Skummel_Fyr Skrevet 14. juli 2008 Del Skrevet 14. juli 2008 Bra inlegg Darkness. Håper trådstarter leser det og tenker seg nøye om. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 14. juli 2008 Del Skrevet 14. juli 2008 Min tante var i din situasjon, hun var gravid i konfirmasjonen sin. Men det var ufrivillig, men hun og faren måtte gifte seg for å hindre at han havnet i fengsel, og når hun fødde gav hun ungen til adoptivforeldre, noe du også bør gjøre. Dette er nå snart 40 år siden så loven kan ha endret seg, men det var denne historien jeg baserte utsagnet mitt på. De hadde tillatelse fra foreldrene da de giftet seg, vel og merke. Hvorfor kom du da med denne bastante uttalelsen? Er det mulig å forholde seg litt saklig? Lenke til kommentar
arnzen Skrevet 14. juli 2008 Del Skrevet 14. juli 2008 Blir imponert over enkeltes evne til å være HELT sikkre på en ting, helt til de har brukt 2 minutter på å tenke seg om.... da kommer 100 "men", "øh", "kansje" osv.... Lenke til kommentar
Cazzo Grande Skrevet 14. juli 2008 Del Skrevet 14. juli 2008 (endret) Når man er 15 år er man ikke klar for et barn. Det er lett å tenke "Jeg kommer til å bli en god mor" etc. men man er ikke ferdig utviklet. Jeg tviler på at trådstarter vet alt om hva et barn medfører seg. Hun er skråsikker på at det skal gå bra men så kommer hun med slike utsagn: Typen min har en solid jobb, bra betalt, bra hus etc. Typen min har akkurat søkt jobb, han er lærling. Utrolig idiotisk. Jeg er 14 og jeg er ganske likt psykisk og fysisk (der er det litt forskjell, dog ganske like), og jeg er sikker på at jeg ikke hadde taklet et barn (Nå er jeg gutt da, men det er jo desto værre for jenter). Edit: Redigert av moderator. Vennligst ikke skriv støtende innlegg. Endret 15. juli 2008 av darkness| Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 15. juli 2008 Del Skrevet 15. juli 2008 (endret) Har lest hele tråden nå... Du virker veldig sikker på at typen kan takle barnet og ta seg av dere, kan jeg spørre hvor lenge dere har holdt sammen? At dere har snakket om barn med foreldrene deres er ingen garanti for at de blir glade for det. Om dere ikke gifter dere eller du ikke er 110% på at dere holder sammen bør du nok vente. Det tåler dere om dere virkelig vil ha familie sammen. Du bør ha flere ben å stå på enn at typen har god jobb, osv. Til slutt er det jo du som får ansvaret for ungen og alle forventninger kommer til deg. Du må være klar på ethvert tilbakeslag for deg og ungen, det nytter ikke å forvente at alt går etter planen. P.S: Du skal ha cred for å ikke la andre her påvirke avgjørelsen din. Endret 15. juli 2008 av Zarac Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 15. juli 2008 Del Skrevet 15. juli 2008 De vil jo selfølgelig ikke at jeg skal ha barn nå, men de gir den støtten jeg, barnet og kjæresten min trenger. Selvfølgelig kommer de til å støtte deg, for de er familien din! Men de ØNSKER ikke en graviditet på sin femten år gamle datter. Moren din er sikkert uendelig glad i deg, men det er ikke sikkert hun allikevel syns det å bli gravid som femtenåring var/er riktig. Eller at man bør gå bevisst inn for å bli gravid. Bor du hjemme, eller sammen med kjæresten din? Hvis du bor hjemme, bør du uansett prøve å flytte ut i et halvt års tid, så dere kan prøve å bo sammen og løse den økonomiske kabalen. For tro meg, den trengs løsning, hehe. Når man bor sammen får man også et annerledes forhold til hverandre. Har lest hele tråden men ikke sett noe om at dere bor sammen, så beklager om jeg har oversett. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 15. juli 2008 Del Skrevet 15. juli 2008 (endret) Jeg har gått og tenkt mye på dette i dag, og vil gjerne få komme med noen flere innspill til trådstarter. Fra det øyeblikket mannen min og jeg bestemte oss for at vi ønsket å prøve å få barn, til vi faktisk satte i gang med å prøve å få barn, gikk det ganske lang tid. Hvorfor? 1. Vi ønsket å gifte oss før vi fikk barn. Ikke pga religiøs overbevisning, men fordi jeg ønsket å kunne feire min egen bryllupsdag uten å måtte tenke på et eventuelt barn. Jeg ønsket heller ikke å gå gravid under bryllupet, da man ofte blir trøtt, kvalm og uvel under et svangerskap, i tillegg til at magen vokser og man ikke passer inn i en normal brudekjole 2. Vi ønsket å ha bosatt oss på et sted vi var sikre på at vi kom til å fortsette å bo i mange år fremover. Det er ikke noe morsomt for barn å måtte flytte fra barnehage- eller skolevennene sine. - Vi ønsket å bo i en bolig hvor det var plass til minst ét barn - Vi ønsket å bo på et sted hvor det var full barnehagedekning - Vi ønsket å bo på et sted hvor det var trygt og godt for et barn å vokse opp 3. Det