Jobber i kiosk men har problemer med folk

[Gjest Nervøs]

Jeg aner ikke hvilken kategori dette går under mne jeg poster det her, vil også holde meg anonym. Trådtittel var også litt vanskelig å finne på så vis en mod kan endre den til noe passende hadde det vært fint

 

Saken er dette:

Jeg er 16 år og har fått jobb på en kiosk hos stemorra mi. 11.000 er penger nok til mopedlapp og annet jeg vil ha. Men jeg sliter med å få sove nå pga jobben. Jeg misliker også å stå bak en kiosk, jeg gruer meg til den dagen noen skal bestille en burger fordi da må jeg begynne å dra fram alt mulig å drive å styre med det. Pølser å sånt er greit siden det er bare å varme brød å putte en pølse oppi der. Det hadde vært annerledes å stått bak ei vanlig kasse for der er det kunden som tar fram alle varene, det er bare å sitte der, men siden jeg står i en kisok må jeg ta fram alt sjæl. Jeg har fra før litt problemer med å møte nye folk, og er nervøs hva andre vil syntes om meg. Jeg har kke fått sovet mye siden jeg har starta. Grunnen til at jeg sitter oppe nå er på grunn av at jeg våkna opp klokka 6, sikkert pga nervøsitet. Vel, det er litt vanskelig å få fram hva jeg mener, men kansje noen hadde\har samme problemet. Noen som har noe tips eller gjennomgått det samme?

[kanonkent]

En ting som er viktig når man jobber på et slikt sted, eller i jobb generellt er å være serviceinnstillt. Alltid dra på et smil for kundene, og vær hyggelig. Det er ingenting å være nervøs for. Jeg personlig har jobbet fast siden jeg var 14, og kan innrømme at det er litt skummelt i starten. Men det går fort over.

 

Mulig du formulerer litt dårlig, men du synes det er lettere å ordne en pølse, fordi da er det bare til å plukke frem pølsa og et brød, i motsetning til å lage en burger der du faktisk må gjøre et par grep selv ? I mine ører høres det ut som om du synes det er pes å faktisk måtte gjøre noe ? En jobb er ikke bare bare, vil du beholde den må du jobbe skikkelig. Har du fått skikkelig opplæring, i ting som å steike burger og sånnt ? Isåfall burde jo ikke det være noe stress ? Det vil alltid være jobber på en arbeidsplass man ikke liker, men sånn er det bare.

 

Og ikke bry deg om hva folk mener og tenker om deg Bare gjør jobben din med et smil, så blir de fleste kunder fornøyd.

[Bytex]

Ingen kunder som gjør seg opp noen mening om folka bak kassa uansett. Jeg driver aldri og studerer og analyserer folk som lager ei pølse eller en burger til meg. Hvorfor skulle jeg ville det? Bare jeg får det jeg ber om er jeg såre fornøyd.

 

Og noe av det du sier minner meg om ren latskap. Du er ikke vant til å jobbe, men det kommer seg fort.

Endret 3. juli 2008 av Bytex

[Gjest Nervøs]

Takker for svar.

 

Nei, har ikke noe med det å ikke ville jobbe, pleier å klippe plener og gjøre hagearbeid på sommerene, kisoken er på en liten sted så mesteparten av tiden venter jeg bare og smårydder litt. Har mer med det at jeg er redd for å gjøre feil, oversteke\understeke burger også videre.

[Kurt Grusom]

Ser problemstilligen din. Du er redd for å svi burgerene du skal lage. DET er det faktiske problemet ditt..?

 

Mitt beste råd, er å spørre stemora di om solid opplæring i burgersteking og krydring og det man ellers må gjøre med en burger. Skriv opp alt hun sier, og ha det som en huskelapp bak kassa.

Vips! Når en random gutt/jente skal ha seg en burger, så kikker du på lappen og følger punktene nedover.

 

Nei, de studerer IKKE deg, de vil bare ha burgeren sin. Pleier du å følge med på folka bak kassen når du kjøper ting..? :S

 

Og smil og vær vennligsinnet mot kundene dine

[Gjest Gjest]

Jeg vet akkurat hvordan du føler. Jeg har det på samme viset selv.

