hvis svaret er nei, så bør du kanskje tenke litt grundigere over hvorfor du ikke synes det er greit.

dersom jeg ikke registrerte det?

 

det kan det jo hende har hendt allerede. uten at det er noe jeg har tatt skade av. så ja, det hadde selvsagt vært greit.

Lenke til kommentar

Unnskyld meg, men er Immanuel_Kant et nickname for Tor Erling Staff? Spørsmålet er nesten seriøst ment.

 

For ordens skyld: Jeg mener ikke at det faktum at seksuele overgrep som oftest er svært ødeleggende, rettferdiggjør at folk som fotograferer barn skal mistenkeliggjøres. Overhodet ikke.

 

Jeg mener bare at vi bør ha plass til to tanker i hodet vårt samtidig.

Lenke til kommentar
Men da er vi inne på et delemne som burde være grobunn for debatt; Er det et overgrep når det ikke foreligger noen skade? Skal man trosse tanken fra ordtaket om at "det man ikke vet, tar man ikke skade av", for det er virkelig noe i det ordtaket for mange.

 

Selv om barn ikke tar skade av det akkurat idet bildene tas, betyr ikke det at de ikke kan få problemer dersom bildene dukker opp ved en senere anledning. litt av problemet med slike bilder er at de nå er lettere å lagre og spre enn noen gang før.

 

Samtidig er det jo ikke tvil om at samfunnet er blitt overparanoid. Frykten for pedofili og terrorisme minner i mange tilfeller mest om kommunistfrykten i USA på femtitallet.

Lenke til kommentar
Men da er vi inne på et delemne som burde være grobunn for debatt; Er det et overgrep når det ikke foreligger noen skade? Skal man trosse tanken fra ordtaket om at "det man ikke vet, tar man ikke skade av", for det er virkelig noe i det ordtaket for mange.
Helt klart et valid argument. Problemet mitt er bare bla at jeg i motsetting til Immanuel_Kant ikke tør og oppheve meg selv til en dommer over hva man tar skade av og hva som er harmløst. Så derfor velger jeg å anta at skade kan skje.

 

Dette blir litt som mobbeproblematikk. Mobbere hevder ofte at "dette et jo bare harmløs erting, han/hun må da tåle en spøk, osv". Den internasjonalt anerkjente mobbeeksperten Dan Olweus skjærer elegant igjennom slike argumenter, ved å si at hva som er mobbing og hva som ikke er mobbing er det opp til offeret å avgjøre. Logikken er enkel. Det er bare den det rammer som kan vite om det berører ham/henne følelsesmessig. Det er altså den som har skoen på, som hvet hvor den trykker. Ok. Nok om mobbing. Dette handler om fotografering og moralske konsekvenser av uetisk fotografering.

 

Et moment er vår frihet til å fotografere, men det kandler og om at vi er ansvarlige for konsekvensene av våre handlinger. En pedofil som fotgraferer for å få runkeobjekter i samlinga sin gjør selvfølgelig noe galt. Uavhengig av om den det går ut over er klar over det eller ikke. For som Aetius er inne på. Et erotisk bilde av småbarn kan dukke opp ved en seinere anledning, og da er det opplagt krenkende for den det gjelder.

 

Samtidig så må ikke dette komme til hinder for vår rett til å fotografere barn. Også i det offentlige rom.

Lenke til kommentar

Da tok diskusjonen av ja...

 

Man trenger ikke bevisst oppheve seg til dommer over hva som er skadelig for det gjør man ubevisst hele tiden, og får rikelig med "hjelp" av samfunnet.

 

Problemet er bare at de fleste gjør det på normer som er inprentet av foreldre, familie, venner og ikke minst samfunnets purister. Å si at et "erotisk bilde" som når overflaten når objektet har ankommet voksen alder er opplagt krenkende, er å dømme etter samfunnets generelle normer. - Som til tider er rimelig fjerne, i alle fall for mange ikke-relgiøse individer.

 

Hvorfor vil vedkommende føle seg krenket over et slikt bilde og hvordan kan man si at vedkommende nærmest skal føle seg krenket av det? Hvis ikke omgivelsene/samfunnet til personen imprenter hvordan det skal oppfattes, tror jeg ikke majoriteten ville funnet et slikt bilde krenkenede på noe vis.

 

Tenk over det; ta slikkepinnen bort fra et barn og man får en uhildet følelsesrekasjon som man kan si er en liten tidslokal traume for barnet. Slike traumer opplever barn daglig, til tider i monn, når de bla.a ikke får viljen sin.

Ta så et "nakenbilde" av barnet og vis det til vedkommende etterpå. Forventer man da en reaksjon som tilsier at barnet har vært utsatt for traume? Neppe, og det får man ganske sikkert ikke heller - fordi det ikke er en naturlig ting for barnet å reagere negativt på sin eller andres nakenhet. Barnet har enda ikke lært at et slikt bilde skal fremkalle negative følelser.

 

Ellers må jeg si meg svært enig i at det er mottaker som bestemmer hva vedkommende har blitt utsatt for, og hvor negativt det er for denne. Det er bare synd at mye av verdiene våre er farget så enormt kraftig av hva ukjente mennesker i samfunnet mener, mennesker som ofte ikke er på plan med oss og som ikke burde vært en så stor påvirkningdfaktor.

 

Enhver melding ut har den verdi som den blir oppfattet med, og ikke verdien den ble sendt med. Oppfattes noe feil i forhold til hvordan det var ment, har man kort og godt formidlet det på gal måte. - Tross i at andre igjen kanskje ville opfattet det "riktig".

