Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

spiste frokost, måtte på do.. brudd på normal bordskikk?

Gjest ano68

Av Gjest ano68
i Kjærlighet, relasjoner og dating

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
datslo

datslo

Skrevet
Skrevet

Korrekt prossedyre ved dobesøk i ditt tilfelle. Jeg skal på dass. Rydd av bordet og vask opp til jeg er ferdig. Smører du matpakke til meg også eller? Tar en svelg av melkekartongen og raper. Gå deretter på do. Rop ut at det er tomt for dasspapir, spør hvorfor hun ikke har fylt på.

Lenke til kommentar
Habitats

Habitats

Skrevet
Skrevet
Korrekt prossedyre ved dobesøk i ditt tilfelle. Jeg skal på dass. Rydd av bordet og vask opp til jeg er ferdig. Smører du matpakke til meg også eller? Tar en svelg av melkekartongen og raper. Gå deretter på do. Rop ut at det er tomt for dasspapir, spør hvorfor hun ikke har fylt på.

 

Virker nesten som om det er slik det er i hans tilfelle, bare omvendt.

Lenke til kommentar
Kenny Bones

Kenny Bones

Skrevet
Skrevet

Dette var da voldsomt.. Du skulle bare ha sagt "ok", så hadde du dreti på deg der du satt ;)Det skulle nok ha satt en stopper tenker jeg! Og når det angår "jøss, har du egne meninger også nå?". Dette må være noe av det verste jeg noensinne har lest! Overtramp på det groveste! Det du skulle gjort der er å ha sagt "damn", så har du bare gått ut og ikke kommet tilbake før dagen etter eller dagen etter der igjen. Seriøst, du må stå på kravene. I ethvert forhold skal man være seg selv og hver part skal bestemme 50%. Noe sånt som dette hadde jeg aldri funnet meg i!

Lenke til kommentar
Immanuel Kant

Immanuel Kant

Skrevet
Skrevet
Dette var da voldsomt.. Du skulle bare ha sagt "ok", så hadde du dreti på deg der du satt ;)Det skulle nok ha satt en stopper tenker jeg! Og når det angår "jøss, har du egne meninger også nå?". Dette må være noe av det verste jeg noensinne har lest! Overtramp på det groveste! Det du skulle gjort der er å ha sagt "damn", så har du bare gått ut og ikke kommet tilbake før dagen etter eller dagen etter der igjen. Seriøst, du må stå på kravene. I ethvert forhold skal man være seg selv og hver part skal bestemme 50%. Noe sånt som dette hadde jeg aldri funnet meg i!

denne personen har rett

 

du må ut av dette forholdet

 

det er din egen selvfølelse og integritet som står på spill her

Lenke til kommentar
Gjest ano68

Gjest ano68

Skrevet
Skrevet
Dette var da voldsomt.. Du skulle bare ha sagt "ok", så hadde du dreti på deg der du satt ;)Det skulle nok ha satt en stopper tenker jeg! Og når det angår "jøss, har du egne meninger også nå?". Dette må være noe av det verste jeg noensinne har lest! Overtramp på det groveste! Det du skulle gjort der er å ha sagt "damn", så har du bare gått ut og ikke kommet tilbake før dagen etter eller dagen etter der igjen. Seriøst, du må stå på kravene. I ethvert forhold skal man være seg selv og hver part skal bestemme 50%. Noe sånt som dette hadde jeg aldri funnet meg i!

 

Du får det til å høres så lett ut..

Når jeg får nok, så vil jeg ofte bare sette meg i bilen å kjøre en tur for å klarne tankene.. og det har jeg fått gjort noen ganger, men ofte så er det slik at hun da løper etter meg å nekter meg å kjøre..

Jeg har prøvet å stå på kravene.. tro meg, men hun er mye sterkere enn meg, mentalt sett.. jeg er nok ikke så flink til konfrontasjoner som jeg skulle ønske.. av og til kunne jeg tenkt meg å gi henne en ørefik,, men det gjør jeg bare ikke!! Jeg liker ikke å krangle, men noen ganger så får jeg inntrykk av hun bare må ha en "fight".. og når jeg merker det er en fight på gang, så gjør jeg alt jeg kan for å blidgjøre henne.. men det er liksom ikke noe som nytter.. det er bare noe en må igjennom.. så blir det bra igjen.. hun ber om unnskyld for sin oppførsel og da skal alt være bra igjen.. hvis jeg vegrer meg for å tilgi henne øyeblikkelig, så er det jeg som er vanskelig, barnslig.. og har et problem.. og at jeg må slutte å være så jævlig nærtagene..

Feks: her for en stund siden var jeg hos en kompis, så ringte jeg å snakket med min samboer og alt var fint.. hun hadde nettopp kommet hjem fra jobb.. men hun var sulten, så jeg spør om jeg skal kjøpe med noe mat med meg hjem, noe kinamat, eller kanskje en hamburger.. hun sa at jeg kunne ringe henne igjen når jeg var på vei hjem, så skulle hun tenke på det.. Når jeg var ca 30 minutter hjemmenifra og på vei hjem, så ringte jeg for å høre om hun ville ha noe mat.. hun svarte at vi kunne heller lage noe mat når jeg kom hjem.. og sa at jeg måtte kjøre forsiktig hjem.. (og kalte meg elskede som vanlig :) )

Når jeg kom hjem så ble jeg møtt av en sur samboer, jeg lurte på hva hun var sur for.. hun kalte meg en egoistisk jævel.. jeg måtte jo skjønne at hun var sulten.. jeg sa jo at vi kunne jo lage noe mat som vi ble enig om..

Men hun bare argumenterte videre med at jeg kunne jo overrasket henne med mat.. jeg foreslo at jeg kunne kjøre raskt ned på bensinstasjonen å kjøpe burgere.. men hun ville ikke ha burger! ikke noe jeg sa hjalp.. og det ble ett sant helvete som vanlig.. (og at jeg kunne brenne i helvete!)

Dagen etterpå unnskyldte hun seg for sin dårlige oppførsell.. og så var alt bra igjen til neste gang..

Men nå har det vært et par uker bråk og det har vært deilig :)

2 til 5 kraftige fighter i mnd syns jeg er for mye.. helt urimelige fighter.. alltid noe jeg har gjort eller ikke gjort..

Jeg er jo aldri på byen å drikker, eller finner på noe sprell.. så disse fightene baserer seg alltid på urimelig og barnslige ting syns jeg.. og det er hun enig i.. (etterpå)..

Men jeg vet liksom ikke om jeg fikser å gå fra henne.. er jo glad i henne likevell.. og vi har jo en datter sammen.. og jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal håndtere det økonomisk om vi går fra hverandre.. det hadde vell sikkert gått greit.. (?) jeg har blitt så usikker på meg selv de siste åra..

vell, takk for at dere har brydd dere iallefall.. ville bare vite hvorvidt dette er normalt eller ikke.. (dette med å gå på do undere et måltid altså :), alt det andre vet jeg ikke er normalt.)

En eller annen her nevnte at han trodde jeg holdt ut pågrunn av at jeg da ville "få meg noe" et par ganger i uka (ler meg ihjel).. hadde jeg fått meg noe så ofte så hadde jeg vært MYE gladere ja.. 1 til 3 ganger i mnd er det "normale" her, men det er normalt eller? noen sier iallefall det.. hun er ikke så gira på dette med sex.. hun mener jeg er en sex maniac, bare fordi jeg maser litt om det.. jeg syns sex er fint jeg da :) vell nok om det..

Blir nok bra til slutt :)

Lenke til kommentar
cFc

cFc

Skrevet
Skrevet

Dumper du henne vil nok datteren vokse opp med å hele tide høre små historier om hvor vanskelig, barnslig og umulig faren var. Hun vil kanskje prøve å påvirke ungen til å ta hennes side. Det blir hennes måte å ta igjen på. Sier ikke at dette vil med 100 % sikkerhet skje, men det er noe jeg av erfaring har lært at "eldre" kvinner ofte gjør, og denne kvinnen virker som en perfekt kandidat til noe slikt.

 

Hva med å bare ikke si noe, men bare se dumt på henne? Kanskje litt seinte ute nå, ettersom at hun nok vinner ved å stirre tilbake og de vet hun.

 

Du har rett og slett blitt en tøffel. Bare nekt henne å ta kommando, bytt kanal av og til mens hun ser på tv uten å høre på hennes motargumenter. Skru av musikken hennes, hvis den står på. Kanskje noe slikt hjelper litt, og du kan leve uten å være en tøffel.

Lenke til kommentar
Erasus

Erasus

Skrevet
Skrevet
Som emnetittel sier, så..

Ja, vi satt og spiste.. jeg var ferdig med å spise maten min, og det var også min samboer.. men vår datter på 2 år spiste ennå..

Jeg sier: unnskyld meg, men jeg må nesten gå på do..

Hvor min samboer sier: nei, du blir! vi er ikke ferdig med å spise ennå.. jeg prøver å fortelle henne at vi er jo ferdige.. lillemor merker vell ikke om jeg er borte noen minutter..?? Vell jeg ble sittende til jeg ikke holdt ut mer..

Ble sur og sa at jeg fikser ikke den maktsyken din, så jeg går på do.. jeg MÅ!

Når jeg kom tilbake, var hun sur på meg, og sa at dette ikke var god bordskikk!! og at hun var oppdratt til at man går ikke fra bords for å gå på do, det må man gjøre før eller etter mat,, ikke under et måltid..

Jeg sa at dette har jeg aldri hørt om..

Er jeg en mann uten god bordskikk, eller er min samboer litt vell streng?

Samboeren din burde søke hjelp.

Lenke til kommentar
Skalle

Skalle

Skrevet
Skrevet

Det verste i den bordsituasjonen er jo det at hun fremfor deres barn umyndiggjør og viser total mangel på respekt for trådstarter. Det er noe som sansynligvis vil slå ut i mangel på respekt fra barna der de til slutt ikke ser på trådstarter (her far) som noen autoritetsperson og vil aldri respektere han på samme måte som mor.

 

Er man uenig om slike regler bør dette tas på bakrommet. Hun skulle latt det gå og evt snakket med han om det etter maten og ikke under tilhør av barnet (a).

 

Når det er sagt så høres jo samboeren din ut som en maktsyk kontrollfreak som vil ha meget store problemer med å lytte til noe som helst annet enn sine egne intuisjoner. Hun mangler jo fullstendig respekt for deg trådstarter, og du oppfører deg som en tøffel ved å akseptere det. Du vil bryte deg selv ned så langt at du til slutt blir avhengig av hennes bekreftelser for å føle deg bra og da er du fanga fullstendig hvis du ikke får hjelp, tror jeg. Du sier jo selv at du mister din identitet. Det er jo helt tragisk. Enten må du sette inn krava som bare det og stå på de, eller finne deg et mindre maktsykt kvinnemenneske.

Lenke til kommentar
oslofreak

oslofreak

Skrevet
Skrevet (endret)

Jeg synes faktisk synd på deg, trådstarter. Ikke for at du er i den situasjonen du er i, men for at du faktisk finner deg i det! Jeg mener ikke dette som personangrep på deg, sannsynlig har dama di gått fra å være en elskverdig person som du falt for til å gradvis ta over mer og mer av forholdet, slik du beskriver. Mitt forslag er at du tenker gjennom hvilke områder du føler at hun tramper deg på tærne, hvordan det får deg til å føle og tar opp dette med henne. Ikke som en diskusjon, ta opp dette og si hva hun gjør galt ovenfor deg og at du er ferdig med å godta dette. Et forhold bygger på kjærlighet, tillit og respekt (samt en hel andre ting). Det du beskriver lever knapt opp til noen av delene, slik jeg forstår det.

 

Når det kommer til datteren deres så er det minst like viktig for hennes del (som for din) at du faktisk står opp for deg selv. Jeg har ikke allverdens med erfaring når det kommer til barn, men har jobbet en stund i barnehage. Der fikk jeg veldig god kontakt med ei som hadde vært barnepedagog i over 25 år, og hadde gleden av å lære en god del av henne. Jeg husker veldig godt et eksempel som minner fælt om ditt. Kone og mann der mannen var en real tøffel, kona styrte det meste og etterhvert som dattera deres ble eldre så ble hun mer og mer usmakelig, og hørte knapt nok på moren sin etterhvert. Faren kunne bare glemme å prøve seg med irettesetting av ungen når hun slo seg vrang. Dette er overhodet ikke barnet sin feil, men foreldrene og måten de er ovenfor henne - og hverandre. Mangel på respekt foreldrene i mellom vil føre til at barnet får idéen om at mangel på respekt ovenfor andre er helt greit. I dette tilfellet så er det kona / samboern din som gir ungen inntrykket av at det er greit å sjefe rundt andre, og du godkjenner det ved å finne deg i det.

 

Det er ingenting som sier at datteren din garantert vil få en jævlig oppvekst / barndom hvis dere skiller lag som par. Alt beror på hvordan dere, som voksne, håndterer situasjonen dere imellom og ovenfor barnet. Hvis moren vil gå inn for det så kan hun nok prøve å få ungen over på sin side, det er en mulighet som dessverre skjer i situasjoner som dette. I andre situasjoner vil en skilsmisse med felles barn overhodet ikke være et problem for ungene da både foreldre er i stand til å håndtere dette på en voksen og ordentlig måte.

 

Faren min, da han traff moren min, var i et ekteskap med to barn og endte med å skille seg. Dette var noe som ble håndtert fantastisk bra av alle parter, inkludert pappas eks og moren min (som behandlet pappas tidligere unger som sine egne, uten å komme med idiotiske krav om at de skulle kalle henne 'mamma' osv). Per i dag møtes vi ofte til middag; mine foreldre, min bror, mine 2 halvsøsken, deres mamma og hennes ektemann, samt deres datter - noe vil alle trives godt med.

 

 

Poenget er at du, slik du beskriver det (det blir alltid snevert på et forum, men det er nå fortsatt alt man har å gå etter her), befinner deg i et forhold som for det meste er destruktivt, destruktivt, destruktivt. Din selvrespekt og integritet blir trampet ihjel, datteren din vil mest sannsynlig vokse opp uten respekt for verken deg eller din partner og personen du prater om å leve sammen med resten av livet har liten / ingen respekt for deg.

 

Summa sumarum, finn ut hvordan du har det og finn ut hvordan det skiller seg fra slik du har lyst til å ha det. Få noen venner til å passe ungen en kveld, sett deg ned med samboern din og forklar situasjonen. Ikke kom med forslag til forandringer, de vil hun se som muligheter til å overkjøre deg mer. Sett ned foten og forklar at nok er nok! Prøv å få henne med på parrådgivning, kanskje hun ikke er klar over i hvor stor grad hun overkjører deg og at en profesjonell vil kunne åpne øynene hennes for det. Noe må du hvertfall gjøre!

Endret av OsLoFrEaK
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...