Psykiske problemer vs sykemelding? (Haster litt)

[Gjest navn ja]

jeg gidder ikke legge ut hele historien min på nett, men kan si at det handler om mobbing gjennom hele skolen + vold i hjemmet.

og diverse knekker i arbeidslivet seinere har jeg (endelig) kanskje innsett at det å få en diagnose ikke ville være så dumt.

 

jeg fungerer med andre mennesker i perioder, men ikke alltid, jeg får problemer når det blir for mange mennesker der og trekker meg heller vekk.

 

Nå tenkte jeg å ta meg en tur til legen og prøve å få en sykemelding + kanskje en utredning og diagnose.

 

Spørsmål:

Hvordan fungerer da sykemeldingen?

Jeg vil jo ikke fortelle dette til sjefen min...

 

Og sånn oppfølgning... jeg er fremdeles ikke villig til å brette ut alt...

 

Noen som kan komme råd, tips og kanskje litt hjelp?

Jeg kjenner ihvertfall på kroppen idag at jeg ikke er særlig lysten på å reise på jobb imorgen....

Er en 3 dagers egenmelding nok og bruke disse dagene til å skaffe seg en legetime?

[Timeo]

Hva ville vært så fælt med at legen hadde skrevet "depresjon" på sykemeldingen din? Det er jo en sykdom på lik linje med f.eks. influensa.

 

Og hvis du skal ha en sykemelding bør du nok ha en bedre forklaring til legen din enn "kjenner på kroppen at jeg ikke er lysten til å gå på jobb".

 

Om 3 dager er nok til å skaffe en sykemelding er vel opp til hvor opptatt fastlegen din er.

[Gjest Slettet-wtZtqAvs]

Vil anbefale deg på det sterkeste og få deg en legetime umidelbart. Du må ikke fortelle legen din alt vis du ikke ønsker det, men fortell han nok så kan ha sende papirer over til psykatrisk polyklinikk der du bor. Så kan de hjelpe deg.

 

Psykiatrisk polyklinikk ekke farlig de er kun profesjonelle folk som vet hva som kan hjelpe deg. De er ofte utrolig flinke, og veldig snille mennesker. Hyggelig og få en skikkelig oppfølging og hjelp så ting går lettere.

 

Og ikke møte på jobb kan jo være greit vis du ikke føler deg 100% frisk bedre og ta noen dager fri enn og gå på et virkelig psykisk knekk så ting blir enda verre. Sifra til sjefen din at du bare trenger litt pause, kanskje si du er utbrent eller bare litt sliten.

 

Så snakker du med legen din og ber han om og skrive en forklaring til sjefen du kan levere men sifra at du ikke vil at sjefen skal få vite ting i detaljer.

[Christian86]

Hva ville vært så fælt med at legen hadde skrevet "depresjon" på sykemeldingen din? Det er jo en sykdom på lik linje med f.eks. influensa.

 

Og hvis du skal ha en sykemelding bør du nok ha en bedre forklaring til legen din enn "kjenner på kroppen at jeg ikke er lysten til å gå på jobb".

 

Om 3 dager er nok til å skaffe en sykemelding er vel opp til hvor opptatt fastlegen din er.

 

Nå skal ikke sjefn ha noe foraklring på hvorfor du er syk på egenmeldingen, du skal si du er syk og ikke kan jobbe, noe utover det har ikke sjefen anledning til å vite. Hva angår sykemeldingen så får ikke sjefen se hva som feiler deg, det får NAV fordi en kopi sendes dem om dette går over lengre tid.

 

Det er i hvert fall slik det har fungert hos meg før.

[Gjest navn ja]

jeg gidder ikke legge ut hele historien min på nett, men kan si at det handler om mobbing gjennom hele skolen + vold i hjemmet.

og diverse knekker i arbeidslivet seinere har jeg (endelig) kanskje innsett at det å få en diagnose ikke ville være så dumt.

 

jeg fungerer med andre mennesker i perioder, men ikke alltid, jeg får problemer når det blir for mange mennesker der og trekker meg heller vekk.

 

Nå tenkte jeg å ta meg en tur til legen og prøve å få en sykemelding + kanskje en utredning og diagnose.

 

Spørsmål:

Hvordan fungerer da sykemeldingen?

Jeg vil jo ikke fortelle dette til sjefen min...

 

Og sånn oppfølgning... jeg er fremdeles ikke villig til å brette ut alt...

 

Noen som kan komme råd, tips og kanskje litt hjelp?

Jeg kjenner ihvertfall på kroppen idag at jeg ikke er særlig lysten på å reise på jobb imorgen....

