Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Ble jeg forsøkt ranet?


Anbefalte innlegg

Hadde en ekkel episode på jobben for noen dager siden. Jeg stod i kassen da en mann og en kvinne med østeuropeisk (muligens sigøynersk) utseende, sansynligvis i 40-årene, kommer inn og vifter med tre tusenlapper og sier change på gebrokkent engelsk. Jeg spør hva de skal veksle de i. Mannen sier noe som jeg oppfatter som at han vil veksle i 200-lapper. Jeg åpner da kassen og begynner å telle 200-lapper.

Plutselig ser jeg at mannen står bøyd over disken med hendene godt plantet i kassen min og før jeg aner ordet av det står han med 3-4 tusen kroner i hendene (som han har hentet i kassen min). Samtidig finner damen fram en utenlandsk seddel som hun begynner og vifte med samtidig som hun begynner å mase noe fryktelig på meg, på et ukjent språk. Jeg tolket det da som hun ville veksle denne også. I ettertid tror jeg dette var en manøver for å avlede min oppmerksomhet bort fra mannen som nå står med mine penger i nevene.

 

Av instinkt ignorerte jeg kvinnen og fokuserte i stedet på hendene til mannen, da en kunde aldeles ikke bør få holde på slik. Jeg prøvde å ta pengene ut av hendene på mannen, men han nektet å slippe. (han hadde hele tiden hendene på disken, så jeg kunne se dem hele tiden). Jeg ble da helt satt ut, og det gikk opp for meg at jeg muligens var i ferd med å bli ranet. Jeg tok da tak i armen til mannen med den ene handen, og rev pengene ut av grepet hans med den andre. Jeg måtte faktisk bruke en del makt for å få han til å slippe.

 

I det samme øyeblikket jeg tok pengene forsvant paret raskt ut av butikken. Jeg så da raskt gjennom pengene for å se om det var noe som manglet, jeg kom ikke frem til en konklusjon, da jeg ikke visste hvor mye som var før episoden. Da jeg gikk ut for å se etter de var de forduftet, noe som betyr at de må ha beveget veldig raskt bort fra butikken, de må også ha parkert bilen ett stykke unna, mest sannsynlig fordi det er overvåket rundt stasjonen.

 

Det hører med til episoden, at jeg tok ett kasseoppgjør like etterpå, og det viste at vi faktisk hadde 100 kr mer enn beregnet i kassen, så jeg tror heldigvis ikke de fikk med seg noe.

 

Men jeg er dog helt overbevist om at dette faktisk var et forsøk på å, på en jævlig utspekulert måte, stjele penger fra meg. Hvor naturlig er det at en østeuropeisk kunde selv strekker seg over disken og selv tar opp penger (snakker om 3-4 tusen i store lapper), samtidig som damen står og vifter med en utenlandsk seddel oppi trynet på meg samtidig som hun maser noe jævlig for å få min oppmerksomhet? Metoden var så profesjonell og utspekulert at jeg er overbevist om at dette var organisert kriminalitet, av den typen vi leser om i avisene støtt og stadig. Eneste grunnen til at de ikke tok penger, tror jeg, var fordi de ikke greide å avlede oppmerksomheten min, muligens også på grunn av at kunder som kom inn begynte å reagere.

 

Så hva tror dere dette var? Har dere hørt eller opplevd noe lignende?

 

Jeg tipper dette er et omreisende ektepar som lever av å stjele. Folk bør uansett være obs på dette, og ikke la dere lure, slik jeg nesten gjorde. Jeg nekter å tro at jeg er den eneste de har prøvd seg på, og jeg er neppe den siste heller.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Virker som om du ble forsøkt svindlet, ja. Tror ikke det er så mye du kan gjøre med dette annet enn å informere politiet slik at de kan forsøke identifisere de mistenkte. Du kan jo eventuelt i tillegg gå ut i media med en advarsel.

Lenke til kommentar

Godt mulig det var det. Har hatt lignende episoder der jeg jobber. Det beste her er å si i fra til sjefen din om episoden, slik at de andre du jobber med vil være litt ekstra obs på dette. Det er ikke uvanlig at de prøver seg igjen. Gjerne henge opp en lapp på pauserommet osv.

 

Uansett syntes jeg du taklet situasjonen bra.

Lenke til kommentar

jeg ble svindlet en gang når jeg sto i kassa.det vil si at jeg ble utsatt for en såkalt "veksler" han skulle kjøpe et produkt for et lite beløp og betalte med en tusenlapp. jeg ga han tilbake det han skulle ha og dermed så han bare dumt på meg som om han ikke skjønte noenting. jeg sa han betalte med en tusenlapp. og da begynte det. Han ville da veksle noen penger han hadde for å få tilbake tusenlappen igjen greit nok, men etterhvert kom det mer og mer penger opp som han ville veksle.

