Ordensregler ved nattestid

[frevild]

Moskus: Du mener visst implisitt at denne tennisspillingen ikke faller innenfor forbudet i strl. § 350, fordi denne etter din oppfatning gjelder for musikkanlegg og lignende støykilder.

 

Hva som skal regnes som en støymessig forstyrrelse av natteroen i lovens forstand, er et rettslig spørsmål. Du skal vite at du dermed begir deg inn på en tolkning av denne bestemmelsens innhold, du forsøker å trekke grensene for dette forbudet.

 

Det er aldeles ikke slik at dommeren vil hente inn fagpersoner for å avgjøre om lyden utgjør forstyrrende støy eller ikke. Fagpersonene kan evt. si noe om de objektive karakteristikker til støyen, men det vil neppe være aktuelt i en reell sak. Og det er ikke slik at en rett og slett kan definere en generell dB-grense og la støy som overstiger denne, falle innenfor lovens forbud. Vurderingen er nok langt mer kompleks enn som så.

 

Men altså, naboloven er kanskje mer aktuell enn straffeloven her.

Endret 29. juni 2008 av frevild

[Moskus]

Moskus: Du mener visst implisitt at denne tennisspillingen ikke faller innenfor forbudet i strl. § 350, fordi denne etter din oppfatning gjelder for musikkanlegg og lignende støykilder.

Nei, ikke i det hele tatt.

 

Det jeg mener er at det ikke fungerer slik (satt på spissen for effekt):

Nabo: "Han forstyrret natteroen min!"

Dommer: "Nei, jøss! Sier du det?! Gi den unge tennisspilleren 3000 kr i bot og 5 dager betinget fengsel. Så lærer han nok at her i landet så skal ikke natteroen forstyrres!"

 

Hadde det vært så enkelt så hadde et par av naboene mine vært buret inne for lenge siden!

 

 

Det du sikter til er den "generelle loven" (jeg er ikke jurist så betegnelsen kunne sikkert vært bedre). Det jeg sier er at fagfolk må finne ut hva slags støynivå man faktisk må tåle når man bor i et samfunn, og deretter legge dette frem for en dommer eller et tvisterett. Så er det opp til jussen å bestemme om støynivået er overgått så mye at det vil utløse en eller annen form for reaksjon.

 

 

Omtrent på lik linje står det i Teknisk Forskrift at: "Skillevegger mellom boenheter skal ha god lydisolasjon" (det står litt mer detaljert men ikke mye). Javel? "God lydisolasjon", hva er det? Det defineres videre i veillederen, men ikke før man havner i NS8175 vil du klare å finne noe som helst av reelle tall. Der kan man lese at en slik skillevegg skal ha et feltmålt lydreduksjonstall på R'w = 55 dB eller mer for (minimumskravet: Klasse C).

 

Javel. Så bygger du et hus med vegger som holder R'w = 55 dB i alle rom og har dermed gjort det du kunne for å tilfredsstille klasse C. Betyr det at lydisolasjonen er så bra at ingen klager? Nei, slett ikke! Det vil kunne være opptil 20% som mener at denne veggen ikke er god nok! Men for de aller fleste vil den være god nok.

 

 

Når det gjelder "støy fra tennisbane" har vi mindre å gå på. Det finnes faktisk ikke noen gode dokumenter som dekker den problemstillingen, så det kan bli vanskelig å vurdere støybelastningen (og ingen her har heller ikke klart å finne meg et støynivå fra et slag med en racket mot en ball). Det nærmeste man kommer er vel kanskje det tidligere nevnte "Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg" fra Helse- og omsorgsdepartementet, men den konsentrerer seg mye om ballbinger (fotball). Man kan jo ikke akkurat vurdere det mot industristøy eller støy fra tekniske installasjoner, men for enkelhets skyld kan vi jo gjøre det.

