Far med psykiske problemer.

[Eksempel]

Hei.

Her hjemme har det ikke vært enkelt for tiden.

Mamma er innstilt på skillsmisse, mens pappa vil prøve å redde ekteskapet. Mamma vil ikke dette, og nekter å prøve engang. Dette driver min far til vanvidd, og han er bare lei seg, sint og frustrert.

Jeg har holdt med han en stund nå, ettersom min mor oppfører seg så barnslig. Men forrige natten holdte han alle våken med barnslig tull.

Og nå nettopp sa han: Nei, jeg gir opp. Selg huset, og flytt hele gjengen".

 

Hva kan jeg gjøre? Hva er smart for meg å gjøre, og hva er ikke så smart?

[Dimitrij]

Hei. Hvor gammel er du?

 

En skilsmisse kan være en svært vanskelig situasjon, spesielt hvis den ikke går helt rolig for seg. Jeg vil si at dette er foreldrene dine sitt ansvar å finne ut av, det blir helt feil når det skal bli barnas oppgave å fungere som fredsmeglere, og dette ville jeg gitt utrykk for hvis det var meg.

[Eksempel]

Hei. Hvor gammel er du?

 

En skilsmisse kan være en svært vanskelig situasjon, spesielt hvis den ikke går helt rolig for seg. Jeg vil si at dette er foreldrene dine sitt ansvar å finne ut av, det blir helt feil når det skal bli barnas oppgave å fungere som fredsmeglere, og dette ville jeg gitt utrykk for hvis det var meg.

 

 

Jeg er 15 år. Snart 16.

Og ja, jeg har fungert som en fredsmegler. Men når mamma ikke gidder å finne ut noe, og pappa bare blir verre, så føler jeg at jeg må gjøre noe.

[citronen]

prøv å distansere deg etter beste evne. Har du småsøsken, kan det være en fordel at også disse slipper unna.

 

Løp som mellom-mann i et år eller to jeg også, helt til jeg kutta det. Tok tre måneder før fatter'n flytta, og det tok ganske nøyaktig fire år før jeg snakket med ham igjen.

[Eryk]

Hvor kommer de psykiske problemene inn?

[Brunøye]

Hvor kommer de psykiske problemene inn?

Mener vel da at han sliter psykisk med de problemer han har. At han har det vanskelig, møter veggen, blir sur og lei seg. Det er alle psykiske problemer. Men mange legger vekt på psykiske problemer på den måten at man må ha rablet helt før man kan kalle det psykiske problemer

[SunnyCloud]

Hva er smart for meg å gjøre, og hva er ikke så smart?

Siden du snart er 16 år opplever du nok at du bør mekle. Det synes jeg ikke at du skal. Selv om du evt. tror du har opparbeidet deg en slags "kunnskap" om hvordan et ekteskap fungerer er du ikke i stand til å se hele bildet, evt. heller ikke tro/forvente at du kan ta avgjørelser på vegne av dine foreldre. Du har rett til å si din mening, hva du føler, men dette er en avgjørelse mellom voksne. Det beste du kan gjøre er å opprettholde kontakten med både mor og far.

 

Det vil selvfølgelig bli tatt en avgjørelse på hvor du skal bo. Her har du ikke bare rett til å si din mening, men ditt evt. ønske om bosted skal vektlegges meget stor vekt. Ikke at jeg antar dette skulle bli nødvendig, men i følge rettspraksis (det som tidligere relevante domstoler har avgjort) vil det være nesten fysisk umulig å tvinge et barn/ungdom på din alder, til samvær. Det vil si at du kan "bestemme" hvor/hvordan du vil bo. Det er fremdeles dine foreldre som bestemmer over deg, men ingen foreldre ved sine fulle fem ville tvinge en 16åring til samvær.

 

Dette er kanskje en fattig trøst (at du får velge bosituasjon), men du er tross alt 16 år. Du har sikkert opplevd tunge perioder i livet, så alder er en ballast i en slik håpløs situasjon du nå er i. Kanskje du vil få det lettere hvis dine foreldre samarbeider bedre hver for seg. Selv om de ikke fungerer som ektefeller betyr ikke det at de ikke fungerer som foreldre.

 

Det er dine foreldre som må ta ansvar her. Det finnes gratis hjelp å få. Hvis ikke dine foreldre vil ordne opp, ligger det i kortene at det beste er separasjon. En separasjon varer også i to år, så det finnes alltid et håp om at de "finner tonen" etter en "pause".

 

Lykke til .