Speilrefleks døde da de digitale kom

[Sutekh]

Og for dem som har jobbet med fremkalling og scanning av film, er det helt klart at støv også var et problem før. Da hadde man bare færre taktikker for å motvirke det, og man levde i større grad med det. I dag kan det fjernes på datamaskinen, og derfor er noen allergiske mot det i utgangspunktet og ønsker det fjernet.

Jeg har min andel av analoge bilder som helt tydelig har hatt et støvkorn på seg når de ble eksponert, ja.

 

Og når man tenker på hvor hysteriske folk av og til blir over faren for å få støv inn i huset når de bytter objektiv, så må man lure på hvordan de klarte seg i gamle dager når man måtte åpne opp hele huset og ta ut selve sensoren med jevne mellomrom

[Simon Aldra]

Simon:

 

Vel, jeg har vurdert en del filmruller i det siste (Jeg tror jeg er opp mot femti ruller i året), mye fordi jeg går å venter på å kunne pensjonere mine småbilde analogkamera. Filmene er scannet på alt fra en Nikon Coolscan 9000 og V ED, til Epson V700 og trommelscanner.

 

Konklusjonen min er iallefall:

12 MP fra både Nikon D2Xs og D300 oppleves både skarpere, og med høyere detaljgjengivelse enn det jeg får ekstrahert ut av 35mm filmene. Det finnes selvsagt løsninger og metoder som gjør at man kan tyne filmrullene enda litt lengre- Men nå snakket vi om praktisk bruk.

Jeg kan være med på det. Men praktisk bruk kan være mye rart. Å bruke et par timer på å tenke ut lyssetting i studio er praktisk for en fotograf. Sjelden for en hobbyist. Å bruke timer i mørkerom er upraktisk, men for mange fotograferer er det det de ønsker.

 

Alt etter ønske og mulighet.

[sentence]

I mine øyne er dette ganske tullete diskusjon.

 

Dagens sensorer på 12MP og opp fra f.eks Nikon og Canon grisebanker 35mm film på de aller fleste områder.

 

Nei!

 

Ser man på den digitale speilreflekssensorens RAW-bilder ser det ikke noe videre imponerende ut. Bildene er blasse og kalde, og trenger etterbehandling sårt for å kunne ligne det som kommer rett fra en 35mm film med standard fremkalling i dag. Sånn sett er det jo et faktum at alle digitale sensorer er avhengige av manipulasjon for å fremstå på sitt beste.

 

Digitale speilreflekser er en flopp? Hrm... Nå har det vel aldri blitt solgt så mye SLR som etter "billig DSLR'ene" kom på banen, så å kalle det en flopp når det faktisk er den største salgsmessige suksessen SLR noensinne har opplevd er vel litt.. snodig.

 

"Eat shit, 5 billion flies can't be wrong!"

 

Ikke sant?

 

Seriøst talt vet jeg ikke hva bloggeren mener med flopp, men selv om folk er fornøyde så behøver ikke det bety at 35mm film er dårligere.

 

Link til bloggen? Hvor gammelt var innlegget?

 

Bloggen ble lagt til 15. Januar 2008. Jeg regner med at den er ganske ny da.

 

Den er forresten på fransk.

 

Mange motefotografer sverger fremdeles til analog film fordi de blir utsatt for et evinnelig mas om etterbehandling ved bruk av digitalt utstyr. Ettersom de ikke gidder å bruke tid på den etterbehandlingen finner de på masse svada om hvor overlegent film er, og fortsetter å bruke det.

Dette er ihvertfall hva jeg har blitt fortalt fra en bekjent som har fulgt med litt i det miljøet...

 

Naaai. De sverger til det analoge systemet på grunn av kvaliteten. Det samme gjør de store filmselskapene som filmer med analoge filmruller ennå.

 

Dette får meg til å reagere litt, fordi da er tydelig digitale sensorer ikke helt tilfredstillende ennå.

[Black Star]

Det er en grunn til at jeg nylig kjøpte et Nikon FE2 med tilhørende kremoptikk. Jeg bruker det når jeg vil ha best mulig bilder av flere grunner; Det er film, og det er et godt kamera med god optikk.

