Speilrefleks døde da de digitale kom

[Speik]

Når jeg tenker på ”nøytrale billeddata”, så tenker jeg på et bilde med en fargegjengivelse som er mest mulig lik det vi ser. Jeg tenker ikke på blasse, uskarpe og kontrastløse bilder for å utfordre din kreativitet. Da kunne det likegodt ha kommet blanke bilder ut av kameraet, også kunne man ha begynt å tegne landskapet selv for å ha nok frihet. Det er nettopp dette som kommer rett fra sensor, så sensor klarer dermed ikke å gjenskape de naturlige fargene uten å enten konvertere til JPEG inne i kameraet og justere verdier eller at du selv etterbehandler bildet senere på PC.

 

Det er faktisk slik, sentence, at i dagens fotosamfunn er digital etterbehandling på PC en helt naturlig del av fotoprosessen, uavhengig av om du skyter film eller digitalt. (snakker om et profesjonelt fotosamfunn).

 

Så, hvis man skal innom PC-en uansett (noe man altså skal) så er vel det digitale utgangspunktet optimalt?

 

På den andre side: en fotograf jeg har snakket med en god del sier han foretrekker analog fotografering når det er snakk om portretter. (Han tok mine konfirmasjonsbilder med et Hasselblad) fordi film er visst bedre på hudtoner. Hudtonene kan selvfølgelig perfeksjoneres med intensiv jobbing i Photoshop, så det hele koker vel ned til hvor mange timer man vil tilbringe foran PC-en..

Endret 21. juni 2008 av Speik

[Simon Aldra]

Jeg portrettintervjuet en fotograf her om dagen.

 

La meg sitere:

 

"Dette har fungert i hundre år, og det fungerer enda. Hvorfor skulle jeg bytte?"

 

Jeg syns egentlig debatten blir litt tullete. ALT er en smakssak, ofte er det mer følelser enn realiteter.

 

Det kan nevnes at han får scannet bildene før print.

[Amund_Blix]

Så, hvis man skal innom PC-en uansett (noe man altså skal) så er vel det digitale utgangspunktet optimalt?

 

P

 

 

For veldig mye kan svaret være ja, så absolutt, men om man er ute etter bestemte uttrykk, kan scannet film være en lettere vei til det man er ute etter. Det er mest derfor jeg selv bruker film ofte, jeg bruker min DSLR mest for betalte jobber.

 

Og om man skal lage ekstremforstørrelser, er godt scannet storformatfilm fortsatt et langt bedre utgangspunkt, pga den høyere oppløsningen. Negativ svart/hvitt-film har også potensielt veldig mye mer dynamikk enn man hva kan få ut av èn eksponering med digitalt.

 

Jeg liker rett og slett bedre hvordan bildene tar seg ut på film, spesielt med storformat, og der finnes det heller ikke digitale ekvivalenter, bortsett fra trege og klumsete scannerbakstykker.

[jpsalvesen]

Ser man på den digitale speilreflekssensorens RAW-bilder ser det ikke noe videre imponerende ut. Bildene er blasse og kalde, og trenger etterbehandling sårt for å kunne ligne det som kommer rett fra en 35mm film med standard fremkalling i dag.

 

Well - DUH!

 

RAW-bilder er ikke negativer. RAW-bilder er ufremkalte eksponeringer, tatt på helt nøytral film. Såklart trenger de etterbehandling, hele poenget med å skyte i RAW er at man tar full kontroll over etterbehandlingen av eksponeringen.

 

Dersom du er interessert i varme, klare, skarpe bilder rett ut av kamera så justerer du litt på hvitbalansen, skrur opp fargemetningen og oppskarpingen - i JPEG-motoren. Da slipper du etterbehandlingen du syter så kraftig over.

 

Kanskje ikke så lurt å gå så utrolig høyt ut når forståelsen av materialet er såpass sviktende?

[Simon Aldra]

Jeg har vært RAW-bruker en god stund nå. Men her om dagen hadde jeg en litt stram deadline (30 minutter på å få ferdig saken), så jeg fikk ikke tid til bildebehandling. Så jeg knipset JPEG. ISO400 i et kjøpesenter. Og selv om jeg elsker kontrollen RAW gir meg.. SHQ fra et E-400 med høy saturasjon og kontrast, det blir nydelig.

 

Når man ikke har skutt JPEG på en stund, da blir det fort litt overraskende å bruke JPEG igjen.

 

Skummelt.

[tomsi42]

Jeg har vært RAW-bruker en god stund nå. Men her om dagen hadde jeg en litt stram deadline (30 minutter på å få ferdig saken), så jeg fikk ikke tid til bildebehandling. Så jeg knipset JPEG. ISO400 i et kjøpesenter. Og selv om jeg elsker kontrollen RAW gir meg.. SHQ fra et E-400 med høy saturasjon og kontrast, det blir nydelig.

 

Når man ikke har skutt JPEG på en stund, da blir det fort litt overraskende å bruke JPEG igjen.

 

Skummelt.

Det er der fordelen med å bruke Olympus virkelig skinner. Hadde du lånt min EOS 350D elelr 30D; så hadde du ikke vært like happy. RAW filene er konge; men skal JPEG-ene være brukanes - så må instillingene fintunes og testes.

 

Tom

[Simon Aldra]

Juppers. Ingen tvil der. Og oppløsningen du kan oppnå med rette innstillinger på RAW-filer med et E-3, er ikke så rent lite interessant den heller.

[deep750]

Når bloggern sier at dSLR er en flop, så er nok ikke det i sammenheng med salget, men heller med kvaliteten på husene og resultatet man oppnår, som han mener er underlegent analogt SLR

[fototim]

Det siste innelegget får meg til å lure på en ting, nemlig hva mener forfatteren egentlig med ordet flopp? At DSRL markedet er kunnstig stort for tida kan godt hende. Men det skyldes markedet ikke teknologien.

 

Og at digitalteknologien skal floppe totalt har jeg svært liten tro på. Jeg ser ikke bort fra at analoge kameraer kan få en renesanse, på linje med vinylplatene i lydindustrien, men da som et nicheprodukt for spesielt intereserte.

Endret 22. juni 2008 av fototim

[Sutekh]

Ser man på den digitale speilreflekssensorens RAW-bilder ser det ikke noe videre imponerende ut. Bildene er blasse og kalde, og trenger etterbehandling sårt for å kunne ligne det som kommer rett fra en 35mm film med standard fremkalling i dag. Sånn sett er det jo et faktum at alle digitale sensorer er avhengige av manipulasjon for å fremstå på sitt beste.

Hvor mange råbilder har du egentlig sett?

 

 

Hint: svaret er lik null

 

[fototim]

Hvor mange råbilder har du egentlig sett?

 

Hint: svaret er lik null

Litt flåsete sagt, men trolig et godt poeng.

 

Mange bilder sklir rett igjennom konverter prosessen hos meg, uten korrigeringer.

 

Mange vil kanskje si de ser litt kjedelige ut, jeg opplever dem som ganske naturlige, og det er oftest det jeg er ute etter. Sånne Velvia på speed bilder som mange ser ut til å foretrekke i dag, kan være bra til sitt bruk, men naturlig er det ikke

Endret 22. juni 2008 av fototim

[Black Star]

Så, hvis man skal innom PC-en uansett (noe man altså skal) så er vel det digitale utgangspunktet optimalt?

En god filmscanner klarer faktisk å ta med seg filmens uttrykk over i den digitale filen. Så hvis man liker film, så vil scannede bilder fra film kunne oppleves som bedre enn rene digitale bilder.

 

For det er ikke snakk om at digitalt eller analogt er "best", men at noen liker følelsen eller uttrykket i filmen. Som jeg har sagt før... det har nok noe med nostalgi å gjøre.

[PMnormal]

For det er ikke snakk om at digitalt eller analogt er "best", men at noen liker følelsen eller uttrykket i filmen. Som jeg har sagt før... det har nok noe med nostalgi å gjøre.

Det er i alle fall jeg enig i, men ikke den franske bloggeren. Han er jo like dogmatisk som Osama Bin Laden. Han fremstiller sine meninger som almengyldige sannheter. Det holder jo ikke vann i noen av de tekniske disiplinene, men kunstnerisk kan det stille seg annerledes. Men når man hevder sine meninger som universelle sannheter, og ikke som sin preferanse, så er han totalt ute å sykle. Det blir bare fryktelig dumt.

 

Det som er nesten like dumt er at jeg, som tross alt predikerer begge teknikkenes forskjellige egenskaper til forskjellig bruk, blir beskyldt for å være religiøs :!:

[HaakonBerger]

Analogt kontr digitalt ja.

Jeg har brukt begge i lang tid og vil uten tvil si at med Velvia så blir bildene utrolig mere skarpe og med mer dynamikk enn ved bruk av et digitalt kamera.Grunnen til at jeg har gått over til det digitale i så måte er fordi bildene kommer med en gang. Samtidig så slipper jeg å drasse rundt på bøttevis av filmer. CF kortet kan brukes omat og omat. Skulle bare ønske at jeg kunne denne etterbehandlingen godt nok. Muligens da ville jeg fått enda skarpere og med mere dynamikk enn realiteten er i dag. Men personlig så er Velvia et langt hestehode foran det digitale

[PMnormal]

Mht dynamikk så hadde vi en heftig debatt om det for nøyaktig et år siden. Vi pratet litt forbi hverandre, men en del interessant kom frem. Selv om jeg hele tiden pratet om opplevd dynamikk med mellomformat ble jeg til stadighet slått i hodet med en sammenligning av digitalt og analogt småbildeformat. Og helt korrekt ble det påvist at i alle fall Canon Eos 20D og 5D har en skyhøyt mye større dynamikk enn Velvia. Det som gikk mine motdebattanter hus forbi er at jeg overhodet ikke er interessert i å sammenligne med et mindreverdig format.

 

For det er nettopp det det er. Småbildeformat er et klart mindreverdig format. Veldig mye dårligere enn mellomformat. Og teknisk er det dårligere enn digitalt på de fleste områder. For å si det enkelt, og les nøye nå, så er gode digitale slr ganske like mellomformat - og dermed mye mer høyverdige enn analog film på sin måte. Analogt småbildeformat er og blir analogt småbildeformat, et underlegent format. Det er ingen som helst tvil i mitt hjerte at en 5D leverer bilder av noblere karakter enn analog småbildefilm. Det er faktisk veldig likt mellomformat, men med småbildeformatets optiske begrensninger. De som mener noe annet har ingen erfaring med mellomformat. I og med at franskmannen åpenbart ikke har det, så vil jeg hevde at han mangler den faglige tyngdene til å ha så sterke meninger.

 

Han minner meg på en type vinylfreaks som er helt på bærtur. En skikkelig god grammofon til 50k+ låter kanskje bedre enn de beste cd-spillerene. Men disse morroklumpene har ikke slike referanser. De hevder faktisk med stort patos at deres Technics direktedrevne grammofon av konsumenttypen fra åttitallet låter bedre enn en god cd-spiller. Er det nødvendig å nevne at de aldri har vært i et studio, og sitter med totalt feilaktige oppfatninger av hva som gjøres, og hva som er mulig.

[Coneunofax]

Det er en tragedie at de som vokser opp i dag aldri har rørt et analogt kamera (de fleste av dem), men mye av det her er bare individuelle meninger. Men jeg forstår at Hollywood holder seg til Analogt. Det har jo ikke vært like store fremskritt i digital video som digital foto (eller?). Når det gjelder vinyl vs. cd PM normal, så velger jeg LP fremfor CD hver dag. Ikke pga kvaliteten, men fordi du faktisk (fysisk) har musikken. Ikke bare den digitale informasjonen brent på en CD. Om tusen år er CD-ene glemt, men om de finner min LP samling vil de etterhvert forstå hvordan den fungerer. Det samme kan sies om analog vs. digital foto. Folk printer jo nesten ikke ut bildene sine lenger, skal ungdommen i dag bruke facebook til å vise bildene til sine barn?

[PMnormal]

Du har selvfølgelig rett i at vi er altfor opptatt av elektronisk visning av bildene. Jeg må skjerpe meg selv, men jeg er ikke redd for at fremtiden ikke skal klare å lese de digitale filene. Hvis ikke all kunnskap går tapt i en katastrofe, så skulle det gå bra. Jeg er selvopptatt og forfengelig, men bildene jeg tar blir tatt for min del. Ikke for at jeg skal minnes som kunstner til evig tid. Klarer jeg ikke å selge noen skikkelig art-prints, så er jeg neppe verdt å huske.

 

Både analog lyd og film har sin sjarm. Alle vet jo at jeg foretrekker analog mellomformatfilm, når jeg har råd og ideer til denslags fotografering. Når jeg får meg en god scanner vil dere sikkert oppleve mange flere analoge bilder fra meg, men foreløpig er jeg fornøyd med å bruke dSLR. Jeg bare unngår å ta bilder som avslører systemets svakheter, og konsentrerer meg om det som egner seg for det digitale.

 

Når det gjelder vinyl er jeg også enig med abbarve, men som han selv skriver så er det ikke av tekniske årsaker. Jeg har riktignok mine meninger om analog multitrack som er mer nyansert enn min daglige preferanse. Jeg kunne ha skrevet noe om innspillingen av Steely Dans siste album, men lar være slike lange digresjoner nå. Jeg vil bare si at verden er ikke sorthvitt, men full av nyanser. Mange av bildene mine kunne ikke vært tatt på film, men jeg digger å hente en konvolutt med 12 eller 24 slides fra et mellomformatkamera. Eller sorthvitt fra min gamle Nikon, eller et av mine andre småbildekameraer. Men noen teknisk begrunnelse utover det som Amund skrev om barytt og sorthvitt har jeg ikke. Farger blir litt hipp som happ for meg, hvis vi ikke snakker om pinhole med fargefilm. Det er også et spesielt uttrykk som jeg liker, men igjen har det ingenting med oppløsning og dynamikk å gjøre.

 

Jeg ønsker bare i mine innlegg å avmytifisere det analoge litt, og nyansere bildet folk har av religiøse oppfatninger. Jeg ønsker også å nyansere bildet av meg som analog-freak, selv om jeg helt klart elsker det uttrykket analog film kan gi. Men småbildeformat er og blir et underlegent format for meg, og kan ikke rettferdiggjøres som overlegent. Til det er formatet for lite, og med sine spesielle egenskaper så er faktisk FF-sensorer mer edle i sitt uttrykk en en liten filmrute. Det gjelder i og for seg alle Canons CMOS fra 20D og fremover i mine øyne.

 

Det handler om øyet som ser, og hva som behager det. Å gjøre sine øyne til den evige sannhets dommer blir både religiøst, og litt antisosialt for meg. Be good, people.

[Sutekh]

Hvor mange råbilder har du egentlig sett?

 

Hint: svaret er lik null

Litt flåsete sagt, men trolig et godt poeng.

 

Mange bilder sklir rett igjennom konverter prosessen hos meg, uten korrigeringer.

Poenget mitt er at råfiler ikke er bilder. Råfiler kan konverteres til bildefiler, men det finnes ikke noen entydig måte å gjøre det på. Hvorvidt bildene trådstarter får ut av råfilene sine er "blasse og kalde" eller ikke avhenger helt og holdent av hvilke innstillinger som har vært brukt til å lage det bildet fra råfilen.

 

Trådstarter sa: "Ser man på den digitale speilreflekssensorens RAW-bilder ser det ikke noe videre imponerende ut."

 

Vel, selv om det for så vidt er et korrekt utsagn (en råfil er tross alt bare en helsikes masse binærtall, og dermed ganske kjedelig å se på), så er det også ganske fjollete. Trådstarter har aldri sett på et råbilde. Jeg har heller aldri sett et råbilde. Det har heller ikke PMnormal eller du, fototim. Du ser alltid et RGB- (eller CMYK- hvis du printer) -bilde generert utfra råfilen, og hvordan det bildet blir seende ut avhenger av hvilke innstillinger som er brukt ved konverteringen.

 

Og det er egentlig ikke så forskjellig fra film. Utseendet til et bilde tatt med film avhenger også av etterbehandlingen: fremkalling av filmen, papirtypen som er valgt, hvor lenge du belyser papiret, hvor lenge bildet blir liggende i diverse tvilsomme kjemiske løsninger... alt dette er med på å bestemme hvordan sluttresultatet blir seende ut. Det lar seg gjøre å få blasse og kalde bilder med velvia-film også.

Endret 23. juni 2008 av Sutekh

[Coneunofax]

Må si meg enig i alt du sier PM, flink du! Bra at du digger vinyl også

[fototim]

Hvor mange råbilder har du egentlig sett?

 

Hint: svaret er lik null

Litt flåsete sagt, men trolig et godt poeng.

 

Mange bilder sklir rett igjennom konverter prosessen hos meg, uten korrigeringer.

Poenget mitt er at råfiler ikke er bilder.

Nja.

Det samme kan sies om jpg. Det er og bare en serie med nuller og ettall inntil de blir vist på en skjerm eller skrevet ut.

 

Men hvis poenget ditt er at Raw-filer kun er råmareriale, da er jeg med.

Endret 24. juni 2008 av fototim