Gir ateisme økt lykke?

[analkløe]

Bellicus du sier du var "redd for at du kunne ta feil" før du ble kristen. Men dette var fordi du var i tvil, ikke ateist. Oss ateister har ikke den frykten.

 

Man er jo ganske tykk i hodet dersom flere milliarder mennesker mener noe annet enn seg selv, og ikke stusser litt over sine egne meninger i det hele tatt. Jeg mener det blir snålt å påstå at det ikke finnes en tanke som sier "jeg kan ta feil" selv i den mest hardbarkede ateist.

 

Alle kan ta feil, men det er vell ingen rom for tvil når det gjelder hybridreligionen kristendomen

Det er jo ikke et alternativ i det hele tatt

 

Det er forskjell på fravær av tro og påstå at det ikke finnes en intligent skaper.

For en stund tilbake klonet mann en sau.

Jeg vil påstå at forskeren som klarte dette fortjener tittelen intligent skaper.

 

Noe synspunkt til post #31 Bellicus?

[Tå.]

Religiøse har forbud mot umoral. Ateister har ikke dette, slik ateisme er i seg selv.

kjære bellicus. "moral" er ikke noe absolutt. innenfor din religion er den kanskje det, men ikke for oss andre.

 

Er du sikker på dette? Sokrates er ihvertfall uenig.

 

"Sokrates var absolutist. Han mente det fantes universelle verdier og normer. Han prøvde å komme frem til allmenngyldige definisjoner av begreper som godhet, sannhet og rettferdighet. Sokrates mente at riktig kunnskap (episteme) førte til riktig handling. Riktig handling førte igjen til lykke. Derfor var begrepsanalyse så viktig. Begrepsanalyse ga kunnskap, som igjen ga kunnskapsbæreren god moral og gjorde ham lykkelig. Dette bidro til å gjøre samfunnet bedre. Sokrates’ tanker og liv har vært en inspirasjonskilde for ettertidens filosofer."

 

Om du eller Sokrates har rett er vel egentlig umulig å svare på. Jeg har ihvertfall alltid likt Sokrates sitt syn på bla annet lykke.

 

Så er det store sprøsmålet. Er en religiøs i besittelse av riktig kunnskap? Mest sannsynlig ikke iom at vi har sett mange 100 om ikke 1000 forskjellige religioner opp gjennom tidene.

[Immanuel Kant]

Jeg mener det blir snålt å påstå at det ikke finnes en tanke som sier "jeg kan ta feil" selv i den mest hardbarkede ateist.

merkelig utsagn. ateister er jo generelt sett åpne for det meste. dersom det kan bevises eller sannsynliggjøres. noe som er mer enn man kan si om hardbarkede kristne/muslimer/jøder/andre religiøse. eller er du uenig i det også?

[L4r5]

Den største feilen i denne tråden tror jeg forresten er at den ser på ateister som en homogen gruppe.

[Tabris]

Den største feilen i denne tråden tror jeg forresten er at den ser på ateister som en homogen gruppe.

 

Ja, det blir generelt feil å se på ateister, kristne, muslimer, buddhister, religiøse osv. som en homogen gruppe.

[Timeo]

Den største feilen i denne tråden tror jeg forresten er at den ser på ateister som en homogen gruppe.

 

Det var ikke hensikten. Diskusjonsemnet er jo bare forskjell på hvordan lykke oppfattes for de som ikke tror på noe religiøst, og de som er religiøs.

[Immanuel Kant]

Religiøse har forbud mot umoral. Ateister har ikke dette, slik ateisme er i seg selv.

kjære bellicus. "moral" er ikke noe absolutt. innenfor din religion er den kanskje det, men ikke for oss andre.

 

Er du sikker på dette? Sokrates er ihvertfall uenig.

 

"Sokrates var absolutist. Han mente det fantes universelle verdier og normer. Han prøvde å komme frem til allmenngyldige definisjoner av begreper som godhet, sannhet og rettferdighet. Sokrates mente at riktig kunnskap (episteme) førte til riktig handling. Riktig handling førte igjen til lykke. Derfor var begrepsanalyse så viktig. Begrepsanalyse ga kunnskap, som igjen ga kunnskapsbæreren god moral og gjorde ham lykkelig. Dette bidro til å gjøre samfunnet bedre. Sokrates’ tanker og liv har vært en inspirasjonskilde for ettertidens filosofer."

 

Om du eller Sokrates har rett er vel egentlig umulig å svare på. Jeg har ihvertfall alltid likt Sokrates sitt syn på bla annet lykke.

 

Så er det store sprøsmålet. Er en religiøs i besittelse av riktig kunnskap? Mest sannsynlig ikke iom at vi har sett mange 100 om ikke 1000 forskjellige religioner opp gjennom tidene.

vel, jeg personlig har aldri hatt særlig sansen for det deontologiske synet på etikk og moral. herav ironien i valg av brukernavn. men selvsagt, alle har ulikt syn på dette.

Endret 16. juli 2008 av Immanuel_Kant

[Speik]

Det var ikke hensikten. Diskusjonsemnet er jo bare forskjell på hvordan lykke oppfattes for de som ikke tror på noe religiøst, og de som er religiøs.

 

Men husk at ikke-troende og Guds-fornektere (ateister) trenger ikke være det samme.

[Immanuel Kant]

Guds-fornektere (ateister)

påstår du her at ateisme er å fornekte guds eksistens?

[Trynemjoel]

Det var ikke hensikten. Diskusjonsemnet er jo bare forskjell på hvordan lykke oppfattes for de som ikke tror på noe religiøst, og de som er religiøs.

 

Men husk at ikke-troende og Guds-fornektere (ateister) trenger ikke være det samme.

Les gjerne førsteposten her av Smoothie. En av de hinderene en stadig støter på i disse forumene er forskjellig begrepsforståelse.

Endret 16. juli 2008 av Rexinor

[jimdidr]

La meg presisere: Gir det mer lykke å være overbevist om at det ikke finnes noe åndelig/overnaturlig, enn det motsatte? Jeg vet at det er en del uenighet på dette området, så hva mener dere?

 

Jeg klarer ikke lese alle disse postene så jeg svarer den første posten passlig blindt...

 

For meg så er det å forstå at en Gud er ulogisk det første steget i det å gi mening med livet(ett simpelt og sterkt argument; Hvem lagde gud... og er ikke det da gud? men hvem lagde da den guden og er ikke det da egentlig gud? OSV.. OSV.. etter hvert vill den religiøse bli sur og noen ganger voldelig), vi er her for å finne svaret på hva livet er og hvorfor vi er her, da er vårt beste redskap den vitenskaplige metode og den største bremsen er religion...

 

Med alt jeg vet og alt jeg tror så kan jeg IKKE på NOEN måte NOENGANG bli religiøs, (jeg var vell egentlig aldri det selv om mine foreldre var det, de lot meg tenke mye selv.) sier jeg noen gang at jeg tror på en gud kan jeg legges inn på anstalt med puter på veggene med en gang. Jeg sier ikke alle kristene er gale, men heller uinformerte feilinformerte, redde for hva en virkerlig verden er. Jeg sier heller ikke jeg har ALLE svar, men jeg har flere enn de fleste kristene.

 

(Kunne skrevet mer men gidder ikke nå...)

 

Ignoranse(seriøs religiøsitet) is bliss, but your life becomes føcking pointless...

- Jim

[Speik]

Guds-fornektere (ateister)

påstår du her at ateisme er å fornekte guds eksistens?

 

Ja, det er vertfall den definisjonen jeg har hørt.

[jimdidr]

Guds-fornektere (ateister)

påstår du her at ateisme er å fornekte guds eksistens?

 

Ja, det er vertfall den definisjonen jeg har hørt.

 

Det kan høres litt feil ut, det er som å kalle Atheisme en religion... er som å si at du er en A-tolkinist A-starwarsist... eller å si at Atheisme er fornektelsen av Darthvader... og hans sønn..

 

Det er bare logikk mot forbanda manipulasjon...

 

Atheisme er feilaktig ord... og det faller bort når religion gjør det...

 

 

Hilsen en Anti-theist...

[Naranek]

Dette var en av tingene som gjorde meg deprimert når jeg ikke trodde på noenting, men var overbevist om at det ikke er noe etter døden.

Dessuten må del vel ligge en usikkerhet å gnage i bakhodet om "tenk om jeg tar feil, hva da"?

Jeg har ikke blitt lykkeligere av å bli ateist, men jeg tror ikke jeg kan si jeg har blitt mindre lykkelig heller. For meg var den "gnagende" følelsen omvendt. Da jeg var kristen og var på møter hadde jeg stadig en følelse av at "dette er for harry til å være sant". Jeg hadde aldri den euforiske følelsen som får mange religiøse til å gjøre de merkeligste ting. Nå som jeg vet såpass mye mer tror jeg heller ikke at jeg vil være hyklersk nok til å bli religiøs om noen skulle klare å vekke den i meg, siden jeg vet hvorfor man får den.

[Timeo]

Nå som jeg vet såpass mye mer tror jeg heller ikke at jeg vil være hyklersk nok til å bli religiøs om noen skulle klare å vekke den i meg, siden jeg vet hvorfor man får den.