 

Det "tøffeste" kravet blir da Lmax = 32 dB, og dette er et ganske strengt krav. Avstandsdempingen for 100 meter er ca 40 dB (se "E = mc"-linken min i signatur for detaljer) . Det betyr at støynivået kan være 72 dB når noen slår en tennisball før noen kan klage. Og jeg vet jo ikke om nivået er så mye mer enn det, det er veldig godt mulig at det ikke er så høyt.

 

Men så har man dette med brukstid igjen. Gjeldene lover og regler tar ikke høyde for at slike anlegg skal brukes om natten, snarere tvert i mot står det at anlegget må gjøre det de kan for å unngå bruk etter kl. 23. Men sånn "direkte ulovlig" er det ikke.

 

 

Sånn! Dette håper jeg var litt klarere.

Jeg vegrer meg for å konkludere den ene eller andre veien, men bare påpeker at det ikke er så "enkelt" som det fremstilles i §350 det er referert til.

[Manfred]

Jeg tror faktisk de vil være strengere til de db-kravene enn det du sier når det er snakk om nattestid. Jeg vil tro det du refererer til gjelder støygrenser på dagtid.

[Moskus]

Jeg tror faktisk de vil være strengere til de db-kravene enn det du sier når det er snakk om nattestid. Jeg vil tro det du refererer til gjelder støygrenser på dagtid.

Ref.: NS 8175 : 2008

 

"I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasje-anlegg og felles parkeringsanlegg" har to krav: Leq <= 30 dB og/eller Lmax <= 32 dB.

 

"Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning" har tre krav til ekvivalentnivået (Leq)

Natt, kl. 23-07: 35 dB

Kveld, kl. 19-23: 40 dB

Dag, kl. 07-19: 45 dB

 

"Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra andre utendørs lydkilder" refererer til gul sone i T-1442, som sier 55 Lden (Lden er et mål for "day", "evening" og "night", der støynivå på kveld blir straffet med 5 dB og støynivå på natt blir straffet med 10 dB). Det betyr i praksis 45 dB på natt.

 

 

Så nei, det er det ikke.

Endret 30. juni 2008 av Moskus

[frevild]

Moskus, forstod du overhodet det jeg skrev?

 

Og ærlig talt - tror du ikke jeg vet at § 350 ikke gir naboer m.v. blankofullmakt til å få folk straffet?

 

Poenget er for det første at lydstyrken kun er ett vurderingsmoment blant en lang rekke andre.

 

For det annet vil de ulike vilkår og rettslige grenser nedfelt i en NS ha meget liten betydning for straffansvar etter en lovbestemmelse i straffeloven.

Endret 30. juni 2008 av frevild

[Dragen]

Desverre så må jeg stille meg i rekken som er i mot deg. Hvis du ble dratt inn for retten, eller en annen rettslig prosess, så ville du tapt hovedsaken, og eventuelle ankesaker.

 

Nattero er subjektivt, og vil derfor i alle saker (med mindre det er en ekstremt patetisk anklage det er snakk om) gå til anklagers favør (her naboen). Mange kan leve med togtrafikk, mens mange andre krever total stillhet. Som tidligere nevnt har Trondheim, og de fleste andre byer, regler for hva er som er akseptabelt. Og i de fleste tilfeller kreves stillhet fra 23:00, med untak natt til lørdag og søndag.

 

I mitt noe korte liv har jeg lest om folk som har blitt dømt for ting fra snorking til ekstrem danseband-spilling om natten.

[Moskus]

Moskus, forstod du overhodet det jeg skrev?

Ja, men det betyr ikke at du har rett.

 

 

Det er aldeles ikke slik at dommeren vil hente inn fagpersoner for å avgjøre om lyden utgjør forstyrrende støy eller ikke. Fagpersonene kan evt. si noe om de objektive karakteristikker til støyen, men det vil neppe være aktuelt i en reell sak. Og det er ikke slik at en rett og slett kan definere en generell dB-grense og la støy som overstiger denne, falle innenfor lovens forbud. Vurderingen er nok langt mer kompleks enn som så.

