Szmekken Skrevet 27. juni 2008 Del Skrevet 27. juni 2008 I dag har jeg stirret døden i hvitøyet, bokstavlig talt, og er litt i sjokk etter hele episoden. Saken er den; Et familiemedlem, et annet familiemedlem og jeg har vært på en lengre dagstur i bil. Vi sto alle opp relativt tidlig, klokken 04.30. På vei hjemover ser jeg, som sitter i passasjersetet, at familiemedlemmet som kjører bilen er trett. Jeg tilbyr meg å ta over kjøringen, men får beskjed om at det går bra. Føreren gjesper gjentatte ganger, og ser generelt trøtt og sliten ut. Jeg tar vedkommende på dets ord, og lar være å blande meg inn noe videre. Jeg fører en samtale med vedkommende, og av det jeg kan skjønne følger vedkommende med på samtalen, jeg får svar, ikke bare i form av samtykke til det jeg sier, men fulle setninger. Samtalen opphører, og etter ca 3 sekunder! hører jeg passasjeren bak rope førerens navn. Førerens hode har falt ned i sovestilling og vi er halvveis over i motgående felt. Der kommer det en bil, og vi holder begge ca 70 km/t. Jeg får reagert, tatt tak i rattet og sammen med fører som nå er bevist, rettet opp bilen. Det er her snakk om tiedelsekunder. Hadde vi ikke reagert hadde vi nok vært front i front med kjøretøy i motgående fil. Jeg sitter igjen med noen spørsmål etter denne hendelsen. Det faktum at folk sovner bak rattet er jeg klar over, men er det normalt at en kan sovne, og miste all kontroll, nærmest mens en holder en samtale? Føreren vil meg bekjent snart fylle 50, men har kjørt mye bil i hele sitt liv, er dette et faretegn? Er sjansen den at dette kan være noe annet enn bare midlertidig søvnmangel? Har noen lignende erfaringer, kanskje noen som kan roe meg litt ned. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 27. juni 2008 Del Skrevet 27. juni 2008 Ved enkelt former for epilepsi kan en ganske brått bli fraværende for så å "komme tilbake" igjen, gjerne uten å vite at en har vært "borte". En jeg kjenner fikk stoppet en bilfører som var helt borte på en måte som kan ha vært dette. http://en.wikipedia.org/wiki/Petit_mal Lenke til kommentar
agvg Skrevet 28. juni 2008 Del Skrevet 28. juni 2008 (endret) At folk sovner mitt i en samtale har jeg opplevd flere ganger, tror neppe det er noe unormalt hvis man er skikkelig trøtt og sliten. Kroppen vil ha søvn og tar seg til rette når det passer den. Endret 28. juni 2008 av agvg Lenke til kommentar
Graute Knappstjert Skrevet 4. juli 2008 Del Skrevet 4. juli 2008 Det er derfor vegvesenet har STOPP OG SOV-kampanjen. Et kvarter gjør underverker. Snakker av erfaring. Jeg kjørte fatterns bil hjem alene, og merket at øynene gjed igjen. Kjente meg ikke trøtt, selv om øynene var blytunge. Sær følelse! Jeg klarte såvidt å manøvrere bilen inn bak en Statoil-stasjon, før jeg slo av motoren og låste sentrallåsen. La meg ned med hodet på passasjersetet og lukket øynene. Vet ikke om jeg virkelig sov, men etter 10 minutter med øynene igjen var jeg helt normal igjen. Jeg vet om en som mista en arm. Han hadde kjørt tur retur mellom sør- og østlandet på en dag! Det ble for mye for ham, og han våknet på sykehuset, uten armen. Lenke til kommentar
tor_erik Skrevet 6. juli 2008 Del Skrevet 6. juli 2008 Dette er grunnen til at man tar 2-timersskift på langturer. Lenke til kommentar
2ball_ Skrevet 6. juli 2008 Del Skrevet 6. juli 2008 (endret) det er ikke noe problem både å duppe av og samtidig "vri" rattet på 3 sek. når du ligger i 70 tar det ikke mer enn 3 sek. før du er i motsatt kjørefelt.. edit: han har sikkert duppet av flere ganger før på turen, men da har han ikke vridd rattet. du har vel oplevd at du er så trøtt at du sovner, men du våkner med en gang(?). det virker nesten som om tiden har hoppet 2 sek frem.. rar opplevelse, men en du helst børr ungå mens du er bak rattet.. Endret 6. juli 2008 av 2ball(s) Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå