Deling av penger etter skillsmisse?

[Eksempel]

Hei.

 

Jeg lurer på en ting anngående mine snart skilte foreldre.

 

Hvis min far kjøpte seg eiendommer, mens han og min mor var samboere og hadde 1 barn, og ett kommende; Blir det delt hvis de skilles, eller har min far rett på det?

Merk; De var ikke gift da han kjøpte eiendommene.

[DeadManWalking]

Samboere har dem noen rett i det hele tatt? Eller giftet de seg og dette er eiendeler/eiendommer han anskaffet er forkant av giftemålet? Hvis sistnevnte, tror jeg at han har rett på det han anskaffet før giftemålet ble inngått. Resterende som har anskaffet eller opptjent under ekteskapet skal deles. Tror det er noe sånt. Noen med ekspertise svarer nok i løpet av morgendagen

[Eksempel]

Samboere har dem noen rett i det hele tatt? Eller giftet de seg og dette er eiendeler/eiendommer han anskaffet er forkant av giftemålet? Hvis sistnevnte, tror jeg at han har rett på det han anskaffet før giftemålet ble inngått. Resterende som har anskaffet eller opptjent under ekteskapet skal deles. Tror det er noe sånt. Noen med ekspertise svarer nok i løpet av morgendagen

 

Takk for svar. =)

 

Min mor er nå sikker på at hun skal få halve av eiendommene som pappa kjøpte før de giftet seg. Irriterende.

[Manfred]

Med mindre han tok med dette inn som særeie i ekteskapet, så skal det vel deles, så langt jeg vet. Særeie må vel defineres i egen kontrakt.

[Gaidaros]

Med mindre han tok med dette inn som særeie i ekteskapet, så skal det vel deles, så langt jeg vet. Særeie må vel defineres i egen kontrakt.

Nå siterer du den gamle ekteskapsloven der likedeling var hovedregelen mens skjevdeling var untaket. I den nye ekteskapsloven; http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-047.html#59 er dette snudd på hodet.

§ 59. Skjevdeling.

 

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

 

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

 

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Dette synet er dessuten også gjennomgående i kapittel 6:

Kapittel 6. Ektefellenes råderett over eiendelene m v.

§ 31. Hovedregelen om ektefellers råderett.

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

 

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

 

I klartekst vil hovedregelen være at alt du eier ved ekteskapets inngåelse og alt du erverver siden ved arv, gave eller gevinst er ditt eget og ikke gjenstand for likedeling.

[Gaidaros]

I klartekst vil hovedregelen være at alt du eier ved ekteskapets inngåelse og alt du erverver siden ved arv, gave eller gevinst er ditt eget og ikke gjenstand for likedeling.

Men fullt så enkelt er det ikke i dette tilfellet (det er det vel aldri når det gjelder juss). Siden foreldrene dine var samboere forut for ekteskapet og (viktig) siden de hadde felles barn sammen, så kan din mor få rettigheter til å inntre i eiendommen på "vanlig" måte iflg. Husstandsfellesskapsloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-045.html forutsatt at "sterke grunner" taler for det.

Jfr:

§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

 

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

 

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

 

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

 

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende

 

Men forutsetningen er altså at eiendommen ikke er odelseiendom eller ervervet ved arv fra slekt eller gave. Dvs. at eiendommen må være ervervet ved et vanlig, "selvstendig" kjøp av den andre ektefellen.

[Eksempel]

Tusen takk Gaidaros. = )

[Manfred]

Da lrte jeg noe nytt også. Jeg har vel ikke satt meg inn i de store endringene i ekteskapsloven av 1.1.2008, så...

 

Men det blir jo mer fornuftig og for de fleste føles mer "rettferdig". Og på sidelinjen får vi ennå en ny ekteskapslov den 1.1.2009 som er ennå mer "rettferdig"

[Gaidaros]

Da lrte jeg noe nytt også. Jeg har vel ikke satt meg inn i de store endringene i ekteskapsloven av 1.1.2008, så...

 

Men det blir jo mer fornuftig og for de fleste føles mer "rettferdig". Og på sidelinjen får vi ennå en ny ekteskapslov den 1.1.2009 som er ennå mer "rettferdig"

Bare så det er sagt. Husstandsfellesskapsloven er en snever lov, kun beregnet til å løse unntaksvise, grove urimeligheter. Derfor skal det meget "sterke grunner" til at den annen part får del i motpartens eiendom. Enda mer snever blir loven i vårt tilfelle, der den ene part må måle sine "sterke grunner" bakover i tid for å se om de var gode nok til å ta inn i et ekteskap for siden å brukes i en ekteskapelig skillsmisse som skjer flere år etterpå. I teorien skal det vel være mulig, men det er jo en dobbelt hindring all den tid eiendommen faktisk er beskyttet både ved samboerskap og ekteskap. Husstandsfelleskapsloven ble jo egentlig opprettet for å gi samboere (både ved skillsmisse og død) tilnærmet samme beskyttelse som ekteskapsloven i de tilfellene der den annen part risikerer å miste sitt medeierskap (både til motparten, men også til arvingene) i en eiendom som vedkommende faktisk kan ha vært med på å nedbetale (dette kan være en av de sterke grunnene).

Endret 2. juli 2008 av Gaidaros

[Jurist]

I klartekst vil hovedregelen være at alt du eier ved ekteskapets inngåelse og alt du erverver siden ved arv, gave eller gevinst er ditt eget og ikke gjenstand for likedeling.