Vurderingen pleier ikke være mer kompleks enn som så, men det er ingen "generell grense" om hvor mye støy du kan lage selv. Det vurderes i hvert tilfelle; parametre som styrke, karakteristikk (frekvenssammensetning), lengde og tidspunkt. (Og som jeg har nevnt tidligere er det sterkt begrenset hva "literaturen" sier om støy fra tennisbaner).

 

Fagmenn pleier faktisk ofte å bli kaldt inn i slike saker for å forklare juryen hva den og den lydstyrken eller type lyd faktisk vil innebære, etc. Det er jo rett og slett fordi han/hun ikke vil være i stand til å trekke en konklusjon fra de forskjellige parametrene.

Hvis du ikke tror meg på det, så kan jeg ikke gjøre så mye annet enn å trekke på skuldrene...

 

 

Poenget er for det første at lydstyrken kun er ett vurderingsmoment blant en lang rekke andre.

Men her er jo hele saken støynivået og tidspunktet støyen kom på, så man har jo ikke så mye annet å vurdere. Det er jo hele saken.

 

 

For det annet vil de ulike vilkår og rettslige grenser nedfelt i en NS ha meget liten betydning for straffansvar etter en lovbestemmelse i straffeloven.

Vel, straffeloven eller nå hvilken lov man måtte vurdere må jo (ettersom den er så generell) "tilpasses" til hva som er mye støy eller ei ettersom det faktisk ikke vil stå i noen lov. Hvis det for eksempel kan vises at støyen fra tennisbanen er under 20 dB, så ville det være direkte hårreisende om trådstarter da skulle få "problemer".

 

"Mannen i gata" (og det inkluderer dommere og advokater) vet ikke hva 50 dB er, hvordan man skal regne på det eller om 2 dB oversskridelse er betydelig eller ikke. Derfor kaller man vanligvis inn fagfolk for å forklare det. I større saker er det jo vanlig at hver side har sin akustiker, så får de bli enige om rammebetingelsene.

 

 

 

For å oppsummere min vurdering:

Trådstarter må rette seg etter at han ikke skal forstyrre "omgivelsenes nattero" (det skal jo tross alt være stille om natta!), men om støynivået er lavt kan ingen hindre ham i å spille tennis om natta. Om støynivået faktisk er lavt er en annen diskusjon, men det tror jeg det blir opp til trådstarter å bevise før han kan spille neste natt.

Endret 1. juli 2008 av Moskus

[frevild]

Moskus, forstod du overhodet det jeg skrev?

Ja, men det betyr ikke at du har rett.

 

Nei - antagelig har en lydingeniør eller hva du nå er mer peiling på jus enn en som faktisk har brukt noen år på å studere nettopp det. Kjenn dine begrensninger.

[Moskus]

Kjenn dine begrensninger.

Right back at 'cha!

 

 

 

Men få høre din tolkning da, det hadde vært spennende!

Nå har jeg klargjort for den tekniske biten så kan du ta den juridiske.

[Scrim]

Uff, her bråker du seint på natten, etter 23, og forventer å ikke få kjeft for det. Jeg hadde faktisk klart å leve med togskinner ca 100 meter unna, for meg blir det noe helt annet med folk som roper FAEN og lignende ting hvert 10ende minutt. At du har din fritid så seint skal ikke han lide for.

 

Da får du finne på noe annet å gjøre, eller spille når det er helg. Jeg ville dømt imot deg, ikke for deg.

[Jankee]

Når ein søker litt på ballbinger og tidsbegrensning så dukker det opp ein god del kommunale vedtak der det er krav til at anlegget skal vere stengt seinast kl 23.

 

No bråker nok ballbinger meir enn ei tennisbane men sidan kommunene har muligheiter til å gjere slike vedtak så er nok jussen allereie behandla og gir stengerett.

[Moskus]

Paging Frevild, jeg er oppriktig interessert i din vurdering av saken.

 

 

Vi blir forholdsvis ofte oppringt av advokater og saksbehandlere for nabotvister, støysaker fra industristøy og lignende, og svarer da med de forutsetningene vi har. Jeg er faktisk vant til å ha en god tone med advokater, da de vanligvis er interessert i min vurdering.

