Takler ikke å bli voksen

[ante-valente]

Jeg tror det er viktig at du ikke får en permanent skrekk for å jobbe. At du har dårlige opplevelser i hver eneste jobb synes jeg er litt rart, men hva slags jobber er det du har hatt og hva er de dårlige opplevelsene? Jeg har kun hatt en jobb der jeg har følt meg litt utilpass, og ellers så tror jeg at jeg og andre kollegaer er ganske flinke med å få med oss dem som er usikre og litt nervøse.

Å ha en jobb og gjøre den skikkelig er viktig. Ikke minst for ditt eget selvbilde men også utad for venner og kjente. For din egen del så kan jeg si at dersom du takler en jobb og ikke gir etter for press eller erting så vil du komme ut av det sterkere enn du kom inn. Det ligger en god følelse i det å ha gjort en god jobb (slik føler i hvert fall jeg det) og selvtilliten vil få seg et lite hopp også.

 

Når det gjelder stress så er det noe som kommer av at man er i en situasjon som man føler at man ikke takler. Hvordan du skal takle det har du sikkert fått beskjed om av psykologen din. Personlig så har jeg funnet ut at verden består uansett om jeg blir stresset eller ei. Du spør hvorfor det er så viktig å jobbe så forbaska fort, istedenfor å bare åpne en ny kasse? Etter min erfaring så jobber folk raskere jo mer erfaring dem har. Erfaring og rutine spiller inn her og jeg tror nok at jeg ville forventet at du klarte å jobbe raskere dersom det skulle bli meget travelt i perioder når du hadde fått litt erfaring og rutine inn i jobben din. Men dette er ikke lett i en sommerjobb med 4 uker ferie

 

Jeg ser ingen grunn til å ta seg en sommerjobb med sommerferie!? Hva er det for noe tull? har man sommerjobb så jobber man jo i sommerferien. Du kan sikkert ta deg en uke eller to dersom du skal på ferie, men bortsett fra det så er det å stå på. Det er jo ikke dermed sagt at du trenger å jobbe 12 timer dagen. Finn deg en jobb med annenhver helg og kanskje noen ganger i uka så får du litt fri også.

Egentlig så vil jeg ikke anbefale deg en sommerjobb generelt. Tror det ville være det verste du kan finne på. Finn deg heller en fast deltidsjobb! Da har du en fast jobb året rundt og blir skikkelig kjent med kollegaer, jobben og eventuelt kunder. Sommerjobber er stort sett bare forvirrende og er mer beregnet for yngre (>20) slik jeg ser det.

 

Hva er grunnen til denne mobbingen som du har fått på arbeidsplassene du har vært på? Mobbing er faktisk ikke tillatt på en arbeidsplass og du kan her henvende deg til tillitsvalgt eller sjefen direkte dersom slikt skulle inntreffe. At mobbing foregår på barneskolen er en ting men når man er 25 år så skal folk være voksne nok til å jobbe mot mobbing og ikke for.

 

At du bli stresset ved kø er du vel ikke alene om. Men det har også mye å gjøre med erfaring. Jo bedre du er i en jobb desto lettere takler du slikt. Det samme gjelder bilkjøring. Jeg fikk selv abstinenser når jeg var under opplæring og havnet i rushtrafikken. Dette er helt normalt når man er usikker og vil bli bedre jo mer erfaring man får.

 

Du må bare innse at de andre ikke er noe smartere enn deg og at det ikke er noen grunn til at du ikke skal klare dette.

Å få seg en jobb er et absolutt krav dersom du skal få deg et liv der du har styringen. Å gå på atføringen eller trygd er neppe noe jeg vil anbefale noen.

 

Barndommen din var sikkert helt nydelig, men den er over og finito. Tro meg...jeg er like lei for det som du er, men man kommer ikke langt med å dagdrømme. Det fant jeg også ut etter hvert

 

Jeg ønsker deg virkelig til lykke og håper du finner en god arbeidsplass og at det går bra med studiene.

