Finnes det to måner?

[soppehuet]

Det finnes jo bare en måne -det er vi alle enige om. Men! Det er jo alltid måne om natten (ifølge meg og en venn) og som regel om dagen (jeg tror alltid) men siden jorda er rund så kan jo ikke dette være riktig?

 

Kan noen forklare om det er to måner eller hva som skjer for de i New Zealand om natten?

 

Edit: Leif

Endret 16. juli 2008 av soppehuet

[aspic]

Det er berre ein måne.

[Wubble]

Det er ikke alltid måne om natten, og New Zealand og Norge kan se den samme månen, kommer an på hvor den ligger..

[LarsP]

Tja, man kan jo si at vi har 2 måner:

 

3753 Cruithne

[soppehuet]

Tja, man kan jo si at vi har 2 måner:

 

3753 Cruithne

DET var litt kult, men det er nok neppe den:p

[Zappy]

Hehehe, morsom tråd.

[SeaLion]

For det første: Myten om at månen er synlig hver bidige natt er feil. De gangene den er oppe om dagen er den er ikke oppe om natten.

 

Månen er treg av seg (sett fra Jorda), dens døgnrytme sinker ganske mye. Hadde et menneske hatt månens døgnrytme så hadde vedkommende vært et skikkelig C-menneske og vært umulig å leve sammen med. Månen står opp omtrent femti minutter senere hvert døgn og forskyver dermed døgnet sitt så mye at i løpet av nesten fire uker så har den gått hele runden, den står opp omtrent samtidig som fire uker tidligere.

 

I løpet av denne perioden går den gjennom fasene sine, nymåne, omtrent ei uke senere tiltagende halvmåne, enda ei uke til fullmåne, ei uke til og vi har avtagende halvmåne og omtrent ei uke senere så begynner den på nytt igjen.

 

Når den er nymåne er den kun oppe om dagen, når den er halvmåne er den oppe halve dagen og halve natten, og som fullmåne er den kun oppe om natten.

 

For å forstå årsakene til at dette må man tenke "ut av boksen", det vil si late som man er i et romskip ute i verdensrommet. Ta en titt på de vedlagte animasjonene (de var de beste jeg fant i farten). I den første befinner romskipet seg oppe over nordpolen, solas lys kommer inn fra venstre, Jorda roterer i sollyset (det er dette som gjør at det blir natt og dag for oss). Samtidig farer månen i sin bane rundt oss. Begge bader i sollyset, men det kommer kun fra den ene siden, fra sola.

 

I den andre animasjonen (fra midt i filmen) ser vi det i 3D, romskipet befinner seg på skrå over månen og Jorda. Se på begge animasjonene, fundér litt over det og kanskje vil det gå opp et lys for deg. Da har du skjønt det. Etter det vil du aldri være i tvil om hvorfor månen oppfører seg som den gjør.

 

• http://www.classzone.com/books/earth_scien...s2503page01.cfm

•

 

Jeg fant forresten en forklaring på måneformørkelser også, og hvorfor de kun kan skje to ganger i året (i slutten av januar og i slutten av juli).

•

Endret 19. juli 2008 av SeaLion

[soppehuet]

Åååååå! Et lys gikk opp for meg ja, Tusen takk! Nå kan jeg endelig få litt nattro...

[^fmj]

Vi har flere måner, siste jeg leste var det 4 eller 5. Ingen tvil om at dette er omstridt, mange som mener vi bare har 1 og at de andre ikke kan regnes som måner osvosvosv.

 

Vi har enten 1 eller 4/5 (se om jeg finner tallet litt senere), men vi har ikke 2.

Endret 20. juli 2008 av ^fmj

[SeaLion]

Apropos månelys:

Lyset fra månen er selvsagt ikke månens eget lys, det vi ser er dagsiden av månen belyst av sola. Overflaten av månen reflekterer sollyset omtrent like godt som en betongvegg, derfor "lyser" månen mye mindre enn sola, selv om de dekker omtrent nøyaktig like stor del av himmelen (det ser vi ved solformørkelser, da dekker måneskiva akkurat soiskiva).

 

Fullmånen lyser selvsagt sterkest, men ikke bare fordi hele måneskiva reflekterer sollyset, men også fordi vinkelen er noenlunde rett tilbake (ved fullmåne er jo månen nesten rett bak jorda i forhold til sola). Ved halvmåne skulle man kanskje tro at månen gir halvparten så mye reflekslys, men fordi lyset da reflekteres ut i vinkel (vi ser da månen fra siden i forhold til sola), så er lysmengden fra halvmånen faktisk bare 1/8 av fullmånelyset.