Er en 3 dagers egenmelding nok og bruke disse dagene til å skaffe seg en legetime?

 

Hvordan fungerer da dette med oppfølgingssamtalene? jeg er som sagt ikke så veldig interresert i å brette ut alt...

 

Og hvilken form jeg er i eller føler har ikke dette forumet noe som helst med vel?

[Snirfle]

Arbeidsgivers eksemplar av sykemelding inneholder ikke diagnose, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Men sånn på sikt kan det være lurt å gå i dialog med arbeidsgiver, spesielt siden NAV krever litt etter åtte ukers sykemelding.

[Christian86]

Arbeidsgivers eksemplar av sykemelding inneholder ikke diagnose, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Men sånn på sikt kan det være lurt å gå i dialog med arbeidsgiver, spesielt siden NAV krever litt etter åtte ukers sykemelding.

 

Ikke nødvendigvis, er legen flink, og du får hjelp så legger ikke NAV seg i det. Men på en annen side så ville jeg anbefale at en er ærlig med jobben om en liker seg der. Det er ikke saklig grunnlag å si opp pga en diagnose, men blir fraværet massivt over lengre tid, kan den samlede mengden fravær utgjøre et problem.

[Snirfle]

Ikke nødvendigvis, er legen flink, og du får hjelp så legger ikke NAV seg i det. Men på en annen side så ville jeg anbefale at en er ærlig med jobben om en liker seg der. Det er ikke saklig grunnlag å si opp pga en diagnose, men blir fraværet massivt over lengre tid, kan den samlede mengden fravær utgjøre et problem.

Krever kke NAV oppfølgingssamtaler etter åtte uker?

[Gjest navn ja]

Arbeidsgivers eksemplar av sykemelding inneholder ikke diagnose, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Men sånn på sikt kan det være lurt å gå i dialog med arbeidsgiver, spesielt siden NAV krever litt etter åtte ukers sykemelding.

 

Hvordan fungerer dette om, eller hviss, dem finner en diagnose som krever behandling?

som gjør at jeg ikke, f.eks, vil fungere i arbeid før behandlingen er ferdig, vil det da være nødvendig med en sånn samtale?

[Gjest navn ja]

Arbeidsgivers eksemplar av sykemelding inneholder ikke diagnose, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Men sånn på sikt kan det være lurt å gå i dialog med arbeidsgiver, spesielt siden NAV krever litt etter åtte ukers sykemelding.

 

Ikke nødvendigvis, er legen flink, og du får hjelp så legger ikke NAV seg i det. Men på en annen side så ville jeg anbefale at en er ærlig med jobben om en liker seg der. Det er ikke saklig grunnlag å si opp pga en diagnose, men blir fraværet massivt over lengre tid, kan den samlede mengden fravær utgjøre et problem.

 

Nå handler ikke dette om å lure noen, eller å være uærlig. det handler bare om at jeg ikke er villig til å brette ut alt om meg selv til noen som "ikke har med det å gjøre".

 

Det beste for sjefen min er jo at jeg fungerer optimalt...?

[Christian86]

Ikke nødvendigvis, er legen flink, og du får hjelp så legger ikke NAV seg i det. Men på en annen side så ville jeg anbefale at en er ærlig med jobben om en liker seg der. Det er ikke saklig grunnlag å si opp pga en diagnose, men blir fraværet massivt over lengre tid, kan den samlede mengden fravær utgjøre et problem.

Krever kke NAV oppfølgingssamtaler etter åtte uker?

 

Det gjør de, men til min kjennskap med personen jeg kjenner så ble ikke dette krevd da personen fikk oppfølgning av pyskiatrisk poliklinkk, og nav lot personen være i fred de 4 månedene personen var syk. Nå skal sant sies at arbeidsgiver ikke heller var særlig flink når problemet oppstod, noe som gjorde at han mistet vikariatet og det gjorde ting mye verre.

[Christian86]

Arbeidsgivers eksemplar av sykemelding inneholder ikke diagnose, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Men sånn på sikt kan det være lurt å gå i dialog med arbeidsgiver, spesielt siden NAV krever litt etter åtte ukers sykemelding.

 

Ikke nødvendigvis, er legen flink, og du får hjelp så legger ikke NAV seg i det. Men på en annen side så ville jeg anbefale at en er ærlig med jobben om en liker seg der. Det er ikke saklig grunnlag å si opp pga en diagnose, men blir fraværet massivt over lengre tid, kan den samlede mengden fravær utgjøre et problem.

