Bør vi bedre forsvaret?

[€uropa]

Er forsvaret til Norge for dårlig? Klarer vi oss bra som et enkelt land?

[The North Sea]

Jeg mener at Forsvaret i Norge i dag er altfor dårlig. Norge er et land som legger ned, legger ned og atter legger ned. Om noen år så har vel ikke Norge noen forsvar igjen. Vi skor oss på NATO, uten at vi nesten engang ikke gir noe tilbake der. Når ikke Norge har noe forsvar igjen nesten...en hær som nesten ikke fungerer...som kun kan forsvare en bydel i Oslo, ikke noe mer, hva skal NATO da med ubruklige Norge? Bruke ressurser på å redde ego-Norge når russerne eventuelt vil komme? Nei, Norge trenger et sterkere Forsvar!

[-kga-]

Hadde dem fjernet verneplikten og lagd en proff her så hadde mye fort blitt bedre. Det kastes bort utrolig mye penger på tullinger som aldri vil gjøre noe nytte for seg i en krig, annet en meat sheeld, om dem ikke deserterer først. Husker vi brukte opp 300k på en dag, eneste vi gjorde var å kaste en granat vær og skyte en sån rakett sak??? (mv70???) vær. Tenk hvor mye penger som blir kasta bort på de troppene som driver med slikt ofte, eller skyter med tanks og ald det andre, og aldri vil få bruk for det, og om det blir bruk for dem så er de amatører i forhold til dem i en proff hær som har trent i flere år.

[monzilla]

Hadde det virkelig det? Se til Danmark, et mye mindre land geografisk sett, men noenlunde det samme hvis man ser på populasjonen. De mangler rett og slett folk til militæret, og vurderer å innføre verneplikt igjen.

 

Stortinget bør bestemme seg for om vi skal ha et forsvar eller ikke et forsvar. Slik vi har det i dag er det bare tull. Enten har marinen penger til å ha båtene sine operative, eller så kan de selge båtene.

[V-by]

Hadde det virkelig det? Se til Danmark, et mye mindre land geografisk sett, men noenlunde det samme hvis man ser på populasjonen. De mangler rett og slett folk til militæret, og vurderer å innføre verneplikt igjen.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor man i dag greier å mangle soldater. Vi er jo ikke i noen krig.

Ingen som burde tvinge noen til å sloss for et land.

[herzeleid]

Er vell noe med å være føre var. Det tar tid å bygge opp ett militært aparat og hvis situasjonen skulle endre seg fort, noe som kan skje, vil vi stå med ett bittelite forsvar og ett folk der de færreste har militærtjeneste.

[monzilla]

For hver soldat i fronten må man sikkert ha ti personer til logistikk. Fjerner man verneplikten fjerner man ni av disse ti som står bak.

 

Folk burde ikke tvinges til å sloss for sitt land, det burde vært en selvfølge at alle gjorde det. De som ikke gjør det er i mine øyne feiginger.

[anonymouse]

Det norske forsvaret er irrelevant. Det kan ikke beskytte oss mot noen invasjonsstyrke. Det eksisterer bare for å støtte opp om internasjonale operasjoner og å bedrive anti-terror virksomhet. Greit, mener jeg, siden vi ikke lenger har noen organisert ytre fiende som prøver å ta oss over med våpenmakt. Det vi har nå er en ideologisk fiende som etterhvert overtar vårt politiske system, og som er langt vanskeligere å utrydde.

[-kga-]

Sant det med logistikk, tenkte ikke på det. Men alle vernepliktige driver ikke med det. Kan la de vernepliktige hovedsakelig drive med logistikk, og proff hær til fronten, tanks, infanteri osv.

[Chad Thundercock]

Legg hele dritten ned.

[oldboy]

Nei vi bør ikke bedre det, vi bør avskaffe det.

[monzilla]

Og hvorfor vil NATO ha oss med i klubben om vi avskaffer forsvaret? Hvordan har du tenkt å forsvare landet?

[Herr Brun]

Sant det med logistikk, tenkte ikke på det. Men alle vernepliktige driver ikke med det. Kan la de vernepliktige hovedsakelig drive med logistikk, og proff hær til fronten, tanks, infanteri osv.

Det er akkurat det vi gjør! Men vi trenger vernepliktige til å drive med frontkjemping også, for å sikre nyrekruttering til de profesjonelle styrkene.

[herzeleid]

Selvfølgelig trenger vi ett habilt forsvar. Vi så jo hva som skjedde sist gang glupingene fikk bryte det ned. Faktum er vell at hvis vi ikke opprettholder en viss slagkraft kan vi fort tape tereng i nordommrådene og tape enorme summer i naturresurser. Men så langt er det vell få som ser.

[oldboy]

Er du russerne du tenker at vi skal forsvare oss mot i nord-områdene? I så fall, har vi allerede tapt. Det norske forsvaret sammenlignet med det russiske blir jo som David og Goliat å regne.

