Kristen med ateist som venn - advare eller holde kjeft?

[isbit]

Sett at en kristen person har en ateist som venn. Han tror ateisten vil havne i Helvete om han ikke endrer sitt livssyn. Hva er mest moralskt av den kristne? Bør han sette maks innsats inn på å advare ateisten om helvete, og prøve å omvende han, eller holde en lav profil og ikke ta opp religiøse temaer for å unngå konflikter i vennskapet?

 

Ved å forsøke å omvende han, er jo muligheten der for at ateisten vil bli fornærmet og støtt av at vennen tror han vil brenne i helvete. Holder den kristne kjeft om religionen sin, er det større sjanse for at vennskapet varer. På den annen side - er ikke den kristne en drittsekk om han unnlater å forsøke å redde kameraten sin fra helvete?

Endret 28. juni 2008 av isbit

[Kontorstol]

Jeg hadde ikke likt det om en venn av meg ville gjøre meg kristen etc..

(Er ateist)

[Bakitafrasnikaren]

Hva er mest moralskt av den kristne?

Og hva er "moralskt"? Moralskt ifølge Bibelen, eller moralskt ifølge humanistiske prinsipp? Jeg vil si at han er pliktig i å gi en misjonsinnsats om han er kristen.

[b-real]

Er mulig å spørre pent og pyntelig om hva en tror på og tar man det derifra.

Som ateist så hadde jeg sett det på som en hyggelig opplevelse at en kristen ville berge meg, takke for omtanken og beklage at en ikke kan bli berget

[isbit]

Moralskt i flg humanistiske prinsipp.

 

En en kristen møter opp i begravelsen til faren din i westboro baptist church-stil med plakater og det hele - i den tro at de gjør noe bra for verden - er det da en humanistisk moralsk handling? Eller ville det vært bedre om de unnlot å gjøre det?

[Timeo]

Jeg selv snakker bare om kristendom dersom noen viser interesse for temaet og har spørsmål. Det føles helt galt å presse meningene mine på andre. Jeg gjorde det noen ganger da jeg nettop hadde begynt å tro og var helt hyperaktiv etter å få alle til å føle det samme som meg, men fikk veldig negative tilbakemeldinger.

[isbit]

Det føles helt galt å presse meningene mine på andre.

 

Selv om du redder dem fra helvete?

 

Det at du synes det er verre å presse meningene dine på andre enn å minke sjansen for at vennen din brenner i helvete for alltid, viser vel bare at troen din ikke er spesielt sterk?

[Timeo]

Det føles helt galt å presse meningene mine på andre.

 

Selv om du redder dem fra helvete?

 

Det at du synes det er verre å presse meningene dine på andre enn å minke sjansen for at vennen din brenner i helvete for alltid, viser vel bare at troen din ikke er spesielt sterk?

 

Jeg kan gjerne fortelle deg om kristendom, men tror du at jeg vil redde deg fra helvete hvis jeg gjør dette?

 

Og troen min er svak, ja.

[Crowly]

Tror de fleste ateister i norge er klar over at kristendommen og andre religioner finnes. Er nok også klar over at de kristne tror på helvete. Så jeg syntes man skal respektere det valget en person har tatt, da personen er høyest sannsynlig klar over konsekvensene hvis kristendommen har rett.

 

Jeg syntes at å begynne å tro bare for ikke å komme til helvete er den dårlig grunn. Da tror man ut av frykt, og så vil jeg stille ett lite sprøsmål ved hvor mye man da egentlig tror.

[Vikingspeider]

Jeg vil si det er mest moralsk å advare den ateistiske vennen på en eller annen måte siden det after all er snakk om Evigheten her, noe som er en ganske lang stund. Det burde ikke være en fornærmelse på noen måte, siden dette kan redde ateisten fra, vel, en skjebne verre enn døden, noe som burde være i vedkommendes interesse.

 

Men jeg gjør det ikke selv. Mine venner ville bare le av meg. Jeg vet godt at det ikke ville hjulpet i det hele tatt, da de er svært trangsynte og whatnot. Om jeg allerede vet at det ikke vil fungere, er det bedre å bruke min tid og energi på å prøve å omvende noen andre. Er du trangsynt og ikke åpen for å høre om dette, er du sannsynligvis, vel, fordømt.