 

Nå har jeg vært på jobb for tredje dag denne uka, og det går forsåvidt greit, men er jo litt knotete hvis det kommer mye kunder som skal ha mat, spille lotto osv, men det kommer seg. Men har bare jobbet noen få timer når jeg har vært på jobb pga at det har vært opplæring, og merker at jeg blir sliten i både kropp og hode etter bare 3-4 timer som er tiden jeg har vært på jobb. Hva med når vakta er i 7-8 timer? Hvordan kommer jeg meg gjennom det?

 

Når det gjelder det med sommerjobb så skjønner jeg at man ikke kan ta det om man vil ha ferie. Men er det riktig at skoleelever og folk som jobber har rett på 4 ukers ferie eller mer på sommeren, mens vi studenter må jobbe hele sommeren? Jeg synes dette er rimelig urettferdig, vi sliter og strever med eksamner og oppgaver hele året, og burde jo kunne få litt ferie vi også?

 

Når det gjelder mobbingen, så var det pga at jeg jobbet for sakte, var sjenert osv. Var jo miljøer der de som jobba der var 18-20 år i snitt, så er ikke rart ting ble som det ble:(

[MrVilla]

Jeg er litt undrende når du sier rett på ferie? Da jeg gikk på skole så hadde jeg 2 måneder ferie. Er dette riktig eller har dem endret dette? I disse to månedene så kunne jeg gjøre akkurat hva jeg ville.

Disse to månedene kan du bare glemme når du begynner i fast jobb.

Den sommerjobben som du tar helt frivillig kan du egentlig bare droppe dersom det passer deg. Hvis du vil tjene penger så jobber du, hvis du vil ha fri så dropper du jobben. Dette er egentlig ikke så veldig vanskelig.

 

Når man er student så er alt slikt opp til en selv. Jeg jobbet selv da jeg var student og så egentlig ikke noe problem med dette. Jeg trengte penger og meg så er det helt naturlig å tjene penger ved å jobbe. Ferie er noe man tar dersom man har råd til det. Dersom du ikke har råd til ferie så må du droppe det.

 

At du blir sliten etter noen få timer har jeg vanskelig for å forstå. Tar du pauser? Du har rett på en 5 minutt hver time, men som det stort sett er i praktisk arbeidsliv så tar man pauser når det er mindre å gjøre og yter litt mer og lenger når det er travelt.

 

Og det er ikke unaturlig at man er trett etter en arbeidsdag. Alle er trette etter en arbeidsdag. Hvordan du kommer gjennom det er opp til deg, men mitt eneste råd er å gi jernet og gjøre det som trengs. Dersom du ikke er vandt til å jobbe så blir det sikkert litt slitsomt i begynnelsen men du får satse på at det gir seg.

 

Og når det gjelder mobbing så er det som tidligere nevnt ikke tillat. Dersom de andre ikke oppfører seg voksent så får du i hvert fall gjør det. Kontakt tillitsvalgt eller sjef for å få en slutt på det dersom det skulle inntreffe igjen.

[ante-valente]

Jeg er litt undrende når du sier rett på ferie? Da jeg gikk på skole så hadde jeg 2 måneder ferie. Er dette riktig eller har dem endret dette? I disse to månedene så kunne jeg gjøre akkurat hva jeg ville.

Disse to månedene kan du bare glemme når du begynner i fast jobb.

Den sommerjobben som du tar helt frivillig kan du egentlig bare droppe dersom det passer deg. Hvis du vil tjene penger så jobber du, hvis du vil ha fri så dropper du jobben. Dette er egentlig ikke så veldig vanskelig.

 

Når man er student så er alt slikt opp til en selv. Jeg jobbet selv da jeg var student og så egentlig ikke noe problem med dette. Jeg trengte penger og meg så er det helt naturlig å tjene penger ved å jobbe. Ferie er noe man tar dersom man har råd til det. Dersom du ikke har råd til ferie så må du droppe det.

