Speilrefleks døde da de digitale kom

[sentence]

Speilrefleks døde da de digitale kom

 

 

Jeg fant en noe rystende blogg skrevet av en profesjonell fotograf som påstod at speilrefleks slik man kjente det i den analoge tiden døde og ble borte for godt da lavkvalitetsmediet og floppen ”digital speilrefleks” kom.

 

Budskapet var enkelt og faktisk gjennomført argumentert: Digitale speilrefleks holder pr. dags dato ikke mål og kan ikke måle seg opp mot kvaliteten som et analogt eier.

 

 

For det første kom aldri sensorbrikkene opp på det analoge filmplanet hva angår kvalitet og det vil aldri gjøre det noen gang, og eksperter mener at dette skyldes den naturlige begrensingen det digitale mediet har innenfor både lyd og bilde. Uansett hvor stor bits-dybde for eksempel musikk tas opp i og spilles av med, kan det aldri ha analog kvalitet ettersom det digitale erstatter informasjonen i form av å gjenskape. Det blir det samme som om du synger en sang og har en fin stemme som alle vil høre, men en annen sanger hører sangen din og gjenskaper den selv. Ingen hører din stemme, kun hans stemme som synger din sang. En artig men også fysisk sann metafor.

 

For det andre har majoriteten av de aller fleste speilreflekssensorer en god del mindre sensor enn 35mm film som var og er standard analog film for analoge speilreflekskameraer. Dette er ganske latterlig. Noen speilreflekser har en enda mindre sensor enn gjennomsnittet og kan egentlig betraktes mer som et utvidet kompaktkamera med speilrefleksenes funksjoner.

 

For det tredje har digitale sensorbrikker og selv de nyeste pr. 2008 store kvalitetssvakheter som analog film ikke hadde og ikke har, slik som støvproblem, støy, uskarphet og dårlig fargegjengivelse.

 

Angående støv:

 

Analoge speilreflekser hadde ikke støvproblem av samme dimensjon som de digitale har i dag. Analoge hadde en filmrull som hele tiden skiftet negativramme for hvert bilde og hver film hadde støvbeskyttende puter som filmen gled forbi. Dermed var kjangsen for å få støv på negativet lik null og et ikke-eksisterende problem den gang.

 

Det eneste støvet du slet med den gangen var det støvet som var i fremkallingsstudioet, men dette var lett å ha kontroll over.

 

Derimot digitale sensorer er naturlige magnetiske til støv og partikler, og fungerer derfor utmerket som ”støvsamlere”. Digitale speilreflekser i dagens billigklasse er også mye skrøpeligere enn det analoge i billigklassen var i sin tid, og dette gjør at støv kommer lettere inn. Dette har med masseproduksjon og konsumenthysteri å gjøre. Billige produksjoner sørger også for skjøre komponenter inne i kameraet som i dag produseres hovedsakelig av billig plast, fremfor metall i gameldager. Billig plast i hurtig bevegelse produserer massevis av partikler og støv, og slites ut myyye fortere.

 

Selv etter en omfattende fysisk rens av sensor sitter støv igjen. Og skulle du være så heldig å få fjernet alt (hvis du gjør som strutsen og stikker hodet i sanden mens du tester), vil det komme nok tilbake etter kort tid.

 

Manuell og fysisk rensing av sensor skaper tusenvis av mikroskopiske riper i sensorens overflate som til slutt, med mange nok renseprosesser, vil gå negativt ut over lysbrytningen. Igjen vil kvaliteten og lyset, særlig fargene og skarpheten, reduseres gradvis og gjøre at digitale sensorer er aldrende skapninger som enten må gi deg snøstorm på bildene i løpet av et års tid eller dårligere og dårligere bilder etter hvert som du sliter med rensinger.

 

Automatisk rens fungerer ikke. Dette er blitt testet så mange ganger og er noe som ikke har noen virkning. Faktisk har den en virkning, og det er at konsumentene lures til å tro at den funker og derfor kan produsentene selge kameraene. I praksis virker det dessverre ikke og er legalisert svindel.