Men fullt så enkelt er det ikke i dette tilfellet (det er det vel aldri når det gjelder juss). Siden foreldrene dine var samboere forut for ekteskapet og (viktig) siden de hadde felles barn sammen, så kan din mor få rettigheter til å inntre i eiendommen på "vanlig" måte iflg. Husstandsfellesskapsloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-045.html forutsatt at "sterke grunner" taler for det.

Jfr:

§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

 

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

 

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

 

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

 

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende

 

Men forutsetningen er altså at eiendommen ikke er odelseiendom eller ervervet ved arv fra slekt eller gave. Dvs. at eiendommen må være ervervet ved et vanlig, "selvstendig" kjøp av den andre ektefellen.

 

Her må vi holde tunga rett i munnnen (eller tunga i rett munn, alt etter hva slags aktivitet man bedriver)

 

Trådstarter skriver at faren kjøpte seg eiendommer. Det er uvisst om det står hus på disse eiendommene, men la oss nå si at det gjør det. Det betyr ikke dermed at moren hans har noe som helst rett iht Husttandsfellesskapsloven §3 punkt 3 til å overta eller ta del i noe som angår disse eiendommene, da en klar forutsetning for dette ville ha vært at eiendommen(e) utelukkende eller hovedsaklig har tjent til felles bolig. Det er altså mulighet for at hun kan ha krav på å få ta del i én av boligene/eiendommene (der de har bodd), men med mindre de har hatt egne boliger på alle disse eiendommene, kan jeg ikke se at hun iht nevnte lov skal kunne ha krav på noe som helst hva angår de andre eiendommene faren eier...

[Gaidaros]

Her må vi holde tunga rett i munnnen (eller tunga i rett munn, alt etter hva slags aktivitet man bedriver)

 

Trådstarter skriver at faren kjøpte seg eiendommer. Det er uvisst om det står hus på disse eiendommene, men la oss nå si at det gjør det. Det betyr ikke dermed at moren hans har noe som helst rett iht Husttandsfellesskapsloven §3 punkt 3 til å overta eller ta del i noe som angår disse eiendommene, da en klar forutsetning for dette ville ha vært at eiendommen(e) utelukkende eller hovedsaklig har tjent til felles bolig. Det er altså mulighet for at hun kan ha krav på å få ta del i én av boligene/eiendommene (der de har bodd), men med mindre de har hatt egne boliger på alle disse eiendommene, kan jeg ikke se at hun iht nevnte lov skal kunne ha krav på noe som helst hva angår de andre eiendommene faren eier...

 

Du har rett i dine presiseringer. Jeg overså at trådstarter hadde opplyst om at det var flere eiendommer det var snakk om, og jeg formodet at det var deres nåværende bolig det var snakk om som kunne være gjenstand for deling.(Sånn går det når man ikke leser faktum nøye ). Dessuten var jeg ikke tydelig i å opplyse om at ett av kravene for at loven skal gjelde er at eiendommen(e) er bebygd med felles bolig(er). Dette står jo forsåvidt meget tydelig i lovteksten. Jeg konsentrerte meg om den vanskelige delen, nemlig det andre kravet om "sterke grunner" for å overta eiendommen. Legg for øvrig merke til at det kun kreves "særlige grunner" for å overta bruksrett til boligen. Når dette er sagt, er det likevel ikke noe i veien for at flere eiendommer kan være bebodd med felles boliger, noe du jo også presiserer. Jeg kjenner folk som eier en vanlig villa, en sommerbolig (nei, ikke hytte), leilighet i Oslo og hus på Kreta, og alle tjener som felles bolig.

[Eksempel]

Jeg har visst vært litt utydelig selv.

 

Det huser vi bor i har de blitt enige om at min far og barna skal få bo i.

Men før ekteskapet ble inngått, så kjøpte min far ett par hus i byen. Men ingen har bodd i de.

 

Deretter ble de solgt.

Og min mor krever da halve av de pengene.

Er det rett?

 

Hvis noe er uklart, så bare spør.

[Gaidaros]

Jeg har visst vært litt utydelig selv.

 

Det huser vi bor i har de blitt enige om at min far og barna skal få bo i.

Men før ekteskapet ble inngått, så kjøpte min far ett par hus i byen. Men ingen har bodd i de.

 

Deretter ble de solgt.

Og min mor krever da halve av de pengene.

Er det rett?

 

Hvis noe er uklart, så bare spør.

Dermed kan vi utelukke Husstandsfellesskapsloven. Det som da gjenstår er først og fremst om de hadde noen samboerkontrakt som skulle avgjøre slike tvister. Da skal den legges til grunn. Hvis ikke er det opp til din mor å sannsynliggjøre at de (kanskje) hadde tilstrekkelig sammenblandet økonomi til at hun har medeierskap i eiendommene. Dette er et vanskelig og lite sannsynlig resultat. Det er blitt prøvd mange ganger og resultatet har i de fleste tilfellene falt på hvem eiendommen står skrevet på snarere enn hvem som faktisk betjener lånene. Men umulig er det ikke. Ekteskapsloven sier jo at midlene klart må stamme fra ditt fars eierskap forut for ekteskapet. Din mor må altså overbevise retten om at midlene slettes ikke ”klart” kommer fra din fars realisasjon for få medhold. Slik jeg også forstår situasjonen, så har din far den overvekt av midler som er nødvendig for å betjene sine eiendommer slik at eventuell medvirkning fra din mor faktisk ikke har vært nødvendig, og det gjør det enda vanskeligere for din mor. .

 

§ 59. Skjevdeling.

 

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.