 

 

Men det er sjeldent jeg får høre den rent juridiske vurderingen av en slik sak, utenom det jeg får lese i avisen etter en stund. Så denne hører jeg gjerne mer av.

[frevild]

Paging Frevild, jeg er oppriktig interessert i din vurdering av saken.

 

 

Vi blir forholdsvis ofte oppringt av advokater og saksbehandlere for nabotvister, støysaker fra industristøy og lignende, og svarer da med de forutsetningene vi har. Jeg er faktisk vant til å ha en god tone med advokater, da de vanligvis er interessert i min vurdering.

 

 

Men det er sjeldent jeg får høre den rent juridiske vurderingen av en slik sak, utenom det jeg får lese i avisen etter en stund. Så denne hører jeg gjerne mer av.

 

Hei, Moskus.

 

Å gi noen generell juridisk utlegning av § 350, er nok en stor oppgave. Bestemmelsen forbyr tre alternative former for adferd (herunder sekkeposten "utilbørlig atferd"), dersom disse forstyrrer fire alternative situasjoner.

 

Blant disse totalt 12 forbudene finner en altså forbudet mot støy som forstyrrer natteroen. Antagelig kan en skrive side opp og side ned om dette forbudet.

 

Skal en likevel forsøke å trekke noen grove linjer:

 

§ 350 angir altså tre vilkår for dette forbudet: For det første må det foreligge "støy." For det annet må denne "forstyrre." For det tredje må det være "omgivelsenes nattero" som forstyrres. Et mulig fjerde vilkår er at forstyrrelsen må være "utilbørlig," jf. "annen utilbørlig atferd."

 

Hva som ligger i "støy," er ikke tindrende klart. En kan si så mye som at det er det lydmessige som må vurderes. Og selv om "støy" er et snevrere begrep enn f.eks. "lyd," er det temmelig uklart hva som skal til for at en har å gjøre med et lydbilde som utgjør "støy" i lovens forstand. Nå kan man riktignok si at "støy" etter gjengs språkforståelse er en type forstyrrende lyder, en kan altså splitte begrepet i to deler. Men i så fall kunne en like gjerne skrevet nettopp "lyd," siden det jo er et eget krav om forstyrrelse. Istf. å kreve at den forstyrrende lyden (altså støyen) er forstyrrende i tillegg, kan en altså for enkelhets skyld spørre om den aktuelle lyden er forstyrrende. Mao., "støy" kan antagelig leses som "lyd," selv om dette ikke er en utvilsom tolkning.

 

En må så vurdere om støyen var forstyrrende. Heller ikke dette begrepet er klinkende klart. Antagelig må en se hen til lydens objektive karakter: Dess høyere lydnivå, dess lettere vil en komme til at det forelå en forstyrrelse - lave lyder forstyrrer jo mindre. Dessuten må en nok ta hensyn til variasjoner i lydbildet: F.eks. vil en jevn dur være mindre forstyrrende enn f.eks. lyder ved tennis, og også frekvensmessige variasjoner kan nok være relevante.

 

Hva som er "nattero," blir neste spørsmål. Høyesterett har så vidt vites ansett at natteroen kun gjelder om natten, dvs. når folk har gått til sengs. Slik sett kan en sette en tidsmessig grense. Hva annet som ligger i dette, er uvisst.

 

Til slutt må man antagelig vurdere om den støymessige forstyrrelsen av natteroen var "utilbørlig." Jeg vil ikke engang forsøke å definere dette begrepet, men kan påpeke at dette vilkåret innebærer at ikke enhver forstyrrelse er straffbar.

[Moskus]

Hei igjen,

det ser ut som om vi er helt på bølgelengde, egentlig.

 

Det eneste jeg vil poengtere er at det i en slik sak kan være (og ofte er) min jobb å definere hva "støy", "forstyrrelsesgraden" og "nattero" faktisk er for noe, hva man vanligvis legger i slike begrep, og prøve å tallfeste dette om det i det hele tatt er mulig (på bakgrunn av gjeldene forskrifter og vedtekter).