 

Støy:

 

Digital støy eksisterte ikke på analoge speilreflekser. Den gangen var filmrullene designet forskjellige til hver sine respektive ASA/ISO. Høy ASA i sin tid var filmer bygget opp på en spesiell måte for å være mer følsomme for lys. Ulempen var at partiklene i selve filmen ble større og derfor kunne filmer med veldig høy ASA virke noe kornete i store utprint, men langt unna det problemet digitale sensorer, selv 35mm sensorer, har med høy ISO på selv små utprint.

 

Digital støy er en grus av fargeprikker på bildet, farger som glir ut i hverandre, og ujevne linjer. Dette eksisterte ikke på analog film og var aldri noe problem den gangen.

 

Uskarphet, også videre:

 

Dagens sensorer er naturlige uskarpe fordi digitale sensorer er fremdeles i barnestadiet og sliter med åpenbare kvalitetsproblemer som trente øyne og særlig de eldre hard-core fotografene ser på som en stor ulempe, på lik linje med en musiker som bytter ut sitt profesjonelle instrument med noe du finner på Toys’R’Us.

 

Analog film var naturlig skarp etter 1960 og hadde sin storhetstid innen kvalitet etter 1980. Den har også naturlig god kontrast og fargegjengivelse. Bare å se hvor døde og kalde bilder som kommer rett fra sensoren på selv et kamera i 60000,- kroners klasse.

 

Digitale speilreflekser er fullstendig avhengige av digital etterbehandling, noe som atskillig reduserer bildekvaliteten og man er avhengig av å manipulere originalen. Analog film gir alt du trenger rett ut av filmen, selv om du faktisk kunne etterbehandle noe under fremkallingen.

 

Analog film kunne også blåses opp i kjempestore størrelser før det begynte å bli uklart. Dagens sensorer er avhengige av antall MP for print og dette gjør alle kameraer under 30 MP ubrukelige i forhold til hva et rimelig analogt kunne printe ut i sine dager. Forresten er et digitalt kamera med 30+ MP ubrukelig til dataskjermer fordi reduksjonen av bildet krever for stor resampling for at bildet kan beholde noe av kvaliteten.

 

Han mener at digitale speilreflekser ikke fortjener å bli henvist til som speilrefleks fordi det lurer folk til å bytte til et system de tror er like bra som det analoge, men som kun er en flopp, og burde hett noe annet som: Modulært Digitalt Kompaktkamera, Lavkvalitet Speilrefleks, eller lignende.

 

De største fotobyråene og de mest dedikerte og seriøse fotografene sverger fremdeles til analoge speilreflekser simpelthen fordi de ikke ønsker å gå over til noe som yter dårligere kvalitet med mange komplikasjoner som produsentene sliter livet av seg for å gå rundt eller lure konsumentene til å tro at er fikset. Det er ikke fordi de er konservative, men fordi ingen med vett ”der oppe” ønsker noen form for kvalitetsreduksjon fra et system de har brukt i kanskje et tiår eller mer, og alt dette til en dyrere pris enn det de gav for sine systemer.

 

Og ikke la oss glemme de store filmselskapene som kun filmer med analoge filmkameraer til sine største prosjekter. Fordi? Gjett tre ganger. Hollywood er analoge ennå!

 

Ja, digitale speilreflekser er en flopp og tidenes største lurendreieri siden oppfinnelsen av religioner, mener han. Den moderne generasjonen som ikke har brukt analog speilrefleks før vet simpelthen ikke hva de går glipp av hva angår bildekvalitet. Det digitale gir mange nye muligheter og artige finesser, ikke minst direkte tilgang til ”filmen”, men dette er på bekostning av en svært høy pris: En hel pengebinge av bildekvalitet.

 

I følge bloggen.

