Gir ateisme økt lykke?

[Timeo]

La meg presisere: Gir det mer lykke å være overbevist om at det ikke finnes noe åndelig/overnaturlig, enn det motsatte? Jeg vet at det er en del uenighet på dette området, så hva mener dere?

[Tabris]

Personlig tror jeg ikke at det er en tro - eller en mangel på tro - som er avgjørende for at man skal føle lykke.

[L4r5]

Må si meg enig med Tabris.

[Timeo]

Jo, men hvis vi nå tar utgangspunkt i ateisme vs religion som nå er spørsmålet. Hva da?

[Tabris]

Det blir for meg et litt kunstig oppsett, siden man fint kan være både svært lykkelig eller dypt ulykkelig enten man er troende eller ateist.

[Timeo]

Det blir for meg et litt kunstig oppsett, siden man fint kan være både svært lykkelig eller dypt ulykkelig enten man er troende eller ateist.

 

Det er da likevel noe å diskutere. Intressant å se hva folk mener. Tviler på at vi kommer frem til noe absolutt sannhet i de andre diskusjonene heller.

 

Lykke er jo ofte noe som styrer våre valg her i livet, ikke sant? Så det er jo naturlig å tenke at enkelte også har holdninger innen livssyn som er delvis basert på lykke.

Endret 16. juli 2008 av Bellicus

[Mephistopheles]

Eg ser for meg at eg, som ateist, har det betre enn kristne.

Enkelt og greit på grunn av at eg ikkje treng bekymra meg over ting som synd, helvete og å gjera ein gud til lags.

 

I tillegg, vil eg sei meg eins med det som vert sagt i innlegget under meg her.

 

EDIT: Eins med Immanuel_Kant

Endret 16. juli 2008 av Mephistopheles

[Immanuel Kant]

vel, som ateist synes jeg det er utrolig befriende å vite (eller "tro", for å være helt presis) at alt en dag vil ta helt slutt

 

vet at de fleste synes dette er en deprimerende og bekymringsverdig tanke (herav selve grunnlaget for opprettelsen av religion som konsept), men det har jeg egentlig aldri forstått meg på

[Timeo]

vel, som ateist synes jeg det er utrolig befriende å vite (eller "tro", for å være helt presis) at alt en dag vil ta helt slutt

 

vet at de fleste synes dette er en deprimerende og bekymringsverdig tanke (herav selve grunnlaget for opprettelsen av religion som konsept), men det har jeg egentlig aldri forstått meg på

 

Dette var en av tingene som gjorde meg deprimert når jeg ikke trodde på noenting, men var overbevist om at det ikke er noe etter døden.

 

Dessuten må del vel ligge en usikkerhet å gnage i bakhodet om "tenk om jeg tar feil, hva da"?

[L4r5]

Ja tenk om du tar feil, Bellicus. Du tror ikke det er LITT kjipt å møte Allah i perleporten eller?

[Trynemjoel]

Om det er sannhet i ordtaket "Ignorance is bliss" er det vel klart at Religion gir mer lykke i den forstand at den gir en fornøyelse med å ikke vite, å tro er godt nok, og oppfordret.

 

The fact that a believer is happier than a skeptic is no more to the point than the fact that a drunken man is happier than a sober one.

 

Selv kan jeg ikke si om jeg noensinne har hatt denne opplevelsen som de religiøse mener å ha gjennom sin tro. Jeg har gjennom barndom og tenår prøvd av foreldre og deres venner, egne venner og menighet prøvd å bli fenget inn i dette livssynet, jeg har selv prøvd å leke med og se hva det er de prøver å få til, men har ikke opplevd noe som lever opp til hva de beskriver eller lover.

 

Men jeg kan vitne for at etter å ha snudd min oppmerksomhet til vitenskap, studier og forskjellige former for filosofi at jeg selv føler større livskvalitet og interesse. Hva andre måtte føle får vel være deres sak. Om de ikke lar seg fasinere av viten vi har kommet frem til, og hva vi kan komme frem til så er det ikke mye vi andre kan hjelpe med.

Endret 16. juli 2008 av Rexinor

[Timeo]

Ja tenk om du tar feil, Bellicus. Du tror ikke det er LITT kjipt å møte Allah i perleporten eller?

 

Jo, men jeg prøver meg jo hvertfall på ett av alternativene, dessuten hvis jeg lever som en kristen så vil jeg jo også oppfylle mye av judaisme og islam, og få økt karma i neste liv hvis hindusimen eller buddhismen er riktig, sånn at jeg forhåpentligvis slipper å være en larve.

 

Og hvis jeg tar feil, og det er ingenting, så vil jeg jo aldri vite det heller og har ikke gått glipp av noe og kan ikke angre på eventuelle feil.

Endret 16. juli 2008 av Bellicus

[Immanuel Kant]

Dette var en av tingene som gjorde meg deprimert når jeg ikke trodde på noenting, men var overbevist om at det ikke er noe etter døden.

 

Dessuten må del vel ligge en usikkerhet å gnage i bakhodet om "tenk om jeg tar feil, hva da"?

1. dersom jeg tar feil, hva mener guden din at jeg skulle ha gjort annerledes? det er ikke noe poeng i late som at jeg tror på noe, dette vil vel uansett guden din gjennomskue, og da er jeg like langt

2. det eksisterer tusenvis av religioner som utelukker hverandre. de fleste er bygget på samme lest som mange av de andre. hva er mest sannsynlig? at nøyaktiv én av disse er den "riktige", eller at ingen av de er det? det virker for meg overhengende sannsynlig at det sistnenvte er tilfellet

3. dersom én av de faktisk er den "riktige", hvordan i all verden skal jeg klare å "treffe riktig"? trekke tilfeldig og håpe på det beste?

4. luficer virker som en helt ålreit fyr (mer enn jeg kan si om din gud)

[andir]

La meg presisere: Gir det mer lykke å være overbevist om at det ikke finnes noe åndelig/overnaturlig, enn det motsatte? Jeg vet at det er en del uenighet på dette området, så hva mener dere?

 

Jeg ble mer lykkelig når jeg innså at det trolig ikke finnes en gud, som beskrevet i det store antallet med religioner mennesket har lirket av seg. Det førte til at jeg ble mer ansvarsbevisst og klar over at det er jeg selv som må ta livet mitt i mine egne hender, istedenfor å overlate det til en celestiel andrepart. Hele tilværelsen min ble mer rolig, og jeg så verden i et nytt lys. Fikk øynene opp for vitenskap og alt det fantastiske vitenskapsmenn har funnet ut om planeten og universet vi befinner oss i. Ble straks mer ydmyk når jeg innså at det slettes ikke er en selvfølge at jeg lever her i dag, i et rikt land; at jeg var heldig som fikk muligheten til å leve i det hele tatt. Ja, det var/er ingen mål og mening bak det; det var, så vidt jeg vet, et pur sjansetilfellet at jeg ble født, men det gir meg enda mer lyst til å leve et liv jeg selv kan tilegne mening og verdi. Som Dawkins sier, jeg er heldig fordi jeg kommer til å dø; mesteparten kommer aldri til å dø, for de kommer aldri til å leve.

 

Når det er sagt, tror jeg ikke det gjør meg mer lykkelig enn en like overbevist kristen, muslim eller hinduist. Ateisme kan gi økt lykke for noen, akkurat som å ta Jesus inn i livet sitt gir økt lykke for andre.

 

Dessuten må del vel ligge en usikkerhet å gnage i bakhodet om "tenk om jeg tar feil, hva da"?

 

Shit happens. Tar jeg feil, så tar jeg feil.

[ColdMiner]

Lykke er vel alt som bekrefter ens egne tanker, meninger, følelser og intuisjon.

Så det er ingen grunn til at ateisme ikke kan gi økt lykke.

Ateismen har ingen straff eller belønning - frihet - og dermed kan den gi mange ro og fred (lykke).

Andre igjen få økt lykke av premiemulighet - og det at andre får straff (rettferdighet - lykke).

[Timeo]

Shit happens. Tar jeg feil, så tar jeg feil.

 

Jo, men det blir jo et veldig tynt grunnlag å basere evigheten på, at man antar at det ikke er noe annet enn det man ved hjelp av begrenset menneskelig fornuft kan forstå. Det går jo også ann å få i både pose og sekk, en religiøs har jo alle fordeler som en ateist har i livet (mat, sex, søvn, arbeid, sosialt liv, fritidsaktiviteter osv) og i tilegg noe annet som gir enda flere ting å være glad for som f.eks. muligheten for evig liv og at gud(er) er med i dette livet og hjelper å ordne alt til det beste. Slik jeg ser det så er det eneste en ateist kan gjøre som ikke en religiøs kan gjøre er å være slem og umoralsk, og dette er jo uansett meningsløst og noe som bare vil skade en selv.

[Mephistopheles]

Ha no i bakhovudet at moral er relativt. Eg for min del, ser ikkje problemet med å drikke seg sanselaus, rave rundt og drite seg ut. Sex før ekteskap er heller ikkje noko som plagar meg.

 

Om dette gjer meg "slem", får væra eit definisjonspørsmål. Eg er glad eg ikkje har nokon normer og reglar, utover normal folkeskikk å følga.

[Timeo]

Eg er glad eg ikkje har nokon normer og reglar, utover normal folkeskikk å følga.

 

Er ikke religion bare detaljert beskrevet "folkeskikk" da?

[L4r5]

Eg er glad eg ikkje har nokon normer og reglar, utover normal folkeskikk å følga.

 

Er ikke religion bare detaljert beskrevet "folkeskikk" da?

Nei. Men religion er det også.

[Immanuel Kant]

problemet ditt bellicus, er at du må klare å sannsynliggjøre (din) religion før vi ateister finner grunn til å høre på det du har å si. det nytter ikke å dra frem pascal's wager hver gang man diskuterer guds eksistens i et forsøk på å kjøpslå mennesker som er usikre på seg selv og sin egen tilværelse. det er mulig vi har forskjellig verdisyn. jeg mener det er riktig å tro på det som er sant (eller det som kan sannsynliggjøres som sant), ikke det som man kun skulle ønske at var sant (ikke at jeg ønsker at livet varer evig).

 

Slik jeg ser det så er det eneste en ateist kan gjøre som ikke en religiøs kan gjøre er å være slem og umoralsk, og dette er jo uansett meningsløst og noe som bare vil skade en selv.

jeg respekterer livssynet ditt, men slike utsagn gjør meg opprørt. etikk og moral er fullstendig uavhengig av religion. ateister kan handle umoralsk, troende kan handle umoralsk. hva er det egentlig du vil frem til med det der?