 

At du blir sliten etter noen få timer har jeg vanskelig for å forstå. Tar du pauser? Du har rett på en 5 minutt hver time, men som det stort sett er i praktisk arbeidsliv så tar man pauser når det er mindre å gjøre og yter litt mer og lenger når det er travelt.

 

Og det er ikke unaturlig at man er trett etter en arbeidsdag. Alle er trette etter en arbeidsdag. Hvordan du kommer gjennom det er opp til deg, men mitt eneste råd er å gi jernet og gjøre det som trengs. Dersom du ikke er vandt til å jobbe så blir det sikkert litt slitsomt i begynnelsen men du får satse på at det gir seg.

 

Og når det gjelder mobbing så er det som tidligere nevnt ikke tillat. Dersom de andre ikke oppfører seg voksent så får du i hvert fall gjør det. Kontakt tillitsvalgt eller sjef for å få en slutt på det dersom det skulle inntreffe igjen.

Tviler på at jeg kommer til å bli mobbet på den nåværende jobben. Folk er godt voksne, så tror ikke det blir noe problem. Når det er sagt kan mobbing foregå i mange former. På den ene jobben jeg hadde, hadde sjefen spurt kompisen min om han kunne si fra at de ikke kunne ha meg der lenger, fordi jeg trengte for mange ganger med opplæring før jeg jobbet selvstendig:(. Det som reddet meg var at kompisen min ba de gi meg en sjanse til...

 

For det første var det feigt å ikke tørre å si dette direkte til meg, for det andre burde man ha rett på så mye opplæring man trenger før man føler seg trygg... Å gå til arbeidsmiljøtilsynet var ikke akkurat aktuelt, siden jeg var 18 år og dette var min første jobb...

 

Selvsagt kan jeg velge å ikke ha sommerjobb, og det har jeg da heller ikke hatt de to årene jeg har studert, men det er noe med det at "alle" studenter har sommerjobb, og ser rart på meg fordi jeg ikke har hatt det.

[Bear^]

Kjenner meg litt igjen i det trådstarter formulerer her og kjenner meg godt igjen i den situasjonen. Men er det noe jeg har lært meg nå i det siste så er det å sette seg mål.

 

I en tid gikk jeg rundt uten å ane hva jeg hadde lyst å gjøre. Jeg viste jeg hadde noe i meg som jeg kunne bygge videre på. Men hva? Jeg har i en lang tid spekulert rundt dette emnet og svaret har ikke kommet lett men det har kommet til meg.

 

Hva er du flink til, hva kan du, hva liker du å holde på med. Det var tidligere spørsmål jeg tenkte og funderte på. Jeg vandret fra alt mellom himmel og jord, forsøkte meg på et studie innenfor Informatikk men stupte hodestups ut av det. Jeg vurderte noe innenfor økonomi men de var aldri noe som sa "klikk" og som bare føltes naturlig for meg. Men svaret kom da jeg minst ventet det.

 

Så nå driver jeg med selvstudie og selvpugging samtidig som jeg jobber 100% på siden. Det jeg studerer meg frem til er forfatter eller ganske banalt det å fortelle en historie. Hvilket medium jeg vil fortelle den historien gjennom er mangfoldig, film, bøker eller spill.

 

Nå som jeg vet hva jeg vil gjøre har jeg og satt meg opp en plan. Innen 3 år skal jeg være ferdig med nok "jobbsøknader" til å se hvor jeg ender opp og hvilken gren jeg ender opp med å følge. Det å skrive har føltes som en befrielse for meg, noe jeg har ment å gjøre men aldri innsettt at jeg burde gjøre. Jeg har jo alltid had en trang for å skrive og fortelle historier men aldri hadde jeg trod at det skulle bli det jeg hadde lyst å gjøre resten av livet.

