Leke med livet?

[Gjest crazy?]

Er det noen der ute som har vært så deprimert eller liknende at de har begynt å leke litt med livet? Altså, gjøre ting man risikerer å dø av? Isåfall.. Hvordan klarer dere? Hvordan kan man psyke seg opp til å gjøre noe slikt? Hva skal man tenke?

[A-Jay]

Jeg vil anbefale å ikke leke med livet. I verste fall greier du bare å skade deg selv hardt, og da blir livet bare enda verre.

[Gjest crazy?]

Men hva tenker folk på? "åå, så ræva jeg har det"? Jeg skjønner ikke tankegangen..

[Manfred]

Mange gjør det nok også for å få oppmerksomhet og "medfølelse" fra andre. For å få en bekreftelse på at de betyr noe for noen.

[DailyDrifter]

Skjønner ikke hva det menes her heller, men å gjøre ting med risk trigger jo adrenalin, og underveis og etter man har greid det får man en god dose dopamin! DET er min beste kur mot depresjon, og funker mye bedre en rusmidler i lengden.

 

få deg en skill, ligge sidelengs med bil, kjøre på bakhjulet, basehoppe, dra på som bare FAEN på snowboard osv.

 

Men ikke vær en taper som sitter hjemme og blander cocktails av piller og alkohol..

[Trygve Onnestad]

Spørs hva du mener med "leke med livet."

 

Ekstremsport er en form for lek

 

Å sette seg selv i livsfare , med et mål om å skade seg selv er en annen form

 

Hadde jeg vært deg så ville jeg prøvd ekstremsport. Mountainbike , strikkhopp , fallskjerm . det er mye å velge mellom

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Er det noen der ute som har vært så deprimert eller liknende at de har begynt å leke litt med livet? Altså, gjøre ting man risikerer å dø av? Isåfall.. Hvordan klarer dere? Hvordan kan man psyke seg opp til å gjøre noe slikt? Hva skal man tenke?

Hvorfor tror du deprimerte personer er så veldig gira på og leke?

[Gjest crazy?]

Fordi de ikke bryr seg om de overlever? De vil egentlig helst bare ta livet sitt? Ikke helt sikker jeg..

[Timeo]

Jeg har lekt meg med livet mange ganger når jeg hadde bil. F.eks. så gasset jeg opp når det var en bergvegg fremfor meg og tenkte ting som "nå gjør jeg det, nå gjør jeg det". Men bremset alltid opp i siste liten. I denne perioden var jeg så deprimert at jeg tenkte at det hadde vært bedre om jeg aldri var blitt født, jeg følte ikke glede av noenting, livet var avskyelig, at andre mennesker lo og var glade var noe som virkelig gjorde vondt, for jeg følte ingenting av dette selv, jeg kunne vri på ansiktet og etterligne dem, men det var tomt og svart innvendig.

 

Dettte forandret seg når jeg fant medisin som fungerte, jeg gikk inn i en lang periode med rusmisbruk, f.eks. var jeg på fylla en uke i strekk, strakk hånden etter flasken ved siden av sengen om morgenen. Heldigvis ble jeg stoppet av politiet til slutt. Raste rundt i 180-200 på motorveiene i fylla. Gikk over til å røyke hasj daglig i noen år, og til slutt fikk jeg balanse i livet. Sluttet å røyke hasj. Fikk en kjæreste, ble religiøs, fikk en liten gutt å ta meg av. Så sånn føles det nå. Jeg har balanse.

 

Så selv om livet føles totalt svart. Selv om det ikke er mening med noe. Så vil det forandre seg før eller siden. Det gjelder bare å holde ut.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Hm, hva om man ikke bryr seg om AT man lever da?

[Timeo]

Hm, hva om man ikke bryr seg om AT man lever da?

Så er det likevel ikke bare bare å kvitte seg med livet. Selvoppholdelsesdriften er antageligvis den sterkeste vi har.

[DailyDrifter]

Hm, hva om man ikke bryr seg om AT man lever da?

 

Da er man friere enn de aller fleste, og jeg ville utnyttet det til fulle.

[Timeo]

Hm, hva om man ikke bryr seg om AT man lever da?

 

Da er man friere enn de aller fleste, og jeg ville utnyttet det til fulle.

 

Et godt poeng. Hvis man har det bra, så er man redd for å dø og bruker mye tid på bekymring. Men hvis man ikke bryr seg om man lever eller ikke, så slipper jo man dette. Men så har man det altså ikke bra.

[2ball_]

Er det noen der ute som har vært så deprimert eller liknende at de har begynt å leke litt med livet? Altså, gjøre ting man risikerer å dø av? Isåfall.. Hvordan klarer dere? Hvordan kan man psyke seg opp til å gjøre noe slikt? Hva skal man tenke?

du vil dette?

[BakerHansen]

Det er vel logisk at det hjelper å pumpe opp adrenalinet ved forskjellige ekstremsporter om det faktisk øker dopaminetnivået i hjernen? Det vil jo i teorien øke humøret?

 

Og om man finner noe ved en aktivitet som får deg til å føle at livet er verdt noe så er jo det en stor bonus.

Endret 22. juni 2008 av _Magnus_

[Crex]

Det er riktig jeg startet med freeride for 2 år siden og det adrenalinet jeg får gir meg bare en god følelse og jeg blir glad. Ekstremsport burde prøves av deprimerte

[marlboro!]

Men hva tenker folk på? "åå, så ræva jeg har det"? Jeg skjønner ikke tankegangen..

 

Du kommer aldri til å skjønne tankegangen heller

[Eryk]

Han er jo inne på det.

Irrasjonell tankegang er vanskelig å forstå.

[marlboro!]

Irrasjonell? Ja vel?

[Steina]

Som nevnt tidligere, så er det viktig å skille ekstremsport og selvmordsforsøk, selv om at begge gir en noe lik form for adrenalin.

 

Når man er depresiv så er adrenalin noe av det eneste som hjelper på humøret, etter min erfaring.

 

Folk reagerer nok forskjellig på slike nær-døden-opplevelser.

Jeg selv har fått sleng på bilen i 90km\t på glatt føre, og havnet ut av veien og inn i et tre langs veien. Holdt meg vistnok lenge nok på veien til at jeg mistet mye fart.

Skummelt der og da, men jeg gliste bredt de neste 3 dagene. Aldri har jeg opplevd et sånn adrenalinkick.

 

Ble nok en mye bedre (les. roligere) sjåfør også etter den opplevelsen, bare for å nevne det.