Opprop mot ny våpenlov!

[varmit]

http://www.opprop.no/opprop.php?id=v%E5pen

 

Ivrige jegere og fiskere, skriv dere opp!

[Xander^]

Hva i alle dager har dette med fiskere å gjøre?

 

edit: Og hvilken jeger trenger mer enn seks skytevåpen??!

Endret 15. juli 2008 av Xander^

[Alinoe]

fra oppropet:

 

Er man aktiv jeger og skytter blir denne forskriftsendringen håpløs.

 

Hvordan er det "håpløst" å gå på jakt med bare 6 skytevåpen?

[Xander^]

Haha! På tide å finne seg en annen hobby hvis man ikke klarer seg med seks våpen for å felle et dyr

Nei, sett grensen til to våpen. Ett til storvilt og ett til småvilt

[celebra]

Det er ikke antallet våpen som er hovedproblemet her.

 

1. Retorikken til Storberget innbærer at jegere som eier våpen blir knyttet til våpenrelatert kriminalitet. Det er jo litt trasig for folk som eier registrert, lovlige våpen. Det er jo som kjent ikke det som er problemet. Men man blir automatisk en potensiell forbryterl fordi man eier våpen.

 

2. Denne forskriften avviker vesentlig fra det høringsutkastet som NJFF var med og utarbeidet. Store endringer er gjort uten nye høringsrunder, på tross av at dette var lovet. Ikke bra

 

3. POD får ganske frie tøyler til å lage runskriv som forbyr de de finner for godt. Det åpner og for svært forskjellig praksis rundtomkring. Noe som og er mot den opprinnelige hensikten til forskriften.

 

pluss pluss.

 

Dette er et stykk herlig og ubrukelig symbolpolitikk.

De skal ha for at det er en del fornuft i det. Men det er helt håpløst å knytte registerte lovlige våpen som eies av mennesker som er vurdert som egnede til å ha disse, til kriminalitet begått med ulovlige våpen. Det er TULL.

 

Hvis det er tilfelle, så må jo politiet registere kjøkkenknivene jeg har i skuffen, hammeren min. osv. For det er jo potensielle drapsverktøy

[celebra]

Hva i alle dager har dette med fiskere å gjøre?

 

Neste gang kommer de til å regulere antall stenger du har lov til å ha.

I Tillegg kommer de til å forby stenger som du POTENSIELT kan bruke til å fange fredet fisk med.

maks tykkelse på sen.

Maksvekt på sluker. osv osv

[Gjest member-101642]

Som ivrig fisker vil jeg ha meg frabedt å bli forbundet med våpen. Våpen og sportsfiske har ingen sammenheng. Dessuten, hva skal man med seks våpen til jakt? Man tar vel ikke seg med mer enn maksimalt et par hver gang man er ute og jakter.

[kris98]

...Hvorfor grunn til forandring?

[L4r5]

Det er jo de illegale våpnene som er hovedproblemet imho.

[Datasmurf]

Kommer vel an på om man jakter mennesker eller dyr

[Xander^]

Hva i alle dager har dette med fiskere å gjøre?

 

Neste gang kommer de til å regulere antall stenger du har lov til å ha.

I Tillegg kommer de til å forby stenger som du POTENSIELT kan bruke til å fange fredet fisk med.

maks tykkelse på sen.

Maksvekt på sluker. osv osv

 

Fiskestenger og våpen er ikke sammenlignbare da..

Men hadde jeg kunne tatt livet av en person på under ett sekund med fluestanga mi skulle jeg mer enn gjerne ha levert den inn..

[Alinoe]

Hvis det er tilfelle, så må jo politiet registere kjøkkenknivene jeg har i skuffen, hammeren min. osv. For det er jo potensielle drapsverktøy

 

Denne argumentasjonen holder rett og slett ikke mål. De fleste forstår forskjellen på en kjøkkenkniv og et skytevåpen.

[celebra]

Hvis det er tilfelle, så må jo politiet registere kjøkkenknivene jeg har i skuffen, hammeren min. osv. For det er jo potensielle drapsverktøy

 

Denne argumentasjonen holder rett og slett ikke mål. De fleste forstår forskjellen på en kjøkkenkniv og et skytevåpen.

 

Jakt er en hobby, og våpnene mine er et redskap for å utøve denne, på nøyaktig samme måte som fiskestenger, golfkøller osv. De er ikke mer drapsvåpen en disse.

 

Største forskjellen er at våpnene mine fakisk er låst ned, og dermed IKKE tilgjengelige drapsvåpen som feks kjøkkenkniver og golfkøller ( og fiskestenger :-)).

 

Hovedsaken er ikke at man skal få ha så hekkans mange våpen. Men at jeg som fredselskende og svært lolydig borger får hobbyen min i stadig strammere tvangstrøye, og direkte forbundet med kriminell aktivitet.

 

Edit: Og er det noen som burde skjønne gleden over å ha mengder med spesialisert utstyr, så er det vel nettopp dere fiskere. Skjønner godt hvis dere ikke ønsker å bli identifisert med kriminell bruk av våpen, kanskje ikke lovlig bruk engang. Men hvis jeg har forstått trådstarter rett så ber han vel om solidaritet under "jakt og fiske paraplyen"

Endret 16. juli 2008 av celebra

[celebra]

Beklager. Dobbelpost

Endret 16. juli 2008 av celebra

[Xander^]

Hvis det er tilfelle, så må jo politiet registere kjøkkenknivene jeg har i skuffen, hammeren min. osv. For det er jo potensielle drapsverktøy

 

Denne argumentasjonen holder rett og slett ikke mål. De fleste forstår forskjellen på en kjøkkenkniv og et skytevåpen.

 

Jakt er en hobby, og våpnene mine er et redskap for å utøve denne, på nøyaktig samme måte som fiskestenger, golfkøller osv. De er ikke mer drapsvåpen en disse.

 

Et skytevåpen er laget for èn ting; å drepe raskest mulig på forskjellige avstander.

Å sammenligne skytevåpen med golfkøller og fiskestenger blir bare dumt

 

Den dagen jeg klarer å drepe et dyr med fluestangen min på f.eks 200 meters hold skal jeg spise flueboksene mine. Alle syv!

[Cardinal]

Kan noen av dere forklare meg hvorfor dere mener det er så farlig hvis en har flere våpen? Skal det liksom være slik at hvis en har 6 eller 8 eller 10 våpen, så er det større sjanse for at han skal klikke og beserk på Karl Johan??

 

Er sivile våpen et problem i Norge?

 

Norge har en lang tradisjon med jakt og skytesport for "almuen" gjennom norsk jakttradisjon og Det Frivillige Skyttervesen, og i norsk kultur ligger det et grunnleggende syn på jakt- og sportsvåpen (samt kniver) som redskaper heller enn drapsverktøy. Dette kan være en av årsakene til at våpenvold har vært et relativt lite samfunnsmessig problem i Norge sammenlignet med land som USA eller Storbritannia.

 

I den senere tid har Politiet likevel økt fokuset på våpen som samfunnsproblem, eksemplifisert gjennom relativt hyppige presseoppslag om voldsvåpenbruk og –beslag. Polititjenestepersoner og politikere har også ved flere anledninger uttalt en målsetning om å redusere antall våpen på private hender i Norge. Denne trenden har man sett en stund; to eksempler på dette er Politidirektoratets rundskriv som i praksis forbyr erverv av enhver rifle i kaliber 12.7x99, eller nylig enhver pistol/revolver med kulekaliber over 11.25mm/0.455". Især dette siste rundskrivforbudet virker nokså meningsløst for mange sportsskyttere, siden slike ekstremt grovkalibrete enhåndsvåpen enten vil være gamle våpen kun av historisk interesse, eller vil være meget vanskelig å håndtere til og med for rutinerte skyttere. Det er også komplisert å få tak i ammunisjon til slike "håndkanoner". Ekstremt grovkalibrete kortvåpen er med andre ord særdeles dårlig egnet til voldsbruk sammenlignet med for eksempel en stjålet militær tjenestepistol og vil i praksis kun være egnet for sports- eller rekreasjonsskyting for spesielt interesserte.

 

Det siste utslaget av trenden til å legge restriksjoner på lovlydige våpeneieres erverv av egnete jakt- eller sportsvåpen så man i forbindelse med fremleggingen av ny våpenforskrift den 11. juli i år. Et utkast til ny våpenforskrift ble sendt ut på høring i august 2005, med høringsfrist i desember 2005. Høringsutkastet ble generelt godt mottatt av jeger- og skytterorganisasjonene fordi det la grunnlaget for en mer enhetlig behandling av våpensøknader til ulike politikammer. Et moment i dette høringsutkastet var innføringen av en "jaktvåpengarderobe" på inntil åtte jaktvåpen for jegere innført i jegerregisteret, uten å dokumentere nærmere behov. Så lenge jegeren hadde den nødvendige kompetanse og var funnet skikket til å inneha våpen, var det jegeren selv som skulle vurdere sitt "behov" for egnete fritidsredskaper. Etter to og et halvt år og purringer fra jeger- og skytterorganisasjonene blir en kraftig justert versjon av forskriften vedtatt – på en fredag ettermiddag i sommerferiesesongen. Det føles lett å henfalle til konspirasjonsteorier. En av de viktigste endringene i forhold til det to og et halvt år gamle høringsutkastet er frafall av bestemmelsen om jaktvåpengarderobe etter første gangs våpensøknad. I de plutselig vedtatte forskriftene er det nå en øvre grense på seks jaktvåpen, med mindre man kan dokumentere "et meget kvalifisert behov". I tillegg ser man en utstrakt delegering av myndighet til Politidirektoratet til å forby våpen uten demokratisk behandling av bestemmelsene; man kunne nesten sagt "etter eget forgodtbefinnende". Siden man ved en rekke tidligere anledninger har sett presseuttalelser som gir et tydelig inntrykk av at sentrale saksbehandlere i POD ønsker å forby alt sivilt våpeninnehav, føles det på nytt lett å henfalle til konspirasjonsteorier.

 

Legale norske våpeneiere er i utgangspunktet mer lovlydige enn gjennomsnittet av befolkningen fordi erverv av åpen kun tillates for personer med god vandel. Legale norske våpeneiere er også pinlig klar over at en voldsdom med stor sannsynlighet vil medføre at eventuelle våpenkort blir tilbakekalt, og man vil da ikke kunne bedrive en hobby som for enkelte er en hel livsstil. Det oppfattes derfor sterkt urettferdig og ikke i tråd med opplevd virkelighet at politi og politikere gjentatte ganger problematiserer "sivile våpen på avveie".

 

Enhver legal våpeneier i Norge som eier ett kortvåpen, ett halvautomatisk langvåpen eller mer enn fire registreringspliktige langvåpen av annen type plikter i dag å oppbevare disse i FG-godkjent sikkerhetsskap. Allerede i dag er med andre ord faren for våpentyveri fra personer med mange våpen betydelig lavere enn faren for våpentyveri fra en gjennomsnittlig eier av ett eller to jaktvåpen. Det er derfor meget vanskelig å forstå hvorfor en person som eier seks jaktvåpen skal være en større fare for samfunnet enn en person som eier åtte jaktvåpen. Jegere som eier "mange" (flere enn tre-fire) jaktvåpen er ivrige utøvere av sin fritidsaktivitet og vil – som personer med andre fritidsinteresser – være interessert i å kunne anskaffe sterkt spesialiserte verktøy for sin fritidsaktivitet, verktøy som egner seg særlig godt til smalt avgrensete oppgaver. Som et eksempel kan man bruke storviltjakt. En rifle spesielt tilpasset postjakt etter hjort om kvelden og morgenen vil gjerne ha en tung pipe, stort og lyssterkt kikkertsikte og kanskje en lyddemper for å skåne omgivelsene for støy. En slik rifle vil egne seg særdeles dårlig til reinsdyrjakt, der jegeren ofte kan måtte gå mange kilometer hver dag og bære tungt. En optimal reinsdyrrifle vil dermed være relativt lett, med et moderat kikkertsikte og kan gjerne være kamret for et flattskytende kaliber. En rifle særdeles tilpasset jakt i tett skog – enten for en hundefører ved elgjakt med hund eller for en enslig smygjeger – bør være kort, hendig, utstyrt med grove, raske siktemidler og gjerne kamret i et grovt kaliber med moderat hastighet. Vi ser altså at en jeger som jakter på kun to arter storvilt kan se et behov for tre ulike storviltrifler. For en ivrig jeger vil derfor seks spesialiserte jaktvåpen kunne være et meget lite tall.

 

For en utenforstående er det vanskelig å framskaffe konkrete tall på

 

1) Antall våpen stjålet fra private hjem de siste ti-tyve årene

2) Andelen av beslaglagte illegale våpen som er våpen stjålet fra legale våpeneiere

eller

3) Andelen av våpen brukt til kriminelle handlinger de senere årene, som er legale jakt- eller sportsvåpen.

 

Det er derfor umulig å imøtegå påstandene om "lekkasje" av våpen fra det legale til det illegale markedet på et konkret grunnlag til tross for at framstillingen strider mot "sunn fornuft" for de aller fleste legale våpeneiere. Tallene bør finnes i Politiets anmeldelsesregister, siden politianmeldelse er en forutsetning for erstatning fra sitt forsikringsselskap ved tyveri. Imidlertid er slike detaljerte opplysninger vanskelig å fremskaffe for alminnelige norske borgere.

 

Etter mange norske skytteres og jegeres mening skyldes trenden mot å begrense legalt våpeninnehav en sammenblanding av våpen benyttet til kriminell virksomhet og våpen benyttet til legal virksomhet som sportsskyting eller jakt. I presseoppslag som omhandler våpenbeslag kan våpenkyndige lesere lett se at de våpen som vises fram i hovedsak ikke er alminnelige jakt- eller sportsvåpen. Som et eksempel kan man lese Aftenpostens artikkel den 25.09 2007, om våpen beslaglagt fra kriminelle gjenger i Oslo (http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2013817.ece). De avbildete våpnene i denne artikkelen er i all hovedsak militære våpen: Vi ser en AK-47 automatkarabin, to eldre maskinpistoler med foldekolbe, en MP5 maskinpistol (eller lignende), en eldre maskinpistol med foldekolbe, en pumpehagle, en mulig AR-15 automatkarabin samt omkring tre andre ikke-identifiserbare våpen av tilsynelatende militær karakter. Av de identifiserbare våpentypene er altså bare ett våpen av en type som er tillatt ervervet av norske sivilpersoner, mens minst seks, muligens ni, av de avbildete våpnene er av en type som ikke er tillatt ervervet i Norge. For en våpenkyndig person er dette langt fra overraskende: Norske jaktvåpen og de aller fleste norske sportsvåpen er våpentyper som egner seg særdeles dårlig til kriminell virksomhet. Våpenkyndige personer vil ha store problemer med å se for seg en "drive-by shooting" eller et væpnet ran utført med en mer enn meterlang jakt-Mauser med femskudds blindmagasin og flaggsikring.