 

Jeg har aldri vært noe mattemester og når han først fikk satt meg ut så var det han som sto der å forklarte hvor mye han skulle ha tilbake. når oppgjøret skulle tas så manglet jeg nesten 2000 kroner.

 

høres sikkert ut som jeg er dum og ikke følte med, men det er faktisk folk som lever av dette her og driver med denne slags svidnel på heltid.

 

så pass opp å vær forsiktig. faktisk lov og nekte og veksle også. skyll på lite penger i kassen, for mye og gjøre eller lignende.

Lenke til kommentar

det høres veldig likt det eksemplet de brukte i"svindlerskolen" . et program som har gått på tv.

 

 

det er vis vanlig praksis at bukkene i Norge har begrenset muligheten hvor mye du kan veksle.

 

du får ikke tatt ut mere en tusen kroner i kontanter med minibank-kort og så var det vis maks 100 kr i kr stykker hvis du skulle veksle.

 

hvor mye det gjelder i sedler har de ikke opplyst i kassen

Lenke til kommentar

Ut ifra det du (trådstarter) skriver, virker de ikke veldig profesjonelle. Utspekulerte, kanskje, men jeg syns det hele høres veldig amatørmessig ut. Det kan jo ha noe med måten du skrev det på, da.

 

Jobber med kasser og penger, men har heldigvis ikke opplevd det samme

Lenke til kommentar
jeg ble svindlet en gang når jeg sto i kassa.det vil si at jeg ble utsatt for en såkalt "veksler" han skulle kjøpe et produkt for et lite beløp og betalte med en tusenlapp. jeg ga han tilbake det han skulle ha og dermed så han bare dumt på meg som om han ikke skjønte noenting. jeg sa han betalte med en tusenlapp. og da begynte det. Han ville da veksle noen penger han hadde for å få tilbake tusenlappen igjen greit nok, men etterhvert kom det mer og mer penger opp som han ville veksle.

 

Jeg har aldri vært noe mattemester og når han først fikk satt meg ut så var det han som sto der å forklarte hvor mye han skulle ha tilbake. når oppgjøret skulle tas så manglet jeg nesten 2000 kroner.

 

høres sikkert ut som jeg er dum og ikke følte med, men det er faktisk folk som lever av dette her og driver med denne slags svidnel på heltid.

 

så pass opp å vær forsiktig. faktisk lov og nekte og veksle også. skyll på lite penger i kassen, for mye og gjøre eller lignende.

Du er slettes ikke dum. Disse folkene lever av å trikse på denne måte, som du skriver. De forvirrer deg ved å manipulere veksleoperasjonen som du holder på med. Det beste du kan gjøre, og være forberedt på å gjøre, er å "tviholde" på den første, opprinnelige transaksjonen. Du skal avvise innblanding og være fokusert på vekslingen. Hvis du blir satt ut, så nullstiller du, både mentalt, men også rent faktisk, transaksjonen og begynner på nytt. Etter at du har levert pengene iflg. den opprinnelige veksleoperasjonen kan du påta deg å veksle ytterligere. Igjen må du ikke la deg avlede. Kjeltringen vil gjentatte ganger forsøke å avbryte og forvirre deg, men da skal du nullstille deg hver gang. Bare gjør en og en ting av gangen og for guds skyld, ikke la kunden ta i pengene mens du holder på å telle eller veksle. Vær myndig og bestemt. Er du usikker, så nekt å veksle. Det er ingen menneskerett at kundene skal få veksle.

Lenke til kommentar
Ut ifra det du (trådstarter) skriver, virker de ikke veldig profesjonelle. Utspekulerte, kanskje, men jeg syns det hele høres veldig amatørmessig ut. Det kan jo ha noe med måten du skrev det på, da.

 

Jobber med kasser og penger, men har heldigvis ikke opplevd det samme

Sant det du sier. Hadde de vert ekstremt dyktige hadde de helt sikkert greid å lure penger ut av meg. Jeg er dog overbevist om at de lever av å svindle på denne måten, og dermed kan de vel kalles profesjonelle. Jeg forstår godt at folk blir lurt på denne måten, for det tar noen sekunder før du faktisk forstår hva som er i ferd med å skje, og da har de kanskje allerede lurt deg. Hele episoden var tross alt over på under 30 sekunder.

Lenke til kommentar

Har sett og hørt noe svindelforsøk også, for jeg jobber også endel foran en skranke. Dessverre er det høysesong for sånne ting. Det var veldig bra av deg å ha riktig oppmerksomhet der det gjaldt. Det ble ikke bedre heller da kommunen opphev tiggerforbudet (det vil jeg aldri skjønne).