 

Så trådstarter, nå som du har begynt skole og jobb. Sett deg opp et mål. Hva vil du ha ut av livet, hvor vil du henn og ikke minst hvor ser du deg selv om 10 år? Drømmer kan bli realitet for den som holder stø kurs. Jeg synes det er veldig tøft av deg å gjøre det du gjør, ta skole, jobbe. Jeg vet hvor tungt det er med mobbing, hvor tungt det er å slite med psyken. Har vært der selv men har funnet en veldig inndre ro i meg selv nå.

 

Jeg ønsker deg hell og lykke til videre i livet, stå ved dine mål, realiser dine drømmer. Lykke til.

Endret 30. august 2008 av Bear^

[granny]

Du kunne ikke tenke deg å jobbe med mennesker da? Selv jobber jeg i bolig for psykisk utviklingshemmede og vi har mange studenter som tar på seg ekstrajobb både i ferie og helger/ettermiddager. De bestemmer selv hvor mange vakter de ønsker å ta på seg ut i fra fritid.

Der har du ikke samme prestasjonskravet som i andre stressende jobber, men må kunne sette litt grenser samt være glad i mennesker. Kan love deg at du får mye igjen som menneske selv, samt at du blir mottatt som den du er. Viktig å kunne jobbe etter oppsatte prosedyrer, men mye frihet til å gjøre alt mulig som klientene setter pris på. Spesielt i sommerferien da det er viktig at også de opplever spennende ting! Støttekontakt er også noe det er skrikende behov etter. Ta kontakt med "bestillerenheten" eller tilsvarende i din kommune! Lykke til

Endret 30. august 2008 av granny

[ante-valente]

Du kunne ikke tenke deg å jobbe med mennesker da? Selv jobber jeg i bolig for psykisk utviklingshemmede og vi har mange studenter som tar på seg ekstrajobb både i ferie og helger/ettermiddager. De bestemmer selv hvor mange vakter de ønsker å ta på seg ut i fra fritid.

Der har du ikke samme prestasjonskravet som i andre stressende jobber, men må kunne sette litt grenser samt være glad i mennesker. Kan love deg at du får mye igjen som menneske selv, samt at du blir mottatt som den du er. Viktig å kunne jobbe etter oppsatte prosedyrer, men mye frihet til å gjøre alt mulig som klientene setter pris på. Spesielt i sommerferien da det er viktig at også de opplever spennende ting! Støttekontakt er også noe det er skrikende behov etter. Ta kontakt med "bestillerenheten" eller tilsvarende i din kommune! Lykke til

Hei igjen. Utdannelsen min fører til at jeg kan jobbe med mennesker, og psykisk utviklingshemmede for den saks skyld. Men tror egentlig ikke det er noe for meg å jobbe med den brukergruppen. Tanken på å skifte bleier og følge på do et fullvoksent menneske frister ikke veldig. Eneste jeg kan gjøre dette på (såvidt) er mine egne barn.

 

Da tror jeg heller at psykiatrien eller ungdom med sosiale vanskeligheter er noe for meg. Men jeg vet ikke ennå..

[granny]

Er nok mange som tror at den type jobb ikke er noe for dem - trodde det faktisk selv også en gang - men synes du burde gi det en sjanse jeg. Kanskje du blir overrasket .Er jo bare å slutte hvis du ikke liker det, har jo opplæringsvakter og prøvetid vet du. Jobben er så mye mer en å skifte bleier og å følge på do... Ikke alle som trenger den type hjelp en gang.

 

Det var bare ment som et tips for å slippe statusjaget som du jo ga uttrykk for at du ikke likte. Veldig vanskelig å vite hva man vil jobbe med før man har prøvd det. Selv er jeg utdannet innen regnskap og kontor og trodde aldri jeg ville trives med denne typen jobb - men der tok jeg så utrolig feil heldigvis! Stortrives i jobben og har også tatt uttdannelse som hjelpepleier etter å ha jobbet med det noen år!

 

Psykiatrien er helt sikkert veldig spennende, og føler du at det er det du har lyst på så er kanskje det veien å gå? Lykke til videre uansett hva du velger - er sikker på at du finner noe som passer for deg

[ModdeRusk]

At du faktisk tenker på hvor bra alt var når du var yngre gjør ikke saken noe lettere. Du er 25 og det er på tide å innse at du ikke blir yngre, å gjøre det beste ut av det du har nå. Alle syntes vel det kan være kjipt og litt skummelt å begynne i ny jobb! Da er det bare å hoppe i det, du har nesten ikke noe annet valg. Kan jo ikke gå uten jobb hele livet!

[Dimitrij]

Det med at du takler stress dårlig kjenner jeg meg igjen i. Jeg jobber selv på en Essostasjon, og søndager på jobb kan være helvete på jord. I starten var dette fælt, jeg sleit med å takle mange kunder på en gang, glemte mat på oppvarming osv. Men som det er sagt før her er løsningen å bare puste ut, slappe av, og tenke på at man ikke trenger å ta mer en en kunde om gangen uansett. Blir det kø så blir det kø. Jeg liker fortsatt ikke søndager, men har lært å takle det Også veldig greit å tenke positivt hele tiden. Tenk på ting man har utenom jobben, studiet og familie og kjæreste. Hjelper veldig å holde humøret oppe.

[ante-valente]

Hei igjen. Nå har jeg jobbet hele helgen, og jeg føler at hele greia går til helvete. I går jobbet jeg en ganske kort vakt, men likevel gikk det helt rundt for meg når det kom en haug med kunder som skulle ha pølse, bestille billetter osv. Jeg glemmer å gi tilbake penger, å gi de billettene sine og alt blir bare kaos. Stresser meg mer og mer opp jo lengre køen blir, og alt blir bare kaos. Hjelper ikke at folk kommer dritstressa 2 minutter før toget går og skal ha litt av hvert. Hvorfor kan ikke folk beregne bedre tid?

 

Merker at kundene og mine kolleger blir en blanding av oppgitt og ler av meg fordi jeg gjør så mye rart når jeg blir stressa. Er ganske distre i utgangspunktet, og når jeg skal ha 5 tanker i hodet på en gang, så funker det ikke.

 

Trodde dette hadde bedret seg siden min sene ungdomstid, da jeg jobbet i 2 matbutikker + et gatekjøkken, og mye av det samme skjedde: Ting skulle gå fort, og jeg ble dritstressa og gjorde feil.

 

Hva gjør jeg? Kan ikke slutte nå etter bare noen uker. Da må jobben ut og finne en ny. Men vet rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre dette.

 

Slik det har blitt nå, så må jeg bruke flere dager på å restituere meg etter å ha jobbet i et par dager på rad, og dette går ut over skolen, ved at jeg ikke har overskudd til å gjøre en innsats der, og i tillegg gruer meg så fælt til å gå på jobb at jeg ikke klarer å gjøre en innsats når det gjelder skolen:(

[Bruktbilen]

Hva med å finne en jobb på en sportsbutikk eller noe annet som er roligere?

 

Ellers så må jeg si meg enig i at tiden på barnskole var best, dra å spille nintendo hjemme hos kompisene, spille nerdespill som Magic, Dungeon & Dragons, Warhammer etter skolen, leke i mørket ute om kveldene, snøballkrig...

 

Alt var ganske så enkelt på den tiden, ikke noe å bekymre seg over, desverre må man bli voksen, ikke noe å gjøre med det. Derimot det å bli voksen betyr ikke at ting må bli kjedelig, du må finne ut av hva du vil, selv om det ikke alltid er like lett.

[granny]

Jeg forstår bare ikke hvorfor du på død og liv må jobbe innen servicenæringen der det ER mye stress når du ser at du takler det så dårlig? Jeg har også jobbet på gatekjøkken og vet akkurat hvordan det er.