 

Hva så med de store tallene i statistikken? Heldigvis er SSBs tall lett tilgjengelige for almenheten gjennom nettsidene på http://www.ssb.no. Her kan man finne opplysninger om drap, selvmord og voldskriminalitet i Norge:

 

 

Dødeligheten av voldsomme dødsfall har i alle år vært høyest hos menn, og dette gjelder særlig for unge menn. Men denne dødeligheten har gått ned, fra rundt 120 menn per 100 000 innbyggere rundt 1900 til rundt 65 per 100 000 innbyggere i dag (2000-2004) (se figur 1). Unntaket er den sterke økningen i krigsårene. Samtidig har dødeligheten knyttet til ulykker, drap og selvmord steget for kvinner, fra nær 18 voldsomme dødsfall per 100 000 innbyggere i perioden 1876-1885 til 41 i dag. Denne stigningen begynte i årene før den annen verdenskrig.

 

[…]

 

Når det gjelder selvmordsdødeligheten, er det en markert forskjell mellom ulike aldersgrupper. For menn er det høyest dødelighet i aldersgruppene 20-29 år og over 70 år, hvor dødeligheten er på rundt 24 av 100 000 innbyggere. Det er lavest dødelighet for menn under 20 år. Samtidig er selvmord en av de dominerende dødsårsakene i gruppen 15-19 år, ved siden av ulykker.

 

[…]

 

Henging og skyting er måten menn oftest utfører selvmord på, mens det for kvinner er det henging og giftinntak.

 

(Pedersen, Anne Gro: "Ulykker, drap og selvmord i 150 år", i SSB-publikasjon "SA 94 På liv og død – Helsestatistikk i 150 år", Statistisk Sentralbyrå 2004, http://www.ssb.no/emner/03/00/sa94/)

 

Vi ser at bruk av skytevåpen er en av de to vanligste formene for selvmord for norske menn, mens norske kvinner i liten grad bruker våpen. Samtidig vet vi at de aller fleste våpeneiere er menn. Skyldes bruken av skytevåpen at disse øker faren for selvmord, eller vil en selvmordskandidat simpelthen bruke det middelet som er tilgjengelig? Det er ingenting i disse tallene som tyder på at innehav av jakt- eller sportsvåpen øker faren for selvmord. Selvmord har da heller ikke vært et argument for å innføre begrensninger på adgangen til å inneha jakt- eller sportsvåpen.

 

SSB har følgende å si om voldskriminalitet i Norge (uthevingene er gjort av denne forfatteren):

 

4 prosent i 1983 og 5 prosent av den voksne befolkning i 1987, 1991 og 1995 svarte ja på spørsmål om de hadde vært utsatt for vold eller trusler om vold det siste året. I 1997 steg andelen til knapt 6 prosent. I 1997 tilsvarte dette omtrent 190 000 personer.

 

[...]

 

I en analyse basert på vold anmeldt til politiet, finner man lite samsvar mellom urbanitet og voldsnivå (Gundersen 2000). Fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Østfold har høyest andel av befolkningen i bymessige strøk, uten at de skiller seg ut med spesielt høye offerrater. Motsatt finner man heller ikke spesielt lave offerrater i de minst urbane fylkene Sogn og Fjordane, Oppland, Nord-Trøndelag og Hedmark.

 

[…]

 

Det vanligste er å bli utsatt for vold i eller ved egen bolig. Det skjedde i 26 prosent av de rapporterte tilfellene. Dernest kommer arbeidsplassen (24 prosent), veg, gate, torg (21 prosent) og utested (11 prosent). Rundt halvparten av volden skjer altså i sfærer der de fleste vil føle seg trygge (hjem og arbeid), mens en knapp tredel av volden har skjedd der de fleste nok føler seg mest utrygge (på offentlige steder og i utelivet).

 

Antallet drapsofre har ligget stabilt på omtrent 40 personer hvert år de siste fem årene. Med såvidt lave tall vil vi få en del mer tilfeldige utslag i hvilke mennesker som er blitt utsatt for slik vold, og under hvilke omstendigheter drapene er begått. Vi velger derfor å slå sammen tallene fra femårsperioden 1996-2000, og finner at flest drapsofre (58 prosent) er menn. To av ti blir drept av personer de ikke kjenner. Nær fire av ti blir drept av personer de er eller har vært gift eller samboere med, og nære slektninger ellers, mens drøyt fire av ti ofre er venner og bekjente av drapspersonen. To av tre drap blir begått med en eller annen form for våpen, oftest kniv (KRIPOS 2000).

 

[...]

 

I 2000 ble det anmeldt godt over 450 000 lovbrudd til politiet - noe over 1 200 lovbrudd daglig. Av anmeldelsene gjaldt nokså nøyaktig 330 000 forbrytelser og snaut 125 000 forseelser.

 

De groveste forbrytelsene utgjør bare en relativt liten del av de anmeldte forbrytelsene i 2000, selv om særlig antallet grove ran har økt betydelig på 1990-tallet:

 

• Grov narkotikaforbrytelse : 1001 anmeldelser

• Drap: 49 anmeldelser

• Grovt ran: 517 anmeldelser

• Voldtekt og voldtektsforsøk: 681 anmeldelser

• Incest: 96 anmeldelser

 

[...]

 

Voldslovbrudd rettet mot person står for drøyt 5 prosent av de anmeldte lovbruddene i 2000. De mindre alvorlige voldsforbrytelsene, legems¬fornærmelsene, dominerer. Grovere voldsforbrytelser (drap, grov legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse) økte i antall særlig i siste del av 1980-årene, mens vi opplevde en nedgang i slike lovbrudd rundt midten av 1990-tallet og en påfølgende utflating. I 1980 utgjorde legemsfornærmelsene 84 prosent av de etterforskede voldsforbrytelsene, deres andel sank så til 72 i 1993, for siden å stige til rundt 78-79 prosent mot slutten av 1990-tallet, etterfulgt av en nedgang til 76 prosent i 2000.

 

Antallet registrerte tilfeller av utpressing og ran økte på slutten av 1990-tallet, etter en mindre nedgang på begynnelsen av samme tiår. Økningen har vært særlig markert blant de grove ranene. I 2000 ble det anmeldt litt over 2 000 tilfeller av ran og utpressing, hvorav over 500 av sakene var grove ran. Et grovt ran skal etter straffelovens paragraf 268 karakteriseres ved at det er brukt grov vold, at det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, at ranet er nøye planlagt, foretatt overfor forsvarsløs person eller gjelder en betydelig verdi.

 

[...]

 

Oslos høye lovbruddsfrekvens gjelder særlig for forskjellige former for vinningskriminalitet, mens tendensen ikke er så tydelig for voldslovbrudd. I 2000 hadde både Sør-Varanger og Vadsø politidistrikt flere anmeldte voldslovbrudd per 1 000 innbyggere enn Oslo, selv om sistnevnte distrikt også her lå langt over landsgjennomsnittet.

 

Både politi, politikere og forsikringsfolk er opptatt av utviklingen og omfanget av denne typen lovbruddsvirksomhet, og ofte formidles et inntrykk av at virksomheten er økende. På basis av våre tilgjengelige kilder er det imidlertid umulig å identifisere en lovbruddskategori som med et minimum av krav til presisjon kan kalles organisert kriminalitet.

 

[...]

 

Enkelte former for grov kriminalitet har vist betydelig oppgang. Antall tilfeller av voldtekt, incest, utuktig omgang med barn under 14 år og grove ran er blitt fra tre- til tjuedoblet i 20-årsperioden. Utviklingen for drap og grove legemsbeskadigelser er mindre markert. Det gjennomsnittlige antall drap på 1980-tallet var sågar noe høyere (40) enn det tilsvarende tallet for 1990-tallet (37).

 

Ellingsen, Dag: "Kriminalitet og rettsvesen", 4. utgave 2001, Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 2001, http://www.ssb.no/emner/03/05/sa_krim/sa48/

 

For å sammenfatte: Ifølge statistikken er urbane strøk ikke mer utsatt for voldskriminalitet enn ikke-urbane strøk. Det er heller ingenting i statistikken som tilsier at såkalt "gjengkriminalitet" er et problem i Norge. Forbrytelser der våpen kan være et problem er pr. definisjon drap og grove ran. Vi har allerede sett at til drap er kniv betydelig mer brukt enn skytevåpen, og ifølge SSBs kriminalstatistikk 2004 (Anon.: "Kriminalstatistikk 2004", Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 2008, http://www.ssb.no/vis/emner/03/05/nos_kriminal/main.html) har antall drap i Norge vært noenlunde konstant siden omkring 1980. Antall grove ran ble omtrent doblet fra 1998 til 2000 og har vært konstant siden år 2000. Vi kan altså til en viss grad akseptere at grove ran har blitt et større problem den senere tiden. Men: Hvor stor andel av våpen benyttet ved grovt ran har vært sivile jakt- eller sportsvåpen? Dette finner man ikke svar på i statistikken.

 

Før jeg som lovlydig våpeneier aksepterer Politiets og justisministerens begrunnelse for å innføre ytterligere restriksjoner på legalt jakt- og sportsvåpeninnehav i Norge, eller jeg aksepterer et forbud mot legale våpeneieres utøvelse av sin fritidsaktivitet ville jeg likt å fått konkrete svar på følgende spørsmål:

 

• Hvor stor andel av norske drap utføres med skytevåpen?

• Hvor stor er denne andelen i forhold til andelen av norske statsborgere som har tilgang til et skytevåpen?

• Hvor mange sivile våpen har blitt stjålet fra private hjem siden påbudet om FG-godkjent våpenskap ble innført i 2003?

• Hvor mange beslaglagte illegale våpen den senere tiden er jaktvåpen stjålet fra legale våpeneiere?

• Hvor stor andel av norske kriminelle handlinger utføres ved bruk av skytevåpen?

• Hvor mange av disse våpnene er sivile jakt- eller sportsvåpen på avveie?

• Hvor mange av disse våpnene er norske militære våpen på avveie?

• Hvor mange av disse våpnene er våpen smuglet inn fra utlandet?

 

 

Flere våpen, ikke flere drap

 

Amerikanske forskere mener det ikke er noen sammenheng mellom antallet våpen og antallet drap, og bruker Norge som eksempel.

 

Tekst: Knud Edmund Berthelsen

Fredag, 4.05.07 kl. 12:02

 

Annonse:

 

(ABC Nyheter - Washington DC): En ny studie publisert i «Harvard Journal of Law & Public Policy» viser at den av mange antatte sammenhengen mellom antall våpen i et samfunn og antall drap ikke eksisterer. I den grad man finner en sammenheng er denne snarere at det begås færre drap i områder med høyere våpentetthet enn i områder med lavere våpentetthet.

 

Ikke overraskende har den amerikanske våpendebatten blusset kraftig opp etter tragedien ved Virginia Tech. Våpenmotstandere ser tragedien som et eksempel på hvor voldelig et samfunn med mange våpen er, og argumenterer for å forby dem. Våpenforkjempere ser den som et eksempel på hvordan våpenfrie soner som Virginia Tech bare overholdes av lovlydige borgere som blir forsvarsløse ofre for gale drapsmenn. De argumenterer for at flere lovlydige borgere skal få bære våpen.

Norge som eksempel

 

Kriminologene Don. Kates og Gary Mauser stiller spørsmålet «Vil et våpenforbud redusere antall drap og selvmord» og besvarer dette gjennom en sammenligning av forholdet mellom våpentetthet og drapstall i USA og Europa.

 

Mens man er vant til å tenke på USA som det industrialiserte landet med flest drap viser det seg at drapstallene i Russland og Baltikum er nesten fire ganger høyere enn amerikanske tall. Dette til tross for at det bare er 4000 våpen per 100 000 innbyggere i Russland.

 

300 millioner amerikanere deler mer en 100 millioner våpen, og det begås årlig 5,6 drap per 100 000 innbyggere. Det har vært en kraftig reduksjon i antall drap i de siste 15 årene. På det meste ble det begått ca 10 drap per 100 000.