Lenke til kommentar

Dette føyer seg inn i rekken av ulike "stunt" våre østeuropeiske venner tar seg friheten til å utføre mot uskyldige borgere i Norge. Behøver jeg å begrunne hvorfor jeg mener at enhver butikkansatt bør ha tillatelse til, for ikke å si stående ordre om, fritt å benytte seg av aluminimumballtreet nevnte butikkansatt alltid bør ha liggende under disken? :)

Lenke til kommentar

En kvinnelig kollega av meg ble også svindlet.

Det var ca et år siden da en mann kom inn i butikken og skulle veksle 50 lapper til store lapper. Dama bak kasse var sikkert glad siden vi ofte trenger små penger istedet for store lapper. Det hele ender opp med at hun begynner å telle hans 50 lapper, hun kommer frem til at det er 59 stykker 50-lapper. mannen sier noe annet, han sier at det er 60 stykker og han begynner å telle for hun en og en. Han hadde rett og det var 60 stykker. mannen samlet alle lappene samen og ga til henne. Hun puttet det rett i kassen (uten å telle igjen) Når hun tok oppgjøret, var halv parten av de 50-lappene borte. Så hun manglet 1500 kroner.

De folka er profesjonelle, og kan svindle oss på alle rare måter. Det beste er å ikke veksle i det hele tatt.

Lenke til kommentar
funger det da ?

tendenser er jo at de som forsvarer eiendom og verdier blir hardere dømt en de som faktisk er forbryterne.

 

de blir dømt fordi de var lit for hardhent med banditten

 

Jepp. Men så lenge man sørger for å bli tilstrekkelig redd (subjektiv oppfatning) innenfor rimelighetens grenser, vil det ikke være noe problem å i det minste gi ham et solid rapp på armen/handa, slik at han slipper pengene.

Lenke til kommentar
Jepp. Men så lenge man sørger for å bli tilstrekkelig redd (subjektiv oppfatning) innenfor rimelighetens grenser, vil det ikke være noe problem å i det minste gi ham et solid rapp på armen/handa, slik at han slipper pengene.

Neimen, Jurist da... :ohmy: er det virkelig dette du mener, eller er det kun en dårlig formulering.

Hvis man "sørger for" å bli tilstrekkelig redd, så skjer jo ikke handlingen spontant og i redsel. Man handler med forsett (men forsøker å skjule seg bak en påstått redsel) og skal bedømmes etter det. Dessuten, i sine HMS-instrukser fraråder de fleste bedrifter sine ansatte i å gå inn i håndgemeng eller voldelige konfrontasjoner med tyver og ranere. Og det er ikke utelukkende humanitære hensyn som ligger bak. Det blir mye dyrere for dem å ta seg av en skadet ansatt, både på kort sikt, men også ved varige skader, enn å miste en håndfull penger.

Lenke til kommentar
Jepp. Men så lenge man sørger for å bli tilstrekkelig redd (subjektiv oppfatning) innenfor rimelighetens grenser, vil det ikke være noe problem å i det minste gi ham et solid rapp på armen/handa, slik at han slipper pengene.

Neimen, Jurist da... :ohmy: er det virkelig dette du mener, eller er det kun en dårlig formulering.

Hvis man "sørger for" å bli tilstrekkelig redd, så skjer jo ikke handlingen spontant og i redsel. Man handler med forsett (men forsøker å skjule seg bak en påstått redsel) og skal bedømmes etter det. Dessuten, i sine HMS-instrukser fraråder de fleste bedrifter sine ansatte i å gå inn i håndgemeng eller voldelige konfrontasjoner med tyver og ranere. Og det er ikke utelukkende humanitære hensyn som ligger bak. Det blir mye dyrere for dem å ta seg av en skadet ansatt, både på kort sikt, men også ved varige skader, enn å miste en håndfull penger.

 

Hehe... Det var hverken noe jeg mente eller en dårlig formulering, det var noe jeg sa for å se om det var noen som oppdaget brannfakkelen jeg kastet inn, og det var det visst :)

 

Det er ikke slik jeg mener at det bør være, men dersom man er en god skuespiller og kan overbevise retten om at man faktisk var så redd at handlingen man utførte i selvforsvar ikke var overdreven (innenfor rimelighetens grenser - med det mener jeg at at det er den subjektive oppfatningen som skal legges til grunn, men den må vurderes opp mot blant annet sunn fornuft og forventet reaksjon, så den kan ikke være alt for overdrevet (spurv med kanoner osv)), kommer man jo sannsynligvis unna med det.