 

 

Hva mener dere om dette? Er digitale speilrefleks lurendreieri og ”fisherprice” i forhold til det gamle systemet? Er det en av de største floppene i menneskets historie, nest etter religion?

 

 

Min personlige mening:

 

Mye av dette virker å stemme, iallfall vet jeg at proffe bilde- og filmmakere sverger til analog film ennå til de mest dyre og største prosjektene. Hvis det digitale filmmarkedet var så inderlig bra og var fortjent å ta over det analoge, hvorfor brukes det analoge ennå?

 

Bilder rett fra digitale sensorer ser ikke bra ut! Men det har vi etterbehandling til, men da blir ikke bildet originalt lenger heller, det blir sånne typiske bilder du ser på flickr med unaturlig farge på gresset og filtre atter filtre som gir bildet mer et maleripreg enn et kvast bilde fra >virkeligheten<, som analoge speilreflekser rendret så fint uten et eneste hjelpemiddel annet enn fotografen selv og noen kjemikaler. Jeg har en del bilder fra et analogt Pentax, og de bildene er forbløffende ekte og naturlig varme fremfor det jeg ser fra digitale og etterbehandlede bilder. Det er nesten så jeg er fristet å blåse liv i det gamle kameraet igjen å se hva det får til.

 

Jeg håper dette blir en interessant debatt.

[silverhalide]

I mine øyne er dette ganske tullete diskusjon.

 

Dagens sensorer på 12MP og opp fra f.eks Nikon og Canon grisebanker 35mm film på de aller fleste områder. Svært dyr og høykvalitets positivfilm kan oppleves kvalitativt bedre med hensyn til fargegjengivelse- men det er ganske knepent.

 

Kommentarene rundt skarphet synes jeg virker helt absurde! Og igjen- Skarphet er en særdeles subjektiv kvalitet. Jeg skulle ikke sagt noe om normen var at analoge småbildefotografer brukte ADOX 20ISO film med en nedblendet 35mm summicron - men det var det altså aldri.

 

Eneste grunnen til at jeg overhode fremdeles skyter 35mm film er at jeg personlig synes overgangen fra høylys til utbrenthet er penere enn slik det forekommer digitalt. (men dette er også ganske knepent) - Mest skyter jeg pga nostalgia.

 

 

Mellomformat/Storforman film vs digitale speilrefleks.. se det er en litt annen historie.

Endret 19. juni 2008 av Schnoodleboy

[ovrebekk]

Dette er etter min mening rent, nostalgisk svada.

Argumenter som at digitalt erstatter informasjon fremfor å gjenskape er jo f.eks. helt latterlig. Både analoge og digitale opptak, det være seg bilde eller lyd, er jo en unøyaktig representasjon og aldri det samme som det originale signalet. Et bilde av en pipe er jo tross alt ikke det samme som en pipe, om bildet er aldri så analogt.

 

Film har fremdeles fordeler ovenfor digitalbilder, sånn som bedre dynamisk område, men fordelene blir færre og færre ettersom utviklingen innen digitalkameraer er mye større enn den er for film.

Både når det gjelder skarphet og støy så er digitalt allerede mye bedre enn film ved tilsvarende sensor/filmstørrelse.

 

Og grunnen til at film ikke må prosesseres etter at det kommer ut av kameraet er at fotobutikken gjør dette for deg når de fremkaller filmen.

 

Hvis digitale bilder er så forferdelige hvorfor ble det ikke bråk når National Geographic byttet til digitalt?

 

Nei, dette ble for tynt.

[silverhalide]

....

Film har fremdeles fordeler ovenfor digitalbilder, sånn som bedre dynamisk område..

 

Og ikke engang dette tror jeg er realiteten lengre- eventuelt med unntak av noen ganske spesielle sort/hvitt filmer.

 

Apropos nostalgia.

