Hvilken holdbarhet har foto man skriver ut?

[tinan]

Jeg tenker pa a kjope fotoskriver - tar sa masse bilder av barna og det koster. Men, jeg vil jo ha fotos jeg kan sette i album og som mine sma barn fortsatt kan se pa nar de er 50 ar, og helst deres barn igjen og deres barn igjen. Bor jeg holde meg til profesjonell fremkalling?

[mlwirak]

Holdbarhet vil variere fra lab til lab.

 

Jeg vet at Epson har skrytt av en holdbarhet på bildene på minst 100 år. Det burde kanskje holde for de fleste ...

 

MLW

[2roll]

Uffda, jeg husket feil. Ny post med korrekte opplysninger kommer.

[2roll]

Du kan nok ikke vente å behandle bildene slik du gjorde før, og likevel kunne beholde dem i 50 år. (Nå vil vanlige bilder også bli litt dårligere med alderen, men blekkutskrifter ødelegges fort.

 

Følgende informasjonen er hentet fra Popular Photography and Imaging, mars 2003:

 

Dessverre ser det ut til at printerprodusentenes spesifikasjoner ikke har rot i virkeligheten. Bildene sliter både med luft- og lysømfintlighet.

 

Det er to hovedtyper fotopapir for blekkskrivere og to hovedtyper blekk. Ulempen med dagens blekkindustri er at det ikke finnes noen standarder, derfor er det heller ikke lett for utenforstående å beregne levetid på print. I fotoindustrien er RA-4 kjemi standard, så der vet man hva man får.

 

Blekk-utskrifter tåler fuktighet, damp, ozon, nitrogenoksider, svoveldioksid og mange andre gasser svært dårlig. I tillegg er de utsatt for UV.

 

De forskjellige typene papir og blekk reagerer forskjellig på disse påvirkningene så man må vite hva man printer på og med (blekk og papir) for å kunne si noe som helst om levetid.

 

Blekk:

 

Er enten pigmentbasert eller en fargeløsning (dye-solution på engelsk, kommer ikke på noen god norsk oversettelse). Dyes er vannløselige små molekyler og de gir et større fargerom med pene farger enn pigmentbaserte løsninger. Størrelsen og vannløsligheten er en fordel og et problem. Man kan lage svært små dråper (høy oppløsning), men porene i printerhodet klogger seg lett. For å motvirke klogging så tilsetter man saktetørkende løsemiddel. Dette øker tørketiden også, s.a. fingermerker og lignende blir problematisk. Vannløseligheten øker også faren for fargeblødning i rom med høy luftfuktighet (60-80%) eller dersom bildet kommer i kontakt med vann.

 

Pigmenter er 100-1000 ganger større en dye-molekyler. Pigmentene er løst i et løsemiddel og den store størrelsen kombinert med at de ikke er vannløselige gjør dem mer robuste. Fargegjengivelsen er normalt dårligere. Pigmentbasert blekk fungerer dårlig med polymerpapir, da de ikke penetrerer godt.

 

Papir:

 

Det er to hovedtyper papir. Svellende polymer papir og porøst keramisk papir. Dette angir hvordan papir er behandlet (coated).

 

Keramisk papir er porøst og trekker til seg farge som en svamp. Tørketiden er derfor kort. Polymerpapir sveller ved kontakt med blekket (sammenlign det med måten kontaktlinser tar opp fuktighet). Denne prosessen tar lengre tid. Men når fargen er absorbert i polymerpapiret så ligger den bedre beskyttet.

 

Porøst papir er mer robust mot riper og tåler noe fuktighet. Men den åpne porestrukturen gjør at blekket lett utsettes for gasser som ødelegger bildet (gassene nevnt tidligere). I by-miljø kan fargeendringene skje svært fort dersom man ikke beskytter bildene (lufttett ramme eller laminering)

 

Polymerpapir tåler gasser bedre siden porestørrelse er svært mye mindre. (Porene åpner seg i kontakt med fuktighet. Men bildene tåler høy luftfuktighet, vann og fingeravtrykk dårlig.

 

I dag er porøst papir og dye-basert blekk vanligst. Dersom man ikke passer på utskriftene sine, så vil man kunne se endringer i løpet av få måneder.

 

Det er ofte vanskelig å finne ut om et papir er av den ene typen eller den andre. Få produsenter oppgir dette. Slik jeg har forstått det, så benytter for eksempel canon bare porøst papir, pga de ekstremt raske utskriftene. Polymer papir ville ikke rukket å trekke inn blekket.

 

Printerdriverene må ha innstillinger for den typen papir du bruker, ellers fungerer det dårlig.

 

Sublimeringsprintere som fotolabber bruker ser ut til å ha mye bedre holdbarhet enn blekkskrivere.