Lenke til kommentar
Hehe... Det var hverken noe jeg mente eller en dårlig formulering, det var noe jeg sa for å se om det var noen som oppdaget brannfakkelen jeg kastet inn, og det var det visst :)

 

Det er ikke slik jeg mener at det bør være, men dersom man er en god skuespiller og kan overbevise retten om at man faktisk var så redd at handlingen man utførte i selvforsvar ikke var overdreven (innenfor rimelighetens grenser - med det mener jeg at at det er den subjektive oppfatningen som skal legges til grunn, men den må vurderes opp mot blant annet sunn fornuft og forventet reaksjon, så den kan ikke være alt for overdrevet (spurv med kanoner osv)), kommer man jo sannsynligvis unna med det.

 

Så, hvis jeg forstår deg rett;

Neste gang narko-Peder eller Mustafa kommer inn for å rane meg og jeg vegrer meg i ren og skjær redsel ved å heve opp armene foran ansiktet, så gjør det ingenting at jeg i vanvare stikker ham i øyet med kulepennen som jeg holder i hånda. Og i min fortvilelse og forskrekkelse over det uønskede resultatet, når jeg febrilsk forsøker å hjelpe ham når han ligger nede så går det fra galt til verre. Jeg ender opp med å snuble og plante kneet saftig i lysken hans, samtidig som jeg trykker pennen helt inn, og langt inn i lillehjernen. Retten har vel forståelse for det sjokket jeg befinner meg i når jeg ydmykt ber om unnskyldning, mens det unnslipper meg en setning som høres ut som: ”Din jævla hestekuk, takk for sist, jeg håper at du blir lam og fullstendig grønnsak for resten av ditt liv.” mens jeg egentlig mente å si: ”Oopps…, Giid, jeg ber ærbødigst om unnskyldning for min klossethet.” Når da vitnene sier at jeg slettes ikke har sagt ”oopps… etc.” så godtar vel retten at jeg lider av Koprolali (slå det opp) jfr. http://sv.wikipedia.org/wiki/Koprolali

 

HerreGud, er det ikke deilig å kunne uttrykke seg i juridiske, aksepterte termer, som avklarer enhver misforståelse om skjulte agendaer og misforstått forsett. Og så er det de som påstår at jussen er kjedelig og tørr og ikke kan brukes i hverdagslivet.

 

G :thumbup:

Lenke til kommentar
Hehe... Det var hverken noe jeg mente eller en dårlig formulering, det var noe jeg sa for å se om det var noen som oppdaget brannfakkelen jeg kastet inn, og det var det visst :)

 

Det er ikke slik jeg mener at det bør være, men dersom man er en god skuespiller og kan overbevise retten om at man faktisk var så redd at handlingen man utførte i selvforsvar ikke var overdreven (innenfor rimelighetens grenser - med det mener jeg at at det er den subjektive oppfatningen som skal legges til grunn, men den må vurderes opp mot blant annet sunn fornuft og forventet reaksjon, så den kan ikke være alt for overdrevet (spurv med kanoner osv)), kommer man jo sannsynligvis unna med det.

 

Så, hvis jeg forstår deg rett;

Neste gang narko-Peder eller Mustafa kommer inn for å rane meg og jeg vegrer meg i ren og skjær redsel ved å heve opp armene foran ansiktet, så gjør det ingenting at jeg i vanvare stikker ham i øyet med kulepennen som jeg holder i hånda. Og i min fortvilelse og forskrekkelse over det uønskede resultatet, når jeg febrilsk forsøker å hjelpe ham når han ligger nede så går det fra galt til verre. Jeg ender opp med å snuble og plante kneet saftig i lysken hans, samtidig som jeg trykker pennen helt inn, og langt inn i lillehjernen. Retten har vel forståelse for det sjokket jeg befinner meg i når jeg ydmykt ber om unnskyldning, mens det unnslipper meg en setning som høres ut som: ”Din jævla hestekuk, takk for sist, jeg håper at du blir lam og fullstendig grønnsak for resten av ditt liv.” mens jeg egentlig mente å si: ”Oopps…, Giid, jeg ber ærbødigst om unnskyldning for min klossethet.” Når da vitnene sier at jeg slettes ikke har sagt ”oopps… etc.” så godtar vel retten at jeg lider av Koprolali (slå det opp) jfr. http://sv.wikipedia.org/wiki/Koprolali

 

HerreGud, er det ikke deilig å kunne uttrykke seg i juridiske, aksepterte termer, som avklarer enhver misforståelse om skjulte agendaer og misforstått forsett. Og så er det de som påstår at jussen er kjedelig og tørr og ikke kan brukes i hverdagslivet.

 

G :thumbup:

 

Du har kanskje rett hva gjelder kulepennstikkinga, hva gjelder det påfølgende er jeg noe mer usikker på hva slags utfall saken ville ha fått ;) Med mindre du er i 3-4-årsalderen eller lider av Tourettes syndrom, tror jeg du må ha en dyktig forsvarer dersom du skal kunne slippe unna pga en påstått koprolala-lidelse...;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...