Kan du utdype? Forstod ikke helt hva du mente der. Hva mener du med "den"?

Endret 16. juli 2008 av Bellicus

[Jalla]

Hva er så lykke?

for meg finnes det flere grader av lykke, alt fra følelsen av suksess på ett eller annet felt til det som følger av samholdet og tryggheten en får når en er i selskap med dem en er glad i, for å nevne noe.

 

Men, for å komme med et svar...

 

Jeg slipper å møte ny kunnskap med dogma og står fritt til å undre meg over universets kompleksitet uten å smusse det hele til med en eller annen tro.

Det er så mye fantastisk og forunderlig å glede seg over at en ikke trenger noen gud, spesielt når en ser hvordan religion påfører verden skade i ulik grad og omfang rundtom i verden.

 

For meg er det en lettelse at det ikke er noe liv etter døden, det gir det jeg har så mye mer mening og er et meget godt incitament til å leve livet fullt ut.

(- Paradoksal uttalelse for en som bruker tiden på nettfora kanskje, hehe )

 

I det heletatt er jeg glad jeg slipper å ta hensyn til et slags åndelig placebo for å finne lykke - hva nå det enn er - og mening i hverdagen.

Det klarer jeg finfint uten denslags

[Immanuel Kant]

Guds-fornektere (ateister)

påstår du her at ateisme er å fornekte guds eksistens?

 

Ja, det er vertfall den definisjonen jeg har hørt.

det er ulike former for ateisme. egentlig synes jeg hele begrepet er håpløst og upresist. jeg definerer uansett min egen ateisme som fraværet av en tro på gud, ikke en tro (som i å "vite") på at gud faktisk ikke eksisterer

 

gud kan ikke motbevises. det at jeg er gud kan heller ikke motbevises. jeg finner begge like usannsynlig, men jeg påstår ikke å vite noe jeg ikke har forutsetning for å vite

[Reeve]

Vel, undersøkelser viser at sekulære land og land hvor religiøsitet ikke er særlig viktig, scorer best på lykke. Danmakr er helt på topp. Selv mener jeg ikke dette er pga. de er for det meste agnostikere/ateister, men heller fordi at vi har bedre forutsetninger her, vi kan forklare mer og har mindre grunn for å tro, og er generelt lykkeligere. I land hvor krig og lidelse, kombinert med dårlig utdanningstilbud er vanlig, da altså spesiellt U-land har de langt bedre forutsetninger for å tro på noe bedre, siden deres liv ikke er særlig godt fra før av, og pga. mangel på kunnskap, så er det lettere for dem å se noe overnaturlig i helt naturlige hendelser.

 

Religion kan gi en trøst til personer som er langt nede, men det er langtifra en nødvendighet, hverken for å være lykkelig, eller for å gi personer som er langt nede, et bedre liv. Man kan gjøre livet sitt langt bedre og mer lykkelig uten innblanding av religion.

 

For å sette det på spissen, så er det jo en del narkomane som blir reddet av tro (ikke alltid kristendommen) pga. de får hjelp fra prester eller andre hjelpere, som også vil spre religionen. Ville det ikke vært bedre om disse gikk fra å være fengslet av narkotikaen, til å være helt fri til å tenke og gjøre det de vil, og fortsatt ha et godt liv med moral og verdier etc., fremfor å la dem gå fra en avhengighet til en annen (religion)?

 

PS: Jeg sier ikke at disse frivillige hjelperne som for eksempel er fra Kirkens nødhjelp gjør en dårlig jobb eller noe uetisk, jeg sier bare at kanskje det hadde vært bedre om de også kunne få velge sin egen trosretning mens eller når de kommer seg ut av rusen, ikke automatisk bli indoktrinert inn i den ene spesielle religionen.

Endret 16. juli 2008 av _Zeke

[Timeo]

Vel, undersøkelser viser at sekulære land og land hvor religiøsitet ikke er særlig viktig, scorer best på lykke. Danmakr er helt på topp.

 

Tror du blander sammen med undersøkelser om livskvalitet. Her scorer f.eks. København veldig bra pga godt tilrettelagte materielle tilbud. På andre undersøkelser jeg har sett som går mer konkret på lykke så kommer industrielle land rimelig dårlig ut og overraskende mange fattige land (hvor også det er større statistisk sjangse for å være religiøs) viser at folk er mer lykkelig.

[Reeve]

Nei, jeg snakker om lykke. Se for eksempel kilden under. Det er for det meste land her som er sekulære samfunn og hvor religion ikke er særlig viktig. Dette er ikke livskvalitet, men lykke.

 

Legg også merke til at det er et par land på listen (over de 12 øverste plassene).