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
og for å være litt "kontroversiell": selv om han hadde vært "pedofil" så tar jo ikke barn skade av å bli fotografert. spesielt ikke dersom de ikke vet om det selv engang.
Den der ble litt for filosofisk for meg.

 

La meg snu det på hodet. Ville du synes det var greit at en gammel siklende gubbe kikka på deg i dusjen med en vissen snabel i hånda, selv om du teoretisk ikke var klar over det?

 

Hvis svaret er nei, så bør du kanskje tenke litt grundigere over hvorfor du ikke synes det er greit.

 

Nå var det vel ikke snakk om nakne barn her?

Lenke til kommentar
Nå var det vel ikke snakk om nakne barn her?
Ikke i startinnlegget nei. Men slik tråden etterhvert utvikla seg så ble det snakk om nakne barn.

 

Det behøver forresten heller ikke være noe galt i å avbilde nakne barn. Jeg argumenter ikke for hysterisk redsel for avbilding av nakenhet. For meg er det intensjonene bak bildet og måten barnet avbildes som er avgjørende for om man passerer grensa for overgrep. Om basrnet blir seksualisert av den voksne er det avgjørende.

 

Vi bør nemlig heller ikke glemme at barn har en form for seksualitet. Men den er vesensforskjellig fra voksenseksalitet.

 

Dette er kort sagt himla komplisert :)

Lenke til kommentar

Jeg har et bilde av meg selv som sneip iført kun nisselue. Lurer på hvilke sære noier jeg kan fremkalle hos pripne pietister hvis jeg slenger det ut et eller annet godt synlig sted.

 

Litt seriøst: Et hvilket som helst barnebilde er ulovlig hvis det skal brukes som porno, og et nesten hvilket som helst barnebilde er lovlig hvis det ikke skal brukes som porno.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
Jeg har et bilde av meg selv som sneip iført kun nisselue. Lurer på hvilke sære noier jeg kan fremkalle hos pripne pietister hvis jeg slenger det ut et eller annet godt synlig sted.

 

Litt seriøst: Et hvilket som helst barnebilde er ulovlig hvis det skal brukes som porno, og et nesten hvilket som helst barnebilde er lovlig hvis det ikke skal brukes som porno.

 

Ja...det er vel derfor det så lett kan misforstås når skillet kommer ann på personen bak kamera.

 

Kjente til en (som er død nå) som var pedofil. Ingen ante noen ting, bortsett fra veninna mi som ble utsatt for overgrep. Verken moren, faren, søsken eller venner visste at han var pedofil.

Siden mange pedofile skjønner at deres fetish, om det kan kalles dét, er på tvers av loven lærer de fort å kamuflere det.

Er de psykopater i tillegg vil de nok være/bli enda flinkere til å skjule det.

Derfor vet man aldri.

Bedre føre vár, enn ettersnar.

 

Synd å si det, men er det ikke egne barn syns jeg heller ikke man skal dra fram kamera for å ta bilder av lekende barn.

Om man absolutt ser noe man ønsker å dokumentere/fotografere bør man se om foreldrene er i nærheten, presentere seg selv (som fotograf, om du føler du selv er en), forklare hva en ser i motivet og spør om tillatelse til å ta bilde.

Lenke til kommentar

Foreldrene mine har i hvert fall en god del bilder av min usjenert nakne spedbarnskropp, som sikkert kommer til å brukes for å drite meg ut for en hver kjæreste jeg finner på å dra med hjem for å treffe dem :p

 

Jeg kan godt skjønne at folk er skeptiske til at fremmede tar bilder av unger som er nakne, jeg kan også forstå skepsis til folk som fotograferer på strender/badeland/whatnot, men å være redd for folk som tar bilder av (eller bare i nærheten av) fullt påkledde unger som leker normalt er hysteri.

 

Heldigvis er ikke Norge så hysterisk ennå, og jeg håper ikke vi når dit. Jeg har ingen barn selv, men jeg har flust av bilder av ungene til venner av meg (et tips: en trampoline gir mulighet til noen veldig annerledes barnebilder). Barn er rett og slett utrolig koselige motiver å ta bilder av, siden de ikke har rukket å utvikle de nevrotiske reaksjonene voksne har en tendens til å få med en gang noen peker et kamera i deres retning. Det blir så naturlige og livlige bilder ut av det.

 

Siden mange pedofile skjønner at deres fetish, om det kan kalles dét, er på tvers av loven lærer de fort å kamuflere det.
Mulig jeg vandrer litt off-topic her, men men: en fetisj er når man tenner på en bestemt type gjenstand, situasjon eller sted, det har ikke nødvendigvis noe med valg av seksualpartner å gjøre. "Legning" er antageligvis et bedre ord, men jeg vet ikke om man vanligvis bruker det om pedofili.
Lenke til kommentar

Ordet legning er riktig, og det eneste som brukes i media etc, og sikkert i psykologien også.

 

Det er sannelig ikke lett. Jeg har aldri bilder av andre barn enn mitt eget og hans venner. Ukjente barn har jeg ikke behov for å ta bilder av. Jeg kjenner en som er veldig glad i barn men ikke har noe selv. Han liker å ta bilder av mennesker generelt, men når det kommer til barn er han ekstra påpasselig å spørre om lov. Men selv om han er påpasselig med det har han opplevd en gang at politiet tipset om en pedofil som var på rømmen fra USA. Fyren er amerikansk og ble kontaktet av politiet om tipset, men de sa samtidig at de visste han hadde vært i Norge hele tiden når den pedofile amerikaneren hadde vært aktiv. Men det forteller hvor lav terskel det er for å bli anmeldt for pedofili. Selv om du åpent og ærlig spør foreldre om lov, så er det alltid en bistander som kan oppfatte situasjonen feil. Triste saker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...