En ting jeg kan trekke frem fra gullalderen i analog fotografering med et positvit fortegn, er selve håndtverket som lå kamerakonstruksjonen/produksjonen. Kvantitative vurderingen tilsier sikkert at dagens beste DSLR holder koken, men få ting i verden slår følelsen av kongene fra analogtiden.

Endret 19. juni 2008 av Schnoodleboy

[Simon Aldra]

Vil bare nevne at god 135 ASA25-film kan gi oppløsninger som kan sammenlignes med 30-40 megapiksler.

 

Den potensielle kvaliteten film kan gi er enda ikke overskredet av digitale sensorer. Det vil nok skje, men det har enda ikke skjedd. Et punkt digitale sensorer er bedre på er støy/korn. Det er bare å sammeligne ISO3200-film med selv mitt E-400 presset til ISO3200, der E-400 vinner klart, om enn med mer fargestøy. Sorthvitt vinner det dog helt klart. Nikon D3 viser at støy på så høye verdier kan være marginalisert.

 

Men det er en litt tullete diskusjon for de fleste. For å få utnytte av den kvaliteten film kan levere er man avhengig av flere ting:

 

1. Avsindig høyoppløselig optikk. Dette er svindyrt.

2. ASA25-film betyr at man må benytte tre ganger så lyssterk optikk som man må med et 1Ds mk3 på ISO100.

3. At man har intensjon om å skrive ut STORT. Oppløsningen god ASA25-film kan levere er ubrukt i de fleste tilfeller. Når printet du sist et bilde på størrelse med veggen din?

4. God tid. Å arbeide med film er fornøyelig. Jeg har nettopp stappet en ny rull med Ilford HP5 i mitt OM-2, og koste meg i ettermiddag med å knipse på vei hjem. Film har sin misjon for meg, dog mest når man fremkaller selv på mørkerom. Problemet er at eget mørkerom gjerne bruker et helt rom. Man må altså ha et ledig rom. Det er også en forholdsvis dyr utrustning i innkjøp, for ikke å glemme kjemikalier og papir. Dessuten tar det tid. Jeg kan behandle 70-80 bilder på den tiden jeg bruker på 10-15 bilder på mørkerom, dog er jeg ingen spesielt rask mørkeromsarbeider. Og i mange tilfeller trenger en ikke behandle spesielt mye, på grunn av JPEG-prossesering i kamera. Dessuten er det mye, mye raskere å få publisert et digitalt bilde, enn et analogt bilde. Det analoge bildet må først scannes via negativscanner, etter en tidkrevende fremkalling, og så gjerne gjennom en viss redigering for å få det brukbart. Så kan det publiseres.

 

Film har sin misjon, men det er tidvis veldig upraktisk, ubrukt og dyrt.

 

[bidz]

Digitale speilreflekser er en flopp? Hrm... Nå har det vel aldri blitt solgt så mye SLR som etter "billig DSLR'ene" kom på banen, så å kalle det en flopp når det faktisk er den største salgsmessige suksessen SLR noensinne har opplevd er vel litt.. snodig.

[silverhalide]

Vil bare nevne at god 135 ASA25-film kan gi oppløsninger som kan sammenlignes med 30-40 megapiksler.

 

Dette vil jeg VELDIG gjerne se konkrete eksempler på.

[Epp]

Speilrefleks døde da de digitale kom

 

 

Jeg fant en noe rystende blogg skrevet av en profesjonell fotograf som påstod at speilrefleks slik man kjente det i den analoge tiden døde og ble borte for godt da lavkvalitetsmediet og floppen ”digital speilrefleks” kom.

 

Det var jo folk som spådde at Internett ville bli en flopp også

[Simon Aldra]

Schnoodleboy, jeg var nok litt for ukritisk når det kommer til antall piksler, men jeg husker en sammenligning som var til dels veldig overraskende for meg. Men noen link har jeg ikke, siden det var andre som lette frem den saken.

[Epp]

Schnoodleboy, jeg var nok litt for ukritisk når det kommer til antall piksler, men jeg husker en sammenligning som var til dels veldig overraskende for meg. Men noen link har jeg ikke, siden det var andre som lette frem den saken.

 

han Rockwell fyren har en sammenligning. Har ikke lest den selv bare kikket på bildene. Kan leses her. Dere får se om det er noe fornuftig i den...

[MrLee]

Link til bloggen? Hvor gammelt var innlegget?

Endret 20. juni 2008 av MrLee

[andreg]

Mye av dette virker å stemme, iallfall vet jeg at proffe bilde- og filmmakere sverger til analog film ennå til de mest dyre og største prosjektene. Hvis det digitale filmmarkedet var så inderlig bra og var fortjent å ta over det analoge, hvorfor brukes det analoge ennå?

Mange motefotografer sverger fremdeles til analog film fordi de blir utsatt for et evinnelig mas om etterbehandling ved bruk av digitalt utstyr. Ettersom de ikke gidder å bruke tid på den etterbehandlingen finner de på masse svada om hvor overlegent film er, og fortsetter å bruke det.

Dette er ihvertfall hva jeg har blitt fortalt fra en bekjent som har fulgt med litt i det miljøet...

[jpsalvesen]

Det virker som om fotografen prøvde digital speilrefleks engang rundt 2003/2004. Det meste han nevner er (delvis) utbedret siden dengang.

 

- Støy er nå fullt ut på nivå med forholdsvis dyr film, og blir stadig bedre kontrollert for hver generasjon med sensor.

- Oppløsning per pixel er nå oppe i 14bit på de mer avanserte modellene, så avstanden til tonaliteten til ekte film blir stadig mindre.

- Når det gjelder rens av sensorer, så kan jeg tro han har et lite poeng rent intuitivt. Samtidig ville det være interessant å se om noen har klart å måle degradering av bildekvalitet etter 20 sensorrens. En ting er halvinformert teori, en annen er praksis - ref ethernetkabel til 1000 spenn fra Denon.

 

Når det er sagt, så er det mange fine kvaliteter i de forskjellige filmene. Interessant nok finnes det Lightroom-presets som emulerer mange av dem. Det er altså ikke spesielt mye mer jobb med digitalt speilrefleks enn det er med god gammeldags film, det eneste er at redigeringsmulighetene er så massive at folk gjerne bruker mer tid på etterbehandling enn strengt tatt nødvendig. Iallefall til å begynne med!

 

30 megapixler får man som sagt kun med virkelig dyr optikk. Mange putter gammel mellomnivå-optikk på speilreflekser på 10-12 megapixler og blir overrasket over hvor uskarpt og dårlig korrigert det er.

 

Så, for dem som ønsker bedre bildekvalitet enn digital speilrefleks, så er det nok bedre å gå for analogt mellomformat eller storformat.

[fototim]

Har Kenny the Rockyscientist begynt å blogge?

Eller er det noen andre som har snifffa for mye fotokjemikalier?

 

Det var selvfølgelig flåsete spørsmål. Men disse påstandene virker så lite seriøse at det inviterer til flåsete spørsmål.

 

Obskure ideer om skarphet på sensorer osv. Tøv. Det er dette punktet som hørs ut som noe som er klekka ut i kjemikalierus.

Støv? De gamle lysbildene mine forteller meg klart og tydelig at støv var et problem før.

Oppløsning, og muligheter for større utskrifter? Enda mer tøvete.

Dynamikk? Kanskje i unnabakke og med vinden i ryggen osv. Men i praktsik bruk, neppe.

Fargegjengivelse? Har bloggforfatteren fått med seg at det er mulig å endre hvittballanse på digitalkamera?

 

Jeg skal være den siste til å hevde at analog film, under ideelle betingelser ikke fortsatt har fordeler. Men derifra til å hevde at digitalmediet er en flopp? Nei.

Endret 20. juni 2008 av fototim

[Speik]

Digitale speilreflekser er fullstendig avhengige av digital etterbehandling, noe som atskillig reduserer bildekvaliteten og man er avhengig av å manipulere originalen. Analog film gir alt du trenger rett ut av filmen, selv om du faktisk kunne etterbehandle noe under fremkallingen.

 

Dette argumentet er jo fullstendig tøv. Jeg nekter å tro at det finnes en eneste profesjonell analog fotograf per dags dato som ikke scanner bildene og redigerer de digitalt uansett..

[k-ryeng]

Dette argumentet er jo fullstendig tøv. Jeg nekter å tro at det finnes en eneste profesjonell analog fotograf per dags dato som ikke scanner bildene og redigerer de digitalt uansett..

Jeg vet om profesjonelle fotografer som ikke gjør det, men de overlater det til oss på labben...

[M.H]

Jeg vet om minst en fotograf som fotograferer analogt og gjør alt arbeid i mørkerom. Selv bruker jeg mer og mer analogt i stede for min D200. Om kvaliteten på de analoge bildene er mye bedre vet jeg ikke, men scannet senest i går noen filmer med lysbildefilm, og jeg syns ikke kvaliteten er dårligere enn bildene fra min D200 er, Kanskje litt bedre til og med. Syns og det er mye morsommere og fotografere analogt.

 

Men at digitale speilreflekser er en flopp er nok at par mil fra sannheten.

[silverhalide]

Simon:

 

Vel, jeg har vurdert en del filmruller i det siste (Jeg tror jeg er opp mot femti ruller i året), mye fordi jeg går å venter på å kunne pensjonere mine småbilde analogkamera. Filmene er scannet på alt fra en Nikon Coolscan 9000 og V ED, til Epson V700 og trommelscanner.

 

Konklusjonen min er iallefall:

12 MP fra både Nikon D2Xs og D300 oppleves både skarpere, og med høyere detaljgjengivelse enn det jeg får ekstrahert ut av 35mm filmene. Det finnes selvsagt løsninger og metoder som gjør at man kan tyne filmrullene enda litt lengre- Men nå snakket vi om praktisk bruk.

[Sutekh]

Milde jesus for et lass med vås

 

For det første kom aldri sensorbrikkene opp på det analoge filmplanet hva angår kvalitet og det vil aldri gjøre det noen gang, og eksperter mener at dette skyldes den naturlige begrensingen det digitale mediet har innenfor både lyd og bilde. Uansett hvor stor bits-dybde for eksempel musikk tas opp i og spilles av med, kan det aldri ha analog kvalitet ettersom det digitale erstatter informasjonen i form av å gjenskape. Det blir det samme som om du synger en sang og har en fin stemme som alle vil høre, men en annen sanger hører sangen din og gjenskaper den selv. Ingen hører din stemme, kun hans stemme som synger din sang. En artig men også fysisk sann metafor.

Tullprat. Om du lager et opptak, uansett om det er analogt eller digitalt, så vil begrensninger i mediet gjøre at du aldri vil få en perfekt gjengivelse. Om du hører på Luciano Pavarotti på CD eller LP, så hører du aldri Luciano Pavarotti, du hører på et opptak av Pavarotti. Anal-retentive audiofile hevder kanskje at de kan høre forskjell på den analoge og den digitale utgaven, men hvor mye av det er reelt, og hvor mye er ren placeboeffekt?

 

For det andre har majoriteten av de aller fleste speilreflekssensorer en god del mindre sensor enn 35mm film som var og er standard analog film for analoge speilreflekskameraer. Dette er ganske latterlig. Noen speilreflekser har en enda mindre sensor enn gjennomsnittet og kan egentlig betraktes mer som et utvidet kompaktkamera med speilrefleksenes funksjoner.

Hvorfor er det latterlig? Kommer vedkommende med noen saklig begrunnelse for det, eller er det bare synsing? Alle 35mm filmkameraer har sensorer som er en god del mindre enn 48x36mm mellomformatkameraer. Dette er ganske latterlig

 

Angående støv:

 

Analoge speilreflekser hadde ikke støvproblem av samme dimensjon som de digitale har i dag. Analoge hadde en filmrull som hele tiden skiftet negativramme for hvert bilde og hver film hadde støvbeskyttende puter som filmen gled forbi. Dermed var kjangsen for å få støv på negativet lik null og et ikke-eksisterende problem den gang.

Sludder. Støv i kamerahuset kunne godt finne på å sette seg på filmen.

 

Støv på digitale speilreflekskameraer er etter min mening et skikkelig oppskrytt problem. Det er ikke vanskelig å begrense mengden støv som kommer inn i huset, det er ikke vanskelig å gjøre rent, og i de fleste tilfeller så er ikke små støvkorn på sensoren synlige på bildene en gang. Det er en rent oppkonstruert problemstilling.

 

Digitale speilreflekser i dagens billigklasse er også mye skrøpeligere enn det analoge i billigklassen var i sin tid, og dette gjør at støv kommer lettere inn. Dette har med masseproduksjon og konsumenthysteri å gjøre. Billige produksjoner sørger også for skjøre komponenter inne i kameraet som i dag produseres hovedsakelig av billig plast, fremfor metall i gameldager. Billig plast i hurtig bevegelse produserer massevis av partikler og støv, og slites ut myyye fortere.

Det har ingenting med digitaliseringen av mediet å gjøre, og alt med billig konsumentelektronikk. Jeg skal love deg at hvis du ser på filmhus for konsumentmarkedet fra 1990-tallet, så er det mye billig plast der også. Som med alt annet, så er byggekvalitet noe du må betale for. Det går ikke an å si at "digital speilrefleks" som helhet er et dårlig produkt bare fordi man ikke liker byggekvaliteten på de billigste modellene. Er Volvo V70 en dårlig bil fordi Kia Cerato gjør det dårlig i kræsjtester?

 

Selv etter en omfattende fysisk rens av sensor sitter støv igjen. Og skulle du være så heldig å få fjernet alt (hvis du gjør som strutsen og stikker hodet i sanden mens du tester), vil det komme nok tilbake etter kort tid.

Jeg har etter nesten to år med D80 enda ikke problemer med støv på sensoren. Jeg har blåst den ren et par ganger.

 

Manuell og fysisk rensing av sensor skaper tusenvis av mikroskopiske riper i sensorens overflate som til slutt, med mange nok renseprosesser, vil gå negativt ut over lysbrytningen. Igjen vil kvaliteten og lyset, særlig fargene og skarpheten, reduseres gradvis og gjøre at digitale sensorer er aldrende skapninger som enten må gi deg snøstorm på bildene i løpet av et års tid eller dårligere og dårligere bilder etter hvert som du sliter med rensinger.

Jaha? Jeg vet ikke helt hvor gammel D70en til Anew er, men det er i hvert fall betraktelig mer enn ett år, og jeg synes ikke bildene han tar med det ser ut som en snøstorm i hvert fall. Det høres ikke ut som vedkommende har praktisk erfaring med mediet han kritiserer.

 

Støy:

 

Digital støy eksisterte ikke på analoge speilreflekser. Den gangen var filmrullene designet forskjellige til hver sine respektive ASA/ISO. Høy ASA i sin tid var filmer bygget opp på en spesiell måte for å være mer følsomme for lys. Ulempen var at partiklene i selve filmen ble større og derfor kunne filmer med veldig høy ASA virke noe kornete i store utprint, men langt unna det problemet digitale sensorer, selv 35mm sensorer, har med høy ISO på selv små utprint.