[Chad Thundercock]

Er du russerne du tenker at vi skal forsvare oss mot i nord-områdene? I så fall, har vi allerede tapt. Det norske forsvaret sammenlignet med det russiske blir jo som David og Goliat å regne.

 

Dette er noe 'glupingen' herzeleid ikke ha vært i stand til å innse.

[monzilla]

Du er ikke akkurat skarpeste indianerern i kanoen for å si det sånn heller. Du glemmer jo å ta med i betraktningen at vi har hele vest-europa og USA i ryggen om en slik situasjon skulle skje. Det forutsatt at vi oppfyller våre plikter i NATO.

Endret 12. juli 2008 av monzilla

[herzeleid]

Åpenbart at dicktator og oldboy ikke forstår hva det snakkes om her. Man diskuterer ikke om en fullskalakrig når man diskuterer forvaltning av nordommrådene men å hevde egen suverenitet og vise sin tilstedeværelse. Russerne vil såklart ikke gå til krig mot NATO og hvis eneste måte å få kontroll over nordommrådene er å gå til krig vil de forhåpentligvis droppe planen. Hvis vi i steden følger logikken til slike som dicktator kan andre land begå gjentatte overgrep og starte prøveboringer og hente ut ressurser uten at vi kan være tilstede å forhindre dette. Og såklart, NATO elementet kommer sterkt inn her og da blir plutselig David mot Goliat sammenligningen ikke så relevant mer. Men klart at slike som dicktator ikke har annet å bidra med enn frekkheter, har jo sett hvilket mentale plan han ligger på før...

[Chad Thundercock]

Du er ikke akkurat skarpeste indianerern i kanoen for å si det sånn heller. Du glemmer jo å ta med i betraktningen at vi har hele vest-europa og USA i ryggen om en slik situasjon skulle skje. Det forutsatt at vi oppfyller våre plikter i NATO.

 

NATO i dag, er ikke NATO for 40 år siden. USA har hendene fulle i midtøsten og har verken kapasitet eller interesse i å assisterer Norge hvis vi blir invandert. De resterende NATO landene er alt for avhengig av Russisk olje og gass til å la 'bagateller' skape enorme mangelkriser og føre til økonomiske problemer. NATO fungerer i dag bare på papiret, i praksis er det null verdt. Og dermed faller hele argumentasjonen din bort, latterlig. Du burde sette deg inn i hvilken enorm innflytelse Russerne faktisk har i Europe i dag, spesielt i Frankrike og Tyskland. De har allerede gått ut og gjort krav på nordpolen uten at det fikk noen nevnverdige konsekvenser.

 

Hvis du er i stand til å få hue ut av ræva og putte din USA fanatisme i skapet, kan du kanskje, KANSKJE innse dette, det gjelder forøvrig også trekkoppdukka herzeleid som repeterte det samme oppgulpet.

[blackcurrant]

Fryktar ikkje russarane.

 

For å oppsummere denne artikkelen, so meinar forsvaret og ekspertisen at det er bra at russarane rustar litt opp igjen. Dette har med frykta for kva som skjer når materiell er frykteleg gammalt, korrupsjonen er utbredt og yrkesstoltheita er minimal.

 

Ein del av flya som patruljerar utanfor norskekysten er til dømes ifrå 50 og 60 åra.

 

 

Fryktar ikkje russarane

 

Av Arvid Bryne, 11.07.08

 

Landsdelskommando Nord-Noreg gler seg over auka russisk militær aktivitet i nord, høyrde me nyleg i Dagsnytt. Russlandsekspertar slår òg fast at det er liten grunn til otte.

 

Det er berre få månader sidan store russiske marinestyrkar viste stor og nærgåande interesse for norske oljeinstallasjonar til havs. Russarane har òg teke opp att rutinane med å senda bombefly langs kysten vår utan å varsla på førehand. Men det får ingen alarmklokker til å ringja på norsk side:

– Dette er meir gledeleg enn ikkje gledeleg, sa kontreadmiral Trond Grytting til NRK. Han er sjef for landsdelskommando Nord-Noreg.

– For ein stat er det eit teikn på god helse at dei har eit militærstell som er i orden. Dei har slite med manglande ressursar og har heilt klårt hatt færre øvingar enn dei har ynskt, la han til.

Dei to forskarane Ingerid Opdahl og Katarzyna Zysk på Institutt for forsvarsstudium er langt på veg samde med admiralen.

Ikkje ny kald krig

– Vi har ingen ny kald krig på gang. Men det er likevel all grunn til å følgja med på kva dei gjer, seier Opdahl. Ho er master i russlandsstudium og forskar særskilt på russisk utanrikspolitikk i det som ein gong var Sovjetunionen.

 

Mykje av det russiske forsvaret har lege i ruinar etter samanbrotet i 1990-åra. Då Sovjetunionen vart oppløyst i 1991, låg forsvaret att med broten rygg. Løyvingane vart skorne ned, og mesteparten av dei pengane som var att, rann bort i korrupsjon. Samstundes kom meldingar om omfemnande og grov mishandling av soldatar.

