Tidligere religiøs ekstremist, hjelp?

[analkløe]

Richard Dawkins er Jesus for ateistene.

 

heller en prest vil jeg si hehe

Nei det vil jeg ikke si

Er det en forutsettning å ka kjennskap til Richard Dawkins sine teorier for å ikke ha gudstro?

 

Siterer Bellicus:

Det er nesten sånn at dere får lyst å lage en personlig liten statue av han, og smaske litt på den hver dag, ikke sant?

 

Noe slikt du forestilte deg?

Esek 16,17

"Du tok smykkene dine av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannfolkbilder, som du drev hor med."

[Paxinox]

Takk for tilbakemelding Bellicus, det vrker som du er meget komfortabel med ditt nåværende livssyn, og jeg er glad på dine vegne for dette..

 

Hørt om Livets Ord i Upsalla?

 

Hørt om Oslo Kristne Senter? Moss Bibelsenter?

 

Dette er 3 menigheter som har betydd alt for meg siden jeg var 12-13 år gammel fram til jeg ble 19 år gammel..

 

Disse menighetene hadde søndagsskole for meg da jeg var liten, ungdomsgrupper for meg da jeg ble eldre og misjonerings grupper for meg da jeg var 16-18/19.. og i mellomtiden bønnemøter.. Dette skadet meg.. Jeg var allerede skadet som yngre og ble mere skadet av dem over tid.. De fikk meg til å brenne for Jesus og evangelisering, noe som forsåvidt er helt bortkastet i mine øyne når jeg ikke engang har blitt myndig.. men er under utviklig.. Og det er akuratt dette jeg mener er så ekstremt skremmende.. ett barn.. under utvikling.. skal ikke behøve å bære verdens synder på sine skuldre.. Det var dette jeg gjorde.. jeg grein til Gud over verdens synder.. over lærerne og elevenes synder på ungdomskolen og videregående.. jeg hadde nygenerasjons avdeling på vgs skolen jeg gikk på, og dro på skolen 30 minutter før hver dag for å be for skolen..

 

Moss BIbelsenter var min faste menighet fra jeg var 11-12 år gammel opp til jeg var 19 år og tok en avgjørelse.. Uten å gå esktremt i detaljer skadet dem min mor og meg mentalt.. Da jeg var rundt 15-16 år gammel havnet jeg i en ekstrem deppresjon, og gikk dag ut og dag inn med en sterk fordømmelse på innsiden.. Hva sier man til det Bellicus? "Ikke føl deg sånn da vell vennen".. okey.. det hjalp ekstremt..

 

Jeg gikk på møter dag ut og dag inn, gikk fram til håndspåleggelse og grein som ett uvær.. Jeg hylskreik fordi jeg trodde jeg hadde gjort noe mot Gud somv ar feil.. somv ar synd.. og ingenting hjalp.. ingen av lederne visste hva dem skulle gjøre..

 

Jeg husker jeg tok en prat med min daværende ungdomsleder i Bulgaria på sommerteam, satt og forklarte for han at jeg følte det helt forjævli på innsiden, forklarte at jeg hadde hatt fordømmelse i 8 mnder og ikke klarte å bli kvitt det.. han visste ikke hva han skulle si..

 

Det jeg mener er at denne 1 års perioden med fordømmelse var en måte for mitt mentale jeg og utrykke smerte.. at det sleit.. at det trengtehjelp og ikke taklet kristendom og det evige presset lengere.. men ingen hjalp.. Det ble bare værre.. Denne 1 års fordømmelsen og konstante deppresjonen var i mine øyne ett resultat av menigheten og delvis hjemmet kanskje.. men hovedsaklig menigheten, disse kristne lederne, etc.. jeg ble spirituelt voldtatt meget ofte, og jeg bøyde meg alltid, for jeg ville jo ikke til helvette?

 

Men dette blir litt offtopic her.. og dessuten er det ikke meget komfortabelt og ha en diskusjon om hvorvidt min fortid skjedde eller ikke med en vilt fremmed person..

 

Jeg skrev denne tråden for å få hint og hjelp mot midler som jeg kunne få hjelp til..

 

Men det virker som om du tok deg nær av flere ting jeg skrev, og nekter å tro at mennesker som har representert Gud har gjort feil mot meg.. Men det driter jeg i.. Du står fullstendig rett til å ha din egen mening

 

 

Du kan se på Onan versene som du vil, men det ble brukt imot meg som at det var synd.. Det verset.. at det var synd å onanere.. Fordi det ledet til pornografi, som igjen også var synd.. Og du skal ikke begjære din naboes hustru.. fantasere om henne..

 

Jesus sa "Den som ser på en kvinne og begjærer henne i sitt hjerte, for han er det det samme som å være utro med sin brors hustru" eller noe i den duren..