Beklager, men dette virker som om det er skrevet i 2003. Støy på digitalkameraer har til dels en annen karakter enn filmkorn, men å si at digital støy er et stort problem sammenlignet med korn på film blir for absurd. Sammenlign et moderne dSLR på iso 1600 med film på samme, jeg tror du vil oppdage at filmen ikke kommer godt ut av sammenligningen. Du må også se på de forskjellige karakteristikkene til kameraer. Digital støy kommer i to smaker, luminans og chroma. Førstnevnte minner mye om korn på høy-iso film. Sistnevnte er mer karakteristisk digital støy. Hvordan støybildet fordeler seg på de to typene støy varierer fra produsent til produsent og fra modell til modell.

 

Uskarphet, også videre:

 

Dagens sensorer er naturlige uskarpe fordi digitale sensorer er fremdeles i barnestadiet og sliter med åpenbare kvalitetsproblemer som trente øyne og særlig de eldre hard-core fotografene ser på som en stor ulempe

Igjen, velkommen til 2003

 

Digitale speilreflekser er fullstendig avhengige av digital etterbehandling, noe som atskillig reduserer bildekvaliteten og man er avhengig av å manipulere originalen. Analog film gir alt du trenger rett ut av filmen, selv om du faktisk kunne etterbehandle noe under fremkallingen.

Er de? Jeg vil si mange kameraer kan ta helt utmerkede ferdige jpeg-bilder hvis brukeren tenker seg litt om. Digitale speilreflekser er ikke avhengige av digital etterbehandling, men det hjelper ofte hvis man vil ha det meste ut av bildet.

 

Men så må man jo spørre seg, hva er fremkalling om ikke etterbehandling? Skal du få det beste ut av en filmeksponering, så bør du helst vite hvordan man fremkaller og gjøre det selv, eller få profesjonelle til å ta jobben. Å ta jpeg-bilder rett fra dSLR kan sammenlignes med å sende filmen din inn til automatisk fremkalling. Du får helt greie bilder, men neppe det mest optimale resultatet.

 

Analog film kunne også blåses opp i kjempestore størrelser før det begynte å bli uklart. Dagens sensorer er avhengige av antall MP for print og dette gjør alle kameraer under 30 MP ubrukelige i forhold til hva et rimelig analogt kunne printe ut i sine dager. Forresten er et digitalt kamera med 30+ MP ubrukelig til dataskjermer fordi reduksjonen av bildet krever for stor resampling for at bildet kan beholde noe av kvaliteten.

Analog film er ikke et magisk medium som bevarer alle detaljer uavhengig av optikk. Skal du fange alle detaljer, så må du opp i utstyrsklasser som tillater det. Det kan bety dyre dSLRer som EOS-1Ds-serien, eller det kan bety mellom- eller storformat film. Uansett så må du ha optikk som klarer å gjengi detaljene like godt.

 

Han mener at digitale speilreflekser ikke fortjener å bli henvist til som speilrefleks fordi det lurer folk til å bytte til et system de tror er like bra som det analoge, men som kun er en flopp, og burde hett noe annet som: Modulært Digitalt Kompaktkamera, Lavkvalitet Speilrefleks, eller lignende.

Jeg mener han som har skrevet dette er en reaksjonær, uvitende nisse som lirer av seg personlige meninger uten å ha kunnskapen til å faktisk forklare hvorfor han mener det.

[k-ryeng]

Sludder. Støv i kamerahuset kunne godt finne på å sette seg på filmen.

 

Støv på digitale speilreflekskameraer er etter min mening et skikkelig oppskrytt problem. Det er ikke vanskelig å begrense mengden støv som kommer inn i huset, det er ikke vanskelig å gjøre rent, og i de fleste tilfeller så er ikke små støvkorn på sensoren synlige på bildene en gang. Det er en rent oppkonstruert problemstilling.

Og for dem som har jobbet med fremkalling og scanning av film, er det helt klart at støv også var et problem før. Da hadde man bare færre taktikker for å motvirke det, og man levde i større grad med det. I dag kan det fjernes på datamaskinen, og derfor er noen allergiske mot det i utgangspunktet og ønsker det fjernet.