 

Nå handler ikke dette om å lure noen, eller å være uærlig. det handler bare om at jeg ikke er villig til å brette ut alt om meg selv til noen som "ikke har med det å gjøre".

 

Det beste for sjefen min er jo at jeg fungerer optimalt...?

 

Og det jeg skrev var heller ikke slik, du lurer ikke noen, du blir latt være slik at du ikke presses i en slik situasjon at du MÅ fortelle noe. Nå må du lese hva jeg skriver

Det beste for sjefen er nok det, men sett fra et HR perpesktiv så ville det vært enda bedre å vite hvordan du kan fungere optimalt, ikke at du gjør det, men også hvilke hensyn som burde tas. det handler om å se litt lengre enn nesetippen, for å være sykemeldt over lengre tid er ikke moro det heller.

[Gjest Slettet-wtZtqAvs]

Du kan fortelle legen, det du ønsker.

du kan også fortelle sjefen din det du ønsker.

Ingen av de har noen krav på at du skal si alt til dem, de hakke lov til og få hele din privat historie.

 

Den du vil snakke med er en psykolog som er utdannet og som vet hva som kan hjelpe deg.

Og til psykologen kan du fortelle det du ønsker, psykologen har taushets plikt, vis du vil si hei til psykologen gjennom hele timen og sitte der bare så er det helt greit.

Det eneste han er der for er at du skal fortelle det du ønsker så du føler at du kan stole på han/henne.

[Gjest navn ja]

Arbeidsgivers eksemplar av sykemelding inneholder ikke diagnose, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Men sånn på sikt kan det være lurt å gå i dialog med arbeidsgiver, spesielt siden NAV krever litt etter åtte ukers sykemelding.

 

Ikke nødvendigvis, er legen flink, og du får hjelp så legger ikke NAV seg i det. Men på en annen side så ville jeg anbefale at en er ærlig med jobben om en liker seg der. Det er ikke saklig grunnlag å si opp pga en diagnose, men blir fraværet massivt over lengre tid, kan den samlede mengden fravær utgjøre et problem.

 

Nå handler ikke dette om å lure noen, eller å være uærlig. det handler bare om at jeg ikke er villig til å brette ut alt om meg selv til noen som "ikke har med det å gjøre".

 

Det beste for sjefen min er jo at jeg fungerer optimalt...?

 

Og det jeg skrev var heller ikke slik, du lurer ikke noen, du blir latt være slik at du ikke presses i en slik situasjon at du MÅ fortelle noe. Nå må du lese hva jeg skriver

Det beste for sjefen er nok det, men sett fra et HR perpesktiv så ville det vært enda bedre å vite hvordan du kan fungere optimalt, ikke at du gjør det, men også hvilke hensyn som burde tas. det handler om å se litt lengre enn nesetippen, for å være sykemeldt over lengre tid er ikke moro det heller.

 

Beklager. Ikke sånn ment..

 

Tro meg, jeg har det ikke særlig kjekt jeg heller... slik tilstanden er nå...

[Gjest Slettet-wtZtqAvs]

Du er nok ikke den første som sliter med sånne problemer og skjønner veldig godt at du ikke har det noe bra. Sånn som du har det nå er virkelig en grusomt, men så kan du tenke posetivt på at folk kan hjelpe deg, og det er mange som ønsker at du skal få det bra igjen.

 

Men dra til legen be han om og kontakte psykiatrisk polyklinikk.

Der vil de hjelpe deg og du har noen proffesjonelle og snakke med som vet hva som skal gjøres for at du får det bedre.

 

De vil hjelpe deg med alt det formelle angående sjefen din, så de får hjulpet deg med alt du trenger for og få det bedre inni deg så hverdagen blir bedre og lettere.

[Gjest navn ja]

Du er nok ikke den første som sliter med sånne problemer og skjønner veldig godt at du ikke har det noe bra. Sånn som du har det nå er virkelig en grusomt, men så kan du tenke posetivt på at folk kan hjelpe deg, og det er mange som ønsker at du skal få det bra igjen.

 

Men dra til legen be han om og kontakte psykiatrisk polyklinikk.

Der vil de hjelpe deg og du har noen proffesjonelle og snakke med som vet hva som skal gjøres for at du får det bedre.

 

De vil hjelpe deg med alt det formelle angående sjefen din, så de får hjulpet deg med alt du trenger for og få det bedre inni deg så hverdagen blir bedre og lettere.

 

Nå er jeg sikkert ikke værre stilt enn at jeg fungerer "ute i det fri", problemet er vel heller at når "ute i det fri" blir for mye, trekker jeg meg vekk og finner meg en rolig plass for meg selv og puster ut og inn og prøver å være så sosial det er mulig å være, uten å være nervøs for jeg kan bli mobbet / baksnakket...

 

Sånn når "jeg har dagen min", er det ikke noe som er noe problem og jeg merker ikke noe til at "noe er galt".

Derimot så går det i perioder hvor bunnen blir nådd ganske raskt.

Det er da jeg isolerer meg istedet.

[Gjest Slettet-wtZtqAvs]

har du prøvd anti deprisive piller? jeg sier ikke at du burde gå på det men vis det er noe som kan gjøre dagen lettere så kanskje det er en mulighet.

 

Vis det fins andre muligheter så du slipper det så anbefaler jeg deg det.

Hva med og starte med litt rolige omgivelser? kanskje deg og 1 annen bare gå ned til butikken og tilbake og ta helt vanlige ting.

 

ikke dra på en konsert med flere hundre mennesker med en gang.

Man skal lære og krype før man skal gå.

 

Så får du øvd deg på det og kanskje prøve og bli presset litt så du merker at det kan hjelpe deg litt.

 

For det viktigste er jo at du kan leve et så normalt liv som mulig, så du kan få utnyttet livets goder og gleder for fult.

[Gjest navn ja]

har du prøvd anti deprisive piller? jeg sier ikke at du burde gå på det men vis det er noe som kan gjøre dagen lettere så kanskje det er en mulighet.

 

Vis det fins andre muligheter så du slipper det så anbefaler jeg deg det.

Hva med og starte med litt rolige omgivelser? kanskje deg og 1 annen bare gå ned til butikken og tilbake og ta helt vanlige ting.

 

ikke dra på en konsert med flere hundre mennesker med en gang.

Man skal lære og krype før man skal gå.

 

Så får du øvd deg på det og kanskje prøve og bli presset litt så du merker at det kan hjelpe deg litt.

 

For det viktigste er jo at du kan leve et så normalt liv som mulig, så du kan få utnyttet livets goder og gleder for fult.

 

Å gå på butikken har jeg ingen problemer med. jeg har heller ingen problemer med å gå ut, eller å stå i store folkemengder.

problemene begynner når jeg er nødt til å treffe samme folkemengde oppigjen over tid.

 

for å ta kortversjonen:

Jeg klarer ikke å stole 100% på folk, jeg er nødt til å treffe oppigjen, og om det her inntreffer noe som kan minne om opplevelser fra barndommen, blir det enda værre, for da driver jeg å tenker og funderer på om dem baksnakker meg og om det dukker opp noe som i utgangspunktet skulle være en spøk, kan jeg oppfatte den helt feil og gå på en knekk som kan ta altifra noen minutter til lang tid å "rette oppigjen".

 

Dess flere av de "langvarige knekkene" dess tyngre blir det for meg å komme meg på jobb, og dessto mer isolerer jeg meg.

Selv på jobb.

 

Forskjellen til butikken og jobb:

På butikken slipper jeg å prate med alle sammen.

[Christian86]

jeg vet faktisk eksagt hvordan du har det. Jeg kan for så vidt trøste deg med at litt åpenhet, fritid og jobb når du vet hva diagnosen er kan gjøre underverker.

For egen del startet jeg som et nervevrak med mareritt og angstanfall i mars pga samme ting som du nevner, straks jeg fikk diagnosen så ble alt bedre etter hvert, fordi jeg visste hva som gjorde hva, Det er ikke enkelt å komme videre, men det er mulig.

For min del talte åpenhet om emnet ovenfor venner en stor fordel fordi de forstår og lar meg være i fred når jeg vil, og hører på, slik at jeg ikke trenger å isolere meg.

[Gjest navn ja]

jeg vet faktisk eksagt hvordan du har det. Jeg kan for så vidt trøste deg med at litt åpenhet, fritid og jobb når du vet hva diagnosen er kan gjøre underverker.

For egen del startet jeg som et nervevrak med mareritt og angstanfall i mars pga samme ting som du nevner, straks jeg fikk diagnosen så ble alt bedre etter hvert, fordi jeg visste hva som gjorde hva, Det er ikke enkelt å komme videre, men det er mulig.

For min del talte åpenhet om emnet ovenfor venner en stor fordel fordi de forstår og lar meg være i fred når jeg vil, og hører på, slik at jeg ikke trenger å isolere meg.

 

Hvordan blir dette med sykemelding og få en diagnose og bli "frisk" egentlig?