Hva slags fotograf er du?

[Carny]

Noen er opptatt av det fotorealistiske. Dvs. de som presenterer bildene sine slik de ble tatt.

Andre er mer opptatt av å forsterke, eller å skape et helt annet intrykk ved å manipulere eller å komponere bildene sine etter de er tatt.

Begge disse eksemplene kan bli brukt til en ekstrem grad, og det finnes dem som er hvor som helst mellom disse to ekstremene.

 

Jeg lener mot sistnevnte av de to eksemplene, både i ekstrem og mer moderat grad, men jeg setter også pris på det fotorealistiske. Visuelle intrykk har alltid hatt en stor innvirkning på oss. Og det er derfor jeg liker idéen av å kunne forsterke enkelte signaler, meninger og intrykk ved manipulasjon. Dog foretrekker jeg å være åpen om det, hvis jeg tar i bruk etterbehandlig -enten det er av ekstrem eller moderat grad.

 

Jeg vil tro at de som heller mot det fotorealistiske kan se på redigering og etterbehandlig som en uærlig måte å framsille fotografier.

Uansett hersker det liten tvil om at det er en kunst å bli flink til begge deler, eller å bli flink til noe en plass i mellom.

 

Så hva er viktigst? Å kunne portrettere virkeligheten eller å skape noe uvirkelig, men visuelt sterkt?

 

Hva er viktig for deg?

Er det noen grunn for ditt valg?

 

Jeg er nysgjerrig på hva deres syn på dette er.

[tomsi42]

Jeg er ikke sikker på om du treffer riktig i kategoriseringen her.

 

Type 1 (foto-realistisk) er grei. Det er det jeg holder på med.

 

Så har du folk som PMnormal, som har et mer kunsterisk utrykk og ser det estetiske i ting; men jeg tror han prøver å gjøre det meste før han trykker ned utløseren. Men dette kan han uttale seg mye bedre om selv. De som jobber slik passer ikke i kategoriene dine.

 

Så har du de som passer inn i kategori 2. Men det er mange grupperinger der; med forskjellige motivasjoner. Portrett og glamour folka er veldig glad i en kvise og rynke-fri verden. HDR folka liker å leke seg osv.

 

Så det er mulig at du bør dele dette opp i litt flere grupperinger

 

For å ta min vinkling; så liker jeg best å se motivet der og da, og så trykke ned utløseren. Videre etterbehandling vil da være en rask runde med levels, kontrast og lignende.

 

Tom

[grizley]

Jeg hører til i gruppe 1. Men jeg liker også enkel etterbehandling som justering av hvitbalanse, kontrast og skarphet.

[Simon Aldra]

Jeg tilhører gruppen som vil vise hva jeg så, ikke hva virkeligheten viste meg.

 

Jeg benytter etterbehandling aktivt, ikke for å redde under- eller overeksponerte bilder, men for å skape effekter jeg ikke kunne skapt i kamera. Eventuelt, fordi jeg ikke har råd til det utstyret som kreves for å skape de effektene (normalt gjelder dette lyssetting).

 

Dersom jeg kan slippe etterbehandling er det fint. Og for de aller fleste oppgaver klarer JPEGs fra E-400 seg ypperlig. Fint saturerte og med fine kontraster. Dog, når jeg skal vise frem bilder som representerer meg som fotograf, da vil jeg ha full kontroll over etterbehandlningen. Og det får jeg med RAW og Photoshop. Da er det jeg som bestemmer kontraster, saturasjon og andre ting.

 

Jeg er dog realistisk på en måte. Jeg legger ikke til noe, og jeg tar ikke vekk noe. Det er en ting å clone vekk en ujevnhet i en bakgrunn i studio, og å clone vekk noe som er essensielt for bildet. Jeg legger dog aldri til noe.

 

At en kan skjule noe i etterbehandling ser jeg som et dårlig argument, man kan tross alt undereksponere et bilde.

 

For et par dager siden snakket jeg med en hyggelig amerikanere som intill i fjor arbeidet som journalist i Washington Post. Han begynte i gullalderen, på 60-tallet, og labbet rundt i New York med et M3 helt til han ble regnet som god nok til å få egen fotograf med seg.

 

I dag har Washington Post noen litt kronglete regler når det kommer til bildebehandling. Etter et par skandaler der fotografer har clonet vekk elementer (ved en anledning en Cola-boks, f.eks.), og dette har ført til en debatt om fotografiets troverdighet. Washington Post har derfor bekjent seg til policyen "we do not manipulate photos". Dette tar de alvorlig. For eksempel får man ikke øke eller minske kontraster. Eksponeringskompensasjon i PS er ikke lov. De nektes å benytte et hvert visuelt virkemiddel. Herren jeg snakket med var sjokkert over kvaliteten på de bildene som i dag presenteres av Washington Post.

 

Poenget mitt? Poenget mitt er at vi ikke kan ha en situasjon der manipulering er manipulering, uansett hva det gjelder. Jeg tror de fleste tar poenget mitt.

 

Jada, jeg vet ingen har tatt opp temaet ennå. Men erfaringsmessig kommer det alltid opp i slike tråder, så her er mitt forhåndssvar.

[PMnormal]

Jeg tilhører i utgangspunktet i gruppe 1, men for min del tas bildene tildels før jeg trykker på knappen. I så måte har jeg forlatt HCB-filosofien som jeg levde etter tidligere.

 

Jeg sier heller ikke nei takk til å leke litt i gruppe 2 heller, men som Tom skriver så føler jeg ikke at jeg hører hjemme i noen av de to gruppene. Å tenke og se er det viktigste i min fotografering, ikke å utføre en teknisk handling.

 

Edit: En av grunnene til at jeg trives så godt med en litt vid normal er at tankene lett lar seg overføre til bildeflaten da.

Endret 22. juni 2008 av PMnormal

[Carny]

Ok, jeg kan si meg enig i at jeg bommet nok på kategorisering. Jeg gikk uansett ut ifra at jeg ville gjøre det, og jeg skulle nok ha lagt til akkurat det.

 

Selv mener jeg at så lenge en er åpen og ærlig om bildene sine, og legger til at det er blitt manipulert (om det da ikke er åpenbart i utgangspunktet), bidrar dette til å øke troverdigheten til fotografen.

 

Ellers vil jeg takke for alle svar. Interessant!

Takk til Simon Aldra for å bringe på bane et viktig poeng.

Foto til bruk i aviser eller andre dokumenterende medier bør aldeles ikke redigeres, nettopp pga troverdighet.

 

I lys av deres svar i denne tråden er det lettere, i alle fall for meg, å forstå hensikten eller kanskje til og med målet med bildene dere poster i BK.

 

Et spørsmål, dog. PMnormal, hva er HCB forkortelse for?

[tomsi42]

Et spørsmål, dog. PMnormal, hva er HCB forkortelse for?

Ikke hva, men hvem. En av heltene våre.

 

Tom

[Carny]

Et spørsmål, dog. PMnormal, hva er HCB forkortelse for?

Ikke hva, men hvem. En av heltene våre.

 

Tom

 

 

Takk

[fototim]

Ja takk begge deler

 

Eller sagt på en annen måte, alt til sitt bruk. Jeg driver en del med fuglefoto. Der legger jeg meg oftest så nær det første idealet som mulig. Men også inne fuglefoto hender det at jeg får noen småkunstneriske innfall, og forsøker å visualisere en eller annen ide.

 

Når det gjelder andre former for foto så er nok ikkee filososfien min så ulik den simon aldra gir utrykk for. Jeg forsøker å visualisere det jeg ser før jeg tar bildet. Vinkel, utsnitt, komposisjon forøvrig, eksponering, kontrasr, fargemetning og så videre justeres som regel mest mulig i samsvar med det som fikk meg til å ta bildet. Altså jeg er villig til å triske en del for å forsterke det jeg ser som mest vesentlig i et bilde. Jeg kan og finne på å klone vekk forstyrrende elementer, i ekstreme tilfeller til og med legge til noe.

 

Jeg tror det er viktig å ha klart for seg at alle disse virkemidlene er manipulasjon, ikke nødvendigvis av virkeligheta som sådan, men av betrakteren av bildet. Også de gode gamle som vinkel, utsnitt osv. Gjennom disse virkemidlene bestemmer vi hva betrakteren får se, og hva h*n ikke får se. Selvfølgelig er det manipulasjon. Men altså ikke av virkeligheten, men persepsjonen til betrakteren.

