Fildelere kan dømmes uten bevis

[steinark]

I følge VG artiklen Mener fildelere kan dømmes uten bevis der mener MPAA at "Det er veldig vanskelig, og noen ganger umulig, å bevise slike lovbrudd..." med andre ord de går mot prinsippet at du er uskylig til det motsatte er bevist (hvor er det det står? Menneskerettighetserklæringen? i alle fall i den norske grunnloven).

 

De sier at de vil kreve 150.000 dollar (750.000 kroner) i erstatning for hver fil som blir lagt ut til ulovlig kopiering.

 

 

la oss ta et annet eksempel som i praksis er det samme:

 

Jeg sitter på bussen eller et annet offentlig område, med min mp3spiller som tar 1000 sanger. Dem glemmer jeg igjen, eller legger igjen (!) med vilje. Den blir funnet av en person fra MPAA som sporer den tilbake til meg siden jeg har skrevet navent mitt på den. Og vips så er jeg (i MPAA/RIAAs drømmeverden) dømt til å betale 150 mill dollar ca 750 mill kroner.

 

 

Takk for at vi lever i et land med rettsprinsipper.

[L4r5]

Leste akkurat saken. Idioti.

[Mynotir]

"Vi klarer ikke skaffe bevis, derfor trenger vi ikke det."

 

Fin logikk? Det er helt på trynet.

[Manfred]

I Norge gjelder jo straffene i åndsverksloven bl.a. "å fremby eller på annen måte gjøre tilgjengelig for allmennheten". Dette vil jo si at dersom du har en delt mappe på et fildelingsnettverk så er dette å fremby eller annen måte gjøre tilgjengelig. Man skal ikke behøve å teste å laste ned for å se om det faktisk går.

[sinnaelgen]

man risikerer jo å bli dømt for uaktsomhet eller uforsiktighet.

hvis de mener at en forglemmelse ( å glemme den igjen ) er det samme som dele sangen men andre da er man på ville veier.

 

hva om spillene din blir frastjålet fra deg og noen andre legger den igjen eller at du rett og slett minster den og den blir funnet av noen ukjente ?

 

du har ikke da ikke lagt den der med vilje ?

 

å leege noe igjen med hensikt kan oppfattes som å gi den fra deg

 

sangene på den spilleren er de lov eller ulovlig lastet ned ?

 

det heter jo at det er lov å ta kopi til eget bruk.

tro om ikke den loven kan komme på kant med åndsverksloven som Manfred referer til

 

sett litt på spissen:

hvis det forsett på denne måte så får man vel snart ikke lov til å spille av musikk for andre en seg selv.

[monzilla]

Tror ikke vi skal være så bekymret her i Norge. Platebransjen (og filmbransjen) er en ubetydelig lobby i norsk sammenheng. I tillegg vil man ikke gå vekk fra rettsprinsipper.

[Superslask]

I Norge gjelder jo straffene i åndsverksloven bl.a. "å fremby eller på annen måte gjøre tilgjengelig for allmennheten". Dette vil jo si at dersom du har en delt mappe på et fildelingsnettverk så er dette å fremby eller annen måte gjøre tilgjengelig. Man skal ikke behøve å teste å laste ned for å se om det faktisk går.

Det beviser jo ikke at filen The Killers - Mr Brightside.mp3 faktisk er det den gir seg ut for å være. Ei heller er det bevis på at den er tilgjengelig, du har bare bevist at du kan se filnavnet.

 

For å bevise tilgjengelighet må man jo faktisk laste den ned.

[Manfred]

Jeg satt faktisk og tenkte på akkurat det der. Det kan jo hende at du vil gjøre bransjen en tjeneste og legge ut falske mp3-er..

[frevild]

Det er en utbredt oppfatning om at amerikansk rett er underlig og til tider urettferdig, og det er nok noe i det.

 

I USA er det visstnok slik at det er juryen som avgjør om A er erstatningsansvarlig overfor B, samt hvor mye som i så fall skal kreves betalt. Dette leder ikke bare til en rettstilstand som etter mitt skjønn må fremstå som ubehjelpelig uforutsigbar og inkonsekvent, men også til at det nærmest gjøres til en levevei å saksøke folk, og da helst for avsindige beløper.

 

I Norge er det annerledes - og dessuten langt bedre: Her er det rettsregler som bestemmer når man er ansvarlig og størrelsen på det beløp man i tilfelle hefter for, og disse er bygget opp temmelig logisk og fornuftig. Og det er en kvalifisert fagmann - en dommer - som vurderer dette.

 

Skulle en tilsvarende sak føres i Norge, etter norsk rett, ville man måtte spørre: Har saksøkte påført musikkselskapet (e.l.) et økonomisk tap? Hvor stort er det i så fall? Og kan saksøkte holdes ansvarlig for dette?

 

Her vil det være saksøker - altså musikkselskapet - som har bevisbyrden. Det vil si at det er de som må føre bevis for at de har lidt tap, at dette tapet er voldt av saksøkte, og at saksøkte har erstatningsansvar for dette. Slik sett kan en si at det også på erstatningsrettens område foreligger en slags uskyldspresumsjon, hva imidlertid er et begrep forbeholdt strafferetten.

 

En viktig forskjell fra strafferetten er imidlertid at et forhold regnes som bevist hvis det er mer sannsynlig enn alternativet. Det sentrale her vil være at en muligens ikke vil trenge å påvise at folk faktisk har lastet ned filene som har ligget tilgjengelig; det vil nemlig være ganske sannsynlig at så har skjedd, iallfall om filene er ettertraktet og/eller de har ligget tilgjengelig i lang tid.

 

Men å skulle estimere tapets størrelse vil nok bli temmelig vrient, og beløp som i denne amerikanske saken vil neppe kunne være aktuelt.

 

(alt dette er skrevet med forbehold om at det finnes særlige regler om dette, f.eks. i den av andre nevnte åndsverksloven)