 

Jeg kjøpte et helt manuelt kamera med manuell optikk fremfor å investere i et superobjektiv til mitt digitale kamera (D70s). D70s imidlertid såpass gammelt og "utdatert", at jeg måtte byttet selve kameraet også om jeg skulle nærmet meg filmkvalitet på bildene. Den rimeligste veien til toppkvalitet ble da brukt filmutstyr og å fylle opp fryseren med god film. Samtidig liker jeg tanken på å være tvunget til å stille inn alt selv, slik at jeg føler at det er jeg som har tatt bildet... og ikke kameraets autofunksjon.

 

I tillegg er jeg så heldig at jeg jobber i en fotobutikk med eget laboratorie, og jeg kan derfor fremkalle og printe filmen selv for liten sum penger pr. film. Vi får meget gode kritikker på kvalitet, og det er veldig viktig om man skal sammenligne film med digitalt... mange dårlige laboratorier er med på å trykke filmens ry og rykte ned i søla.

 

Personlig synes jeg film gir bedre bilder enn digitalt. Men det er garantert en dose nostalgi i det. Varmen, gløden, følelsen av liv. Mulig jeg innbiller meg mye av det, men jeg synes digitalt blir litt mer livløst... nesten litt dødt på mange måter. Selv profesjonelle bilder fra det beste digitalverdenen har å by på av kamera og objektiver, synes jeg blir litt for glatte, litt for skarpe, og med farger som er et bittelite steg overdrevet i forhold til virkeligheten. Kanskje er det kornet i filmen som gir den ekte følelsen, kanskje er det bare innbilning?

 

Selv når jeg scanner god film, synes jeg det blir det bedre enn gode digitale filer fra et digitalkamera. En god scanner beholder litt av filmens liv selv om resultatet er en digital fil. Men jeg er åpen for å innrømme at jeg nok kan bli litt grepet av nostalgi og av sjarmen med å fotografere analogt.

 

Samtidig er jeg enig i at det var mye svada og bombastiske påstander i bloggen det var referert fra her. Jeg kan forstå hva han mener, og hvorfor, men jeg er ikke enig i hans påstander om at det er sånn det er, fordi han mener det.

[fototim]

Det at analog film fortsatt brukes til spillefilm skal tyde på analogteknikken sin overlegenhet, er jeg redd er et tvilsomt argument.

 

Se på sensorstørrelse i et kvalitets videokamera. Den kan overhodet ikke sammenlignes med sensoren i en DSRL. Jeg sjekka nettopp i Prisguiden for å se hva slags sensorer som brukes videoutdyr. De dyreste (som så vidt jeg vet blir også brukt profesjonelt) har en 1/3 tommes sensorer. Det er jo miniatyrsensorer sammenlignet med APS. Grunnen til at de er så små tipper jeg er at det er praktisk umulig å produsere noe som har datakraft nok til å prosessere en kontinuerlig datastrømm fra større sensorer.

 

Nå skal jeg ikke påberpoe meg inngående kunnskap om videoutstyr. Jeg har egentlig null peiling på området. Så det kan godt hende jeg er på feil jorde. Men for meg blir det ganske forståelig at spillefilmprodusenter foretrekker å bruke analog film, som forøvrig har atskillig større filmareal enn APS og såkalt fullformat.

 

EDIT: For ordens skyld så gjentar jeg at jeg ikke mener at dagens DSRL er overlegen analogteknikken. På ingen måte. For øyeblikket virker det på meg som det er close race på de fleste områder. Analog film har fortsatt sine fordeler, men det har og digitalteknikken.

Endret 20. juni 2008 av fototim

[fototim]

...

Personlig synes jeg film gir bedre bilder enn digitalt. Men det er garantert en dose nostalgi i det. Varmen, gløden, følelsen av liv. Mulig jeg innbiller meg mye av det, men jeg synes digitalt blir litt mer livløst... nesten litt dødt på mange måter. Selv profesjonelle bilder fra det beste digitalverdenen har å by på av kamera og objektiver, synes jeg blir litt for glatte, litt for skarpe, og med farger som er et bittelite steg overdrevet i forhold til virkeligheten. Kanskje er det kornet i filmen som gir den ekte følelsen, kanskje er det bare innbilning? ...

Ikke si det til noen, for da blir jeg flamet, men dette er kanskje hovedgrunnen til at jeg foretrekker Pentax. For meg, kommer det nærmere mitt analoge ideal, når det gjelder fargegjengivelse og detaljgjengivelse. For meg, blir både Canon og Nikon litt mer virkelig enn virkeligheten, om du forstår hva jeg mener.

 

Dette blir helt på sida av tema. Noe som kanskje kan forklare den følelsen du gir uttrykk for, eller kanskje ikke. Bare en strøtanke, ikke et innlegg i den egentlige debatten her.

Endret 20. juni 2008 av fototim

[PMnormal]

De store filmstudioene skyter film, men kun de med lavest budsjett gjør det uten å scanne filmen etterpå. Jeg har tilbrakt nok tid i den bransjen til å vite det. Ikke i Hollywood, men i Norge. Det er heldigvis ikke vanntette skott mellom USA og Norge, og de fleste filmfotografer jeg har kjent er utdannet i LA. Så den påstanden om A-film er i beste fall uvitende sprøyt, i verste fall løgn for å rettferdiggjøre sine meninger. Absolutt horse-shit, for å si det på fransk.

 

Jeg er regnet som et av de to, tre mest konservative medlemmene her på forumet. Mulig at Schnoodle og Amund er mer konservative enn meg, men jeg tviler. De har bare mer penger til fotografering. Jeg har lagt analogt slr for 35mm film på hyllen for godt. Kompaktkameraer med film har fremdeles mye for seg, i og med at digitale kompaktkameraer enda ikke er helt i den klassen jeg skulle ønske de var. Men digitale slr med mer enn 6 mp oppløsning? Sjelden.

 

Jeg kjenner mange som liker analog film mye bedre enn digitale kameraer. Alle vet jo at jeg er en venn av Antonio Stasi. Vi prater innimellom om det digitale vs det analoge. Han eier så og si alt hva et hjerte måtte begjære av analoge fotomedier. Fra det minste til det største format som er praktisk brukendes. Leica, Hasselblad, Fuji, Mamiya, Nikon, Canon, Pentax, Rolleiflex, Contax .... og mye mye mer. Småbildeformat, mellomformat og storformat. Hele fordømte røkla. Selv han er ikke på langt nær så håpløst påståelig som det. Rett og slett fordi han kun har en personlig smak i retning av analog fotografering. Det er kun idioter som hevder at de har objektive årsaker til at digitale medier er sub-standard. Alle vettuge analog-hoder jeg kjenner liker seg best med film i kamera, men de har ingen problemer med å vedkjenne seg det digitale mediets kvaliteter. Kanskje fordi de er intelligente og opplyste mennesker som ikke tror at jorden er flat, i motsetning til en viss fransk blogger.

 

Det du refererer til er bare ånnas, som vi sier på Karmøy. Rent og ubesudlet ånnas. Så dumt som noe overhodet kan bli uten at en person faktisk har sagflis i hodet istedenfor hjerneceller. Ånnas på linje med raseterorier og annet tankegods på historiens søppeldunge.

 

I likhet med Schnoodleboy får jeg en godfølelse når jeg bruker film, men det har lite med objektive kvaliteter å gjøre. Det gjelder i tillegg stort sett sorthvitt for min del, men også slides. Uansett er den gode følelsen avtatt litt de siste årene, nå som jeg har kommet frem til at mine 8mp med god optikk ikke står tilbake for samme optikken på analoge hus. Og joda, jeg har brukt samme optikk på både analoge og digitale hus. Snakker vi om mellomformat eller større er jeg litt enig med franskmannen om at cropformatet suger, men kjære vene; det gjør også Leica M. I forhold til mellomformat suger alt som ikke er mellomformat eller større.

 

Franskmannen skriver neppe om analogt mellomformat vs digitalt småbildeformat. Han skriver om analogt vs digitalt småbildeformat. Stakkars jævel. Tenk å miste synes når du er fotograf. Ikke rart han er bitter, der han sitter og dikterer sine meninger til en sekretær uten kritisk sans. Det er trist å miste synet for en fotograf, men etter 4-5 år uten syn burde han begynne å venne seg til tanken snart.

Endret 20. juni 2008 av PMnormal

[silverhalide]

I mine øyne er dette ganske tullete diskusjon.

 

Dagens sensorer på 12MP og opp fra f.eks Nikon og Canon grisebanker 35mm film på de aller fleste områder.

 

Nei!

 

Ser man på den digitale speilreflekssensorens RAW-bilder ser det ikke noe videre imponerende ut. Bildene er blasse og kalde, og trenger etterbehandling sårt for å kunne ligne det som kommer rett fra en 35mm film med standard fremkalling i dag. Sånn sett er det jo et faktum at alle digitale sensorer er avhengige av manipulasjon for å fremstå på sitt beste.

 

 

Hehehe.. jeg klarer ikke helt å la være å le- fordi du driter så sinnsykt på leggen din.

 

Du utelater tilfeldigvis faktum at tusenvis av fotografer (og ja, da snakker jeg om de som faktisk tar bilder og lever av det) har trolig ETTERLYST nettopp nøytrale billedata ut fra sensoren. Selvsagt fordi alle som har jobbet med foto vet at et nøytralt utgangspunkt med høy dynamikk er et utmerket utgangspunkt for å få det resultatet man ønsker- LANGT smidigere enn det man noensinne fikk til med film.

 

35mm film med "standard" fremkalling som du kaller det- er det mange av oss kaller glorete feriepostkort, som strengt talt mer er enn illustrasjon enn et fotografi. Hadde den gjengse analogfotograf ant hvor CRAPPY bildene egentlig var før de gikk gjennom fremkallingsmaskinen hadde de nok vurdert å lese en fotobok eller to.

 

Igjen- De som lovpriser film hører ofte til en av to grupper: De som ikke er fotografer, og de som bruker film pga utrykkets egenart (og ikke pga filmens kvantitative resultater)- veldig ofte kalt kunstnere eller de som skulle ønske de var det.

 

Har folk som uttaler seg her egentlig brukt film i det hele tatt?

 

P.S.

 

Jeg glemte en gruppe til:

De som tror de tar del i en ekslusiv gruppe fotoconnoisseurer ved å bruke "film"- og dermed tror bildene når et opphøyd nivå på grunn av valg av medium- Disse er værst- håper mange følte seg truffet.

Endret 20. juni 2008 av Schnoodleboy

[Black Star]

Hvilken gruppe hører jeg til? Det lurer jeg på.

 

De som lovpriser film hører ofte til en av to grupper: De som ikke er fotografer

Det spørs jo her hva man mener med fotograf. Strengt tatt er "alle" fotografer. Så lenge de har tatt så mye som et bilde med et usselt engangskamera, så har de "fotografert" i den tekniske betydningen av ordet. Hvis du mener de som har foto som hobby, så mener jeg fortsatt at jeg er en "fotograf", fordi jeg trives med å ta bilder, selv om jeg verken lever av det eller stiller ut bildene på noen som helst måte.

og de som bruker film pga utrykkets egenart (og ikke pga filmens kvantitative resultater)- veldig ofte kalt kunstnere eller de som skulle ønske de var det.

Ser ikke på meg selv som kunstner, og er glad for at jeg ikke er det. Jeg bruker kanskje film på grunn av dets egenart? At denne egenarten gjør at jeg personlig synes det gir bedre kvalitet. Skjønner ikke helt hva du mener med denne gruppen, men det virker som du mener at vi bruker film pga. "særhetene" med film, og ikke at vi synes kvaliteten er bedre.

Har folk som uttaler seg her egentlig brukt film i det hele tatt?

Om det skulle være noen tvil... ja!

Jeg glemte en gruppe til:

De som tror de tar del i en ekslusiv gruppe fotoconnoisseurer ved å bruke "film"- og dermed tror bildene når et opphøyd nivå på grunn av valg av medium- Disse er værst- håper mange følte seg truffet.

Åjada, jeg føler meg så mye bedre enn digitale fotografer når jeg tar bilder med film. Nei, faktisk føler jeg at mange ser på meg som smårar og sær, og ditt innlegg gjør ikke akkurat saken bedre. La nå folk få ha sin egen mening, og sine individuelle synspunkter uten at de må bli rakket ned på.

 

For la oss ha én ting klart; Digitale fotografer er ikke bedre enn analoge fotografer... og omvendt. Jeg slutter ikke å bruke film fordi påståelige digitale fotografer mener jeg er sær og rar og derfor mener de har rett til å "mobbe" meg og rakke ned på meg.

[:Francis:]

Jeg begynte å fotografere rundt denne tiden for et år siden med min mors gamle ME Super. Ble bitt av basillen og kjøpte meg et D80. Jeg har lært utrolig mye med D80 gjennom dette året, og det har vært uvurderlig å kunne sjekke resultatet med en gang for å få fart på læringsprosessen. Jeg er overbevist om at jeg ikke ville lært like mye om jeg kun hadde fotografert analogt hele året.

 

Idag bruker jeg film og digitalkamera om hverandre, der det ene analoge kameraet mitt for tiden får kjørt seg litt eksta ettersom det er nyinnkjøpt.

 

Det jeg liker spesielt med analog fotografering er at jeg tenker mer før jeg trykker på utløserknappen. Om det blir bedre bilder av det, vil kun tiden vise.

 

Om ca en uke burde det ligge hentelapp på 40 ruller med T-Max 3200 i postkassen - jeg gleder meg

 

Francis

[silverhalide]

Herregud Super8

 

gjør oss nå alle en tjeneste å bare innrøm at de færreste av oss her inne har godt av å kalle oss selv fotografer i den gjengse oppfatningen av ordet. Og enda færre er det som leverer jevnt gode bilder.

 

For det andre er det bare dårlig research å ikke ha fått med seg at jeg er en av dem som tar MYE bilder med film, også sannsynligvis av mye de samme grunnene som deg- Men det har INGEN sammenheng med at jeg har en absurd selvbedragerisk oppfatning om at 135 film er kvantitativt mye bedre enn bildene mine tatt med digitale speilrefleks!! Det er mye nostalgi og noe personlig preferans. La oss nå være såpass ærlige!

 

Nå sier jeg ikke at du tilhører min siste (og mest irriterende) kategori med selvhøytidelige retroverter- men det er LITEN tvil om at det er altfor mange av dem, og gud så de presterer å lire av seg på x antall fotoforum.

[Black Star]

Herregud Super8

 

gjør oss nå alle en tjeneste å bare innrøm at de færreste av oss her inne har godt av å kalle oss selv fotografer i den gjengse oppfatningen av ordet. Og enda færre er det som leverer jevnt gode bilder.

Jeg leverer sikkert jevnt over dårlige bilder, men jeg tar heller ikke bilder for å vise dem fram. Sånn sett er jeg ikke profesjonell fotograf. Men hva er egentlig en fotograf? Hva er den gjengse oppfatningen av ordet "fotograf"? Man har mange forskjellige typer fotografer. Familiefotografer, hobbyfotografer, amatørfotografer og profesjonelle fotografer. Hvem av disse er egentlig "fotografer"? Det er et definisjonsspørsmål, og man må ha lov til å ha sin egen mening om hva en fotograf er. Men det betyr ikke at andre er enige i det.

For det andre er det bare dårlig research å ikke ha fått med seg at jeg er en av dem som tar MYE bilder med film, også sannsynligvis av mye de samme grunnene som deg- Men det har INGEN sammenheng med at jeg har en absurd selvbedragerisk oppfatning om at 135 film er kvantitativt mye bedre enn bildene mine tatt med digitale speilrefleks!! Det er mye nostalgi og noe personlig preferans. La oss nå være såpass ærlige!

Selvsagt. Men det innrømmer jeg også i en tidligere post her inne. Nostalgi trigger sikkert noe av den følelsen jeg får av film og at jeg synes film har mer liv. Kanskje fordi jeg er "vant til" film, og kanskje fordi jeg personlig foretrekker uttrykket i film. For film og digital er et stykke fra hverandre i følelse. Men ingen av dem kan med sikkerhet sies å være bedre enn det andre, annet enn med individuelle preferanser.

Nå sier jeg ikke at du tilhører min siste (og mest irriterende) kategori med selvhøytidelige retroverter- men det er LITEN tvil om at det er altfor mange av dem, og gud så de presterer å lire av seg på x antall fotoforum.

Helt sikkert noen som fotograferer med film fordi det gir dem kreds (eller de tror at det gjør det) i de fotomiljøene de vanker i.

 

Grunnen til forrige post, var nettopp at jeg ikke helt følte jeg passet inn i noen av gruppene du listet opp. Det er det jeg reagerer på, at jeg føler jeg blir tvunget inn i en av tre båser, hvor jeg ikke føler at jeg passer inn i noen av dem. Skulle jeg laget min egen gruppe, ville jeg sagt at de som passer der tar bilder med film fordi de personlig foretrekker film, av flere grunner hvor nostalgi er et av dem. Ikke helt sikker på hvilken av dine tre grupper denne passer best under.

[Amund_Blix]

He-he, en god gammeldags film vs digi ja, trodde den tiden var over jeg.

 

Jeg bruker mest film selv, rett og slett fordi jeg liker uttrykket, og mindre arbeid for å få det jeg vil ha. Med det utstyret jeg har tilgjengelig for scanning av 35mm, er det ihvertfall ingen tvil om at min DSLR går mine småbildescan en høy gang når det gjelder teknisk kvalitet.

Hadde jeg hatt en bra "high-end"-scanner tilgjengelig ville avstanden vært mindre dog, men det ville jo aldri være veldig sammenlignbart uansett synes jeg, det er alt for forskjellige prosesser og teknologier involvert.

 

Faktisk synes jeg at gode filer fra min DSLR (400D) faktisk i utrykk på flere måter minner om mellomformatfilm i renhet og "look", når jeg gjør det tekniske godt og bruker objektiver som er gode på store blenderåpninger.

 

Uansett bruker jeg mest mellom og storformat med svart/hvitt-film og der finner jeg ikke noe digi som kan måle seg uansett prisklasse, dvs, måle seg i forhold til min smak. Tri-X ruler, for å si det sånn. Og en kontaktkopi fra et 8x10-negativ, det må bare oppleves.

 

 

Hadde jeg hatt mulighet, skulle jeg nok primæret jobbet 100% analogt for mine private bilder , men plass og økonomi tillater ikke det dessverre, så det blir scanning av negativer og en kontaktkopisession på badet en gang i blant. Jeg får flytte på landet når jeg blir gammel og bygge meg et übermørkerom.

 

 

Til deg som nekter å tro at det finnes profesjonelle fotografer som jobber helt analogt, du tar heldigvis feil, et eksempel er denne damen: http://www.cheryljacobsphotography.com/

Hun leverer kun baryttkopier til sine kunder... Hun er forøvrig meget suksessfull, både som fotograf og som arrangør av workshops verden rundt.

[PMnormal]

Ja, det var det med sorthvitt og barytt da. Det digitale domenes akilleshæl. I hvertfall slik jeg ser det før jeg har printet på "digital barytt" fra Ilford. Og jeg har liten tro på at det kommer til å forandre oppfatningen min så veldig mye.

 

Det er morsomt at du bringer opp det mellomformataktige i Canons CMOS. Det er min grunn til å være tro mot Canon en stund til. Det er bare synd at optikken ikke er helt den samme som på en Mamiya 7 II, for eksempel.

 

På de aller fleste områder finner jeg det digitale som overlegent det analoge småbildeformat. Men jeg ser lett sjarmen, og det står en slidesfilm i XA-en for tiden. Rolleiflex-en ligger fremdeles og støver i en eske fra i fjor. Og franskmannen skal ha den, at hvis han utelukkende jobber med mellomformat sorthvitt og barytt, så skal jeg trekke tilbake en del av mine meninger om ham. Men langtfra alle

[t_k]

Noen liker mora, andre dattera.

[HaakonBerger]

Og noen tar begge 2 :!:

Noen liker mora, andre dattera.

[Simon Aldra]

Read my signature.

 

[sentence]

Det du refererer til er bare ånnas, som vi sier på Karmøy. Rent og ubesudlet ånnas. Så dumt som noe overhodet kan bli uten at en person faktisk har sagflis i hodet istedenfor hjerneceller. Ånnas på linje med raseterorier og annet tankegods på historiens søppeldunge.

 

Denne type svar minner meg om en gang jeg debatterte som ateist i et kristent forum med kristne fundamentalister.