[Autodidact]

Så hva er viktigst? Å kunne portrettere virkeligheten eller å skape noe uvirkelig, men visuelt sterkt?

Må nok innrømme at jeg er svært glad i å få noe ut av ting som ikke var der i utg.punktet, men jeg har definert det hele relativt enkelt - for min egen del. Om det passer andre å se det slik får nå så være.

 

I all enkelthet; enten presenterer jeg et bilde eller et foto. For meg er det to vidt forskjellige ting selv om de nok står sammen i en synonymordbok;

 

Foto(grafi) - er noe som gjengir virkeligheten, dokumenterer. Dog har jeg ingen problemer med grunnleggende justeringer for å kunne presentere et best mulig foto. Å være så rigid som nevnte avis, blir (litt) på trynet. Det er tross alt også spillerom ved fremkalling av film.

 

Bilde - er noe som kanskje baseres på virkeligheten, men som har fritt spillerom til å skape - også ting som blir hinsides hva virkeligheten har å by på. Å f.eks. fjerne et forstyrrende element fra et foto vil i brorparten av tilfellene ikke gjøre at jeg oppfatter det som et bilde. Å fjerne et sår, en kvise fra et ansikt er for meg problemfritt. Hvis man derimot fjerner en føflekk har man beveget seg på tvers av kategoriene.

 

Alt i alt er skjønn et viktig element her. Regler demmer ikke opp for variasjonsmulighetene!

Endret 22. juni 2008 av Autodidact

[Simon Aldra]

Takk til Simon Aldra for å bringe på bane et viktig poeng.

Foto til bruk i aviser eller andre dokumenterende medier bør aldeles ikke redigeres, nettopp pga troverdighet.

Det var ikke helt det jeg mente. Å clone vekk noe er no-no. Det er så at det skjer i portretter fra tid til annen, men i reportasjefoto skal man aldri legge til eller fjerne noe. Men det er langt derfra til å ha som policy at ingenting i bildet skal endres. Når jeg tar et bilde i JPEG er bildet redigert av kameraets JPEG-prosessering, la oss ikke glemme det.

 

Så lenge innholdet er det samme er det i mine øyne greit med redigering for nyhetsmedier. Så lenge man ikke endrer innholdet. Det Washington Post opplever er et resultat av at de har krysset den linjen det er å begynne å fjerne ting fra bilder. Derfor tør de ikke å redigere bilder. I fare for å generalisere, tror jeg amerikanere generelt har mindre forutsetning for å forstå forskjellen på å clone vekk noe, og det å øke kontrastene, lyse opp skygger og slikt, enn nordmenn generelt. Og da har Post et problem om noen spør dem om de har redigert et bilde.

 

"Yes, we have manipulated the photo, but only the colors and the contrasts" er gresk for mange. Derfor har Post tatt prinsippet "We do not manipulate images" til et ganske upraktisk nivå.

 

Et spørsmål, dog. PMnormal, hva er HCB forkortelse for?

Answered, men må bare legge til. Ikke bare helten, men mesteren. Andre det er verdt å ta en titt på er selvfølgelig Robert Capa og James Nachtway. Her i Norge har vi Morten Hvaal som har gjort en del imponerende saker. Og nå er jeg så merkelig som fotograf at jeg både elsker Henri Cartier-Bresson og David Bailey.

 

Alt til sitt bruk.

[Carny]

Det viktigste du sier her, etter min mening, er "alt til sitt bruk".

Mer eller mindre det samme sier jeg om musikk. Hvis noe spør meg hva jeg liker så sier jeg "alt, men alt til sin tid".

 

Mange takk til dere som legger ved navn til fotografer. Jeg setter stor pris på det. Jeg leser ivrig om komposisjoner og manipulasjoner -både før og etter bildet blir tatt, fotografer -om deres meninger og hva de ønsker å få fram med bildene sine. Og mye mer..