 

Jeg ville ikke bli fornærmet om en muslim eller en hinduist eller noen ville fortelle meg om deres religion for å omvende meg - kan man egentlig klandre noen som gjør noe de oppriktig mener er korrekt, om det så er vranglære(skal ikke påstå at det er det, men det KAN være det)? Jeg ønsker selvsagt større viten om andre livssyn enn mitt eget så jeg lettere kan forstå andre mennesker og ha respekt for disse, og jeg forstår ikke ateister som nekter å lære om temaet. De trenger jo ikke omvendes for å kunne noe om religion. De ateistiske vennene jeg har, er overbevist om at de er eksperter på kristendommen, og at du MÅ tro 100% på at alt i GT er 100% korrekt - du kan ikke drikke, ikke banne, ikke ha sex utenfor ekteskap, du kan ikke spille voldelige dataspill, du kan ikke gamble, ikke feste, ikke gå med noe svart, ikke, ikke, ikke. Jeg forstår ikke dette helt.

 

Uansett, ja, den kristne er pliktig å be ateisten lære om kristendom, men om det viser seg ikke å virke, så gi opp, da du kan bruke engasjementet ditt på noen som er nøyrale og ikke agressive mot religion; noen som godt kunne tenke seg å høre på, og som kanskje får opp øynene.

 

Og å si at de fleste ateister i Norge vet om kristendommen og bla bla bla, hjelper ikke, da de ikke aner HVA kristendommen er, som jeg sa tidligere i posten. Vel, så vidt jeg har opplevd i alle fall. Deres viten om religion er basert på trangsynte antakelser og rykter fra folk som laget disse av trangsynte antakelser.

[Myagos]

De kristene har også begynt med ekstreme og desperate skremselstaktikker for å få rekrutert flere kveg inn i sekten sin. Nå prøver dem å skremme dumsnille kristene til å missionere og advare alle dem kjenner til å bli kristene, så dem ikke får på samvittigheten at personen vil bli torturert og brent i et mørkt helvete i all evighet.

 

http://www.youtube.com/watch?v=YFZ1pt0WX5c

[Mynotir]

De fleste kristne skjønner at de de ikke kan omvende vennen sin ved å skrike bibelord.

[andr3as]

Tidligere hvis jeg fikk vite at noen av mine venner var kristne så jeg på det som en plikt å prøve å redde de fra kristendommen. De ble alltid like sure når de ikke kunne gi et godt svar på alle selvmotsigelsene i kristendommen så jeg har sluttet med det og holder kjeft. Hvis de derimot starter diskusjonen for å fremme kristendommen så får de alltid svar , jeg synes bare det er morsomt men det er de som blir sure til slutt :!:

[isbit]

Og troen min er svak, ja.

 

Hvor svak? Hvor mye tror du (i prosent)?

[Hansoen]

Hvis han ikke tror på himmelen kan han ikke komme dit, men hvis han ikke tror på helvete kan han komme dit. Logisk? I think not.

[isbit]

1. Men jeg gjør det ikke selv. Mine venner ville bare le av meg. Jeg vet godt at det ikke ville hjulpet i det hele tatt, da de er svært trangsynte og whatnot. Om jeg allerede vet at det ikke vil fungere, er det bedre å bruke min tid og energi på å prøve å omvende noen andre. Er du trangsynt og ikke åpen for å høre om dette, er du sannsynligvis, vel, fordømt.

 

2. De ateistiske vennene jeg har, er overbevist om at de er eksperter på kristendommen, og at du MÅ tro 100% på at alt i GT er 100% korrekt - du kan ikke drikke, ikke banne, ikke ha sex utenfor ekteskap, du kan ikke spille voldelige dataspill, du kan ikke gamble, ikke feste, ikke gå med noe svart, ikke, ikke, ikke. Jeg forstår ikke dette helt.

 

3. Uansett, ja, den kristne er pliktig å be ateisten lære om kristendom, men om det viser seg ikke å virke, så gi opp, da du kan bruke engasjementet ditt på noen som er nøyrale og ikke agressive mot religion; noen som godt kunne tenke seg å høre på, og som kanskje får opp øynene.

 

4. Og å si at de fleste ateister i Norge vet om kristendommen og bla bla bla, hjelper ikke, da de ikke aner HVA kristendommen er

 

Trangsynt = alt som ikke samsvarer med kristen mytologi?

