Mangel på interesse for å leve: ingen mening med livet

[Dark Fire]

Advarsel: mine meninger som kommer frem her er muligens sterke, og kan bli ansett som svært negative og deprimerende.

 

 

 

Jeg mener at vi er smålige: lever hovedsaklig for stimulans av positive følelser (og ifølge Ying-Yang-prinsippet: negative følelser, for å gi balanse): med små menneskelige atraksjoner opplever vi kortvarige stunder med glede, for å igjen leve i håpet om å oppleve noe godt igjen senere, ved å sitte lunefult å vente~

Min eneste grunn til å fortsette å leve er at jeg enten har missoppfattet styrken til det å oppleve noe godt, at jeg eventuelt har opplevd for mye negativt: at min evne til å oppleve godt har blitt sterkt svekket.

Eller at jeg/vi (menneskeheten) vil komme frem til noe som gir større glede og mening med det vi gjør her på jorden.

Jeg mener med andre ord at det jeg har opplevd av liv/å leve hittil, er ikke bare primitivt, men ikke verdt å bruke "tid" på; jeg setter større minimale grenser for livet enn alkohol, mat, og fint vær.

 

Videre mener jeg at det ikke er galt å ta sitt eget liv: naturen tar det i den nærmeste fremtid, uansett; spørsmålet er bare om du prioriterer å leve ut den tiden du har blitt gitt eller ikke.

Endret 9. juli 2008 av Dark Fire

[ColdMiner]

Vanskelig det med mening med livet. Føler det ofte som deg jeg.

Men ofte er det slik at jo tøffere vi har det jo større innsikt og mer ydmyk som mennesker blir vi.

Prisen man ofte betaler for dette kan være depresjon i forskjellige grader - alt etter utgangspunkt.

Skammen er ofte det verste. Man kan skamme seg over sine egne holdninger, livsførsel, tanker,

status etc. etc. Så skammen er ofte det første man bør prøve å få bukt på.

Etter skammen kommer oppgittheten, da skammer man seg ikke lenger - man gir faen.

Er man kommet dit trenger man hjelp fra andre.

Sannheten er uansett at kommer man seg ut av depresjonen i/av livet, vil man kunne tilføre andre

mye mening - og være med på å gjøre livet mer verdifullt (høres jævlig klissete ut - men er sant som faen).

 

Ofte kan det være greit å ha et "hull" å putte "dritten" i.

Derfor skriver mange bøker, lager musikk etc. etc. (veldig bra)

Andre igjen doper seg etc (ikke bra), og så har du dem som gjør alt på en gang - men da lever du litt farligere.

Har man ikke et utløp for de tunge tankene kan man raskt gå vill i seg selv.

 

Madammen min prøvde motvillig gruppeterapi når hun hadde det som du beskriver som verst,

det hjalp henne og hun kom styrket ut av det. Men klart det tar ikke bort opplevelsene.

 

Du må uansett finne din løsning, og som oftest trenger man andre for å få det til.

Lykke til!!

[Dark Fire]

Etter skammen kommer oppgittheten, da skammer man seg ikke lenger - man gir faen.

Er man kommet dit trenger man hjelp fra andre.

Der er jeg.

Jeg kom meg fort vekk fra skamfullhet; jeg er derimot ganske stolt over den jeg er.

Sannheten er uansett at kommer man seg ut av depresjonen i/av livet, vil man kunne tilføre andre

mye mening - og være med på å gjøre livet mer verdifullt (høres jævlig klissete ut - men er sant som faen).

Høres ikke klissete ut, vet at det for mange er en grunn, og innerst inne er vel det en grunn for meg og, men som du påpeker trenger man hjelp fra andre når man er ved det punktet at man gir faen.

 

Derfor skriver mange bøker, lager musikk etc. etc. (veldig bra)

Dedikerer mye av tiden min på å høre på musikk, men igjen som en form for tidsfordriv, ikke en grunn nok alene til å leve

Madammen min prøvde motvillig gruppeterapi når hun hadde det som du beskriver som verst,

det hjalp henne og hun kom styrket ut av det. Men klart det tar ikke bort opplevelsene.

Har aldri egentlig vært borte i gruppeterapi, eller noen form for terapi i det hele tatt, men gruppeterapi har jeg lite kunnskaper og filosofier om hvor grensene går, så hvor går grensene egentlig?

Hva var temaende madammen din oppsøkte og opplevde?

Du må uansett finne din løsning, og som oftest trenger man andre for å få det til.

Main problem: I got none.

Endret 9. juli 2008 av Dark Fire

[Dark Fire]

Bump

[analkløe]

Bump

 

Forstår egentlig ikke hvor du vil med denne tråden...

 

Du eier ingen skamvett og er stolt over den du er.

Høres ut som du har det fint du.

mange som sliter med skam og skyldfølelse (spesielt i kristne kretser)

 

"mangel på interesse for å leve og ingen mening med livet"

og

"jeg setter større minimale grenser for livet enn alkohol, mat, og fint vær"

 

Tja, du setter vell større krav til livet enn et kveg.

Er vell ikke noe negativt å være bevist på livet.

 

men null intresse for livet blir noe annet.

trenger kanskje litt mere "kjøtt" for å kommentere dette punktet

Endret 10. juli 2008 av analkløe

[RWS]

Meningen med livet er det du selv legger i det. Det kommer ingen og hjelper deg med det, du må gjøre det selv. Den "meningen med livet" forandrer seg etter som årene går... fra ungdommens mening i piker, vin og sang (Eller heter det horer, hasj og syntesizer nu om dagen? Eller kanskje det heter øl, fitte og hornmusikk??) til voksen mening med unger, kone, hus, bil og gjeld og pensjonistenes gleder i ullturer, danske turer og barnebarn....

 

Det forandrer seg, men en må så klart gjøre en egeninnsats for å oppnå den meningen. Livet er lett å gjøre vanskelig, som Herodes Falsk sier...... Det krever ingenting!

 

Det er også lett å tillegge livet mer mening enn livet har.....

[Jalla]

Jeg savner etpar vitale opplysninger, som alder, hvilke kretser du vandrer i rent sosialt og annet som direkte påvirker deg i hverdagen.

 

Ellers så har vi nok alle hatt våre nedturer, selv er jeg av den oppfatning at livet er for kort til å gå og grunne på alt det negative, en bør heller fokusere på det som er positivt og gjøre det beste ut av det en har.

Ikke slik at en skal leve i en happy-rosa-sukkerspinnverden, det er mer et spørsmål om å skifte fokus.

[Tå.]

Er det noe større mening å ikke leve?

[analkløe]

Er det noe større mening å ikke leve?

 

tja, hvis du tenker på et hovedmål med livet slik som mange religiøse tror (følge bibelen og bli med på bonusrunden), så er nok det litt skivebom.

Hvorfor er det ingen kristne som klarer å leve hele livet uten å "synde" ?

Fordi det som kalles "synd" er helt naturlige ting og ofte gir livskvalitet og mening med livet.

Dersom du var homo...ville ikke livet ditt miste mening dersom man innførte 10 år fengselstraff for rompekos, eller at du ble tvangsgiftet med ei 60 år gammel røy?

 

meningen med livet må vell være at det ikke finnes bare 1 mening, men som RWS var inne på så er det inviduelt.

Endret 11. juli 2008 av analkløe

[Dark Fire]

Jeg savner etpar vitale opplysninger, som alder, hvilke kretser du vandrer i rent sosialt og annet som direkte påvirker deg i hverdagen.

 

Ellers så har vi nok alle hatt våre nedturer, selv er jeg av den oppfatning at livet er for kort til å gå og grunne på alt det negative, en bør heller fokusere på det som er positivt og gjøre det beste ut av det en har.

Ikke slik at en skal leve i en happy-rosa-sukkerspinnverden, det er mer et spørsmål om å skifte fokus.

17, ingen, men vandret før i ghetto-miljøer, nettopp fordi jeg bodde i en ghetto-by, hvor man da ikke har så mange miljøer å velge imellom, alt annet som påvirker meg gjennom hverdagen, er vel først og fremst apatisme/anti-ambiøsitet pga en lang periode med mangel for eksterne ressurser til å oppnå noe som helst av egen interesse.

 

Jeg forstår og er fult enig i at tankegangen jeg har hatt/har er destruktiv, men alikevel en reell realitet.

Det faktum, som RWS la til: livet er det man putter inn i det; hva man selv setter som mål, beviser hvilken svak form for vesen vi er, som har null mening med livet annet enn denne "stimulansen" av ambisjoner: sette seg langsiktige mål, for å sakte men sikkert oppleve en manipulert, "falsk" følelse av 'accomplishment', som igjen kun er en primitiv dyrisk/menneskelig følelse..

 

Gi meg de eksterne ressurserne jeg trenger, så glir jeg rett inn i vår falske, primitive lille verden, no problem, men synes rett og slett det er trist med en så primitiv verden; som barn har man helt andre forstålelser og ambisjoner for sitt liv.

Skuffelsen ovenfor våres liv er ikke bare et kortvarig emosjonelt øyeblikk, men et faktum, som forfølger deg gjennom hele livet.

 

Tråden startet med at jeg nettopp hadde vært en tur ute igjen (woohooo), men så kun åpenbare, enkle, primitive attferder, og innså nok en gang hvor kjipt dette livet er =)

 

Det er også lett å tillegge livet mer mening enn livet har.....

Og hele poenget mitt er at om man "applier" mening til livet, har man allerede "tillagt" livet mer mening enn det det egentlig har, fordi livet har, teknisk sett: ingen mening.

 

PS: Mitt største problem og årsak til apati, er at jeg har hatt, og har fortsatt store mengder med abstrakte og ikke-abstrakte, men unormale/interessante filosofier, idèer, osv, jeg er med andre ord egentlig veldig ambisiøs og ivrig på livet, men står fast pga omgivelsene, og ender opp med dystre, destruktive tankeganger, opplevelser, tilværelser, mm~

Endret 11. juli 2008 av Dark Fire

[analkløe]

Jeg savner etpar vitale opplysninger, som alder, hvilke kretser du vandrer i rent sosialt og annet som direkte påvirker deg i hverdagen.

 

Ellers så har vi nok alle hatt våre nedturer, selv er jeg av den oppfatning at livet er for kort til å gå og grunne på alt det negative, en bør heller fokusere på det som er positivt og gjøre det beste ut av det en har.

Ikke slik at en skal leve i en happy-rosa-sukkerspinnverden, det er mer et spørsmål om å skifte fokus.

17, ingen, men vandret før i ghetto-miljøer, nettopp fordi jeg bodde i en ghetto-by, hvor man da ikke har så mange miljøer å velge imellom, alt annet som påvirker meg gjennom hverdagen, er vel først og fremst apatisme/anti-ambiøsitet pga en lang periode med mangel for eksterne ressurser til å oppnå noe som helst av egen interesse.

 

Jeg forstår og er fult enig i at tankegangen jeg har hatt/har er destruktiv, men alikevel en reell realitet.

Det faktum, som RWS la til: livet er det man putter inn i det; hva man selv setter som mål, beviser hvilken svak form for vesen vi er, som har null mening med livet annet enn denne "stimulansen" av ambisjoner: sette seg langsiktige mål, for å sakte men sikkert oppleve en manipulert, "falsk" følelse av 'accomplishment', som igjen kun er en primitiv dyrisk/menneskelig følelse..

 

Gi meg de eksterne ressurserne jeg trenger, så glir jeg rett inn i vår falske, primitive lille verden, no problem, men synes rett og slett det er trist med en så primitiv verden; som barn har man helt andre forstålelser og ambisjoner for sitt liv.

Skuffelsen ovenfor våres liv er ikke bare et kortvarig emosjonelt øyeblikk, men et faktum, som forfølger deg gjennom hele livet.

 

Tråden startet med at jeg nettopp hadde vært en tur ute igjen (woohooo), men så kun åpenbare, enkle, primitive attferder, og innså nok en gang hvor kjipt dette livet er =)

 

Det er også lett å tillegge livet mer mening enn livet har.....

Og hele poenget mitt er at om man "applier" mening til livet, har man allerede "tillagt" livet mer mening enn det det egentlig har, fordi livet har, teknisk sett: ingen mening.

 

Hva skal en si til dette?

kan jo ikke si at du tar feil, men tror nesten det er snakk om innstilling til livet og ikke mening med livet.

Jeg tror nesten at du har filofisert så mye over livet at du har forstått noe du helst ikke burde ha forstått, men også at du ikke har opplevd så mye positivt..?

[Tå.]

Man kan jo selvsagt finne sin egen mening med livet. Men selv om man innbiller seg selv at man har funnet "svaret" så betyr ikke det at svaret er riktig. Selv mener jeg at svaret ikke eksisterer fordi selve spørsmålet ikke gir mening. Skal man prøve å svare på spørsmålet så vil man gjerne ty til fornuften og prøve å finne et universellt svar. Problemet er bare at tilværelsen ikke er fornuftig, ergo det blir umulig å svare på spørsmålet ved hjelp av fornuft.

 

Det finnes dog et mulig svar, nemlig "Livet er meningsløst" og dette kan man godta og prøve å gjøre det beste ut av det.

[Dark Fire]

Hva skal en si til dette?

kan jo ikke si at du tar feil, men tror nesten det er snakk om innstilling til livet og ikke mening med livet.

Nehh.

Instillingen min funker fett.

Jeg drar kun opp det faktum at vi er mye mere primitive enn det jeg kunne ha forestilt meg som yngre, og "håper på" evt feedback på dette.

Å redde meg fra mitt helvette kan du gjerne gjøre i tillegg, men siden jeg mistet troen på hjelp for lenge siden, laget jeg heller en tråd som dette, med større sansynlighet for reell/interessant feedback~

 

men også at du ikke har opplevd så mye positivt..?

Bulls eye, 50p, gratulerer.

 

Man kan jo selvsagt finne sin egen mening med livet. Men selv om man innbiller seg selv at man har funnet "svaret" så betyr ikke det at svaret er riktig. Selv mener jeg at svaret ikke eksisterer fordi selve spørsmålet ikke gir mening. Skal man prøve å svare på spørsmålet så vil man gjerne ty til fornuften og prøve å finne et universellt svar. Problemet er bare at tilværelsen ikke er fornuftig, ergo det blir umulig å svare på spørsmålet ved hjelp av fornuft.

 

Det finnes dog et mulig svar, nemlig "Livet er meningsløst" og dette kan man godta og prøve å gjøre det beste ut av det.

Min filosofi i et kort & godt sammendrag.

Endret 11. juli 2008 av Dark Fire

[Timeo]

Det er ingen mening i verden. Du kan ikke finne en eneste ting i livet som gir mening eller som er noe godt, dersom du tenker litt over det.

 

Vil anbefalle å lese Forkynnerens bok i bibelen ( www.bibelen.no ), her forklares det i detalj nøyaktig hva det er som gjør alt så meningsløst.

 

Buddhismen også forklarer rimelig bra meningsløsheten, eller den store sirkelen som livet er.

[AllanPallan]

Hva mener du egentlig med "primitivt"?

 

Og hva er motsetningen? Eller er det det du ikke vet?

Endret 11. juli 2008 av ErlendPerlend

[Dark Fire]

Hva mener du egentlig med "primitivt"?

 

Og hva er motsetningen? Eller er det det du ikke vet?

Ordbok: 2 enkel, uten bekvemmeligheter leve p-t

 

Min definisjon: Enkel, naiv, mindre avansert, ikke dyp, mindre utbredt (dermed; vanligvis; mindre av verdi).

 

Motsetning ifølge ordbok (kilde, hvor antonymet er definert i (vs. x)): Sense 4:

primitive, naive

untrained (vs. trained)

 

Motsetning ifølge meg:

Dyp, avansert (øker dermed sansynligheten for å være interessant), evt komplekst, evt mere utbredt, av større mening, sterkere logikk e.l

[abcdabcd]

Den kalde harde sannheten er at det fins ingen mening med livet, og du kommer etterhvert uansett til å dø. Sånn er naturen vi eksisterer i. Rett og slett. Jeg, som mange andre, prøver å gjøre det beste ut av det livet jeg har. Depresjon er bare å kaste bort tiden. Skal jeg velge mellom å sitte og sture over hvor meningsløst livet er eller bare nyte det til beste evne velger jeg sistnevnte.

 

Du får ikke gjort så mye med det, lev livet så godt som du vil ha det til eller dropp det.

[analkløe]

Hva mener du egentlig med "primitivt"?

 

Og hva er motsetningen? Eller er det det du ikke vet?

Ordbok: 2 enkel, uten bekvemmeligheter leve p-t

 

Min definisjon: Enkel, naiv, mindre avansert, ikke dyp, mindre utbredt (dermed; vanligvis; mindre av verdi).

 

Motsetning ifølge ordbok (kilde, hvor antonymet er definert i (vs. x)): Sense 4:

primitive, naive

untrained (vs. trained)

 

Motsetning ifølge meg:

Dyp, avansert (øker dermed sansynligheten for å være interessant), evt komplekst, evt mere utbredt, av større mening, sterkere logikk e.l

 

hmm, du mener at folk flest går på autopilot som kveg og at du er litt mer avansert/kompleks enn folk flest?

[Dark Fire]

Du får ikke gjort så mye med det, lev livet så godt som du vil ha det til eller dropp det.

Det er her jeg ligger på kanten, og 'requester' noe som eventuelt ville overbevist meg om å komme tilbake til å leve livet så godt som jeg kan, men pointet mitt er jo da at den hittil maksimale grensen på nytelse av livet, kan virke for lav for mine behov, eller for hva jeg anser av verdi som en prioritering.

Jada, du har lyst på noe kort og godt, velg og vrak, mens jeg derimot håper jo selvfølgelig da, som en hver annen ville gjort, finne ut at det er noe jeg har hoppet over.

[BlueEAGLE]

Det er mulig jeg missforstod førstepost, men hva var spørsmålet?