Gå til innhold

Rust Never Sleeps


Anbefalte innlegg

Den tittelen har jeg venta lenge på å bruke.

 

Jeg skal ikke påstå at jeg virkelig har forstått hva Neilern egentlig mener med den, men jeg oppfatter den som om det er liv også i det som ruster, samtidig som om rust er ei krsft i seg selv.

 

Dette er restene etter et av fyrene på Runde bygget i støpejern. En koloss av et monument over sisyfos arbeid, tid som har gått, og tid som skal komme.

Du finner litt bakgrunnsinfo her

 

post-70335-1214951958_thumb.jpg

18mm og f:4, angrer på at jeg ikke blenda ned noen trinn.

Endret av fototim
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har tenkt komposisjon, men det er kanskje svakheten her. Ikke at det er noen svakhet, men kanskje. Bildet er godt, og det er fullt mulig at det ikke er mulig å utnytte motivet bedre. Det er en fin dokumentasjon av noe spesielt i skjærgården.

 

Men hvor pokker har du gjemt Neil Young?

Lenke til kommentar
My my, hey hey

Rock and roll is here to stay

It's better to burn out

Than to fade away

My my, hey hey.

 

Out of the blue and into the black

They give you this, but you pay for that

And once you're gone, you can never come back

When you're out of the blue and into the black.

 

The king is gone but he's not forgotten

This is the story of a johnny rotten

It's better to burn out than it is to rust

The king is gone but he's not forgotten.

 

Hey hey, my my

Rock and roll can never die

There's more to the picture

Than meets the eye.

Hey hey, my my.

 

My My, Hey Hey" - en av Neil Youngs aller, aller beste sanger. Enda en sang som macroungdomsmafiaen aldri har hørt om :)

Lenke til kommentar

Tror til og med Puff Daddy er for gammelt for dem.... Jeg tror du må på Amy Winehouse (Grøss) og Lil Wayne

 

Forøvrig så er den låta mye mer ja, det har du helt rett i. Kan forøvrig (om du er over middels interresert i Neil Young) lese den offisielle biografien "Shakey" av James McDonough. Det minner meg om at det er på høy tid og lese den igjen!

 

Sorry for OT

Lenke til kommentar
Forøvrig så er den låta mye mer ja, det har du helt rett i. Kan forøvrig (om du er over middels interresert i Neil Young) lese den offisielle biografien "Shakey" av James McDonough. Det minner meg om at det er på høy tid og lese den igjen!

 

Sorry for OT

Jeg er nok over gjennomsnittet interesert i Neil Young, men biografier er ikke helt min greie.

 

Ellers er det ingen grunn til å beklage OT, jeg la i høyeste grad opp til det med tittelen.

Lenke til kommentar
Amy Winehouse (Grøss) ...

 

Sorry for OT

Også sorry for OT. Greit, ræva panorering av lydbildet. Men grøss? Hmm :hmm:

Den tok jeg ikke. Jeg fulgte deg en stund, så kom bristen.

 

Men det er gøy å se hvor mange kreative digresjoner et bilde av noe rustent skrot kan skape. Er det rart vi liker det. Jeg tror rust rett og slett gjør oss glade :)

Lenke til kommentar
Du har tenkt komposisjon, men det er kanskje svakheten her. Ikke at det er noen svakhet, men kanskje.
Kunne du utdype dette kanskje'et? Gjør sentreringa av døra bildet kjedelig? Valget er bevisst i forhold til intensjonene mine med bildet, så jeg spør fordi jeg er nysgjerrig på om bildet fungerer i forhold til dem. Jeg påberoper meg egentlig ikke å ha tenkt så fryktelig dypt ;) Men en viss mening har jeg med komposisjonen.

 

Jeg er og bevisst i forhold til ikke å røpe for mye av hvordan jeg har tenkt. Gjør jeg det, så gir jeg bort fasitten. Ja, du skjønner sikkert resten.

Lenke til kommentar

Valget av porsjonering mellom haugen det står på og selve tårnet er i streng tredeling. Men hadde du konsentrert deg enda mer om tårnet, og kuttet ut tanken på at det skal være i en klassisk tredelt komposisjon, så hadde det blitt mer effektivt tror jeg. Men alt er ok for meg, men litt tradisjonelt og kjedelig. I den grad rust kan være kjedelig.

Lenke til kommentar

Takk for at du tok deg tid PM.

 

Da er kanskje tida moden for at jeg avslører det kompositoriske dilemmaet mitt. Jeg hadde et ønske om å formidle en del av historien som dette monumetet representerer, og det absurde i at den står der ute i skjærgården. Derfor valgte jeg symmetri og sentrering av døra som kompositorisk ide. I mitt hode gir symmetri en ro i bildeflata, som kan gi en følelse av tidløshet. Tredelinga ble mer en naturlig konsekvens av sentrereringa og symmetrien.

 

Nå fikk jeg forresten en ide om hvordan fokusere enda sterkere på døra. Det krever et nytt opptak og en del forberedelser. Stikkord er lys. Men det får vi eventuelt ta seinere, om jeg greier å gjennomføre den.

 

Selve dilemmaet var at jeg også ønsket å rett søkelyset på strukturen og fargene, altså rusta og døra. Kanskje en litt mer odd komposisjon. Men det får eventuelt bli et helt annet bilde. Å kombinere flere ideer i et bilde fungerer sjelden noe særlig.

Endret av fototim
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...