 

Det har IKKE noe med at jeg ikke vil jobbe å gjøre! Jeg har sosial angst. Et av kjennetegnene på dette er nettopp det at man blir helt svett i henda av å måtte gjøre enkelte ting forann folk. Jeg var helt fysisk dårlig av nervøsitet de gangene jeg måtte stå i pølseboden i forbindelse med håndballkamper og slikt. Det handler ikke om å være lat, men om å være så nervøs for å gjøre noe galt at en skjelver og svetter og blir kvalm. Selv om man vet at man selv ikke står og tenker kritiske tanker konstant om de på den andre siden av disken når man selv skal kjøpe burger, og man vet at det er fremmede mennnesker man aldri vil se igjen, så hjelper ikke dette. Jeg fikk til tider helt blackout av angst. Det er ikke lett å lage hotdogs når man skjelver sånn på hendene av angst at man knapt klarer å holde pølseklypen.

 

Det er ikke "bare" å ta seg sammen, nei. Dette er en fobi på samme viset som å være redd for edderkopper. Selv om man vet at de ikke er farlige, så er man likevel redd. En helt irrasjonell frykt, men frykt åkkesom. Det er ikke "bare" for en sjenert person å ta kontakt med fremmede mennesker heller.

 

Jeg har ikke noen råd til deg, stakkars ts, men vit at du ikke er alene, og at jeg skjønner akkurat hvordan du har det, og vet at det ikke har noe med latskap å gjøre. I mitt tilfelle har det blitt bedre med årene, men å jobbe i pølsebod er noe jeg antageligvis alltid kommer til å sky som pesten.

[Bytex]

Nåja..jeg tror det er for enkelt å bare skylde "fobi" og så la det gå sin gang. Alle fobier kan overvinnes.

"Jeg har en fobi så da gidder jeg ikke gjøre noe med det".

 

Alle ting må læres, også å snakke med folk til daglig. Spesiellt hvis man har levd litt isolert og outsider før.

Alle er usikre de første dagene i en ny jobb, uansett jobb. Men bare stå på, så begynner du å takle det bedre og bedre helt til det ikke er noe å tenke på engang. Det er ikke bra å bare gi opp med en gang heller. Da kommer du aldri noen vei.

Endret 3. juli 2008 av Bytex

[Kurt Grusom]

Hvis det ikke finnes noen kureringsmetode for denne frykten, vil jeg nesten påstå at du bør bytte jobb. Du skriver at det ikke er et problem å sitte i en butikk-kasse - søk jobb hos Rimi?

 

Nåja..jeg tror det er for enkelt å bare skylde "fobi" og så la det gå sin gang. Alle fobier kan overvinnes.

"Jeg har en fobi så da gidder jeg ikke gjøre noe med det".

 

Alle ting må læres, også å snakke med folk til daglig. Spesiellt hvis man har levd litt isolert og outsider før.

Alle er usikre de første dagene i en ny jobb, uansett jobb. Men bare stå på, så begynner du å takle det bedre og bedre helt til det ikke er noe å tenke på engang.

Dette er helt korrekt. Har selv nettopp startet i en deltidsjobb - etter et par dager på jobben føles det allerede mindre skummelt å snakke med kunder etc. enn jeg følte det i starten.

[Odovacer]

Takker for svar.

 

Nei, har ikke noe med det å ikke ville jobbe, pleier å klippe plener og gjøre hagearbeid på sommerene, kisoken er på en liten sted så mesteparten av tiden venter jeg bare og smårydder litt. Har mer med det at jeg er redd for å gjøre feil, oversteke\understeke burger også videre.

