Hva er lykke?

[Bakitafrasnikaren]

Hva er egentlig lykke? Det er mangt som kan vekke glade følelser i oss, men hva er det "lykkekildene" våre har felles?

 

"What is happiness? The feeling that power is growing, that resistance is overcome." - Friedrich Nietzsche.

 

Har vår tyske filosof rett? Er følelsen av makt og prestasjoner det som generelt sett gjør oss glade? Eller er du uenig? Diskuter.

[GeirGrusom]

Jeg blir ihvertfall "lykkelig" når jeg lager noe jeg blir fornøyd med (driver med programmering) som jeg synes er nyttig eller som gjør noe komplisert på en elegant måte.

 

Så det passer absolutt inn med "The feeling that power is growing" ihvertfall.

[Bakitafrasnikaren]

Jeg òg blir engasjert og oppglødd av programmering, slik du beskriver det. Den typen problemstillinger du møter i form av kode er et godt eksempel på "resistance is overcome" når du løser dem. Jeg er tilbøyelig til å kalle det lykke.

[Timeo]

Det kan nok se ut til at det betyr lykke å tilfredstille de mennesklige driftene, og jo mer komfortablet man gjør det for kroppen vår, jo mer vil kroppen vår gi beskjed om at dette er noe bra f.eks. gjennom endorfin. De som driver med sport f.eks. gjør ikke dette fordi de vil oppnå noe, men fordi de er avhengig av endorfin, det å løpe rundt i sirkel f.eks. for å få en metalldings å henge rundt halsen er jo helt meningsløst i seg selv. Det samme med de som stadig vekk finner seg noen nye å ha sex med, det er ikke fordi han liker damer så godt, men fordi han er avhengig av endorfiner. Eller de som arbeider hardt fysisk, det er ikke fordi de er så gode samfunnsborgere, men fordi arbeidet gjør at de føler seg vel. Alt er ting som utløser endorfin, så egentlig er man jo bare en slave en kjemisk narkotika. Dette er jo den lykken mennesker har, men kan det egentlig kalles lykke? Det er jo ikke varig, ikke en endelig tilfredstillelse, ikke noe vi gjør fordi vi egentlig har at valg, men fordi vi lever gjennom livet som noen marionettdukker ovenfor vår egen kropp. Sann lykke må da vel heller være å finne noe som overgår den primitive lykken som finnes i dette livet, det er hvertfall verd å lete etter.

[Te'om]

Et spørsmål først: Hva definerer dere som forskjellen på lykke og tilfredsstillelse? Er det noen forskjell?

 

Lykke finnes for meg i mange former og graderinger, men jeg tror kanskje det som for meg føles som den sterkeste lykke er når jeg virkelig føler at jeg har hjulpet noen med noe viktig. Problemet er at følelsene jeg da får er sammensatte og både består av og kommer av flere forskjellige ting. Blant annet vet jeg at jeg har et ekstremt sterkt behov for sosial anerkjennelse og at jeg elsker oppmerksomhet, og dersom min gjerning blir anerkjent som noe positivt av en gruppe mennesker vil lykken jeg føler vokse. Denne lykken er også sterkt bundet opp mot følelsen av stolthet, og hvis man snur det på hodet så kan man vel si at det er følelsen av makt som gjør meg lykkelig, makten til å kunne tilby noe andre trenger, at andre er avhengig av meg. Derav "The feeling that power is growing".

 

Meget forenklet opplever jeg at lykke kan deles i to kategorier. Den ene kategorien vil jeg kalle "kortsiktig" lykke, den andre "langsiktig" lykke. Den kortsiktige lykken mener jeg er sterkt koblet til våre primitive impulser, og kun kommer av at hjernen vår "belønner oss med dop" for å si det slik. Den langsiktige lykken er jeg ikke sikker på hva kommer av, men jeg opplever den som mer esoterisk og mindre "kroppslig" og intens enn den kortsiktige. Eksempler på den kortsiktige kan være forelskelse, god mat og drikke, sex, en bra bok osv. (nært knyttet opp til begrepet underholdning), mens den langsiktige handler mer om generelle ting i min tilværelse. Har jeg det godt for tiden? Føler jeg at jeg får til det jeg vil, at jeg bidrar med noe viktig? Er jeg trygg på meg selv og min tilværelse?

 

For meg er disse to typene på mange måter avhengig av hverandre, og det er viktig å ha oversikt og kontroll over dem slik at man kan manipulere dem for å oppnå det man vil og derav frigjøre seg fra sine primitive impulser. Hvis man for eksempel tenker seg at hjernen sier at sukker er bra fordi man som huleboer fikk så lite av det, og at det å spise sukker dermed frigir endorfiner, så trenger man jo ikke å legge seg ned og bli overvektig av den grunn. Man kan ta kontroll over seg selv, kjempe mot de av sine "kortsiktig lykke" impulser som man vet ikke vil gagne en i det lange løp, trene og spise sunt selv om man synes kake er veldig godt, rett og slett velge en mindre behagelig, men i lengden mer givende vei, og derav til en viss grad kontrollere sin egen langsiktige lykke.