 

Jeg stiller meg ikke 100 % bak denne bloggen, men forfatteren har en del viktige poeng. Ettersom han har skapt en høyrystet debatt på det forumet bloggen ligger på, regner jeg med at han har truffet noen ømme punkter.

 

Hehehe.. jeg klarer ikke helt å la være å le- fordi du driter så sinnsykt på leggen din.

 

Du utelater tilfeldigvis faktum at tusenvis av fotografer (og ja, da snakker jeg om de som faktisk tar bilder og lever av det) har trolig ETTERLYST nettopp nøytrale billedata ut fra sensoren. Selvsagt fordi alle som har jobbet med foto vet at et nøytralt utgangspunkt med høy dynamikk er et utmerket utgangspunkt for å få det resultatet man ønsker- LANGT smidigere enn det man noensinne fikk til med film.

 

35mm film med "standard" fremkalling som du kaller det- er det mange av oss kaller glorete feriepostkort, som strengt talt mer er enn illustrasjon enn et fotografi. Hadde den gjengse analogfotograf ant hvor CRAPPY bildene egentlig var før de gikk gjennom fremkallingsmaskinen hadde de nok vurdert å lese en fotobok eller to.

 

Når jeg tenker på ”nøytrale billeddata”, så tenker jeg på et bilde med en fargegjengivelse som er mest mulig lik det vi ser. Jeg tenker ikke på blasse, uskarpe og kontrastløse bilder for å utfordre din kreativitet. Da kunne det likegodt ha kommet blanke bilder ut av kameraet, også kunne man ha begynt å tegne landskapet selv for å ha nok frihet. Det er nettopp dette som kommer rett fra sensor, så sensor klarer dermed ikke å gjenskape de naturlige fargene uten å enten konvertere til JPEG inne i kameraet og justere verdier eller at du selv etterbehandler bildet senere på PC.

 

Når vi snakker om 35mm film anno 2000 og fremkalling anno 2000, så vil du med en gang se at det som kommer rett ut fra fremkallingsprosessen har et helt annet liv over seg og ser mer naturlig ut. Og her snakker vi ikke om digital etterbehandling, men analog fremkalling uten noe dilldall og effekter under den kjemiske prosessen.

[PMnormal]

Det du refererer til er bare ånnas, som vi sier på Karmøy. Rent og ubesudlet ånnas. Så dumt som noe overhodet kan bli uten at en person faktisk har sagflis i hodet istedenfor hjerneceller. Ånnas på linje med raseterorier og annet tankegods på historiens søppeldunge.

 

Denne type svar minner meg om en gang jeg debatterte som ateist i et kristent forum med kristne fundamentalister.

 

Da er du i så fall en ganske ekstrem ateist, for de fleste vil nok se meg som den anti-religiøse i denne diskusjonen. Har du forresten merket at den sterkeste motstanden mot den bloggen du refererer til er forumets film-brukere?

[swanky]

Her var det fart og sterke meninger! Personlig så bruker jeg også mye film, men det er sjelden for å oppnoe noe mer enn en bestemt "look" (f.eks. Tri-X). Det ene unntaket er Adox CMS20 som jeg bruker dersom jeg "trenger" oppløsningen (og da burde jeg vel strengt tatt brukt mellomformat, men-men...).

 

Det er alltid rart å se at noen avskriver en hel teknologifamilie som "tull". De aller fleste klarer å se forbi slik sneversynthet. Selv opplever jeg at jeg med Leica M8 fint klarer å matche oppløsning og andre kvantitative mål sammenlignet med M6/MP. Det er helt andre ting jeg ikke klarer å gjenskape: Velvia 50 og Kodachrome 25/64 er vel de mest spesielle. Det finnes filter og Photoshop, men det blir ikke det samme.

 

Når det gjelder hva "ekte" fotografer bruker, så vil jeg tro det er store variasjoner. I boken Image Makers, Image Takers så blir et tjuetalls fotografer intervjuet om sin kreative prosess og arbeidsmåter. Svært mange bruker fremdeles film, og alle disse har sin egen forklaring på årsaken til det.

 

Lev og la leve, som det heter i James Bond-filmen.

Endret 21. juni 2008 av swanky