 

(Den rent tekniske forklaringen på "støy" er "uønsket lyd". )

 

 

Men som oftest så ringer enten en beboere, naboen eller kommunen til oss før konflikten i det hele tatt nærmer seg noe som ligner en rettssal. Den siste hit'en er "naboen har installert en forferdelig bråkete varmepumpe".

[frevild]

Hei igjen,

det ser ut som om vi er helt på bølgelengde, egentlig.

 

Det eneste jeg vil poengtere er at det i en slik sak kan være (og ofte er) min jobb å definere hva "støy", "forstyrrelsesgraden" og "nattero" faktisk er for noe, hva man vanligvis legger i slike begrep, og prøve å tallfeste dette om det i det hele tatt er mulig (på bakgrunn av gjeldene forskrifter og vedtekter).

 

(Den rent tekniske forklaringen på "støy" er "uønsket lyd". )

 

 

Men som oftest så ringer enten en beboere, naboen eller kommunen til oss før konflikten i det hele tatt nærmer seg noe som ligner en rettssal. Den siste hit'en er "naboen har installert en forferdelig bråkete varmepumpe".

 

Hva jobber du med, egentlig?

 

Hvis en dommer lurer på om f.eks. tennisspilling kl. ett om natten er innenfor forbudet etter § 350, vil han ikke bry seg med å kontakte fagkyndige (lydingeniører o.l.). Dels fordi det ikke vil være nødvendig å få en grundig vurdering av lydens ulike karakteristikker (dB-nivå etc.), men mest av alt fordi vurderingen av et forbuds utstrekning og innhold er en rettslig vurdering som er opp til dommeren selv å gjøre.

 

Større behov for fagkyndige blir det gjerne ved naborettslige spørsmål. Som du kanskje vet, forbyr nabolovens § 2 folk å påføre naboene sine urimelige eller unødvendige ulemper. Støy vil kunne være en slik ulempe. Siden en støykilde ofte påvirker mange naboer, vil en kunne trenge et kart over hvor kraftig støyen er i ulike område. Dette kan typisk være tilfelle hvor det anlegges en flyplass et sted. Og fagfolk kan hentes inn for å bedømme hvor enkelt det ville være å redusere støyen med ulike tiltak.

 

Men det rent rettslige - f.eks. hvilke karakteristikker ved støyen som anses relevante for § 2, og hvor mye som skal til for at en ulempe er "urimelig" - vil være opp til dommeren å avgjøre.

 

[Moskus]

Hva jobber du med, egentlig?

Jeg jobber med "alt" innen "lyd i og utenfor bygninger". Jeg sitter med andre ord ikke bak en mikser eller rigger anlegg (det er bare en hobby, hehe).

Å bli oppringt av en advokat til naboen er forholdsvis vanlig.

 

Hvis en dommer lurer på om f.eks. tennisspilling kl. ett om natten er innenfor forbudet etter § 350, vil han ikke bry seg med å kontakte fagkyndige (lydingeniører o.l.). Dels fordi det ikke vil være nødvendig å få en grundig vurdering av lydens ulike karakteristikker (dB-nivå etc.), men mest av alt fordi vurderingen av et forbuds utstrekning og innhold er en rettslig vurdering som er opp til dommeren selv å gjøre.

Min erfaring tilsier noe annet, det vil si: Det er kanskje riktig at dommeren ikke innkaller fagmann, så lenge det motstridene sidene har kunskapene i orden. Jeg kan ikke forstå at det vil holde med §350 uten at man egentlig vet hva de brukte begrepene er. Det er som å prøve å bygge et hus etter "Teknisk Forskrift". Uten veilederen og NS kommer man ingen vei.

 

Hvordan vet dommeren om hvilken støy man bør kunne forvente og hvilken som er over en eventuell grense?

 

 

[...]