 

Det er mye å lære, og det er helt klart lettere å finne ut hva min rettning kan bli når jeg både ser bilder og leser om div. teknikker. "Jeg vet ikke mye om kunst, men jeg vet hva jeg liker." -Og med det sistatet i bakhode staker det vei for meg i det jeg er enig og uenig i av det jeg både leser og ser.

 

Simon Aldra, jeg mente nok noe av det samme som Washington Post. Det er ikke alle som skjønner forskjellen på å endre et bilde totalt og å skjerpe/øke kontrast (eller andre mindre justeringer). Jeg var nok for kjapp og unnlot å si at det var egen mening, og ikke det du mente.

[Simon Aldra]

Ah. Fort gjort å misforstå slikt.

 

Men, mister bildene du finner i VG og Dagbladet troverdigheten fordi selve det visuelle inntrykket er bestemt av fotografen i photoshop heller enn JPEG-prosesseringen i kamera?

[Carny]

Ah. Fort gjort å misforstå slikt.

 

Men, mister bildene du finner i VG og Dagbladet troverdigheten fordi selve det visuelle inntrykket er bestemt av fotografen i photoshop heller enn JPEG-prosesseringen i kamera?

 

For min del; nei.

Som du selv sa så synes jeg personlig at det er greit med justeringer, bare det ikke innebærer å fjerne eller å legge noe til bilde. Det at media som skal formidle nyheter eller dokumentarer ikke bør gjøre ingrep i bilder er åpenbart fordi det lett kan misforstås og evt. ødelegge for troverdighet.

Slik som dette; http://michellemalkin.com/2006/08/05/where...eres-photoshop/

[Simen1]

Jeg er nok nærmest type 1 fotorealistisk. Det er fordi jeg liker at ting skal se naturlig ut i stedet for konstruert. Mild etterbehandling er min smak.

[Wipeout]

Heller mot type 1 jeg også.

Etterbehandling må til enkelte ganger, men ike mer enn nødvendige justeringer.

 

Klart det er moro å leke seg litt med hdr en gang i blant, men jeg føler heller å uttrykke tingene som det er og ikke gjøre tingene "feilfrie" i ps.

[PMnormal]

Bilder kan se helt naturlige ut uten å være umanipulerte. Hvis det ikke er for dokumentasjon bildet er tatt, så er det ikke noen som blir lurt på noen måte likevel. Jeg forandrer gjerne, men det hender veldig sjelden.

[victoryseieren]

Som oftest knipser jeg bildet, og jeg lar det bli som det ble, ellers hender det at jeg likker meg litt med kontrast og farge, men bare for å gjøre intrykket av bildet saftigere, ikke får å gjøre det uvirkelig, men noen ganger prøver jeg en effekt eller to...

[riktig]

Jeg heller mot det å bruke fotografiet som et lerret og tilføye nye elementer.

 

Helt naturlige bilder er noe jeg lar meg fascinere av, men jeg driver lite med det selv. Har kanskje noe med at jeg har flere års photoshoperfaring før jeg satte mine bein i et kamera for første gang. Dog bruker jeg ikke redigering for å redde et dårlig bilde.

Jeg har inspirasjoner fra alt fra HCB til film-posters og klassiske malerier. Å blande disse er gøy.

[Nonsens]

Jeg har sans for 'naturlige' bilder - eller ihvertfall bilder som ligner på virkeligheten (selv om de jo kan være manipulert for at resultatet skal bli sånn).

 

Ekstrem manipulering der originalbildet blir så omarbeidet og redusert at utgangspunktet like gjerne kunne vært et elendig komponert og uskarpt lavoppløselig mobiltelefonbilde tatt fra en bil i fart har jeg ikke noe særlig sans for.

 

For meg så forsvinner 'foto'-aspektet i slike tilfeller og det endelige resultatet har - i mine øyne - veldig lite med fotografering å gjøre.

 

Men det kan jo selvfølgelig bli flott bildekunst for det - for folk som liker sånt. Personlig er jeg utrolig lei av at alle på død og liv skal desaturere, gjerne legge på litt sepia og ikke minst ulike teksturer for å få f.eks. en gammel, slitt, møkkete følelse. Og jeg innrømmer gjerne at jeg blir litt provosert når denslags behandling plutselig opphøyer et bilde til 'kunst'.

Endret 22. juni 2008 av Nonsens