 

Hmm en meget forenklet beskrivelse av mine erfaringer med et meget komplisert tema. Jeg håper litt av meningen min kom fram!

[Ceburger]

Lykke er veldig vanskelig å definere, men en ting er sikkert det er ikke varende, jeg tror at de som bruker livet sitt på å lete etter uendelig lykke (enten i form av nirvana, himmelen osv osv) er de som er mest ulykkelig, ettersom de ikke omfavner de kortvarige lykkestundene her og nå.

 

For meg er lykken en kurve langs tiden, for hvert tidsnivå i løpet av mitt liv, det vil si fra sekund 1 til det siste sekundet jeg lever, så har jeg gjennom livet bølget meg opp og ned på en slags "skala" etter hvor lykkelig jeg var til alle tider. Jeg ser på lykken som en kurve i planet der tiden er den ene aksen og lykkelighets nivået langs den andre aksen. Ced et slik syn, så er det for meg uaktuelt med lykke verken før eller etter livet.

 

Hvor lykkelig man er til en hver tid avgjøres av nåtiden og fortidens bragder. Som nevt av Bellicus så er nytelse og tilfreds bare et kjemisk stoff, endorfin som gjør oss tilfredse. Jeg mener lykkenivået er sterkt knyttet til trivsel og nytelse.

 

Jeg er enig i Longboard sin opdeling av lykke, langvarige og kortvarige. En god drikke, en god natts sex, en spennende film osv osv er kortvarig lykke, men til gjengjeld gir de ekstrem lykke der og da.

Langvarige lykke kan for eksempel være å ha en jobb, langvarig forhold, en lidenskap for en sport, lidenskap for et studie osv osv. Denne lykken er ikke like ekstrem som den kortvarige, men den gi en positiv livsholdning og generelt velbehag over lengre tid. Sammenhengen mellom kortvarige og langvarige lykker kan være påvirkende ovenfor hverandre eller ikke. En kan ha et ulykkelig liv men fremdeles drikke cola vær dag og få en ekstremt kortvarig lykke akkurat når en drikker den, uten at det påvirker noen faktorer for langvarig lykke. De langvarige lykkene tror jeg lettere kan påvirke de kortvarige, f eks ved å ha en jobb får en større intekter som kan brukes på ting som gi kort varige lykker, i tilegg til at å yte for samfunnet og være i arbeid er en langvarig lykke i seg selv.

[Tabris]

Jeg ser også på lykke som små glimt, ikke en statisk tilværelse. Samtidig har jeg selvsagt perioder hvor jeg har det bedre enn andre, men hvorvidt man kan bruke uttrykket "jeg var lykkelig de årene", vet jeg ikke. Det blir en annen betydning av ordet lykke, i såfall.

 

Lykke føler jeg ofte sammen med samboeren min. Eller når så mange små og store ting i livet går min vei at summen blir en følelse av lykke.

[Speik]

Det kan nok se ut til at det betyr lykke å tilfredstille de mennesklige driftene, og jo mer komfortablet man gjør det for kroppen vår, jo mer vil kroppen vår gi beskjed om at dette er noe bra f.eks. gjennom endorfin. De som driver med sport f.eks. gjør ikke dette fordi de vil oppnå noe, men fordi de er avhengig av endorfin, det å løpe rundt i sirkel f.eks. for å få en metalldings å henge rundt halsen er jo helt meningsløst i seg selv. Det samme med de som stadig vekk finner seg noen nye å ha sex med, det er ikke fordi han liker damer så godt, men fordi han er avhengig av endorfiner. Eller de som arbeider hardt fysisk, det er ikke fordi de er så gode samfunnsborgere, men fordi arbeidet gjør at de føler seg vel. Alt er ting som utløser endorfin, så egentlig er man jo bare en slave en kjemisk narkotika. Dette er jo den lykken mennesker har, men kan det egentlig kalles lykke? Det er jo ikke varig, ikke en endelig tilfredstillelse, ikke noe vi gjør fordi vi egentlig har at valg, men fordi vi lever gjennom livet som noen marionettdukker ovenfor vår egen kropp. Sann lykke må da vel heller være å finne noe som overgår den primitive lykken som finnes i dette livet, det er hvertfall verd å lete etter.

 

Hvorfor tror du det finnes en "sannere" lykke enn den vi kjenner?

[Imsvale]

Lykke er det som opphører det øyeblikk du spør hva det er for noe.

[toazty]

lykke opphører når du blir ulykkelig , det er enklere å definere ulykke , den vet vi alle hvordan er..

 

er du ikke ulykkelig, så er du lykkelig

 

lykke kommer av alle de små\store gledene du har her i livet

[Te'om]

Det gjør meg faktisk lykkelig å fundere på hva lykke er