 

Mitt poeng med denne tråden, og mine poster er ikke å drite ut kristendommen og si "HAHAHA DERE ER TAPERE RETAAARDS!! "*peke på*.. alldeles ikke.. jeg tror persolig at det finnes en Gud, og jeg håper jeg en dag får bli kjent med han, ala "nytt møte med den han egentlig er".. men pr idag trenger jeg å fikse meg selv mentalt før jeg kan gå videre..

 

Det seksuelle frusterte greiene jeg gikk igjennom da jeg havnet i puberteten er barnemat i forhold til alt det andre pisset via religion og familie som fucket meg opp.. Så personlig gir jeg ikke dette mye oppmerksomhet.. jeg vet hvor jeg står i dag iforhold til dette, og har ingen problemer med det.. Pornografi i mine øyne er helt greit, kanskje litt trist, men helt greit for å midlertidlig tilfredstille mine naturlige begjær etter vagina og seksuell fantasi..

 

Angående sex, som du prater om, jeg siterer

 

" Hvis du mene sex er løsningen for å bli lykkelig, så slå deg løs. smile.gif Jeg selv sier som Salomo at det er tomhet dette også, man vil aldri bli tilfreds uansett hvor mye man får. Tror det også er en keltisk myte om dette, Tristan og Isolde, de var perfekte for hverandre og elsket hverandre fullkomment, men forbannelsen deres var at de aldri ble mett av hverandre, aldri ble de tilfreds. "

 

Jeg har aldri sagt at sex er løsningen for å bli lykkelig.. og jeg tror heller ikke at jeg kan finne en spirituell mettelse ved kjødet.. Jeg vil bli enlightened.. forstår du? jeg vil forbedre meg selv og lære så mye som mulig om meg selv og livet før jeg dør.. Jeg vil lære om det spirituelle i samfunnet.. Dette er hva jeg begjærer etter.. men mitt kjød har også begjær.. og hvorvidt mitt kjød blir mettet eller ikke bryr jeg meg ikke spesielt om.. Paulus sier i en av sine brev "Pisk kjødet og gjør det til din slave..!" og dette vil jeg så absolutt fokusere på via trening når jeg finner det for godt å begynne med dette..

 

Og til det siste du skriver om boksen.. Jeg har aldri planer om å gå tilbake til boksen, tanker har foreslått det.. eller mere som "Hva om du aldri gikk ut av den? Hvordan ville ting vært da?" Og ja.. jeg innrømmer at jeg ville nok mest sannsynlig hatt det mye bedre.. eller i det minste svakere-bedre.. jeg ville kanskje vært gift, jeg ville kanskje hatt ett barn.. Hvem vet.. Men tanken skremmer meg.. over hvor messed up jeg måtte ha vært om jeg ikke gikk ut av det kristne samfunnet jeg vokse opp i, og levde i.. Hvor mentalt forstyrret jeg måtte ha vært.. og jeg takker Gud for at jeg gikk ut av det, og ikke ble gift, fikk barn og kunne bringe det helvette på flere mennesker. ikke minst, mine barn..

 

Når jeg en dag bestemmer meg for å gifte meg (rundt 35+ tenker jeg) og får barn skal jeg ha ett ekstremt stabilt forhold til religion, mitt mentale jeg og moral.. og jeg skal ikke tvinge mine barn til å gå i noen menighet, lære om Gud eller hva faen.. jeg skal svare på spørsmål om dem har, og jeg skal oppfordre dem til å ta en titt selv om dem vil, og om jeg ser at dem er sterke nok i sin generelle tvil..

 

Men! nå er det ica, mat, litt jobb, og litt baywatch (herlig serie) så blir det vell litt indre-dialog og klaring av mitt sinn.. er ganske hypp på å komme meg ut og game litt chicks snart..

 

Men dine poster og mine tilbakemeldinger, Bellicus, har dratt mitt egentlig poeng med denne tråden litt av sporet.. jeg vil komme ut av dette, jeg vil legge det bak meg, og jeg vil gå videre med visshet og styrke om at jeg har ting under kontroll og ikke minst være glad

 

Så om noen har forslag.. til noen norske krisesentere eller grupper som spesialiserer seg innen folk som har vokst opp i fanatiske miljøer, så kom gjerne med telefonnr eller lignende kontaktinformasjon.. Da jeg er meget interessert..

 

Ciao

 

BTW, er dette denne Richard Dawkins dere prater om?

Endret 16. juli 2008 av sliten

[Timeo]

Men det virker som om du tok deg nær av flere ting jeg skrev, og nekter å tro at mennesker som har representert Gud har gjort feil mot meg.. Men det driter jeg i.. Du står fullstendig rett til å ha din egen mening

På ingen måte, jeg ser ikke det på noen umulighet at kristne har gjort deg ulykkelig. Jeg er også enig i at det ikke er bra å peise på med tung teologi på små barn. I forkynnerens bok står det jo f.eks. "Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort." Altså frihet+ansvar for handlingene man foretar seg tror jeg er en god oppskrift. Selv hadde jeg bare frihet og var frekk og bortskjemt når jeg var liten og du hadde bare ansvar og ble mentalt skadet.

 

Du kan se på Onan versene som du vil, men det ble brukt imot meg som at det var synd.. Det verset.. at det var synd å onanere.. Fordi det ledet til pornografi, som igjen også var synd.. Og du skal ikke begjære din naboes hustru.. fantasere om henne..

 

Jesus sa "Den som ser på en kvinne og begjærer henne i sitt hjerte, for han er det det samme som å være utro med sin brors hustru" eller noe i den duren..

Synes faktisk ikke det er så dumt det verset. Dersom jeg hadde stått og glodd eller tafset på min nabos hustru så hadde jo ikke det vært noe populært. Det beste er jo å ikke tenke på det heller, for da kan det jo hende jeg gjør alvor av tankene og gjør noe som utvilsomt er galt. Det er jo lett å merke dersom noen "bare tenker på en ting", og tror det er det det verset handler mest om, å ikke sikle, men å respektere personene som et menneske og ikke et sexobjekt. Men det er jo også forskjell mellom konkrete tanker og planer, og impulser og følelser, tror det er der mange kristne går i fellen og blir tullete i hodet.

 

Mitt poeng med denne tråden, og mine poster er ikke å drite ut kristendommen og si "HAHAHA DERE ER TAPERE RETAAARDS!! "*peke på*.. alldeles ikke.. jeg tror persolig at det finnes en Gud, og jeg håper jeg en dag får bli kjent med han, ala "nytt møte med den han egentlig er".. men pr idag trenger jeg å fikse meg selv mentalt før jeg kan gå videre..

Håper også du blir kjent med Gud på nytt en dag.

 

Men dine poster og mine tilbakemeldinger, Bellicus, har dratt mitt egentlig poeng med denne tråden litt av sporet.. jeg vil komme ut av dette, jeg vil legge det bak meg, og jeg vil gå videre med visshet og styrke om at jeg har ting under kontroll og ikke minst være glad

Greit, jeg skal holde meg unna denne tråden.

[Astralnoise]

Å i det hele tatt si at ateister har en "leder" er hykleri.

[Venerable]

BTW, er dette denne Richard Dawkins dere prater om?

Det er South Park folka sin versjon av han ja

[analkløe]

Mitt poeng med denne tråden, og mine poster er ikke å drite ut kristendommen og si "HAHAHA DERE ER TAPERE RETAAARDS!! "*peke på*.. alldeles ikke.. jeg tror persolig at det finnes en Gud, og jeg håper jeg en dag får bli kjent med han, ala "nytt møte med den han egentlig er".. men pr idag trenger jeg å fikse meg selv mentalt før jeg kan gå videre..

Spennende ordvalg...faktisk

Har det ikke vært for hva du postet i åpningstråden, ville jeg nesten spurt deg om å utdypet det litt nærmere

[Paxinox]

Mitt poeng med denne tråden, og mine poster er ikke å drite ut kristendommen og si "HAHAHA DERE ER TAPERE RETAAARDS!! "*peke på*.. alldeles ikke.. jeg tror persolig at det finnes en Gud, og jeg håper jeg en dag får bli kjent med han, ala "nytt møte med den han egentlig er".. men pr idag trenger jeg å fikse meg selv mentalt før jeg kan gå videre..

Spennende ordvalg...faktisk

Har det ikke vært for hva du postet i åpningstråden, ville jeg nesten spurt deg om å utdypet det litt nærmere

 

Hehe.. for all del.. jeg er åpen for at Gud ikke finnes.. og at den Gud egentlig er vi ser seg å være eventyr og massesuggusjon oppffunnet av de som ville kontrollere samfunnene vi lever i..

 

faktisk, om Gud egentlig ikke fantes.. og jeg kunne totalt avvise det.. så tror jeg mitt liv ville vært MYE enklere.. og veien til "frelse" mao bli kvitt disse mentale problemene ville vært mye enklere..

 

Men, jeg tror at det finnes en Gud, og det å avvise en så liten tro for å få noe så ekstremt lovende i bytte virker for godt til å være sant..

[Venerable]

Så hvis jeg hadde overtalt deg til å tro at det statistisk sett er bedre å være ateist. Så hadde du blitt det?

 

Edit: Jeg glemte at du trodde på en god gud. Ikke en kristen gud. Så dessverre, jeg vil nok ikke klare det.

Endret 16. juli 2008 av LunarPoet

[Kallileo]

Oi. Har nå lest hele tråden, inklusive den enorme førstetråden og vet ikke helt hva jeg skal si..

Det var ganske sterkt, og jeg kan nesten ikke tenke meg hvordan "den verdenen" er.

Har alltid prøvd så godt jeg kunne å holde meg unna hyperkristne fanatikere som bare vil hjernevaske enda flere folk, men. etter å ha lest førsteposten, så skjønner jeg at det ikke kunne ha vært det enkleste.

Kan også tenke meg at utfallet av det "stadiet" av livet ditt, ikke kom ut slik som du hadde tenkt deg. At en del ting mer-eller-mindre bare *ble sånn*...

 

Men får å svare på spørsmålet ditt:

Jeg ville også henvist deg til en psykolog, og etter det du har beskrevet, er det visst ikke alle som gir like gode råd.. Du kunne prøvd å få en av de andre psykologene/ fastlegen din til å henvise deg til en som er flink / som anbefales?

Eller, så tror jeg det kunne hjulpet deg en del å få ned så masse som mulig på et slags tankekart. Altså: Du kan f.eks. starte med Jesus, din far, religiøsitet, eller Gud i midten, og så trekke linjer og paraleller fra et ord til et annet som du synes har spilt en stor, eller ihvertfall vesentlig rolle under oppveksten din

Eksempel på et tankekart:

 

 

Endret 16. juli 2008 av Kallileo

[analkløe]

Mitt poeng med denne tråden, og mine poster er ikke å drite ut kristendommen og si "HAHAHA DERE ER TAPERE RETAAARDS!! "*peke på*.. alldeles ikke.. jeg tror persolig at det finnes en Gud, og jeg håper jeg en dag får bli kjent med han, ala "nytt møte med den han egentlig er".. men pr idag trenger jeg å fikse meg selv mentalt før jeg kan gå videre..

Spennende ordvalg...faktisk

Har det ikke vært for hva du postet i åpningstråden, ville jeg nesten spurt deg om å utdypet det litt nærmere

 

Hehe.. for all del.. jeg er åpen for at Gud ikke finnes.. og at den Gud egentlig er vi ser seg å være eventyr og massesuggusjon oppffunnet av de som ville kontrollere samfunnene vi lever i..

 

faktisk, om Gud egentlig ikke fantes.. og jeg kunne totalt avvise det.. så tror jeg mitt liv ville vært MYE enklere.. og veien til "frelse" mao bli kvitt disse mentale problemene ville vært mye enklere..

 

Men, jeg tror at det finnes en Gud, og det å avvise en så liten tro for å få noe så ekstremt lovende i bytte virker for godt til å være sant..

Ok, kanskje jeg har noe å bidra med alikevell.

Du ønsker å bli kvitt troen, men det er noe som holder deg igjen...var det slik?

 

Da vil jeg på det varmeste anbefale deg å sette deg godt inn i sumeriansk og egyptisk mytologi.

Riktig nok kan ikke disse mytoligiene avkrefte at det har eksistert gud/er, men du vil straks se at den abrahamittiske guden er et produkt av mange inviduelle legender og historier fra land som ble erobret av hebreerne.

MAO: Det som nå kalles for gud er omskrevne historier om forskjellige guder fra forskjellige samfunn.

 

Feks. Torah/GT eller rettere bestemt mosebok/genesis ble skrevet etter hebreerne erobler sumeria (eller genea som de kalte det)

I de sumerianske skriftene finner du historien om edens hage, men noe vesentlige avvik fra den hebraiske.

http://www.geocities.com/serraphazel/fiction/hebrew.html

 

Vell og merke ble den første dokumenterte hebraiske bibelen skrevet på hebraisk som er et språk som ikke eksisterte før 1000 år etter moses sin tid.

Hvorfor heter det da mosebok når tekstene ble skrevet o/1000 år etter moses sin tid?

 

Jeg startet forøvrig et tråd om egyptisk mytologi for en stund tilbake som det kanvære verd å titte over...

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...amp;hl=solguden

 

 

Jeg tror den beste medisinen for deg er rett og slett plukke bibelen fra hverandre og se hva den er laget av.

[Mephistopheles]

Vanvittig sterk lesing, sliten. Mine foreldre var pinsevener i den tida eg, og mine 3 eldre brør vaks opp. Men eg trur, at mine foreldre var av den sunne varianten. Me fekk velgje sjølv.

 

Menigheten famelien min haldt seg til, var av same dimensjonane som dei du beskriv. Tungetale, handpåleggjing, indoktrinering og hjernevask. Det var mange fameliar i menigheiten som virka "sjuke", jamført med vårt syn på liv og tru.

Var me på leirar og liknande, fekk eg mange gonger høyre at eg var skiten, og at andre ungar helst ikkje skulle væra med meg. Eg har alltid vore ein einstøing, så dette passa meg bra.

 

Eg klarte meg fint utan gud. Truå la eg frå meg i 12-årsalderen. Foreldra mine har respektert valet mitt, sjølv om eg var fjerdemann i rekka som tok det valet, og dermed gjorde at dei vart frosne ut av menigheita Betel. Dei hadde ikkje klart å gje ungane sine til gud.

 

At dei gav oss sjølvrespekt, integritet, sjølvtillit og ansvarskjensle, var ikkje ein faktor.

Eg trur eg og mine 3 brør var blant dei lykkjelegaste ungane i menigheita i si tid.

 

At mine foreldre har gått over til statskyrkja, er berre ein bonus. Dei er fri, dei og.

Så det fins von, for deg og.

