sliter etter utroskap

[karakatua]

Først kan jeg prøve å forklare litt om min situasjon Jeg er 34... Vi var sammen i 10 år gift i nesten 3, hadde det supert ,sjelden krangel, jeg elsket henne og tente på henne hele tiden da og nå, Veldig sprek dame.Vi var enige om oppvekst til våre 2 gutter på 8 og 11 år(nå). Startet med at hu ønsket silikon i brystene tror jeg( ikke så viktig kanskje)og veldig opptatt av å få fin kropp og holde seg i form..

Jeg er veldig rolig og setter familien vi hadde skapt veldig høyt og trivdes best hjemme.. så gitt alt i dass, når hu hadde et forhold til min forlover og nabo i et sted mellom 3 til 6mnd bak min rygg Føler meg trakasert og dolket i ryggen.. kan ta en hendelse, så du skjønner litt.. Hun hadde vært borte ,han hadde vært på julebord, jeg koblet det ikke, men det var mye med han i den tiden, han ble invitert på pizza søndag, vi satt å spiste og så spør hu han om det ble noe "på" han i går!? ( svaret vet jeg jo nå) Han bare smilte og humret...

 

Flere sånne situsajoner var det. det gikk som det gikk etter at hu fortalte hva som hadde på gått.. Nå mellom 3/4 år etter har det vært endel frem og tilbake mellom oss. ca hvert år... så finner hu en venn og så kommer hun tilbake siden det i de perioder blir null komunikasjon mellom oss. Har det ikke bra om dagen, hu har funnet en ny igjen, og det viset seg at mens hu har sagt at vi bare fikk se hvordan det går eller blir mellom oss, har hu drevet med en ny.. Og han har hilst på gutta allerede, etter de har vært sammen en mnd er jeg blitt fortalt,,, de sier han er der mye,kom vist en dag og klippet seg.. og var han der neste hver dag etterpå, kysser også mens gutta er der, de prøver vel å skjule det, men de er jo ikke dumme...

 

Jeg har ikke hatt noen nye. Det har liksom altid vær hun jeg ville dele livet med for jeg elsker jo henne, liker henne bare ikke så veldig om dagen. Vondt i hue, bryst, sover dårlig , grubler, sliten og orker ingenting, Hva skal jeg gjøre.?

 

jeg klarer ikke å komme meg videre eller slippe tak i håpet om at ting kunne og burde jo vært så bra for oss 4 .. Tanken på at hu driver med en på 24, hun er 32 og er med guttene er fryktelig tungt..?

Endret 15. juli 2008 av Jarmo

[Skagen]

Et par innlegg med off-topic er slettet. Vennligst hold dere til trådens tema.

Jeg oppfordrer til å rapportere feilpostede tråder framfor å bidra til off-topic i tråder.

 

(Vennligst ikke kommenter dette innlegget. Reaksjoner på moderering gjøres pr. PM/melding)

[Gordion]

Påtide å sette ned foten skikkelig å vise at du ikke er en tøffel!

[mokka1]

Synes du bør droppe dama. Hun bryr seg tydligvis ingenting om deg og dine følelser. Kom deg videre, finnes mange flotte jenter der ute som er mye bedre. Hardt å innse i begynnelsen men forholdet deres kommer aldri til å fungere igjen. Best å droppe det nå enn å vente.

[Dimitrij]

Vel, som de andre sier her ville jeg droppet henne, ettersom det ikke virker som hun har et snev av medfølelse for din situasjon. Sikkert endel vanskeligere å faktisk gjøre det for deg, enn det er for meg å sitte og skrive det, men rett og slett: Gi absolutt uttrykk for hva du føler, prøv å kom over henne, ha barna i fokus og prøv å kom deg videre.

[Xaser]

Du må komme deg vekk fra denne dama, hun ødelegger deg. Du må få tankene om at dere var ment for hverandre ut av hodet. Etter det du skriver har hun gjort helt forferdelige ting mot deg og viser ikke hensysn til deg og dine følelser.

 

Du elsker en person som behandler deg som dritt og som utnytter deg. Du burde heller hate henne, enn elske henne etter det hun har gjort mot deg.

 

Som de andre sier tenk på barna og tenk på deg selv. Kom deg vekk og over henne, gjør det på en måte som bevarer barnas og dine interesser. For din egen skyld kom deg videre og ikke kleng deg til håpet om at dette kvinnemennesket skal elske deg tilbake på samme måte som du elsker henne, fordi hun er alt for opptatt av å hore rundt, tenke på seg selv og skade deg.

Endret 16. juli 2008 av Xaser

[karakatua]

Jeg er helt enig i det dere sier , men det er ikke så lett bare... har jo 2 barn sammen.

Prøver hele tiden å komme meg ordentilg unna, men så dukker det opp noe, jeg vet jeg har og er for snill, angrer som en hund på at jeg lot meg bli såret igjen etter det første sviket... Skulle aldri ha lat henne fått mulighet til å få meg igjen... Kommer liksom ikke ut av det og sliter med alt som har skjedd og at jeg var så dum og lot meg bli nedverdiget og tråkket på igjen av henne....