var viktig for oss å vite at vi hadde råd til å forsørge et barn. Barnehageplass koster minimum 2300kr i mnd. Man får bare 970kr i barnehagetrygd, og det dekker følgelig bare en brøkdel av utgiftene det er å ha et barn. 4. Jeg ønsket å ha en stabil og god jobb som jeg var sikker på at det var mulig å komme tilbake til. For at man skal ha rett på permisjonspenger må man ha vært i jobb i minimum 6 av de 10 siste mnd før barnet blir født. 5. Vi måtte være sikre på at vi begge hadde en jobb hvor det var mulig for fleksibilitet for at vi skulle klare å kunne hente og bringe barnet til barnehagen. Det jeg prøver å si med dette, er at man bør tenke igjennom ting før man får barn. Det er mye materialistiske ting som kanskje ikke er så viktig, de fleste klarer seg nok selv om man ikke heter Røkke til etternavn. Men det å få barn er en såpass egostisk handling i seg selv, at man bør sette seg ned og tenke over at man virkelig har noe å tilby et barn før man setter i gang og prøver å bli gravid. Det aller viktigste man kan tilby er en god mor og en far (eller to gode mødre eller fedre ). Et godt forhold mellom foreldrene vil jeg si er grunnmuren i det hele. Man kan aldri være 100% sikker på at et forhold vil vare livet ut uansett, men man bør i hvert fall føle seg rimelig sikker. Du er 15 år. Hvor bor du? Bor du hos foreldrene dine? Første steg, før dere prøver å bli gravid, bør være at dere flytter sammen. Jeg ønsker ikke å oppfordre deg til å flytte sammen med kjæresten din nå, men du bør i hvert fall ha bodd sammen med ham en stund før dere bestemmer dere for å prøve å få barn sammen. Den første største prøvelsen for et forhold, er å flytte sammen. Det er en stor overgang fra å bare se hverandre på dagtid. Hvis det skulle vise seg at du allerede er gravid, så håper jeg selvfølgelig at familien støtter deg på alle vis. Men det beste for både barnet, deg og barenfaren er at dere prøver så godt dere kan å klare dere selv. Det er en stor oppgave, men den er deres, og ingen andres. Endret 15. juli 2008 av darkness| Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981287349 Skrevet 15. juli 2008 Del Skrevet 15. juli 2008 (endret) Kjempe flott innlegg Darkness, vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette, men du satte ting i perspektiv for meg, og hvor mye man virkelig må gjennomgå når man selv engang skal få barn. Det er ikke bare bare å få ett barn, selv om det er noe av det største i livet. Endret 15. juli 2008 av Slettet+981287349 Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 23. juli 2008 Del Skrevet 23. juli 2008 Et støtende innlegg er slettet. Det er helt OK å ha sterke meninger rundt saken, men det er lov å moderere seg litt når man skriver. Kommentarer på moderering tas som vanlig på PM og ikke i selve tråden. Lenke til kommentar
marishu Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Du snakker om at du er moden for alderen, men uttalelsene dine tilsier noe annet. Virker som om du egentlig er veldig umoden ettersom du kommer med slike dumme utsagn. Kjæresten din kommer i fengsel dersom dere ikke er gift. Det er heller ikke bare foreldrene dine som kan bestemme om du får gifte deg. Barn er et gode som kommer etter man har blitt voksen og kan forsørge deg selv, dvs med DINE penger, ikke dine foreldre eller kjæresten din. Begynner å lure på hva slags oppdragelse du har fått ettersom du har lyst på barn når du er 15 år. Håper dine foreldre eller andre kommer til fornuften og får banket litt vett inn i skallen din. Dette kan komme som harde ord, men du trenger seriøst en wake up call. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Du snakker om at du er moden for alderen, men uttalelsene dine tilsier noe annet. Virker som om du egentlig er veldig umoden ettersom du kommer med slike dumme utsagn. Kjæresten din kommer i fengsel dersom dere ikke er gift. Det er heller ikke bare foreldrene dine som kan bestemme om du får gifte deg. Barn er et gode som kommer etter man har blitt voksen og kan forsørge deg selv, dvs med DINE penger, ikke dine foreldre eller kjæresten din. Begynner å lure på hva slags oppdragelse du har fått ettersom du har lyst på barn når du er 15 år. Håper dine foreldre eller andre kommer til fornuften og får banket litt vett inn i skallen din. Dette kan komme som harde ord, men du trenger seriøst en wake up call. Dette medfører vel ikke 100% riktighet. For det første så synes jeg ikke noen skal presse denne jenta til å gifte seg (dersom det skulle vise seg at hun er gravid) i frykt for at kjæresten havner i fengsel. For det andre så er det ikke done deal at kjæresten havner i fengsel fordi om hun er gravid. Det krever vel at noen anmelder ham for seksuell omgang med mindreårig. I tillegg så er hans alder avgjørende for hele saken. Hvis han er 16 og hun er 15, så tviler jeg på at han vil havne i fengsel. Når det er sagt, så er det vel ganske tydelig at jeg ikke med dette mener å si at hun bør gå hen og bli gravid. Likevel så synes jeg det blir helt feil at flere i denne tråden oppgir ting som ikke har rot i virkeligheten. Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Kjæresten din kommer i fengsel dersom dere ikke er gift. Når er en lovlig med hensyn til sex? Lenke til kommentar
marishu Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 (endret) Hva mener du med 100% riktighet??? Jeg har ikke sagt at hun må gifte seg, men han KOMMER i fengsel dersom de ikke gifter seg. Hun sier at hennes mor har gått gjennom det samme, altså hun burde vite bedre. Jeg fraråder denne jenta til både å gifte seg og få barn. Blir så irritert over unge mødre som har fått barn fordi de ville at noen skulle elske de eller fordi de synes at barn er så søte, det er IKKE god nok grunn for å få barn. Ta deg heller en utdannelse og få deg en god jobb først og et godt og stabilt forhold. At hun skal ta ferdig utdannelsen sin senere tror jeg ikke noe på, kommer til å ende på sosialen og dette må staten betale for. Håper denne jenta tar til vettet. Ingen her burde oppmuntre henne til å få barn selv om hun føler det er " riktig " for henne nå. Hun virker så utrolig umoden og egoistisk. Tror flesteparten mener det samme om slike situasjoner. Endret 24. juli 2008 av marishu Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Som sagt så er det IKKE 100% sikkert at han kommer i fengsel om de ikke gifter seg. Det var poenget hennes. Ikke misforstå med vilje, det kler deg ikke. Resten av det du skriver har da fint lite å gjøre med det darkness skriver, eller hva? Det er kun dine synspunkter rundt trådstarter, yes? Lenke til kommentar
marishu Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Jeg skrev ikke om darkness nei, men om trådstarter. Ikke missforstå meg heller, det kler deg virkelig ikke!! Det er ikke sikkert han kommer i fengsel nei, men ifølge loven har han gjort noe ulovlig og han straffes deretter. Det jeg har skrevet var det jeg mente om jenta, ikke noe darkness har skrevet.. Lenke til kommentar
Blindgate Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Jeg blir helt oppgitt av dere alle, både deg, kjæresten din og foreldre. Du er 15 år og går inn for å bli gravid, som om du vet hva du går til. Setter min lit til at du troller og synes det er moro å lage ståhei. Da har du forsåvidt lykkes. Lenke til kommentar
marishu Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 Kunne ikke vært mer enig:) Lenke til kommentar
KeyanZa Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 orker ikke lese igjennom alle sidene. men er du helt blåst? du er jo bare et barn selv!! tror ikke du vet halvparten om hva å få barn går ut på. du har ikke sjanse å klare dette selv. så regner med du må ha MYE hjelp av foreldrene dine. har du tenkt over det? har dem lyst på et barn til? en baby? tenk over det økonomiske? bleier, mat bare har har du mange 1000kr i måneden. klær, leker, seng. igjen masse penger. hva skjer vis barnet blir sykt? da igjen må du ha hjelp for å komme deg på legen. siden du ikke kan kjøre. Tro meg uforutsette ting skjer. angåend søvn, er det vansklig å si, noen er flink å sove om natten andre er ikke. vis du får kolikk unge så kan du glemme søvn og skole ivertfall. da griner ungen snart 10 timer i døgnet. så andre ting. sexlivet vil bli til nesten 0 den første tida. pga fødsel, smerte, utslitt osv. er det noe du og han er klar til? siden dere begge er så pass umodne. Tror du skal tenke deg veldig godt igjennom dette. det er ikke kun deg og typen din det gjelder, tenk å foreldrene deres og Tenkt godt igjennom hvordan vil barnet ha det. sett opp et budsjett, få hjelp med foreldrene hva det vil koste i uka- måneden å prøv å overlev på dette en stund. det blir ikke noe mer partys, kino , klær osv uten dere har en godt intekt. Barn koster. mitt tips. gjør deg ferdig med utdanning, få deg jobb. kanskje leilighet så kan du begynne å tenkte på dette igjen. Lenke til kommentar
Blindgate Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 (endret) Kunne ikke vært mer enig:) Jeg er vant med trådet versjon hos VG, men vet ikke hvordan det er her, så hvem er det du svarer? Edit: så ikke at du hadde siste innlegget før mitt. Endret 24. juli 2008 av Blindgate Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 24. juli 2008 Del Skrevet 24. juli 2008 siden du hadde posten over så er det sikkert deg det refereres til. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå