Er det jeg eller hun som er bitcha?

[panzerwolf]

Jeg foreslår at du møter din mor til dialog med åpne armer og et åpent sinn og ser hvor det fører hen. Jeg tror man kan komme langt med dyp og ærlig kommunikasjon, og uansett utfall kan du ihvertfall vite med deg selv at du i det minste har forsøkt.

Enig. Prøv dette som fargoth sier, da har du forsøkt. Stort mer kan du ikke gjøre og da vet iallefall hvor mora di står hen og at ballen er hos henne. Jeg reagerte litt på den at hun ikke har ringt en gang.... Men du får vel et inntrykk av sinnstemingen om hun i det hele tatt virker interessert om du ringer henne i stede (kan jo være at hun mener du skal ta kontakt får å si hvordan det går....)

[Gjest jessda]

Jeg foreslår at du møter din mor til dialog med åpne armer og et åpent sinn og ser hvor det fører hen. Jeg tror man kan komme langt med dyp og ærlig kommunikasjon, og uansett utfall kan du ihvertfall vite med deg selv at du i det minste har forsøkt.

Enig. Prøv dette som fargoth sier, da har du forsøkt. Stort mer kan du ikke gjøre og da vet iallefall hvor mora di står hen og at ballen er hos henne. Jeg reagerte litt på den at hun ikke har ringt en gang.... Men du får vel et inntrykk av sinnstemingen om hun i det hele tatt virker interessert om du ringer henne i stede (kan jo være at hun mener du skal ta kontakt får å si hvordan det går....)

 

 

 

har vært i samme situasjon. var vel en del av mitt ungdomsopprør osv osv. Men en dag ikke lenge før jeg skulle flytte ut og faktisk begynte å bli litt moden av meg begynte jeg å innse hvor mye mine foreldre faktisk har gjort og betydd for meg. Mine foreldre passer nok ganske bra inn med det du beskriver her at man ikke er så altfor sosial og ja, mest sannsynlig synes det er trist at man ikke er hjemme på lørdagskvelden lenger. En vis person fortalte meg en gang at selvom en person kanskje ikke er din beste venn, så kan det være bra å være med personen hvis man føler at det betyr mye for den andre. Skjønner? Det er hvertfall det jeg tenker når jeg er med mine foreldre nå. Jeg gidder ikke henge meg opp i små fakter som irriterer meg osv, men prøver bare å være hyggelig. Skal sies at dette kanskje ikke funker i lengden da:P

[medlem-90636]

Så utrolig trist det må være å ikke like å tilbringe tid med foreldrene sine! Min mor er også min aller aller beste venn, og det har hun vært så lenge jeg kan huske. Selvsagt har vi hatt våre krangler og uenigheter, men det har alle nære venner som tilbringer mye tid sammen.

 

Siden jeg fylte 18 har jeg bare bodd hjemme i 1 år (bodde borte i 2 år , hjemme i ett og har nå bodd borte i ett år til ) Jeg besøker foreldrene mine ofte, og det går sjeldent en dag uten at jeg slår på tråden til min mor. Er det noe som skjer, så er det henne jeg kan snakke med om det.

[Niqābninja]

Det er dessverre ikke alle som har det beste forholdet med sin mor/far. Selv har jeg til tider hatt et relativt stormfullt forhold til begge.

 

Jeg har heller ikke prata så forferdelig mye med min mor over telefon siden jeg flytta i fjor høst, men vi har fått et bedre forhold på den måten at vi går bedre sammen når jeg er på besøk osv.

 

Kanskje dette også kan være tilfellet for trådstarter? (: