Sliter med motivasjon, selvtillit osv

[Gjest Guest_capo_*]

Hei, jeg er da en gutt på 17år ca 180 høy, veier rundt 80kg, er datanerd og gitarnerd.

 

og jeg sliter med motivasjon og selvtillit, livslysten min er borte, og jeg sliter med grunner med hvorfor jeg skal gidde og gå ut av senga mi om morran, eller hvorfor jeg gidder og leve i det hele tatt.

 

jeg har ikke så mange venner, og jeg føler at de ofte blir lei og irriterte på meg, noe som egentlig er ganske sårende, jeg har ingen dame, har ikke hatt noen heller, ble mye mobbet på barne og ung skolen fordi jeg var overvektig, jeg har slanket meg siden den gang, jeg fikk en liten selvtillit boost den gangen, men siden jeg fremdeles var like singel så falt den lille selvtilliten bort igjen.

 

jeg gjør det ikke spesialt bra på skolen, hater jobben min, jeg tilbringer mesteparten av min tid på rommet mitt, sitter for det meste forran pcen. jeg drar ikke på fester o.l ganske enkelt fordi jeg aldri blir invitert til en, noe spesiel populær på skolen er jeg ikke, bortsett fra om det er noe med pc eller photoshop eller noe annet tull. jeg føler at jeg bare er et nedlastnings program/it support/fritidssysel

 

jeg har vært mye deprimert i løpet av tida, selvtillits greier, kjælighetssorg osv, og har mange ganger vært på grensen til selvmord, men har aldri fått meg selv til og kjøre kniven over pulsåra.

 

så noen som har tips på fått opp motivasjonen, selvtilliten, og hvordan jeg skaffer meg et liv, før jeg gjør no veldig dumt?

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Sputt i henda å ta i et tak. Ikke gi opp! Du kan klare det, er sikkert mange der ute som liker deg bare de blir kjent med deg.

[woptidu]

Håper fler andre også kommenter posten din, og gir deg råd som kan hjelp deg videre.

 

Jeg har nok ingen definitive råd å komme med, men håper i hvert fall det at jeg skriver kan være til NOEN hjelp og kanskje også engasjere andre til å kommentere videre.

 

Et tips kan kanskje være å snakke om dette med noen, enten det er for å "tømme" deg litt (f.eks Kirkens SOS hvor de for det meste tilbyr å lytte, men nok også bistår med støtte og råd ellers) eller om du kanskje kontakter helsetjenesten på skolen. Husk at helsepersonell har taushetsplikt, og de har også gitt lignende gutter og jenter som deg råd & veiledning før.

 

Det viktigste du kanskje bør vite, er at du ikke er alene - langt i fra. Mange (også de "populære") erfarer dette - yngre og eldre.

 

Skulle gjerne kommet med masse vise råd og tips, men håper kanskje andre kan bidra som sagt.

[woptidu]

Sputt i henda å ta i et tak. Ikke gi opp! Du kan klare det, er sikkert mange der ute som liker deg bare de blir kjent med deg.

 

 

Absoludt, det at du søker råd er i seg selv det første steget, og om du ikke nødvendigvis finner svaret her eller andre steder med det første, så er det viktig å holde ønsket og motivasjonen om å bedre situasjonen oppe!

 

Post gjerne oppdateringer / tanker du gjør deg i tråden her capo - spør om ting du evt. måtte lure på - vi som leser dette vil ihvertfall gjøre vårt beste i å svare/kommentere.

[Ollie2]

Du kan trenge et miljøskifte. Med gitarnerd går jeg ut i fra du er i alle fall noen lunde flink, da burde det ikke være så vanskelig å finne seg et band? Ikke nødvendigivs et 4-manns rockeband, men kanskje et stort jazzband, avhengig av hva slags musikk du spiller. Å begynne i et musikalsk fellesskap der omtrent alle er hyggelige og imøtekommende kan være bra for selvtillitten din.

 

Du påstår også at du misliker jobben din, så hvorfor bli? Du er 17, (snart 18?) og har arbeidserfaring, som er noe enhver arbeidsgiver setter pris på. Det viktigste med en jobb er at du trives. Hvis du finner en plass der det jobber flere jevnaldrende, er dette også en måte å møte nye folk på.

 

Jeg var aldri særlig populær selv heller, men hadde en stødig vennegjeng som hadde like interesser som meg. Noe av det viktigste er nemlig at du kjenner folk med like interesser. Du må være imøtekommende og våge å bli kjent med nye mennesker, også på skolen. PC kan være sosialt det også, hvis du vet om andre datanerder som du kan LANe med osv.

 

Men alt i alt, du har et langt liv foran deg. Du skal forhåpentligvis studere om ikke så lenge, så jobb hardt på skolen, få gode karakterer, og få deg en karrierre. Å ha kjæreste i din alder bør ikke du ta så tungt. Venter du, har du større sjanse for å finne den rette, og når jenter modner vil de se etter en pålitelig mann med gode framtidsutsikter (håper jeg ihvertfall, ellers har jeg tabbet meg litt ut )

Endret 14. juli 2008 av Ollie2

[Green_Monster]

Om du sitter mye foran PC'en kan man jo starte der... først og fremst har du en jobb der du møter mennesker og kanskje hjelper dem med noe du selv er kyndig i... Finn en support jobb om du liker PC'er og programvare.. Jeg tipper du har ett stor potensiale til å kunne mye mer en de rundt deg på det feltet om du bruker mye tid foran PC'en. Dessuten så er jobb veldig annerledes i forhold til å gå på skole... begge kan kombineres og jeg tror du vil se at du blir verdsatt på en arbeidsplass i forhold til på skolen.. noe som igjen kan øke din selvtillit så du står i mot det du møter av negativitet andre steder i livet.. Det er viktig å finne et ståsted der du føler at du har verdi for andre mennesker i samfunent rundt deg og således blir en del av det..

 

Venner/PC - det er en ting som ikke er så god kombinasjon fordi foran PC'en møter du skjelden nye mennesker LIVE så å si.... men her er det også noe du kan gjøre, spilelr du noe PC spill? Engasjer deg eller meld deg inn i ett guild/klan som har medlemmer i ditt distrikt,, ofte blir det sånn at klanmedlemmer møtes også ute for en pils elns.. i alle fall de over 18 (og det er jo du snart). I min klan har jeg fått flere nye venner der vi møtes av og til på LAN ellelr bare for å ta en tur på byen og samles rund noen beger og røverhistorier rund de spillene vi spiller... pluttselig er venners venner også dine venner. Egasjerer du deg i ett community i tillegg så har du ennå mer å henge fingrene i. Det finnes mange community's rund spill og andre forumer som feks, Diskusjon.no og diverse som passer det du er interessert i... jeg tipepr også de møtes av og til og finner på ting. Du er interessert i musikk så kanskje det er en ide å henge litt rundt i de miljøene der din type musikk er favorisert.. Musikk er en god møteplass for mange mennesker.

 

Damer - disse møter du i alle fall ennå skjeldnere foran PC'en og her er det bare en ting å gjøre.. gå igjennom de andre punktene.. skaffe seg selvtillit og en posisjon i det samfunnet du velger å være medlem av.. dermed er grunnlaget på plass til å møte noen og bli sett. Er du fornøyd med deg selv så vil også jenter legge merke til deg uansett om du er feit eller tynn.. nerd eller suksessrik (noe som faktisk mange er:: suksessrik nerd). En fordel gutter har er at de behøver faktiskt ikke se ut for å skaffe seg en dame, fordi damer går ikke så mye etter utseende som det vi gutter gjør, men gjerne en gutt som er komfortabel med seg selv.. så det er bare ordne med andre ting så møter man de på veien om man kan si det på den måten.

 

Som en personlig kommentar må jeg tillegge at den vanskligste tiden i mitt eget liv var nok rundt den aldren du befinner deg i nå, men jeg kan si at ting faktiskt blir bedre ettersom man får litt erfaring og stabilitet med alder. Depresjon kan faktiskt bli en behaglig følgesvenn bare av vane og trygghet... og det er ikek bra

Er du åpen for forandringer så vil livet gi deg forandring og kan snu på en femøring, men du må ha instillingen og den kommer gjerne i å engasjere seg i ett eller annet, fordi du trenger bare få steinen til å rulle selv om det kan være tungt i starten

 

 

Stå på og ikke gi deg !

