Litt grunnlegende elektronikk

[ddd-king]

5. har monisk støy betyr at støysignalet består av 5 forskjellige ledd som er bygd opp av grunnfrekvensen(signalet). frekvensen til hvert av leddene er lik 1,2,3...ganger grunnfrekvensen. Amplituden (styrken) til hvert av leddene justeres med Ci, som var vilkårlige.

Arrester meg hvis jeg sier noe galt her. Er ingen professor...

Jeg burde kunne dette godt da. Men jeg skal lese om det snart. Har eksamen i Informasjon og Signalteori nå i midten av mai.

 

Edit: skirveflei

[vmh_redhat]

cannabis skrev i sin første avhandlig om eln.

 

.::Dioder::.

Dioder har den spesielle egenskap at den kan lede strøm i den ene retningen, men ikke den motsatte. Som bildet viser, regner man at strømmen går fra anode til katode (fra pluss til minus).

 

 

Vell du får også dioder som, hvor en rart det kan høres ut, leder i sperre rettning. Disse kalles Zener dioder. Det cannabis skrev om kalles pn dioder. Zeneren har den egenskap at den har en enorm "strøm rus" i sperre rettning. Det vil si hvis den begynner å lede i sperre rettning ved 0.6 volt vil strømmen øke mye med en liten spennings økning. Det samme gjelder forsåvidt med vanlige PN dioder, men ikke i den samme grad. Zener dioder brukes ofte i spennings stabilisatorer evt. i likerettings broer. Vi bruker og si at zeneren er en "dopet PN diode?" Dioder fås dessuten med flere drivspenninger, men den vanligste er 0.6/0.5 Volt. Lysdioder 1.6.

 

mvh. Martin Beck

[CaNaBiS]

hmm.. okii! =)

[Hårek]

... vil strømmen øke mye med en liten spennings økning.

Riktig det, men det går an å si det på en litt annen måte: spenningen varierer veldig lite selv når strømmen varierer ganske mye. Det er akkurat det at spenningen holder seg konstant som er cluet.

[vmh_redhat]

Jupp, ganske riktig min venn

[ddd-king]

Melder meg inn i det gode selskap :-)

Den tidsderiverte av diodestrømmen mph Vd er inversproposjonal med diodemotstanden.

 

dI_d/dV_d = 1/ R_d

 

:smile:

[CaNaBiS]

Melder meg inn i det gode selskap :-)

Den tidsderiverte av diodestrømmen mph Vd er inversproposjonal med diodemotstanden.

 

dI_d/dV_d = 1/ R_d

 

:smile:

 

Jeg skjønte ikke bæra, men en liten formel til:

 

W = c*m(Tv - Tk)

 

Eller:

 

n = Ns - s

[Cyrus86]

Jeg må si at jeg ble imponert av dette innlegget.

 

Jeg blei ikke det, men jeg går elektro da

[ddd-king]

W = c*m(Tv - Tk)

Men hvorfor ta denne formelen med her?

Denne hører til vannkjøling da :-)

[CaNaBiS]

W = c*m(Tv - Tk)

Men hvorfor ta denne formelen med her?

Denne hører til vannkjøling da :-)

Hvorfor vannkjøling? det der er varme mengde da.

[Aerocker]

Når vi først er i gang med litt formel-ronking her... Hva med en formel for amplitude karakteristikken for et n'te ordens Tjsebysjev-filter:

|H(jw)|^2=1/(1+(E^2)*(Tn(w))^2)

 

Der E er en konstant og Tn(w) er Tjsebysjevpolynom av n-te grad.

For å finne Tjsebysjevpolynoma lønner det seg å se i en tabell

[ddd-king]

For å finne Tjsebysjevpolynoma lønner det seg å se i en tabell

Jeg foretrekker å regne ut polynomet mannuelt da...(not :-D)

 

CaNaBiS : jeg vet at den formelen er varmekapasitetsformelen. pirk: man bruker vanligvis Q i termofysikken. W brukes i mekanisk fysikk...

Jeg synes fortsatt at den hører til vannkjøling, med tanke du ikke vet hvor mye energi som går til varme, og dermed ikke kan beregne temperaturen i selve dioden...

[CaNaBiS]

For å finne Tjsebysjevpolynoma lønner det seg å se i en tabell

Jeg foretrekker å regne ut polynomet mannuelt da...(not :-D)

 

CaNaBiS : jeg vet at den formelen er varmekapasitetsformelen. pirk: man bruker vanligvis Q i termofysikken. W brukes i mekanisk fysikk...

Jeg synes fortsatt at den hører til vannkjøling, med tanke du ikke vet hvor mye energi som går til varme, og dermed ikke kan beregne temperaturen i selve dioden...

 

Okii! =)

 

Mange år sia jeg skrev den "artikkelen" da men.. =/ Så er sikkert ikke mange som blir inmponert, men var ikke meininga. Jeg skulle lære, så da skrev jeg. =)

[ddd-king]

Det skjønner jeg godt :smile:

[EinHerjar]

Tenk deg at du kobler en kondensator og en motstand i serie. Hvis du setter en DC spenning over kondensatoren og motstanden vil all spenningen legge seg over kondensatoren. (Ohms lov.)

 

La oss si at du har samme kretsen, men denne gangen kobler du en AC spenning med offset over kondensatoren og motstanden. Kondensatoren vil lade seg opp til maks. spenning og så lade seg ut til min. spenning. Ved oppladning og utladning vil det gå strøm gjennom motstanden, men bare strøm forårsaket av sinus-spenningen. Mao. DC-strøm slipper ikke gjennom.

 

Jeg kan desverre ikke forklare det bedre enn dette uten å kunne tegne og peke litt.  

 

Bra forkalring! Dere kan tenke dere at DC strømmen går som en rett linje, som feks vannet i havet på en stille dag. Men AC strømmen derimot går i bølger, så når den bølgen kommer inn i kondensatoren, så lades den opp. Og etterpå lades den ut, også kommer det en ny bølge osv.

 

Kondensatorer brukes også til å jevne ut rippelspenning, feks i en forsterker slik at signalet blir bedre

[Novec]

Hmm - plutselig passer ikke overskriften noe særlig enda, men det er jo bare bra ;-) Det er virkelig mye interessant som kommer fram i elektronikk-forumet - takk skal dere ha, alle sammen!

[CaNaBiS]

Hmm - plutselig passer ikke overskriften noe særlig enda, men det er jo bare bra ;-) Det er virkelig mye interessant som kommer fram i elektronikk-forumet - takk skal dere ha, alle sammen!

 

Hva passer ikke med overskriften min? Det der er jo über grunnleggende elektronikk?

[Demogorgon]

Det der er jo über grunnleggende elektronikk

 

OK. this is how it's gonna work..

 

I'l go stand over there in the corner, looking smart and pretending i understood what the hell ever it was you were talking about...

 

ROFL!

 

dette skjønte jeg jo..