[-Mr.T-]

Det fungerer jo ikke å være i et forhold der motparten titt og ofte misbruker din tillitt på den måten. Om hun først er av typen som ligger rundt så kan det jo være at hun aldri forandrer seg på akkurat det, så hvordan kan du stole på henne i fremtiden. Nei, fokuser på barna dine, og prøv å ha et vennskapelig forhold til barnas mor, men du bør etter min mening prøve å finne noen andre å dele livet med. Det skal nemlig ikke være nødvendig å lide sånn i et forhold.

[nomore]

Du er en voksen man og klarer nok å tenke selv. Hvorfor er du fortsatt i denne situasjonen etter all den tid?

[karakatua]

Godt spørmål, jeg vet vel ikke helt.. håpet om at vi kunne få tilbake det livet vi hadde og at hun egentlig ønsker det hun også, hun har jo sagt det.. uten at jeg stoler på det da, har vel vist noe annet kan du si...

Er ikke det at hu horer rundt, var utro med min forlover og nabo( burde vært nok til at jeg aldri burde ønsket henne tilbake)... Så etter det har det ikke vært noen uten at jeg helt vet, men nå er det en som fort kom inn til ungene og er blitt typen...Hun er jo liksom min...

Burde egentlig gitt faen, men hvorfor sliter jeg da med det, når alt tilsier det motsatte...

[Erasus]

There's no way back, for det første burde det ha vært opplagt at hun dreit seg fullstendig ut når hun knulla naboen din bak din rygg i en lang periode, det er allerede nok til å kutte henne ut fullstendig ut av livet ditt, du bare har ikke klart å innse det helt. Kanskje på tide å gjøre det nå?

[Immanuel Kant]

har en sterk mistanke om at barna deres ikke vil ha særlig godt av at dere holder sammen "for barnas skyld"

 

hadde jeg vært deg hadde jeg avsluttet forholdet så fort som mulig

[nomore]

Godt spørmål, jeg vet vel ikke helt.. håpet om at vi kunne få tilbake det livet vi hadde og at hun egentlig ønsker det hun også, hun har jo sagt det.. uten at jeg stoler på det da, har vel vist noe annet kan du si...

Er ikke det at hu horer rundt, var utro med min forlover og nabo( burde vært nok til at jeg aldri burde ønsket henne tilbake)... Så etter det har det ikke vært noen uten at jeg helt vet, men nå er det en som fort kom inn til ungene og er blitt typen...Hun er jo liksom min...

Burde egentlig gitt faen, men hvorfor sliter jeg da med det, når alt tilsier det motsatte...

Det høres for meg ut som om du klamrer deg til fortiden og at du er redd for hva som kommer i fremtiden. Ikke minst for barna deres. Og dette har eg full forståelse for. Eg har selv vært igjennom en skilsmisse og et par brudd tidligere. Ingenting som er mer skremmende en at man plutselig føler seg helt alene i verden.

 

Men nå må du åpne øynene dine og innse hva som faktisk har skjedd og hva som er situasjonen i dag. Kan du klare å overse virkeligheten og bli i forholdet? Helt sikkert. Er det bra for deg? Nei. Ønsker du det? Denne får du svare på selv. Merker barna deres det? De vet nok mer en du tror. Og her er den største faren. Barn får med seg langt mer en hva vi voksne tror. Det er derfor viktig at det som skjer blir gjort på en kontrollert og respektfull måte. Hvordan dere takler situasjonen og kommer frem til en løsning har veldig mye å si for barnas oppvekst, minner, selvfølelse og hvordan de utvikler seg til å klare ting på egne måter(blandt annet forhold med andre mennesker). Du tror kanskje at det å bli i forholdet og lage minst mulig styr for hele familiens skyld er det beste for alle, og aller mest barna. Men der tar du feil. Der er det fryktelig mange som tar feil. Barna skal prioriteres i en slik situasjon men de skal slippe å leve i en familie hvor mamma er støtt og stadig utro og pappa bare godtar det.

 

Det som har skjedd har skjedd. Slik er livet og det må man faktisk bare godta. Man trenger ikke å like det, men fortid er fortid. Det som er viktig nå er hvordan dere takler situasjonen. Det er det som vil prege barna deres og sitte igjen som minne fra barndommen. Vil du da at de skal huske tilbake på et usunt familieforhold hvor mamma var utro bak pappas rygg og pappa godtok det? Vil du at de skal huske hvordan forholdet mellom mamma og pappa var? Og hvor kaldt og fylt av sinne kommunikasjonen var?

 

Nå var dattera vår en del yngre når vi skilte oss, men poenget var hele tiden at hun ikke skulle ha negative følelser rundt det som skjedde. Og dette klarte vi. Vi kan i dag sitte og snakke om den tiden mamma og pappa bodde i sammen og samtidig le eller kose oss med minnene. Alle sammen. Det som hadde skjedd hadde skjedd og vi måtte konsentrere oss om hva vi gjorde derifra. Og det er det som er viktig.

 

Men dette er nå bare min vurdering og mening. Eg sitter ikke i din situasjon og det er godt mulig min situasjon var lettere å tolke en din. Uansett så må du bestemme deg selv. Du virker nå tvilende til mye. Gjør deg i det minste opp en mening. Lykke til!

 

PS: Det ER faktisk lys i enden av tunnellen. Og eg vil komme med to linke-tips:

Aleneforeldreforeningen.no

Verdensbestepappa.no

[jimdidr]

Faen, ja nå banner jeg... [LES ALT DETTE, JEG ER IKKE SLEM. DU HAR BARE GODT AV DETTE.]

Dette har ingen no godt av, Den Jævla (ord slettet) holder deg på arms-lenge, klipp det jævla bikkje bånde hun har på deg. ( Om du ikke fikser dette NÅ kan du falle inn i en lengre depressjon )

 

ALDRI spør unga dine hva hun driver med. om de sier det uten at du spør er det greit, du får bare det slaget i bryste når du får høre noe uansett hva det er... du vill høre at hun sitter hjemme alene ser på tv spiser snop og blir feit... det er ikke hva du kommer til å høre så slutt å spør de stakars ungene hva "mamma" driver på med.

 

ALDRI hver noe sutrepetter forran ungene dine, de har ikke godt av det. DU er deres forbilde om du bør/vil det eller ikke. Ha noe forbanda selvrespekt. Stram opp maska og vis ungene at du aldri har hatt det bedre.

 

DU er guttene dine sitt mandige forbilde, hver mer mann (primal noe mer følelsesløs) , hver morsom men ikke le selv. Flørt med alle damene du ser (unntaket er hun) du trenger ikke pule alle du flørter med det er en faens lek.

(Om du gjør dette rett kommer hun UHELDIGVIS til å komme tilbake til deg, men da må DU være sterk og avvise henne.)

 

Ungene er akkurat det unge så du har fremdeles sjans til å bli en litt mer kul/playboy/pimp -pappa (hva enn du vill kalle det, det er egentlig definisjonen av en Gentleman men ordet har blitt missbrukt og da forvridd blant folk flest)

 

Men jeg skjønner du er ikke helt over henne den eneste måten du kommer over henne er å finne deg ei ny... eller flere på rad(IKKE samtidig da er du ikke noe bedre enn henne, men det er du vell?)

 

Ungene din kan ha en ypperlig fin oppvekst i dagens samfunn uten at du og deres mor bor under samme tak. De eneste som sier noe annet er manipulert av kristendommen som forteller deg all anna dritt.

 

Jeg vill gå så langt å si du har fått en gave her, du er ungkar igjen du må bare gi slipp på det falske kvinnfolket så kan du gå inn i lekegrinna igjen. Hun er ikke verdt ditt kjærlighetsorg(en kjemisk reaksjon man får i kroppen for å ikke miste familien, vi er ikke aper lengre vi er alle bedre enn dette.).

 

 

Flere her inne kan være uenige med meg, men hva faen får du om du får henne tilbake. Ett liv med usikkerhet, ei utro kjærring du ikke kan stole på, noen som IKKE BRYR SEG OM DEG!! faen heller nå ble jeg bare sint...

 

EDIT: Jeg skjønner også situasjonen, dere ble sammen fortidlig i livet, dere skulle løpt litt ifra dere da. Det er også mulig at hun ikke er for smart og ser din dumsnillhet som en svakhet og derfor ser etter "noe bedre"...

Endret 16. juli 2008 av jimdidr

[Notatblokk]

Dette er ekstremt egoistisk oppførsel fra hennes side. Hun VET du sitter og venter på henne, at du ikke kommer deg videre. Du er der for henne hver eneste gang hun føler behovet, rett og slett fordi DU trenger det også.

[2bb1]

Gjør som "jimdidr" sier og du vil få et flott liv igjen. Jeg er overbevist.

[karakatua]

Jeg skal prøve på det... Takk for alle innlegg Det hjelper å lese hva dere mener og tror. Har trodd det er noe galt med meg...

[Gjest Slettet+19283741]

Jeg skal prøve på det... Takk for alle innlegg Det hjelper å lese hva dere mener og tror. Har trodd det er noe galt med meg...

 

Det er ikke noe galt med deg. Lykke til!

[indie]

Det er noe galt med henne, ikke deg. Gjør som jimdidr sier ja.

[MRN]

Denne tråden skiller seg litt ut fra alle de andre trådene her på forumet.

 

Du er 34, hun er 32 og dere har to unger på 8 og 11. (Begge gutter?)

 

Dere har vært sammen og skilt lag de siste 3-4 årene.

 

Hun har pult forloveren OG naboen din (antar at det er en og samme person).

 

Dette sier oss synsere alt.

 

En gang utro, alltid utro - og hun er beviset på det.

 

Gi henne opp, ta vare på barna dine, og finn deg ei ny og hyggelig dame. Dama di er ikke dama di lengre. Dessverre.