 

Livet er no, livet er kort, og heller ikkje rettferdig. (Mi meining.)

 

Kanskje ikkje så mykje til hjelp for deg, men tenkte å støtta litt opp om utsegna dine om menigheitane du har vanka i. Dei fins, i aller høgaste, og mest skræmande grad.

[Paxinox]

Oi. Har nå lest hele tråden, inklusive den enorme førstetråden og vet ikke helt hva jeg skal si..

Det var ganske sterkt, og jeg kan nesten ikke tenke meg hvordan "den verdenen" er.

Har alltid prøvd så godt jeg kunne å holde meg unna hyperkristne fanatikere som bare vil hjernevaske enda flere folk, men. etter å ha lest førsteposten, så skjønner jeg at det ikke kunne ha vært det enkleste.

Kan også tenke meg at utfallet av det "stadiet" av livet ditt, ikke kom ut slik som du hadde tenkt deg. At en del ting mer-eller-mindre bare *ble sånn*...

 

Men får å svare på spørsmålet ditt:

Jeg ville også henvist deg til en psykolog, og etter det du har beskrevet, er det visst ikke alle som gir like gode råd.. Du kunne prøvd å få en av de andre psykologene/ fastlegen din til å henvise deg til en som er flink / som anbefales?

Eller, så tror jeg det kunne hjulpet deg en del å få ned så masse som mulig på et slags tankekart. Altså: Du kan f.eks. starte med Jesus, din far, religiøsitet, eller Gud i midten, og så trekke linjer og paraleller fra et ord til et annet som du synes har spilt en stor, eller ihvertfall vesentlig rolle under oppveksten din

Eksempel på et tankekart:

 

 

Jess, det høres ut som en god plan.. Jeg skal ringe litt rundt og høre, kan evt høre hvor mye min tidligere skole psykolog (eller var egentlig en sosiolog) skal ha for noen flere timer med meg til tross for at jeg ikke går på skole lenger..

 

Jeg er bare veldig stolt av meg, og vil ordne ting selv.. men samtidig veldig mye på planen hver dag, så blir vanskelig å prioritere, spesielt med tanke på at jeg sliter litt med egne valg som en annen sa i denne tråden..

 

Det er faktisk veldig rart å tenke over, at jeg faktisk sliter med egne valg.. Det forklarer så mye.. Husker helt siden jeg gikk utifra det fanatiske livet så slet jeg veldig med egne valg, og det var derfor jeg så lett ble lurt av mine såkalte venner.. "Du trenger en bil nå" "Nå som du har bil trenger du jo bra annlegg" "Du trenger Snus, for du er så hyperaktiv og prater hele tiden" "Er du jomfru? haha, det må vi fikse på" "Du trenger å spandere drinker på vilt fremmede jenter for å få vagina"

 

Alt dette er jo helt helt feil.. altså ihvertfall om man tar ett slikt valg basert på at andre sier det..

 

Jeg har en veldig sterk vilje, samtidig, mitt oppi alt dette, og det er det som gjør det så mindblowing at jeg faktisk sliter med egne valg.. Men så utrolig logisk egentlig, med tanke på min fortid..

 

Jeg har jobbet med meg selv nå i mange år som sagt, og jeg har i mange situasjoner kommet fram til dritbra konklusjoner og kommer meg over den daværende "nedturen" i mitt liv.. men så glemmer jeg det jeg kom fram til, og det igjen medfører mere deppresjon Men uansett, noe jeg kom på som jeg tok til meg sist gang, var følgende:

"Learn to SILENCE your INNER Voice!"

 

Og teknikker for hvordan man skal leve uten å forhøre seg med den indre stemmen, som forøvrig noen av mine andre tanketeknikker jeg har brukt for i forsøk om å "keep it together" mental, går inunder:

"Ikke tenk 5- sekunder eller 5- minutter bakover"

"Lev i nuet!"

"Lær å elsk deg selv!"

"Ikke gjør ting større enn dem egentlig er, slutt å lag så big deal ut av ting"

"Jo større du gjør deppresjonene dine, jo vanskeligere blir det og komme deg ut av dem igjen."

"Din følelsesmessige positiv/negativ standard forandres og den positive dyttes oppover jo mere du fokuserer på hvor jævli du har det, mao, du gjør det vanskeligere for deg selv innvendig å føle deg bra på innsiden"

 

Jeg så også på denne linken: http://www.life-with-confidence.com/negativevoices.html

 

som tar for seg en historie om den berømte danseren Arthur Miller, som fikk høre tidlig i sitt liv at han sugde på å danse, men ignorerte denne "indre stemmen" som oppstod (som vi alle har, den indre kritikken) og istedenfor fortsatte å gjøre det han elsket, nemlig å danse..

 

Linken har også masse annet bra jeg skal sjekke ut.. Av en eller annen grunn så har disse følelsesmessige berg og dalbanene blitt rutine for meg, og er liksom som om jeg ser etter den neste "fiksen".. litt teit egentlig, er nesten som om jeg gjør det til en så stor deal at jeg er litt deppa, når alle egentlig har det slik..

 

Om jeg tok lett på at jeg var deppet, ville jeg også tatt lettere på når jeg hadde det utrolig bra, istendenfor å distansere de to motsatte faktorene så ekstremt fra hverandre..

 

Jeg har en teori om dette, at om jeg distanserer det å ha det bra, og det å være deppa, ifra hverandre, jo vanskeligere blir det for meg og bevege meg fra deppresjon til det å ha det bra.. Er nesten som om jeg gjør det vanskeligere for meg selv.. Og det er dette jeg mener som eksempel på noen av de selv-destruktive tankegangene jeg har utviklet hos meg selv fra jeg var liten av.. som jeg SKAL kvitte meg med

 

Mitt poeng med denne tråden, og mine poster er ikke å drite ut kristendommen og si "HAHAHA DERE ER TAPERE RETAAARDS!! "*peke på*.. alldeles ikke.. jeg tror persolig at det finnes en Gud, og jeg håper jeg en dag får bli kjent med han, ala "nytt møte med den han egentlig er".. men pr idag trenger jeg å fikse meg selv mentalt før jeg kan gå videre..

Spennende ordvalg...faktisk

Har det ikke vært for hva du postet i åpningstråden, ville jeg nesten spurt deg om å utdypet det litt nærmere

 

Hehe.. for all del.. jeg er åpen for at Gud ikke finnes.. og at den Gud egentlig er vi ser seg å være eventyr og massesuggusjon oppffunnet av de som ville kontrollere samfunnene vi lever i..

 

faktisk, om Gud egentlig ikke fantes.. og jeg kunne totalt avvise det.. så tror jeg mitt liv ville vært MYE enklere.. og veien til "frelse" mao bli kvitt disse mentale problemene ville vært mye enklere..

 

Men, jeg tror at det finnes en Gud, og det å avvise en så liten tro for å få noe så ekstremt lovende i bytte virker for godt til å være sant..

Ok, kanskje jeg har noe å bidra med alikevell.

Du ønsker å bli kvitt troen, men det er noe som holder deg igjen...var det slik?

 

.....

 

Jeg tror den beste medisinen for deg er rett og slett plukke bibelen fra hverandre og se hva den er laget av.

 

Njaa, ikke helt.. Jeg ønsker ikke å bli kvitt troen, men jeg underholder meg selv med tanken om hva hvis jeg la vekk troen helt, og jeg tror jeg ville fått det mest sannsynligvis enklere under veien til å bli mentalt frisk..

 

Men jeg tror på at det finnes en Gud, og jeg vil ikke gi slipp på det.. Jeg vil forbli åpen.. jeg vil ikke lukke meg slik jeg var som fanatisk kristen, bare omvendt Shamener? Jeg vil forbli åpen og liberal, men samtidig skeptisk og disiplinert.

 

Jeg har ett veldig bra livsmotto jeg hørte for en stund siden, som jeg vil at du skal tenke på:

"Follow those who seek the truth, not those who claim to have found it"

 

 

Vanvittig sterk lesing, sliten. Mine foreldre var pinsevener i den tida eg, og mine 3 eldre brør vaks opp. Men eg trur, at mine foreldre var av den sunne varianten. Me fekk velgje sjølv.

 

Menigheten famelien min haldt seg til, var av same dimensjonane som dei du beskriv. Tungetale, handpåleggjing, indoktrinering og hjernevask. Det var mange fameliar i menigheiten som virka "sjuke", jamført med vårt syn på liv og tru.

Var me på leirar og liknande, fekk eg mange gonger høyre at eg var skiten, og at andre ungar helst ikkje skulle væra med meg. Eg har alltid vore ein einstøing, så dette passa meg bra.

 

Eg klarte meg fint utan gud. Truå la eg frå meg i 12-årsalderen. Foreldra mine har respektert valet mitt, sjølv om eg var fjerdemann i rekka som tok det valet, og dermed gjorde at dei vart frosne ut av menigheita Betel. Dei hadde ikkje klart å gje ungane sine til gud.

 

At dei gav oss sjølvrespekt, integritet, sjølvtillit og ansvarskjensle, var ikkje ein faktor.

Eg trur eg og mine 3 brør var blant dei lykkjelegaste ungane i menigheita i si tid.

 

At mine foreldre har gått over til statskyrkja, er berre ein bonus. Dei er fri, dei og.

Så det fins von, for deg og.

 

Livet er no, livet er kort, og heller ikkje rettferdig. (Mi meining.)

 

Kanskje ikkje så mykje til hjelp for deg, men tenkte å støtta litt opp om utsegna dine om menigheitane du har vanka i. Dei fins, i aller høgaste, og mest skræmande grad.

 

Jess, kan relatere til din historie, kjente mange som var som deg.. og jeg, indoktrinert av de fanatiske, så ned på sånne som deg da jeg var fanatisk kristen..