– Krigen i Tsjetsjenia vart eit sjokk for alle, ikkje minst for leiinga i Moskva. Plutseleg vart heile verda vitne til ein enorm korrupsjon og kunne sjå korleis inkompetanse og forfall rådde grunnen på alle område, seier Opdahl.

 

Det er på denne bakgrunnen ein må sjå den opprustinga som no går føre seg. Mykje av pengane går til opprydding og modernisering av det som finst av gamalt utstyr og teknologi. Og mykje av verkemidla er meint for innanlandsk konsum. Med den aukande russiske oljerikdomen – og patriotismen – er det no eit krav frå folket om at stemplet som annanrangs nasjon må bort og at Russland på nytt må få ein plass i elite­divisjonen av stormakter, meiner Opdahl.

 

Meir pengar

Russlands nye president, Dmitrij Medvedev, har gjort det klårt at han vil halda fram med den politikken Vladimir Putin drog opp. Rett før han gjekk av, godkjende Putin ein plan om å bruka 1100 milliardar kroner på nyinvesteringar i forsvaret innan 2015. I fjor var forsvarsbudsjettet på 860 milliardar rublar – 210 milliardar kroner. Det var ein auke på 23 prosent i høve til året før.

– Det er sjølvsagt mykje peng­­ar. Og retorikken frå Moskva er vorten mykje meir stormaktsprega. Men når ein jamfører med det amerikanarane brukar av pengar på forsvaret sitt, vert det korkje imponerande eller skræmeleg, særleg når ein òg ser på tilhøva på bakken, som framleis mange stader er håplause, seier Opdahl.

Ho strekar under at tilhøvet mellom Russland og Noreg er betre enn nokon gong i moderne tid.

 

Liten grunn til frykt

Ei som kjenner tilhøvet i det russiske forsvaret betre enn dei fleste, er seniorforskar Katarzyna Zysk. Ho har ein doktorgrad frå 2006 frå instituttet for internasjonale studium ved Nikolaj Kopernikus-universitetet i Torun, Polen. Ho har arbeidd som stipendiat i Noregs forskingsråd og både Utanriks- og Forsvarsdepartementet her i landet. Ho har vore gjesteforskar ved Universitetet i Oslo og Institutt for forsvarsstudium i Oslo samstundes med at ho har undervist ved polske universitet. No arbeider ho med to prosjekt: «Nordområdenes plass i russisk sikkerhetspolitikk – retorikk og diskurser blant sentrale aktører» og «The Northern Fleet in Russian Military Strategic Thinking». Det norske forsvarsdepartementet er oppdragsgjevar for begge. Ho seier seg samd med Ingerid Opdahl i at det er liten grunn til å ottast det som skjer på russisk side av grensa. Det er ikkje på nokon måte opptakt til ein ny kald krig.

 

Frå 1950-åra

– Du skal vita at dei russiske flya som patruljerer norskekysten, er frå 1950- og 1960-åra, jamvel om det som finst inne i flya, er av nyare dato. Dei sjøbaserte kjernefysiske styrkane er òg gamle. No vil ein forlengja levetida til atomubåten av typen Delta 4, som er sentral i potensialet til Nordfloten. Planane er å gjera dei funksjonsdyktige fram til år 2020. Det finst seks av desse ubåtane, alle bygde ved verft i Severodvinsk i perioden februar 1981 til februar 1992. Dei har seksten rakettar av typen RSM-54 (SS-N-23) og er stasjonerte i Olenja-bukta ved marinebasen Gadzjijevo. Neste generasjon strategiske ubåtar har fått typenamnet Borej. Kjølen til det første fartyet av denne typen, Jurij Dolgorukij, vart strekt så langt attende som i 1996. Det vart sjøsett i 2007 og skulle no vore i operativ teneste. Men russarane har hatt store problem med utviklinga av det nye Bulava-missilet. Det er gjort mange prøvesky­tingar, men ingen av dei har vore fullt ut vellukka. Når dei endeleg får det til, skal båten ha tolv–seksten interkontinentale SS-NX-30 Bulava-missil. Sjølve båten skal vera alle andre undervassbåtar overlegen; mellom anna er han utstyrd med ein teknologi som gjer det mest umogeleg å oppdaga han med sonar. I neddykka posisjon kan båten gjera 29 knop og kostar seks milliardar kroner. To andre båtar av denne typen er òg under bygging ved Sevmasj-verftet i Severodvinsk.

 

Zysk karakteriserer tilhøva i det russiske forsvaret såleis: Dei største problema er identifiserte, forfallet er stogga og ei oppgradering er i gang. Anatolij Serdjukov, som har vore forsvarsminister i vel eit år, har sett i gang eit stort arbeid for å stansa korrupsjonen, men det er ikkje gjort på ein dag. Det same er tilfellet med dei sosiale problema, der svært mykje står att å gjera.