 

2. Dersom Bibelen er Guds ord, er det ikke mer logisk at han faktisk mener det som står der? Hvem sier at man skal tolke Bibelen? Og hvordan vet du hva som skal tolkes og ikke?

 

3. Få opp øynene = bli overbevist om at himmel/helvete er det som venter etter døden?

 

4. Kristendommen = det du sitter igjen med etter å ha strøket alle bibelversene du misliker og tatt vare på de du liker?

[BlueBench]

Og troen min er svak, ja.

Hvor svak? Hvor mye tror du (i prosent)?

Hvordan måler man trosprosent?

[isbit]

Ved å spørre seg selv hvor mange prosent sikker man er på at Gud (Jahve) eksisterer.

[316]

Jeg har mange ikke-kristne venner. Så klart vil jeg at de skal bli kristne, men det er ikke lett. Skriker man for høyt, skaper det større avstand, og hvis man aldri snakker om det kommer man ingen vei. Men jeg tror at vi kan fortelle ganske mye uten å bruke ord. Man kan prøve å oppføre seg som en kristen, og la de handlingene man gjør være et vitnesbyrd om Jesus. Man kan også invitere vedkommende til en meninghet, eller la ham/hun møte andre folk fra menigheten for å skape kontakter. Og etter hva jeg har opplevd og sett, så er gode venner og kontakter en av de beste måtene å finne Jesus på. Jeg hang sammen med kristne venner i flere år før jeg ble kristen. Det tok tid, men etter hvert følte jeg meg trygg på folkene og budskapet i Bibelen.

 

En viktig ting er å ikke påberope seg full kunnskap om Bibelen, og man bør være forsiktig med komme med "fakta", med mindre man faktisk har et reflektert og intelligent forhold til det. Ikke fordøm, og aldri påpek synden til vedkommende når en vil innlede en samtale. Alle er syndere, og man skal være ytterst forsiktig med å fremstå som en "perfekt" kristen. Før jeg ble kristen var det ingenting som irriterte meg mer en kristne som ga meg dårlig samvittighet for det jeg gjorde eller insinuerte at de var bedre mennesker enn meg.

[Hansoen]

Jeg har mange ikke-kristne venner. Så klart vil jeg at de skal bli kristne, men det er ikke lett. Skriker man for høyt, skaper det større avstand, og hvis man aldri snakker om det kommer man ingen vei. Men jeg tror at vi kan fortelle ganske mye uten å bruke ord. Man kan prøve å oppføre seg som en kristen, og la de handlingene man gjør være et vitnesbyrd om Jesus. Man kan også invitere vedkommende til en meninghet, eller la ham/hun møte andre folk fra menigheten for å skape kontakter. Og etter hva jeg har opplevd og sett, så er gode venner og kontakter en av de beste måtene å finne Jesus på. Jeg hang sammen med kristne venner i flere år før jeg ble kristen. Det tok tid, men etter hvert følte jeg meg trygg på folkene og budskapet i Bibelen.

 

En viktig ting er å ikke påberope seg full kunnskap om Bibelen, og man bør være forsiktig med komme med "fakta", med mindre man faktisk har et reflektert og intelligent forhold til det. Ikke fordøm, og aldri påpek synden til vedkommende når en vil innlede en samtale. Alle er syndere, og man skal være ytterst forsiktig med å fremstå som en "perfekt" kristen. Før jeg ble kristen var det ingenting som irriterte meg mer en kristne som ga meg dårlig samvittighet for det jeg gjorde eller insinuerte at de var bedre mennesker enn meg.

 

Hvorfor skal dere kristne på død og liv alltid prøve å "omvende" andre. For meg hres det ut som at dere tror at hvis man ikke er kristen er man mindre "verdt". Det er ikke sånn at jeg, som er humanist og Agnostiker, går rundt og prøver å få mine venner til å bli humanister. noen har spurt meg så klart oom de kan være med på noen møter og sjekke det ut, men jge spør aldri og går og maser på dem om det. Det er deres valg ene og alene og jeg synes ikke at man skal prøve å påvirke folk til å tro på noe de egentlig ikke tror på. Og hvorfor vil du at de skal bli kristne? Kan du ike bare akseptere at de ikke har samme tro som deg? Jeg har masse kristne venner, men ingen av dem prøver å "omvende" meg. De respekterer mitt livssyn, og jeg respekter deres.