 

Jeg er så fullstendig klar over at det var feil, og alldeles ikke etter en sunn livs-tro.. Men jeg var så redd for å ikke være bra nok for Gud, at jeg følte det var min plikt og påminne andre om det også..

 

Sikter da til bibelverset om lunkenhet:

"Men du er verken kald eller varm, (---) Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.” og for de av dere som ikke kjenner til den generelle mest vanlige tolkningen av dette verset så beskriver det mennesker og hvorvidt dem har valgt side.. Hvor da varm står for brennende for Gud og etterfølger av Kristus, og kald står for ikke-kristen, en av Verden, og lunken står for en som var kristen men ikke brenner like sterkt lenger..

 

Dette var jeg livredd for å ende opp som.. Så jeg dømte andre etter min egen febrilske indoktrinerte tro på samme område, noe jeg er glad for at jeg for lengst har avvist..

 

Takk for alles tilbakemelding..

Endret 17. juli 2008 av sliten

[cp-nilsen]

Skjønner at det fort kan gå galt når andre har fortalt deg hvordan du skal forholde deg til Gud. Selv har jeg bestemt meg for å ikke melde meg inn i noen menighet før jeg selv har gjennomgått Bibelen nok til at jeg får en egen mening om hvordan ting er, fremfor at noen andre skal fortelle meg ditt og datt.

 

Håper du får ordnet opp i livet ditt, enten du får hjelp av en prest eller en psykolog

[Te'om]

En ting til. Måten du reflekterer over deg selv, livet ditt og verden rundt deg på gir meg sterk tro på at du vil klare å nå dine mål (hva man nå enn kan definere mål som, men du skjønner vel hva jeg mener). Du slår meg ikke bare som sterk, men også som intelligent og motivert. Nå kjenner jeg deg ikke, alt jeg vet om deg er det lille jeg har lest her, men ta det med deg likevel dersom du vil.

[Paxinox]

En ting til. Måten du reflekterer over deg selv, livet ditt og verden rundt deg på gir meg sterk tro på at du vil klare å nå dine mål (hva man nå enn kan definere mål som, men du skjønner vel hva jeg mener). Du slår meg ikke bare som sterk, men også som intelligent og motivert. Nå kjenner jeg deg ikke, alt jeg vet om deg er det lille jeg har lest her, men ta det med deg likevel dersom du vil.

 

Din profeti skal jeg ta med sterk tro, takk skal du ha.. Jeg ble nesten litt rørt av å lese posten din, mann, men sliter ekstremt med å se positive sider ved meg selv.. Komplimenter etc, men skal prøve

[Imsvale]

Det virker som du har kommet svært langt. Jeg vil tro det var godt å få denne historien ut av systemet. Utover det er det bare å fortsette som du har gjort, tror jeg. Jeg har selv opplevd at depresjonen gjøres hundre ganger verre ved å gjøre depresjonen selv til et enormt problem. Det øyeblikk du slutter å fortvile over at du fortviler, forsvinner mesteparten av den enorme skyggen som en depresjon kan utgjøre, som dugg for solen. Jeg kan med andre ord bekrefte teorien din ut ifra egne erfaringer, for hva det enn er verdt. Som flere nevner, fremstår du som intelligent, reflektert og mentalt robust (tross depresjonen). Har du også motivasjon, et sterkt ønske om forandring og viljen til å gjøre det som må til, er det intet som kan stoppe deg fra å oppnå det du ønsker å oppnå.

 

«Hjelp?» sier du. «Hjelp med hva?» spør jeg. Det virker som du har alt under forholdsvis god kontroll. Andre kan veilede deg, gi deg råd. Til syvende og sist er det du som gjør jobben, rett og slett fordi kun du har direkteaksess til dine tanker. Ønsker du noen å prate med, send meg en PM. Det er også en tråd i samlivsforumet med flere andre som byr av sin tid.

[Juleniss1]

Jeg lærte at jeg aldri hatt tørt å tvile på Gud da jeg kom ut ifra det.. og at det å tvile på Gud er sunt.. Om han finnes så vil han vell at vi skal tørre å tvile på ham for å så evt komme fram til at han er god? For om Gud er en som ikke lar meg tvile og være skeptisk så er han ikke den Gud jeg vil tro på.

Bill Hicks sa det best:

"Eternal suffering awaits anyone who questions God's infinte love"

 

 

Hvis den kristne guden har gitt oss fri vilje og en hjerne, vil han nok at vi skal bruke det også.

 

 

 

Ellers, svært interessant lesing.

[Alastor]

Med tanke på at denne tråden omhandler et ønske til hjelp om å komme seg videre, flytter jeg den over i helseforumet.

 

Dette av den enkle grunn at svært mange som er aktive i dette forumet tydeligvis ønsker å bruke enhver tråd til å fremme sitt syn på hva andre burde mene. Tenk dere littegrann om, dere som bruker denne tråden til slikt.

