Hvorfor er jeg så uhygienisk? psykisk syk...?

[Gjest Gjest]

Hei, vil bare forklare litt først, håper på ordentlige svar også, for tør ikke si dette til psykologen...

 

Har gjennomgått endel traumer, mye neglisjering og omsorgssvikt, skilsmisse i barndommen, og gruppevoldtekt 14 år gammel.. har klart meg rimelig ok, er nå 30 og gift, tre fine barn som er greie.

Men har nok vært deprimert i snart 10 år, har siste 10 årene også strevd m en alkoholisert mor forresten.. Har nå i tillegg til alvorlig depresjon fått sosial fobi og generalisert angst, har en tvangslidelse ( må smøre hendene med krem 10-40 ganger i timen).. orker ikke mye, bare å ta ut av oppvaskmaskinen er et ork fortiden..

 

Men det jeg egentlig vil spørre om er - jeg dusjer sjelden, kanskje en gang i uka, men vasker håret og sminker meg for å holde en viss fasade, vasker meg overfladisk hver dag da.. men jeg bader endel - bare at da tisser jeg i badekaret.. Æsj, det høres helt forferdelig ut når jeg skriver det. Og jeg tør ikke si det til psykologen min, det er jo så ekkelt.

Men hvorfor gjør jeg det? Vil jeg være så uren som jeg føler meg pgs voldtekten? Hvorfor? Jeg forstår det ikke... I det siste har jeg begynt å dusje meg litt etterpå noenganger, men klarer ikke la være å gjøre det. Hva er galt med meg? Og hvorfor vil jeg ikke dusje hver dag som vanlige folk gjør?

 

Håper noen kan si noen teorier på dette, så kanskje jeg tør åpne opp for psykologen også, begynte terapi for 2 mnd siden....

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Ja, du er psykisk syk, VELDIG syk. Prat ut med psykologen din, han kan garanter hjelpe deg.

 

Stå på!

Endret 25. juni 2008 av Slettet-oVjeg2q2Tk

[Gjest Gjest]

Ja, du er psykisk syk, VELDIG syk. Prat ut med psykologen din, han kan garanter hjelpe deg.

 

Stå på!

 

 

 

Men hvorfor gjør jeg det da? Føler meg ikke veldig syk... Klarer jo å holde den fasaden iallefall, selv om jeg bruker all energi på det...

Tør ikke si det, er så ille syns jeg..

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Ja, du er psykisk syk, VELDIG syk. Prat ut med psykologen din, han kan garanter hjelpe deg.

 

Stå på!

 

 

 

Men hvorfor gjør jeg det da? Føler meg ikke veldig syk... Klarer jo å holde den fasaden iallefall, selv om jeg bruker all energi på det...

Tør ikke si det, er så ille syns jeg..

 

Jeg er ingen psykiater, og kan nok dessverre ikke svare deg på det spørsmålet, men jeg kan anbefale at du er totalt ærlig ovenfor psykiateren din, det er en viktig forutsetning for at behandlingen skal virke.

[Christian86]

Ja, du er psykisk syk, VELDIG syk. Prat ut med psykologen din, han kan garanter hjelpe deg.

 

Stå på!

 

 

 

Men hvorfor gjør jeg det da? Føler meg ikke veldig syk... Klarer jo å holde den fasaden iallefall, selv om jeg bruker all energi på det...

Tør ikke si det, er så ille syns jeg..

 

Umiddelbar tanke kan være at det du har vært igjennom gjør at du rett og slett ikke bryr deg, eventuelt uten å vite føler avsky for kroppen din. Det jeg skriver nå går på magefølelsen, men jeg mistenker at voldtekten og omstendigheten før og etter kan ha gjort noe med forholdet til din egen kropp, og det kan forklare det.

Jeg ville anbefalt å snakke om det med psykologen, for dette kan ha en dypere grunn og for at du skal få kommet gjennom dette fortere, og bedre så er det viktig at du er åpen og deler, selv om det kan føles vanskelig.

[Vaio]

Hvis folk rundt deg ikke har hintet noe med din kroppslukt eller personhygiene, så er det mest sannsynlig normal.

De i sykehjem blir vasket kun en gang i uken, og folk dra til "hyttetur" i flere uker.