Men det rent rettslige - f.eks. hvilke karakteristikker ved støyen som anses relevante for § 2, og hvor mye som skal til for at en ulempe er "urimelig" - vil være opp til dommeren å avgjøre.

Du har vel helt rett i at det "er dommeren som bestemmer". Men jeg håper han for alt i verden vet å høre på fagfolk og ikke tar en dom ut fra lufta. Det har iallfall vært tilfellet i de sakene jeg har kjennskap til.

Endret 4. juli 2008 av Moskus

[frevild]

Hvis en dommer lurer på om f.eks. tennisspilling kl. ett om natten er innenfor forbudet etter § 350, vil han ikke bry seg med å kontakte fagkyndige (lydingeniører o.l.). Dels fordi det ikke vil være nødvendig å få en grundig vurdering av lydens ulike karakteristikker (dB-nivå etc.), men mest av alt fordi vurderingen av et forbuds utstrekning og innhold er en rettslig vurdering som er opp til dommeren selv å gjøre.

Min erfaring tilsier noe annet, det vil si: Det er kanskje riktig at dommeren ikke innkaller fagmann, så lenge det motstridene sidene har kunskapene i orden. Jeg kan ikke forstå at det vil holde med §350 uten at man egentlig vet hva de brukte begrepene er. Det er som å prøve å bygge et hus etter "Teknisk Forskrift". Uten veilederen og NS kommer man ingen vei.

 

Hvordan vet dommeren om hvilken støy man bør kunne forvente og hvilken som er over en eventuell grense?

 

Det er viktig å ha in mente at et ord som inngår i en lovbestemmelse, kan ha et særegent meningsinnhold. Et illustrerende eksempel er forbudet mot å føre "skip" i beruset tilstand. Høyesterett har kommet til at en 17 fots båt må regnes som "skip" i lovens forstand, selv om det sikkert strider mot vanlig språkforståelse og mot mer presist fag-maritimt språk.

 

På samme måte er det på ingen måte gitt at f.eks. "støy" slik det står i loven, sammenfaller med begrepet "støy" i naturvitenskapelig sammenheng. En kan ikke engang gå ut fra at det samsvarer med begrepet "støy" slik det fremgår av f.eks. en NS - dette bl.a. fordi en NS regulerer helt andre ting enn straff. Og i den grad en NS (eller en annen rettslig regulering) er relevant, er dommeren bedre egnet til å trekke slutninger fra den enn en fagperson.

 

Det er flere grunner til at rettslige begreper undergis en grundig vurdering som kan lede til at de får et ganske særegent innhold. Kort sagt kan en si at dommeren vil forsøke å ivareta forskjellige hensyn når han skal anvende loven. Han kan f.eks. mene at 17 fots båter må regnes som "skip" siden man må forhindre fyllekjøring også med slike fartøy - det tjener lovens formål.

 

Når det gjelder støy og støygrenser etter § 350, kan det som tidligere sagt ikke oppstilles noen generell grense. Om støyen er en straffbar forstyrrelse eller ikke, beror på så mange forhold - og støynivået er kun ett av disse.

 

[...]

Men det rent rettslige - f.eks. hvilke karakteristikker ved støyen som anses relevante for § 2, og hvor mye som skal til for at en ulempe er "urimelig" - vil være opp til dommeren å avgjøre.

Du har vel helt rett i at det "er dommeren som bestemmer". Men jeg håper han for alt i verden vet å høre på fagfolk og ikke tar en dom ut fra lufta. Det har iallfall vært tilfellet i de sakene jeg har kjennskap til.

 

Dommeren tar aldeles ikke konklusjonen ut fra løse luften. Men en del av poenget er at en lydingeniør ikke har forutsetninger for å vurdere hvor mye støy en nabo må finne seg i, eller om støyen er for unødvendig i lovens forstand. Han kan sikkert ha en formening om hvor mye en nabo må tåle, men denne meningen vil ikke dommeren legge noen vekt på.

 

Derimot kan fagmannens vurdering av støyen som sådan være interessant, siden dommeren ikke selv kan fly rundt med måleutstyr etc. F.eks. vil fagmannen kunne si noe om dB-nivået til en varmepumpe eller en flyplass, og kanskje sammenligne dette med kjente lydkilder for å gi et bilde av hvor stor støyen egentlig er - f.eks. om den er langt større enn alminnelig trafikkstøy e.l. Men så blir det altså opp til dommeren å vurdere om dette er relevant for vurderingen, og hvor mye vekt det i så fall skal tillegges i den ene eller annen retning.

[Moskus]

Men en del av poenget er at en lydingeniør ikke har forutsetninger for å vurdere hvor mye støy en nabo må finne seg i

Akkurat det gjør jeg faktisk daglig.

Vi har selvfølgelig ingen dømmende kraft, men det er vår jobb å foreta en objekiv vurdering av problemet, ofte for kommunen, fylkeskommunen, Ptil, div. selskaper eller privatpersoner.

I større rettssaker er det jo som oftes en akustiker på hver side, som f.eks. erstattningssaken for naboene til Gardermoen.

 

 

Dommeren tar aldeles ikke konklusjonen ut fra løse luften. [...] Han ["lydingeniøren"] kan sikkert ha en formening om hvor mye en nabo må tåle, men denne meningen vil ikke dommeren legge noen vekt på.

Da tar jo dommeren det ut fra løse luften?

 

Min tro på rettssystemet begynner å bli svekket.

Hvis man i en sak utelukkende om støy ikke skal ta hensyn til støynivået og/eller den objektive og profesjonelle vurderingen, hva i all verden skal man vurdere da?

 

Må vi faktisk trekke konklusjonen at hvis man skal få en forholdsvis rettferdig løsning av noen som har litt peiling på en slik problemstilling, så må man løse saken før den havner i rettssalen?

Endret 6. juli 2008 av Moskus

[frevild]

Hmm... Det var ikke meningen at du skulle miste tiltroen til rettsvesenet

 

Joda - klart kan fagfolk gi råd til private og bedrifter og slikt. Men dersom du f.eks. blir oppringt av en industribedrift som ønsker et nytt, men støyende ventilasjonsanlegg: Hvilke forutsetninger har du for å vurdere om naboene kan sette foten ned under henvisning til at støyen er i strid med naboloven? Hvis jeg var denne bedriften, ville jeg heller ha kontaktet en advokat for å få avklaring på dette. (Mens advokater på sin side kan ringe fagfolk for å få info om det faktiske støynivå m.m.).

 

Dersom naboene senere saksøker bedriften fordi ventilasjonsanlegget støyer for mye, er det dommeren som må treffe riktig avgjørelse. Dette gjøres dels på bakgrunn av jus, dels på bakgrunn av fakta. Mens dommeren allerede har god kjennskap til jussen, må han gjerne kontakte fagfolk for å få et riktig bilde av sakens faktiske omstendigheter. Men like så litt som lydingeniører spør dommere om beregningsmåter, algoritmer og denslags, så spør ikke dommeren ingeniører om lovens innhold og grenser.

 

Noe av poenget er at denne tenkte saken ikke bare gjelder støyen som sådan. Man kan ikke måle seg frem til om støyen er i strid med naboloven § 2. Det er f.eks. relevant hva slags naboeiendommer det er tale om - er det et boligstrøk eller et industriområde? Er naboen et gamlehjem eller en fotballbane? Og må man ikke dessuten finne seg i litt støy når man tross alt har kjøpt hus ved siden av en industribedrift? Eller viser det seg at industribedriften ble bygget opp etter at naboene kjøpte husene sine? Og hvor viktig er egentlig dette ventilasjonsanlegget for bedriften? Vil et mindre støyende anlegg fungere tilfredsstillende? Hvor dyrt ville det være å redusere støynivået?

 

Osv., osv.

 

Vurderingen har veldig mange fasetter, og hvilke momenter som er relevante, og hvor tungtveiende de skal være, kan ikke en ingeniør e.l. si så mye om.