I og med at du akkurat har begynnt å jobbe på en kiosk så er det noe som går over, begynte selv å jobbe i en kiosk da jeg var 16 år. De første ukene var jeg ganske "nervøs" for å gjøre feil, men det er bare å innse at alle gjør feil. Jeg presterte å glippe to frosne burgere nedi frityrgryten pga at klipen var glatt. Det var pinlig, og jeg ble nervøs som bare pokker, men jeg har ikke gjort den feilen flere ganger

 

Det med over/understeking av burgere er ikke noe problem, det verste so kan skje er at kunden ikke blir fornøyd og klager. Da er det bare å lage en ny, du er tross alt ny i jobben.

 

Så det kommer til å gå seg til

[Gjest Gjest]

Nåja..jeg tror det er for enkelt å bare skylde "fobi" og så la det gå sin gang. Alle fobier kan overvinnes.

"Jeg har en fobi så da gidder jeg ikke gjøre noe med det".

 

Alle ting må læres, også å snakke med folk til daglig. Spesiellt hvis man har levd litt isolert og outsider før.

Alle er usikre de første dagene i en ny jobb, uansett jobb. Men bare stå på, så begynner du å takle det bedre og bedre helt til det ikke er noe å tenke på engang. Det er ikke bra å bare gi opp med en gang heller. Da kommer du aldri noen vei.

 

Hvem har sagt noe om å "Ikke gidde å gjøre noe med det"? Har du noen sinne hatt en alvorlig fobi? Enkelte fobier er så sterke at man kan bli helt handikappet av det. Det er ikke "bare" å gjøre noe med det. Om du hyperventilerer og spyr av frykt bare ved tanken på å gjøre en ting, så er det ikke "bare" å ta seg litte granne sammen her. Det er utrolig nedlatende å snakke slik du gjør. Man kan gjøre noe med det, men det er IKKE lett. Det er hardt hardt arbeid, og for enkelte årevis med medisinering og terapi.

 

Om ts klarer å lage pølser uten å dø på seg, så er det ikke lange steget igjen for å klare å lage burgere. Lag deg en rutine. Konsentrer hardt på denne. "Nå skal jeg først gjøre dette, og så dette og så dette". Hør med din stemor akkurat hvor lenge en burger skal steke. Husk å puste, det er lett for at man holder pusten litt når man er nervøs, og dette forsterker problemet. Dyp, rolig pusting er beroligende.

 

Det også helt i orden å informere om at du er relativt ny i jobben. Da har de fleste kunder med et minimum av sosial intelligens litt mer overbærenhet om du nå skulle miste burgeren på gulvet og må lage en ny, eller det tar litt lang tid.

[Bytex]

Ja, jeg har det, eller det jeg trodde var en fobi. Nemlig å ikke tørre å snakke med folk. Men det er bare å tvinge seg til å gjøre det, så går det helt av seg selv etter en tid. Å bare nekte å gjøre noe med det hjelper hvertfall ingenting.

 

Skal alt være så lett i livet da? Å bare velge den letteste utveien betyr jo å bare sitte inne og ikke gjøre noe eller snakke med noen, og bli enda mere redd for å gå og handle på butikken. Tro meg, jeg vet hva jeg prater om jeg også. Har vært der. Er på ingen måte noen "konge" på samtaler og har endret livet mitt, men jeg er kvitt frykten for å gå ut med venner, eller tørre å snakke til fremmede.

 

Å snakke med noen om det hjelper mye..si det til tanta di, be henne følge med deg eller hjelpe deg. Jeg er 31, har litt livserfaring bak meg også.

Endret 3. juli 2008 av Bytex

[Kurt Grusom]

Husk at alle er nye i en jobb en gang, og alle gjør tabber fra tid til annen.

 

Et godt tips til: Fest en lapp der det står 'Under opplæring' på genseren på brystet.

[Curiousss]

Aaaw! Da kunne vi ha jobbet sammen!

 

Jeg jobber nemlig i en liten restaurant...og møter mange, mange folk hver dag.

 

Skjønner at du blir nervøs og litt panikk når bestilleren faktisk står der og ser på deg. Legger merke til hver eneste bevegelse og du må passe på å være forsiktig og alt.

 

Jeg blir kun nervøs hvis jeg skal servere en gjeng med gutterboys Kjekke gutter. Da roter jeg. Men pleier å bare ignorere dem og late som om jeg er proff! Faktisk så er jeg proff! Hvert her så mange år.

 

Du blir faktisk mindre nervøs av å prate med kunden eller prate med den som jobber med deg. ..uten å stoppe opp med arbeidet.

 

At du er redd for å oversteke eller understeke burgeren...altså det du gjør, er at du trener på det. Lag burger til deg selv først. Så vet du sånn ca. hvor lenge, hvor varmt osv.

Jeg har oversteket burgeren to ganger, men nå kan jeg sakene

 

Ikke noe å bli nervøs over. Bare vis at du er proff.

Jeg er bare 17, så vidt et år eldre.

 

Husk de magiske ordene: "Hei, hei igjen (hvis du kjenne personen igjen), værsågod, takk og ha en fin dag!"

[Timeo]

Jeg selv hadde som jobb en periode å ringe og fortelle til boligalarm-kunder når det var noe galt med alarmen deres, og noen av de var skikkelig sure hvis det var ett eller annet og noen trodde at jeg var en kjeltring som prøvde å lure dem osv. Var veldig nervøs de første dagene, så tror nervøsiteten er noe du bare må pine deg gjennom, men så går det bedre etterhvert.

[€uropa]

Dette viktigste er å ha et stort smil

 

Si hei, og prøv å svare på spørsmål helt hverdagslig. Første gangen jeg gikk med Dagbladet og ringte på dørene til folk mistet jeg hver eneste avis før jeg plukket den opp igjen og ga den til kunden. Det høres ikke så ille ut, men det var veldig dårlig vær den dagen også.

Nå går alt helt automatisk og jeg er storfornøyd med jobben.

Du treffer på mye rare og morsomme folk når du jobber med service, men likevel, husk det store smilet det avgjør om kunden blir fornøyd eller ikke.

[Mads-b]

Også har du de drittsekkene som det virker som kommer inn døra bare for å gjøre livet surt for deg. Letteste løsning er å teipe på et smil og få dem ut så fort som mulig. Jeg tror drittsekkstatistikken min er ca. 1 av 60

[flodhest]

en trøst kan være at de fleste fokuserer seg om seg og sitt (slik du gjør). Ikke hvordan ekspeditøren flipper burgere. Derfor kan det være et godt tips til mennesker med f. eks sosial angst å ha den tankegangen man tror andre har, nemlig å rette fokus mot andre istedenfor. fokuser på hva han gjør, hva sa hun nå? Hvordan går den personen, osv, osv.

 

Ikke ta det så høytidlig heller, det er bare burgere det er snakk om. Det er ikke verre enn hva du gjør det til selv.

[PantZman]

Jeg vil påstå at det å jobbe i butikk er god trening for de som har problemer med folk.

 

Har noe av samme problemet og har blitt mye bedre etter jeg jobbet i butikk en stund. Jeg tror du kommer til å bli mer komfortabel i jobben når du har fått det litt erfaring med hvordan ting gjøres.

 

Selv synest jeg kiosk yrket (lage mat etc) hørest utrolig skummelt ut.

Jobber selv med noe jeg har intresse for (Spill, film, mobil, musikk etc.) og det hjalp på mye i starten.

[Gavekort]

Synes dette var ganske perfekt jobb for deg, etterhvert så vil du trene bort nervøsiteten din, og kanskje du ka lære deg at mange ikke er så oppmerksomme på hva du gjør.

 

 

Kanskje du kan trene vekk angsten din også!

[2ball_]

selv jobber jeg i butikk og har gjort det i et års tid nå(begynte da jeg var 14). jeg var litt nervøs for å snakke med kunder og slik i starten, men nå går det som en lek, selv når jeg ikke kan svare på det de spørr om. jeg hilser også på alle kunder jeg får øekontakt med(nesten alle). en kolega av meg presterte en gang å velte en hel palle med eplejuice. det er nå 1,5 år siden og han jobber der enda.. det går som regel bar selv om man dummer seg lodrett ut. noen ganger er det faktisk bra å gjøre det.

Endret 6. juli 2008 av 2ball(s)