Endret 14. juli 2008 av Cri

[Gjest Guest_capo_*]

jeg sitter mye forran pcen fordi jeg liksom ikke har noe annet sted og gjøre av meg, jeg har faktisk vært en gamer før, men har trukket meg tilbake fra det, jeg jobber på en mat butikk, der blir vi steinet viss vi skulle finne på og snakke med noen under arbeidstida, jeg er den beste til og gjøre hva jeg gjør, det er 2 andre som jobber med det samme som jeg gjør, men de er helt inkompotente og håpløse, allikavel blir jeg ikke verdsatt av de som er i høyre hold, grunnen til at jeg fremdeles jobber der er at jeg ikke får jobb noen andre steder, en elektrovare butikk eller lignede ville vært idielt, men jeg får jo ikke jobb. band har jeg prøvd og finne med et band også uten noen særlig sukse, bandet jeg var i gikk i oppløsning fordi vi stadigvekk kranglet. jeg vet at og sitte forran pcen hele tiden ikke er direkte en dame magnet, men jeg vet liksom ikke hva jeg skulle gjort ellers, og hatt en dame tror jeg ville endret mitt perspektiv litt

[woptidu]

jeg sitter mye forran pcen fordi jeg liksom ikke har noe annet sted og gjøre av meg, jeg har faktisk vært en gamer før, men har trukket meg tilbake fra det, jeg jobber på en mat butikk, der blir vi steinet viss vi skulle finne på og snakke med noen under arbeidstida, jeg er den beste til og gjøre hva jeg gjør, det er 2 andre som jobber med det samme som jeg gjør, men de er helt inkompotente og håpløse, allikavel blir jeg ikke verdsatt av de som er i høyre hold, grunnen til at jeg fremdeles jobber der er at jeg ikke får jobb noen andre steder, en elektrovare butikk eller lignede ville vært idielt, men jeg får jo ikke jobb. band har jeg prøvd og finne med et band også uten noen særlig sukse, bandet jeg var i gikk i oppløsning fordi vi stadigvekk kranglet. jeg vet at og sitte forran pcen hele tiden ikke er direkte en dame magnet, men jeg vet liksom ikke hva jeg skulle gjort ellers, og hatt en dame tror jeg ville endret mitt perspektiv litt

 

Tror faktisk du kan ha godt av å bytte jobb - til et yrke hvor du faktisk skal være i oppsøkende kontakt med kunder.. Har ingen geniale forslag i skrivende stund, og det er kanskje litt demotiverende å søke jobb når mange krever at man er 18år eller eldre. Søk allikevel, vis interesse - bruk litt tid på å skrive søknader. Dette i seg selv kan være en måte å lære seg hvordan du "selger" deg selv for den du faktisk ER!

 

Er vel også en fordel å forsøke reduksjon i tiden du bruker foran maskinen - ikke at det er noe galt å gjøre nyttige ting der, men når tiden du bruker som regel bare er på "måfå" er det på tide å skru av / forlate maskina og heller ta på seg en short, t-skjorte [antar at du kanskje er litt som meg som sitter i boxern når jeg først "nerder" ved maskina hehe] og kanskje bare ta seg en tur ut? Ikke nødvendig å måtte ha noe spesielt å gjøre, men sett f.eks kursen til en kiosk et bitte lite stykke unna og kjøp deg en is - hvem vet, kanskje du møter på noen som lufter hunden sin og du får muligheten til å slå av en prat med eieren mens du "er uheldig og lar hunden få den siste biten av isen"

[Green_Monster]

Jeg skjønnner veien du tenker *guest*, Christan har ett poeng her og det er å skifte jobb og da helst i noe du interesserer deg for. Selv jobbet jeg på video butikk kan jeg huske.. men nok om meg... i allfal

 

Det at du legger all tiltro i at en dame skal redde deg og gi deg frelse "so 2 speak" tro jeg er litt farlig/ensporet tankegang. Ikke at det er noe feil i det fordi å ha en partner er noe essensiellt i livet og gir mye, men det TAR mye også og det glemmer mange når de er i en sånn situasjon at de kanskje ser det som ett håp i en ellers svart hverdag. Et problem du skaffer deg da er det at det blir det eneste beinet (om du skjønenr hva jeg mener) du har å stå på, og hva skjer da... jeg skal love deg at mang/de fleste damer(såvel som gutter) i ett forhold tar kontroll og gjør deg kanskje ennå mindre en hvordan du føler deg nå. Jeg sier ikke det som en regel, men som en helt klar tendens og man velger ett forhold i en situasjon der man ikke har andre ting i livet som GIR deg noe. Sånn er faktsikt menneske byggd, og om du har liten selvtillit så vil andre med liten(eller mer) selvtillit fore på det og ta det du har igjen. Spørsmålet er da, hvordan takler du å så imot en kjælighets sorg eller leve i ett liv der du kanskje blir utnyttet eller føler deg mindreverdig og alikevel være der fordi du er avhengig av den kontakten du får.

 

Kjærlighet/partner forhold er en tanke å forelske seg i, men man må somregel gi mer enn man får og da må man ha noe å gi for at det skal funke ellers vi forholdet fort bli tomt. Jeg tror i alle fall det er viktig å ha fler bein å stå på om man skal inn i noe så komplisert som ett kjærlighetsforhold.

Endret 15. juli 2008 av Cri

[woptidu]

En ting som slo meg litt

 

Det å hjelpe andre er faktisk en ting som også kan hjelpe deg! Nå vet jeg ikke hvor du bor, og det er heller ikke så viktig, men mange steder har man frivillighetssentraler (nærmiljøsenter) hvor folk som trenger og kan gi hjelp melder seg frivillig.

 

Her er det ofte eldre mennesker som trenger noen til å handle for seg, noen å prate med, bytte lyspærer, osv.

 

De som hjelper er alle slags mennesker, men ofte er slike steder drevet av kristne foreninger/personer. Selv om du ikke selv er kristen er det ikke noe å tenke på - jeg er selv medlem som frivillig [ikke praktisert på mange år :/] og opplevde *ALDRI* "påprakking" av religion eller slikt.

 

Dessuten, siden de fleste som trenger hjelp er eldre, er det kanskje også endel å hente der av råd.. Du trenger nok ikke å legge ut full livshistorie, men eldre mennesker har den egenskapen av de ofte "merker" om noe plager en, og liker å snakke.

 

Bare en tanke

[Ollie2]

Er enig i det Cri skriver. Du kan ikke forvente at det å få ei dame skal umiddelbart gjøre livet ditt bedre, da lurer du deg selv. Du må først jobbe med din egen selvtillitt og få orden på livet ditt, fordi dette er noe mange jenter/kvinner ser etter. Hadde du gått inn for det, hadde du nok landet deg ei fjortis-jente på no-time ,har sett mang en såkalt uattraktiv(på flere måter) fyr som har greid det.

 

Men som sagt, å få deg dame omgående, i din situasjon, er generelt en dårlig ide, ettersom vedkommende kan utnytte din lave selvtillitt som fører ti lat hvis/når du blir dumpet, er alt blitt status quo igjen, om ikke verre.

[Green_Monster]

En ting som slo meg litt

 

Det å hjelpe andre er faktisk en ting som også kan hjelpe deg!

 

 

Her er vi inne på noe og det er riktig det han sier her føler jeg, og ofte kan det balansere eller fjerne engene vonde tanker. Fordi en depresjon gjerne får en til å tenke innover og fokusere på seg selv. Det å hjelpe andre i vanskelige situasjoner kan gi veldig mye og få konsentrasjonen vekk fra sin egen depresjon slik at man får tid til å komme ut av den... om man kan si det på den måten..

 

Edit: Appropos det med dame, jeg håper ikke jeg tar fra deg motet... leste igjennom og synes kanskje jeg drev å banket spiker i en kiste her og det var ikek meningen... men jeg snakket generellt.. for alt jeg vet så kan en kjæreste gi deg alt du trenger, jeg er ingen ekspert og snakker kun fra egene observasjoner.

Endret 15. juli 2008 av Cri

[Gjest member-101642]

Min psykiske helse bedret seg betydelig da jeg begynte å trene regelmessig. Kroppen ble større og sunnere, samtidig som selvtilliten vokste.