Hvorfor tror kristne at bønn virker?

[Vikingspeider]

Ja, du kan godt kjøpe placebo til folk for min del. Jeg skal ikke rakke ned på deg og si at det ikke funker - alle vet jo at det virker! Dessuten, ja, løgn kan funke like bra som bønn, men JEG føler meg ikke vel om jeg lyver. Så jeg sier til noen at jeg skal be for dem - de føler seg bedre, jeg føler meg bedre. Alle vinner. Bortsett fra deg, som bare vil sitte og sutre for at du ikke kan akseptere at andre muligens har det bra på et grunnlag du ikke tror eksisterer.

 

1. Hva hvis en person sier han skal be for deg (av hvilken som helst grunn egentlig) men du gir blaffen, men later som du gjør det - tror du det vil ha samme effekten som om du faktisk gikk i aktiv bønn?

Dette er hele grunnidéen med placebo - det skal se ut som det funker, men gjør i virkeligheten ingenting.

 

2. Dersom du ber for at gud skal hjelpe deg med et eller annet, er det dine egne handlinger, eller det at Gud hjelper deg som skaper resultater? dersom A, så er det en merkelig form for selvbedrag (du skal ikke lyve vet du, spesielt ikke for deg selv) dersom B, så tror jeg du, i likhet med 98% av alle kristne presterer å undervurdere Guden dere selv har definert som allmektig og allestedsværende.

 

1. Merkelig formulert i starten der, men uansett - kanskje. Men ikke nødvendigvis.

 

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

[Gjest Slettet+432]

Jesus selv sa jo dette. Ellers hadde det ikke stått i Bibelen. Kall meg gjerne ignorant eller hva som helst. Jeg tror ihvertfall på det.

 

Ingen som sier at det blir automatisk sant. Enten så er det sant eller så er det ikke sant. Enkelt og greit.

 

Ignorant tror jeg ikke at du er, men jeg får fort lyst til å tro at du er hjernevasket eller veldig naiv, siden du ser det som en selvfølge at det som står i Bibelen er noe Jesus har sagt. Hvordan vet du for eksempel at Matteus ikke egentlig var en satiriker som skrev dette for å "disse" alle de som trodde på Jesus? Det er jo akkurat like sannsynlig som noe annet

Hjernevasket er jeg ikke, naiv.. kanskje. Dette er min tro. Jeg vet ikke det sikkert, men, som å tro betyr, så er jeg sterkt overbevist.

[Trynemjoel]

overtalt kanskje, bevis har dere ikke i ordets betydning.

Endret 2. juli 2008 av Rexinor

[Jurist]

overtalt kanskje, bevis har dere ikke i ordets betydning.

 

Det du mener å si er "ordets rette betydning", men nok om det. Hva er ordet "bevis"' rette betydning da, Rexinor?

[Vikingspeider]

Jeg leste om det nå, og det virker litt teit det derre. Man går jo selvfølgelig til legen når man har et sykt barn, eller menneske i det hele tatt. Man ber i tillegg til å gjøre det vi faktisk kan gjøre noe med selv. Sånn tenker ihvertfall jeg

Høres ut som tvil på din overbevisning for meg. Om du tror bønn fungerer, er det ingen grunn for at en mennesklig lege, med vitenskapelig belegg skal diagnosere og eventuellt kurere om din gud er "allmektig" og du eller dine er ment til å leve i følge hans plan. Se gjerne George Carlin sitt sitat tidligere i tråden om hvorfor du kanskje ikke burde be engang. (mener det var denne tråden det ble lagt til.)

Nei jeg vet ikke jeg. Det er naturlig for de fleste kristne å faktisk gå til legen når man er syk, sånn som vanlige folk gjør. Vi ber heller ikke om å få gratis mat hjem til oss, vi går jo i butikken og kjøper maten. Hvis det er vantro, så er vel det vel mangel på overbevisning hos de fleste kristne da. Ikke vet jeg.

 

Hehe... Et ufattelig bra poeng. Man kan jo bare be om at en engel skal komme og plassere mat på bordet, for Gud vil jo ikke la noen kristne sulte ihjel. Alle kristne, prøv det! Da får vi bevist om Gud eksisterer eller ei (noen vil sikkert nekte for det, men vi får i alle fall bevist om det funker å be eller ei).

 

Det ville være å sette Gud på prøve, og den funker ikke dessuten blir det jo selvmord. Tror ikke Gud vil skjemme oss bort ved å redde oss fra oss selv til slike grader. Dessuten har jo kristne Livets Brød, som gjør at man aldri blir sulten! Så vi ville ikke sulte i hjel uansett

 

Så altså; Livets Brød er jo da Jesus som sikrer oss frelse = vi sulter ikke etter dette. Vi DØR selvsagt, men vi har fått "mat" som vi har bedt om - eller snarere tatt i mot etter at det ble budt oss - og dermed vil ikke eksperimentet ditt vise noen synlige resultater.