 

 

Vaio

[Christian86]

Hvis folk rundt deg ikke har hintet noe med din kroppslukt eller personhygiene, så er det mest sannsynlig normal.

De i sykehjem blir vasket kun en gang i uken, og folk dra til "hyttetur" i flere uker.

 

 

Vaio

 

Overfladisk, så parfyme og sminke kan dekke mye skal du vite. Utgangspunktet mitt blir fremdeles at jeg undres om historien som personen nevner kan ha en stor sammenheng med det personen forteller om nå.

Etter en voldtekt vil som regel offeret ønske å vaske seg, gjerne lenge for å bli kvitt sporene, og her er det snakk om det pluss en del ekstra, noe som for min del får meg til å undres om det er en dypere sammenheng.

[Timeo]

Et dumt spørsmål, men hvorfor dusjer du ikke oftere når du føler at du burde gjøre det? Og får du hjelp mot tvangslidelsen din? Antar at det ikke er særlig bra for huden å hele tiden være innsmurt med krem.

[Christian86]

Et dumt spørsmål, men hvorfor dusjer du ikke oftere når du føler at du burde gjøre det? Og får du hjelp mot tvangslidelsen din? Antar at det ikke er særlig bra for huden å hele tiden være innsmurt med krem.

 

Blir litt dumt, når et menneske utsettes for et traume eller vond ting så vil det bevisst/ubevisst ikke ønske å gå gjennom noe som minner eller utsetter en for samme følelse igjen.

I dette tilfellet så er det neppe tvangslidelse, det blir en skivebom tror jeg, jeg mistenker det har sammenheng med traumet og enn så lenge det ikke er bearbeidet, så ligger det et ubevisst motvilje mot å dusje pga assosiasjonene det skaper for kroppen.

 

Men dette blir vanskelig for oss å snakke om, men traumer er ikke med en av/på knapp, det er ikke slik at hvis en føler en dusjer for lite så kan en automatisk gjøre noe med det, en må jobbe med saken.

[Vaio]

Hei.

Dusj delen, i seg selv, er ikke unormal.

 

Men, jeg leser at trådstarteren sliter med fobier, angst og klarer ikke å fullføre de daglige oppgavene. Dette kan være et tegn på alvorlig depresjon.

 

Jeg anbefaler trådstarteren til å oppsøke fastlegen for en henvisning til psykiat.

Det finnes hjelp, det finnes meget effektive behandlinger og det er ingen skam.

 

Vaio

Endret 25. juni 2008 av Vaio

[Gjest Guest_Ps_*]

Hei, vil bare forklare litt først, håper på ordentlige svar også, for tør ikke si dette til psykologen...

 

Har gjennomgått endel traumer, mye neglisjering og omsorgssvikt, skilsmisse i barndommen, og gruppevoldtekt 14 år gammel.. har klart meg rimelig ok, er nå 30 og gift, tre fine barn som er greie.

Men har nok vært deprimert i snart 10 år, har siste 10 årene også strevd m en alkoholisert mor forresten.. Har nå i tillegg til alvorlig depresjon fått sosial fobi og generalisert angst, har en tvangslidelse ( må smøre hendene med krem 10-40 ganger i timen).. orker ikke mye, bare å ta ut av oppvaskmaskinen er et ork fortiden..

 

Men det jeg egentlig vil spørre om er - jeg dusjer sjelden, kanskje en gang i uka, men vasker håret og sminker meg for å holde en viss fasade, vasker meg overfladisk hver dag da.. men jeg bader endel - bare at da tisser jeg i badekaret.. Æsj, det høres helt forferdelig ut når jeg skriver det. Og jeg tør ikke si det til psykologen min, det er jo så ekkelt.

Men hvorfor gjør jeg det? Vil jeg være så uren som jeg føler meg pgs voldtekten? Hvorfor? Jeg forstår det ikke... I det siste har jeg begynt å dusje meg litt etterpå noenganger, men klarer ikke la være å gjøre det. Hva er galt med meg? Og hvorfor vil jeg ikke dusje hver dag som vanlige folk gjør?

 

Håper noen kan si noen teorier på dette, så kanskje jeg tør åpne opp for psykologen også, begynte terapi for 2 mnd siden....

Hei.

Grunnen til at du urinerer i badekaret og ikke dusjer er trolig fordi du vil ikke vil føle deg attraktiv, for å forhindre voldtekt igjen.

Dette skaper en konflikt, din bevisthet vil være så ren og attraktiv som mulig, din underbevisthet vil at du ikke skal være det.

Din bevisthet gjør at du sminker og vasker håret, for å se skikkelig.

Du har en indre konflikt mellom din bevisthet og underbevisthet.

I ett "normalt" sinn vil både bevistheten og underbevistheten føle seg attraktiv, en del av dette er å dusje hver dag.

Noe der ble ødelagt når du ble voldtatt, kanskje du var pent kledd/pyntet deg ekstra når det skjedde?

Kanskje du føler det at å være skitten er en slags hevn over de som voldtok deg også?

du har definitivt ikke kommet over voldtekten.

 

Sosial angst kommer nok av urenheten din, depresjonen din kommer trolig av sosial angst.

[Vaio]

Noe der ble ødelagt når du ble voldtatt, kanskje du var pent kledd/pyntet deg ekstra når det skjedde?

Kanskje du føler det at å være skitten er en slags hevn over de som voldtok deg også?

du har definitivt ikke kommet over voldtekten.

 

Sosial angst kommer nok av urenheten din, depresjonen din kommer trolig av sosial angst.

Det ble litt mye "Dr. Phil"

[Timeo]

Noe der ble ødelagt når du ble voldtatt, kanskje du var pent kledd/pyntet deg ekstra når det skjedde?

Kanskje du føler det at å være skitten er en slags hevn over de som voldtok deg også?

du har definitivt ikke kommet over voldtekten.

 

Sosial angst kommer nok av urenheten din, depresjonen din kommer trolig av sosial angst.

Det ble litt mye "Dr. Phil"

 

Sier meg enig der.

[GrandMa]

Jeg tror det smarteste for deg ville være å snakke med en psykiater/psykolog (hva er forskjellen egentlig? ).

 

Et diskusjonsforum er ikke det beste stedet å finne løsninger på slike problem. Svar som det første av Steffengd er virkelig ikke nødvendig, og rett og slett latterlig.

[Gjest Gjest]

Hvis folk rundt deg ikke har hintet noe med din kroppslukt eller personhygiene, så er det mest sannsynlig normal.

De i sykehjem blir vasket kun en gang i uken, og folk dra til "hyttetur" i flere uker.

 

 

Vaio

 

Overfladisk, så parfyme og sminke kan dekke mye skal du vite. Utgangspunktet mitt blir fremdeles at jeg undres om historien som personen nevner kan ha en stor sammenheng med det personen forteller om nå.

Etter en voldtekt vil som regel offeret ønske å vaske seg, gjerne lenge for å bli kvitt sporene, og her er det snakk om det pluss en del ekstra, noe som for min del får meg til å undres om det er en dypere sammenheng.

 

 

Oi, her var det mange svar!! Tusen takk... alle sammen.

Svarer bare litt her på alt jeg husker.

 

Jo etter voldtekten badet jeg hver dag, mange timer om gangen. Kunne ligge opptil tre timer i badekaret. Noen ganger badet jeg flere ganger om dagen. Men jeg husker jeg urinerte da også - så var jeg vel i en slags konflikt da også?

 

Jeg vet det beste er å si det til psykologen, men syns det er så skamfullt... som noen sa - jeg har vel ikke kommet over den episoden nei..

 

Jeg får ikke direkte hjelp mot tvangslidelsen m å smøre meg på hendene. Jeg smører meg hvis jeg har vært borti skitne ting, så må jeg vaske meg - så blir jeg så tørr at jeg må smøre meg. Eller bare jeg skal ta på ting som føles litt tørre - så må jeg ha krem på hendene igjen. Det er utrolig slitsomt, for må til enhver tid ha kremer tilgjengelig..

 

Jeg liker ikke å vaske meg på kroppen. Og jeg liker ikke kroppen min. (Er normalvektig, 168 høy, veier 51..) men hater virkelig kroppen min og føler meg alltid ekkel...

 

Ingen som klager på lukt i omgivelsene... overfladisk fasade renhold og sminke ser ok ut...

 

Jeg liker bare å ha en teori, forklaring eller slags forståelse før jeg eventuelt manner meg opp til å si det til psykologen....tror kanskje ikke det var så dumt med den indre konflikten....

[Timeo]

Legg alle kortene på bordet, psykologen din har nok hørt mye rart fra før av, og jo mer han/hun har av informasjon, jo lettere vil det nok bli å finne ut av hvordan du best kan behandles.

 

Og når det gjelder håndkremen, har du vurdert å bare kutte ut dette noen ganger og se hva som skjer? Vil anbefalle at du prøver dette, å bare la være, uansett hvor ubehagelig det er, for det vil garantert ikke fortsette å være ubehagelig resten av livet, det vil gå over, du vil innse at dette er et unødvendig tidsforbruk og kanskje til og med skadelig for huden din.

[Gjest Gjest]

Hei.

Dusj delen, i seg selv, er ikke unormal.

 

Men, jeg leser at trådstarteren sliter med fobier, angst og klarer ikke å fullføre de daglige oppgavene. Dette kan være et tegn på alvorlig depresjon.

 

Jeg anbefaler trådstarteren til å oppsøke fastlegen for en henvisning til psykiat.

Det finnes hjelp, det finnes meget effektive behandlinger og det er ingen skam.

 

Vaio

 

 

 

Jeg bare lurer på - hvorfor psykiater? Jeg har fått en psykolog som jeg liker godt, har god kjemi med, og det er kjipt å bytte.. Er det mye bedre m psykiater?

 

Og tusen takk for svar igjen!!

[Gjest Gjest]

Legg alle kortene på bordet, psykologen din har nok hørt mye rart fra før av, og jo mer han/hun har av informasjon, jo lettere vil det nok bli å finne ut av hvordan du best kan behandles.

 

Og når det gjelder håndkremen, har du vurdert å bare kutte ut dette noen ganger og se hva som skjer? Vil anbefalle at du prøver dette, å bare la være, uansett hvor ubehagelig det er, for det vil garantert ikke fortsette å være ubehagelig resten av livet, det vil gå over, du vil innse at dette er et unødvendig tidsforbruk og kanskje til og med skadelig for huden din.

 

 

Ja, jeg skal prøve å si det, -iallefall etterhvert.. Skjønner jo det er viktig. Må bare psyke meg opp til det.

 

Ang kremen så får jeg angst av å ikke gjøre det - utrolig ubehagelig.. og akkurat nå er jeg for dårlig till å droppe det. Men det går i perioder, kan bli bedre ett halvår, men så helt ekstremt igjen.. Men tror ikke det er så lurt å slutte akkurat nå med det, har nok angst fra før..

 

Forrige time tok han sånn depr test hvor jeg "scoret" veldig høyt, så har nok alvorlig depresjon.. denne uka ville han faktisk ringe i morgen og fredag, så han vel litt bekymret.

 

Men må bare prøve å stole på han, selv om jeg tror han kommer til å få avsky og dømme meg, og kaste meg ut som pasient.. det er det jeg tenker...

[Vaio]

Fordi psykologen har tydligvis ikke noe innsikt til mentalhelsen din.

 

Psykiat er en medisinpraktikant som er spesiealisert i mentalhelse og sinslidelser. (Dr. Med. Spes.)

 

Psykolog er en som studere "kjennelære." (Cand. Mag. og kanskje Ph.D)

 

psykologi

~logi' -en (se *-logi)

1 læren om det menneskelige bevissthetsliv

2 sjeleliv ha kjennskap til barnets p-

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...=n&renset=j

 

Jeg mener du ikke får den rett hjelpen. Rett og slett pga. feil henvisning.

Oppsøk en psykiat, kanskje en av deres "kombinasjonsterapi" vil får deg på rett spor igjen.

edit: leif..

Endret 25. juni 2008 av Vaio

[bruker234]

Innrøm alt til psykologen, kan nesten garantere deg at du ikke vil angre!

Hva ville du ha foretrukket, "lide" av det du gjør nå eller snakke med psykologen og forhåpentlig vis bli mye bedre?

 

Lykke til