 

(Dette innlegget skal ikke kommenteres, send meg en pm dersom du har synspunkter)

[Paxinox]

Hei igjen folkens..

 

Jeg vil bare si at jeg har funnet en ganske god løsning pr dags dato, som virkelig føles som det neste steget i mitt liv..

 

Jeg føler virkelig at det jeg har funnet nå virkelig hjelper meg til å komme tilbake på min livsvei og fortsette med mine mål..

 

Løsningen jeg fant var følgende:

 

Jeg satt meg ned og hørte på lydboken av Eckhart Tolle - The Power of Now..

 

Og etter bare 16 minutter ble jeg helt satt ut og fikk en ekstrem fred på innsiden i det jeg innså noe veldig vesentlig..

 

Eckhart Tolle introduserer boken med at han var ekstremt depprimert da han var yngre, og en kveld da han var 29 år gammel våknet han opp midt på natta og gjentok samme setning til seg selv: "I cannot live with myself any longer"..

 

og etterhvert så synes han denne setningen i seg selv var meget merkelig, og kom fram til følgende: " Am I one or two? If I cannot live with myself, there must be two of me. The I, and self, that I cannot live with.. Maybe.. only one of them is real.."

 

Og han kom her fram til at den delen av seg selv, som han ikke kunne leve med, var en illusjon.. Var ikke ekte.. og at den ekte av disse to "I" og "self" var såklart hans fysiske form.. den han egentlig er.. hans opprinnelige identitet når han f.eks. ikke var depprimert..

 

Og dette gav meg sykt gåsehud.. han fortsetter, "My mind stopped.. when I realised this.. .. ... and I heard the words 'Resist .. nothing'"..

 

...

 

Disse to sinnsykt revolusjonerende oppdagelse han gjorde, det ene om hans illusjon self som bare løy til han, og det andre om ordene "Resist Nothing" ble virkelig tilsammen nøkkelen for å åpne døren ut av det helvettes rommet jeg har befunnet meg i den siste tiden i depprisjon og forvirring..

 

Jeg begynte å gråte.. jeg stod på badet og gikk igjennom disse tingene som Eckhart Tolle hadde pratet om.. og jeg begynte å gråte.. og smile.. gråtende begynte jeg å le.. og midt oppi det hele forsøkte såklart en liten "inner self"-negative stemme og si "hvorfor gråter du? så teit?" men jeg stoppet den på millisekundet med "Resist.. Nothing".. Det falt så automatisk på plass..

 

"Resist Nothing" er mitt våpen mot min negative indre stemme..

 

og det at min negative indre stemme, og disse negative tingene som den har sagt til meg, vell.. over en lang tid nå, bare er en illusjon.. gir også så sinnsykt mening.. jeg har forsøkt å si det til meg selv over lang tid at disse stemmene ljuger etc.. men har aldri sett med så sykt bra perspektiv som det Eckhart Tolle forklarer..

 

Så.. Jeg er meget glad nå !

 

Jeg føler en intens fred på innsiden.. som startet da jeg innså det Eckhart Tolle forklarer.. og såklart, selv omjeg blir bombadert av mine "negative indre stemme" og tvil om hvorvidt dette faktisk skjedde eller ikke.. om hvorvidt dette faktisk ikke bare er en placebo effekt og self suggestion self filling profecy, men det er poengløst.. Resist Nothing..

Min indre negative stemme forsøker å ta dette vekk ifra meg, men id et jeg sier "Resist Nothing" blir den helt stum.. og jeg kjenner fred på innsiden..

 

Det som skjer, det skjer.. Resist nothing..

 

Resist.. Nothing..

 

HERLIG!

 

Jeg skal sjekke alle bøkene til Eckhart Tolle, og virkelig studere hans livsfilosofi NØYE!

 

Dette skal dog ikke bli min nye religion, og jeg skal være forsiktig så jeg ikke blir like fanatisk som jeg engang var, for med det står stor fare for å bli blind, noe jeg ikke skal oppleve igjen

 

Og om dette så og si var self-fulfilling profecy ved at jeg hørte at Tolle hadde opplevd ekstrem fred på innsiden selv av disse ordene, betyr ingenting.. om det så bare var en trigger.. en mental trigger som sattt meg fri, så får det så bare være sånn.. For uansett, så stemmer det, denne indre negative stemmen ER en illusjon.. og når den forsvinner gjenstår mitt nøytrale følelsesliv, mine nøytrale tankemønstre og meg, min identitet.. slik alle mennesker skal ha det

 

Jeg kan nå med god måte si HALLELUJA!

 

Fred til dere alle, og jeg håper noen andre enn meg selv har fått noe ut av denne tråden..

[Mr. Waldo]

Jeg er utrolig gla for at du fant et svar på dine problemer Jeg vet jeg kommer til å få bruk for det jeg fant i denne tråden, og kan ikke få takket deg nok for det jeg har funnet Jeg har forresten noe jeg må diskutere med deg om, som jeg tror du vil ha stor interesse av. Vi kan ta det over PM.