Endret 2. juli 2008 av SondreOverby

[Trynemjoel]

overtalt kanskje, bevis har dere ikke i ordets betydning.

 

Det du mener å si er "ordets rette betydning", men nok om det. Hva er ordet "bevis"' rette betydning da, Rexinor?

Jeg synes betydningen av bevis viser i retning av "påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand et matematisk b- / et avgjørende b-". Bevis i den formelle vitenskapelige betydning er det ikke for religiøs tro. Overtale synes jeg derfor er passende i beskrivelsen av måten religiøse har sin tro. Da det er snakk om faktisk muntelig overgivning, repitisjon, gjerne ofte fra ung, ung alder.

[GeirGrusom]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

[Jurist]

overtalt kanskje, bevis har dere ikke i ordets betydning.

 

Det du mener å si er "ordets rette betydning", men nok om det. Hva er ordet "bevis"' rette betydning da, Rexinor?

Jeg synes betydningen av bevis viser i retning av "påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand et matematisk b- / et avgjørende b-". Bevis i den formelle vitenskapelige betydning er det ikke for religiøs tro. Overtale synes jeg derfor er passende i beskrivelsen av måten religiøse har sin tro. Da det er snakk om faktisk muntelig overgivning, repitisjon, gjerne ofte fra ung, ung alder.

 

Jo, jo. Det er selvsagt umulig å bevise at en abstrakt ting (ikke) eksisterer. Men dersom vi på en seriøs og saklig måte påpeker direkte, udiskutable, åpenbare feil ved hver minste ting religioner baseres på, må vi i det minste kunne si at vi har gjort det helt klart at å tro på Gud er meningsløst.

[Vikingspeider]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

Endret 2. juli 2008 av SondreOverby

[Trynemjoel]

Jo, jo. Det er selvsagt umulig å bevise at en abstrakt ting (ikke) eksisterer. Men dersom vi på en seriøs og saklig måte påpeker direkte, udiskutable, åpenbare feil ved hver minste ting religioner baseres på, må vi i det minste kunne si at vi har gjort det helt klart at å tro på Gud er meningsløst.

 

Meningsløst og meningsløst, for noen er det en fin krykke. En krykke jeg helst ville sett dem uten, men en krykke uansett. Det er ofte på dette punktet en snakker forbi hverandre i religiøse situasjoner og noe bl.a. Richard Dawkins har gått gjennom gang på gang. Det at noe har følelsesmessig verdi, har ingenting med saken å gjøre om det er faktisk sant. Sam Harris satte det på kanten med å snakke om hvor godt det føltes for han å tro han hadde en diamant nedgravd i hagen på størelsen med et kjøleskap. Han vil ikke starte og grave etter den for følelsen av troen på at den finnes der under plenen er betryggende for han, og han vil ikke risikere å miste den ved å teste sin tro på diamanten begravd i hagen.

 

Tror jeg kan finne videoen av det et sted, han gjør noen andre poenger med analogien, og jeg syntes det var et morsomt eksempel som gir god illustrasjon.

 

edit for quotage.

 

Jeg fant jeg fant. En lang tale, men vel verdt en gjennomgang.

Endret 2. juli 2008 av Rexinor

[Jurist]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

[Vikingspeider]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

Endret 2. juli 2008 av SondreOverby

[Jurist]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

[Vikingspeider]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

 

Hvorfor er de gale?

[Jurist]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

 

Hvorfor er de gale?

 

Fordi det ikke hjelper å be. Det er vi jo enige om.

[Vikingspeider]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

 

Hvorfor er de gale?

 

Fordi det ikke hjelper å be. Det er vi jo enige om.

 

Jeg var enig i at det kan hende det ikke hjelper. Jeg tror ikke noe er 100% sikkert.

[Jurist]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

 

Hvorfor er de gale?

 

Fordi det ikke hjelper å be. Det er vi jo enige om.

 

Jeg var enig i at det kan hende det ikke hjelper. Jeg tror ikke noe er 100% sikkert.

 

Greit. Men forutsatt at det ikke hjelper å be (og det gjør det jo vitterlig ikke ), må vi kunne si at de er gale hvis de tror at det hjelper

[Vikingspeider]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

 

Hvorfor er de gale?

 

Fordi det ikke hjelper å be. Det er vi jo enige om.

 

Jeg var enig i at det kan hende det ikke hjelper. Jeg tror ikke noe er 100% sikkert.

 

Greit. Men forutsatt at det ikke hjelper å be (og det gjør det jo vitterlig ikke ), må vi kunne si at de er gale hvis de tror at det hjelper

 

Nei, der kan jeg ikke si meg enig. Så vidt jeg vet har ikke religion egentlig noe med galskap å gjøre. Galskap er vel vanligvis en fysisk endring i hjernen, og dette kan jeg ikke tro er påvist i kristne hjerner i noen slags motsetning til hos ateister. Dessuten tror jeg det ville være ganske mange flere i Norge som gikk til psykolog eller satt på et sykehus med snille menn i hvite frakker om det var slik...