[Moskus]

Joda - klart kan fagfolk gi råd til private og bedrifter og slikt. Men dersom du f.eks. blir oppringt av en industribedrift som ønsker et nytt, men støyende ventilasjonsanlegg: Hvilke forutsetninger har du for å vurdere om naboene kan sette foten ned under henvisning til at støyen er i strid med naboloven? Hvis jeg var denne bedriften, ville jeg heller ha kontaktet en advokat for å få avklaring på dette. (Mens advokater på sin side kan ringe fagfolk for å få info om det faktiske støynivå m.m.).

Og det er skremmende. Altså anbefaler du å ta kontakt med noen som ikke vet hva dB egentlig er eller hvor høyt et støynivå på 32 dB (eller hvor høyt nivået og grensa er).

 

Vi mange ofte innblandet i slike saker. Gjerne advokater som ringer til oss for å få svar, da advokaten har fått et spørsmål fra en klient han ikke vet svaret på.

 

 

Dersom naboene senere saksøker bedriften fordi ventilasjonsanlegget støyer for mye, er det dommeren som må treffe riktig avgjørelse. Dette gjøres dels på bakgrunn av jus, dels på bakgrunn av fakta. Mens dommeren allerede har god kjennskap til jussen, må han gjerne kontakte fagfolk for å få et riktig bilde av sakens faktiske omstendigheter. Men like så litt som lydingeniører spør dommere om beregningsmåter, algoritmer og denslags, så spør ikke dommeren ingeniører om lovens innhold og grenser.

Ja, OK. Jeg ser en forskjell her. Så for å oppsummere så er det fagmannen som har kunnskapene om hva et nivå betyr og hva faktisk grensa betyr og hvor dramatisk en eventuell overskridelse er. Men det er jo faktisk dommeren som er "loven", så det vil jo være han som "bestemmer". Den er grei, jeg kjøper den.

 

Jeg som fagmann har ingen dømmende kraft, og kan kun komme med anbefalinger (gjelder vel strengt tatt advokater også).

 

 

(Og forresten: Ikke si "lydingeniør" forresten det er som oftest forbundet med miksepulter. )

 

Noe av poenget er at denne tenkte saken ikke bare gjelder støyen som sådan. Man kan ikke måle seg frem til om støyen er i strid med naboloven § 2. Det er f.eks. relevant hva slags naboeiendommer det er tale om - er det et boligstrøk eller et industriområde? Er naboen et gamlehjem eller en fotballbane? Og må man ikke dessuten finne seg i litt støy når man tross alt har kjøpt hus ved siden av en industribedrift? Eller viser det seg at industribedriften ble bygget opp etter at naboene kjøpte husene sine? Og hvor viktig er egentlig dette ventilasjonsanlegget for bedriften? Vil et mindre støyende anlegg fungere tilfredsstillende? Hvor dyrt ville det være å redusere støynivået?

Veldig bra!

Du har nå oppsummert nesten alle spørsmål jeg tar stilling til i slike problemstillinger. Og i tillegg har jeg mulighet til å måle selve støynivået (og frekvensinnhold), sammenligne med kjente støydata, sammenligne med liknendne problemstillinger, samt å faktisk kunne gjøre et overslag over hva det vil koste å redusere støyen, hva som vil være den beste måten å redusere støynivået på (om man skulle komme frem til at det må man gjøre).

 

En slik typisk sak kan vel eksempelvis ha fremgang som dette:

- Nabo ringer oss og spør litt om nivåer og slikt

- Vi måler og finner at støynivået er høyt sammenlignet med eksempelvis NS 8175 eller T-1442

- Da kontakter naboen en advokat som tar videre kontakt med bedriften og kommunen

- I en eventuell rettsak som denne vil vel vi bli kalt inn av naboens advokat for å forklare støynivåer, etc, etc, så er det dommerens jobb å bestemme om støyplagen er nok til å være fellende.

 

 

 

 

EDIT: Men når jeg tenker meg om så er vi vel egentlig enige.

Endret 6. juli 2008 av Moskus