[unik42]

Jeg hadde en periode der ikke taklet jobben min. Jeg jobbet rotasjon 14-21. Jeg følte ikke at jeg klarte jobben så bra, ble deprimert, begynte å gjøre andre ting enn å jobbe, snike meg unna, noe som resulterte i at jeg gruet meg å gå på jobb. Når jeg hadde fri hjemme så kom angsten i magen flere ganger til dagen og jeg gruet meg til å gå på jobb igjen. Det igjen resulterte i at jeg ødela friperiodene mine og hadde det jævligt på jobb.

 

Det endte med at jeg fikk sykemelding om at jeg ikke skulle reise slik mer (sjefen min nektet å ordne det selv for han tjente for bra på meg.) Fikk jobb rett ved heimen med det jeg ville gjøre. (Nye sjefen tok veldig hensyn. Var forresten samme firmaet bare en annen avdeling). Grudde meg litt til å gå på jobb en periode, men fikk det mye bedre hjemme og til slutt så fungerte jeg optimalt på jobb. Helt til nå. Kjedelig jobb, så derfor skriver jeg her. Godt det bare er midlertidig.

Endret 15. september 2008 av unik42

[ante-valente]

Jeg forstår bare ikke hvorfor du på død og liv må jobbe innen servicenæringen der det ER mye stress når du ser at du takler det så dårlig? Jeg har også jobbet på gatekjøkken og vet akkurat hvordan det er.

Jeg jobber i servicenæringen fordi jeg hadde lovt kjæresten min å få meg jobb nå i høst, etter å ha gått uten jobb i de 2 årene jeg har studert. Hun fant så denne jobben på nettet, og anbefalte meg å søke på den. Hun visste vel ikke helt hvor mye stress det var der, pluss at hun vet at skulle jeg funnet en jobb på egenhånd, hadde jeg aldri fått ut fingeren... Da måtte jeg ta den første jobben som jeg kunne få

[probin]

tenk positivt, så ordner alt seg til syvende og sist:)

[granny]

Jeg forstår bare ikke hvorfor du på død og liv må jobbe innen servicenæringen der det ER mye stress når du ser at du takler det så dårlig? Jeg har også jobbet på gatekjøkken og vet akkurat hvordan det er.

Jeg jobber i servicenæringen fordi jeg hadde lovt kjæresten min å få meg jobb nå i høst, etter å ha gått uten jobb i de 2 årene jeg har studert. Hun fant så denne jobben på nettet, og anbefalte meg å søke på den. Hun visste vel ikke helt hvor mye stress det var der, pluss at hun vet at skulle jeg funnet en jobb på egenhånd, hadde jeg aldri fått ut fingeren... Da måtte jeg ta den første jobben som jeg kunne få

Synes det er ille at du skal jobbe med noe du hater og som gjør at du blir så stresset, men tror vel at den eneste som kan gjøre noe med dette er deg selv. Enten du liker det eller ikke så er vel tiden kommet nå til å ta litt ansvar for eget liv og ikke dytte ansvaret over på samboeren. Sett deg ned og tenk litt over hva du kunne tenke deg å jobbe med. Gatekjøkken/kiosker er vel noe av det verste. Da må det være bedre å sitte f.eks. i kasse på "Rema", der får du også gjerne litt forskjellige oppgaver som å rydde og sette på plass varer slik at du får en pause fra stresset. Siden du ikke er villig til å prøve å jobbe med mennesker med bistandsbehov - hvorfor ikke prøve innen industrien? De har ofte behov for ferievikarer, og mange steder går vel dette arbeidet ut på å sitte ved en datskjerm og følge med. Vil tro det er noe som passer deg bedre, for da er det ikke noen som maser hele tiden.

Håper du får gjort noe med det! Lykke til

[deer]

Enig med forslagene som kom inn nå. Hvis du ser noe i det, søk på andre jobber. Vær ærlig med en evt ny arbeidsgiver under intervju om hvorfor du vil bytte (men legg det frem på en fornuftig måte, si at du ønsker større variasjon osv).

 

Det er arbeidstakeres marked nå!

[РЦП-88]

Alt er vanskelig, tøft, stressende, usikkert i begynnelsen. Etterhvert blir det en vanesak. Prøv videre.