[Jurist]

2. Det kommer an på. Jeg vil si at Gud hjelper meg med å få til mine egne handlinger, hvis det er disse som øyensynlig fikser saken. Om jeg har flaks eller får hjelp, har muligens Gud hjulpet til utenfor det jeg klarer selv(med hans hjelp).

 

Poenget mitt er at Gud skal være utmerket informert, og å plage han ved å be, gjør vel ikke at han skifter fokus?

Fra mitt perspektiv så finnes det ingen god grunn til å be - selv om jeg prøver å se det fra et religiøst perspektiv.

Gud vil i så fall være fullt klar over mine problemer, og hjelper vel hvis det hadde vært nødvendig, uten at jeg trenger å mase om det.

 

Jeg tror bønn faktisk er en sak som er funnet opp for å konvertere og holde på flere mennesker, fordi dersom du tror på det, vil det skape en slags paranoia over at noen faktisk hører tankene dine, enten bevisst eller ubevisst.

 

Kanskje du har rett. Hvem vet?

 

Ingen

 

 

Uansett så tror jeg jeg skal gi opp å forklare det. Det er ikke alltid at følelses- og andre inntrykk er mulig å forklare med ord. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere det, men jeg tror ikke jeg får til å skrive ned meningene og oppfatningene mine om dette. Det kan ikke forklares, i alle fall ikke så veldig lett.

 

Men jeg liker å be, og jeg ser ingenting negativt i det. Det gir meg en indre ro - nei, dette er ikke religiøst babbel, det er helt sant, faktisk så sover jeg langt bedre etter at jeg begynte med det - og jeg føler meg bedre generelt fordi jeg vet at mange av de jeg ber for, setter pris på det, og om bønnene nå ikke skulle virke, så får jeg i alle fall andre mennesker til å føle seg bedre. Alle vinner!

 

Bra for deg. Og for dem, hvis det får dem til å føle seg bedre eller noe i den duren. Synd at det ikke virker, men det er jo som kjent alltid lov å prøve seg...

 

Jepp! Da var alle glade.

 

Men... se, de føler seg bedre! Tenk om de har det vanskelig og det er DET jeg ber for? Da funker det jo!

 

Så kan vi argumentere rundt dette...

 

Jeg tror ikke jeg orker å argumentere så mye rundt akkurat dét. Men det koker ned til tro (selvsagt gjør det det), og ikke noe mer fornuftig. De har det vanskelig, og føler seg bedre fordi de tror at det hjelper at du ber for dem (i så fall er de gale), eller de føler seg bedre fordi de vet at du tilsynelatende bryr deg om dem/ønsker å hjelpe dem osv. Uansett har ikke selve bønnen noen annen effekt enn at de vet at noen ber for dem, og av den grunn føler de seg bedre.

 

Hvorfor er de gale?

 

Fordi det ikke hjelper å be. Det er vi jo enige om.

 

Jeg var enig i at det kan hende det ikke hjelper. Jeg tror ikke noe er 100% sikkert.

 

Greit. Men forutsatt at det ikke hjelper å be (og det gjør det jo vitterlig ikke ), må vi kunne si at de er gale hvis de tror at det hjelper

 

Nei, der kan jeg ikke si meg enig. Så vidt jeg vet har ikke religion egentlig noe med galskap å gjøre. Galskap er vel vanligvis en fysisk endring i hjernen, og dette kan jeg ikke tro er påvist i kristne hjerner i noen slags motsetning til hos ateister. Dessuten tror jeg det ville være ganske mange flere i Norge som gikk til psykolog eller satt på et sykehus med snille menn i hvite frakker om det var slik...

 

Man trenger ikke nødvendigvis behandling selv om man er gal. Staten Norge er per definisjon kristen, så jeg tror du skal jobbe ganske hardt for å få det offentlige til å betale for psykiatrisk behanlding fordi du er kristen. Men å tro på noe som man vet at ikke fungerer, er jo galskap. Noe slikt strider mot all sunn fornuft, og tilsier at du er gal. Å tro at du plutselig blir til en liten grønn mann dersom du spiser jordbær, når du vet at det ikke er tilfelle, vil være galskap. Å tro at man vinner i Lotto uten å spille Lotto, når du vet at det ikke går an, vil være galskap. Sånn kan man fortsette... Å tro at det hjelper å be, når man vet det at ikke hjelper, vil også være galskap. Det vil faktisk være helt absurd, selve definisjonen på selvmotsigelse.

[Vikingspeider]

*snip*

 

Så når jeg sett at det tilsynelatende virker, er det ingenting som tyder på at det har noen effekt? Njaaa... skeptisk.

Endret 4. juli 2008 av ilpostino