 

I Norge begås det bare 0,81 drap per 100 000 innbyggere på tross av at vi har hele 36000 våpeneiere per 100 000, eller 36 %. Danmark har til sammenligning 1,21 drap og 19 % våpeneiere, Sverige 1,87 drap og 24 % våpeneiere. Våre naboland med svært lik kultur som oss har altså færre våpen og flere drap enn vi har i Norge.

 

I den ekstreme enden av skalaen finner vi Luxembourg med 9.01 drap og tilnærmet null våpeneneiere, og Russland med 20,54 drap og 4000 våpeneiere. De ni europeiske landene med færrest våpen har under 5 % våpeneiere men tre ganger høyere drapstall enn de ni landene som tillater våpen og har over 15 % våpeneiere.

 

Lovlydige våpeneiere

 

Innbyggere i alle 50 amerikanske delstater kan eie våpen, med mindre de er fradømt denne ved å være straffedømt, psyisk ustabil, eller på annen måte ikke ikke ansett som trygge våpeneiere. I 40 stater kan innbyggerne søke og få bæretillatelse for skjulte håndvåpen dersom de fyller visse kriterier. Med en slik tillatelse kan man bære våpen også på offentlig plass.

 

Ca 3,5 millioner amerikanere har i dag bæretillatelse for våpen. Da en bølge av lover som tillot innbyggere å søke om slike tillatelser gikk over landet spådde mange en kraftig oppgang i antall drap og skyteepisoder i delstatene som innførte slike tillatelser. I ettertid viser det seg at man har sett en signifikant nedgang. Flere studier viser at gjennomsnittet av amerikanske våpeneiere har høyere utdanning og bedre jobber enn gjennomsnittet av de som ikke eier våpen. De er også mer kritiske til vold.

 

Studier av voldelige kriminelle, spesielt drapsmenn viser at 90-95 % har en lang og alvorlig kriminell historie og således ikke lovlig kan kjøpe eller bære våpen. Et stort antall har også en historie preget av mental ubalanse, noe som også diskvalifiserer dem som legale våpeneiere. Det var dette leddet som feilet da delstaten Virginia ikke rapporterte drapsmannen ved Virginia Techs psykiske diagnose til det føderale registeret våpenhandlere er forpliktet til å konsultere før de selger noen et våpen.

Endret 16. juli 2008 av Cardinal

[Alinoe]

Hvis det er tilfelle, så må jo politiet registere kjøkkenknivene jeg har i skuffen, hammeren min. osv. For det er jo potensielle drapsverktøy

 

Denne argumentasjonen holder rett og slett ikke mål. De fleste forstår forskjellen på en kjøkkenkniv og et skytevåpen.

 

Jakt er en hobby, og våpnene mine er et redskap for å utøve denne, på nøyaktig samme måte som fiskestenger, golfkøller osv. De er ikke mer drapsvåpen en disse.

 

Du kødder nå, ikke sant? Våpen er redskap til hobbyen din, og hobbyen din er å drepe ting. Derfor er golfkøller like farlige som skytevåpen?

[snoxkato]

dette er nok et påfunn toskete by folk finn på for å virke stor kar iforhold til resten av befolkninga..

[Xander^]

dette er nok et påfunn toskete by folk finn på for å virke stor kar iforhold til resten av befolkninga..

 

Fikk ingenting ut av den setningen. Du kan i alle fall prøve å begrunne innlegget ditt

[celebra]

Du kødder nå, ikke sant? Våpen er redskap til hobbyen din, og hobbyen din er å drepe ting. Derfor er golfkøller like farlige som skytevåpen?

 

Det er ikke helt riktig.

Våpnene mine er laget for å skyte ut prosjektiler eller haglesvermer.

Om jeg skyter på blink, leirduer, dyr eller noe annet, det er helt og holdent opp til meg.

På samme måte som det er opp til deg hva golfkøllene dine skal brukes til å slå på.