Har du funnet deg selv?

[excusemoi]

Jeg fant meg selv i en alder av 21 som jeg er nå. De siste 2 årene har jeg tenkt mye på dette og har fått et tydeligere og tydeligere bilde på hva JEG vil i livet MITT. Det er som et puslespill, brikkene ligger rundt om kring i hverdagen og i samfunnet, man må bare sette dem sammen rett og velge de rette brikkene.

 

Dette er et viktig tema som mange ikke tenker på i det daglige. Jeg tror at det å finne seg selv har litt med hvor smart man er, altså IQ. For å finne seg selv må man komme til det stadiet hvor man kan tenke og nyansere på hva man vil i livet.

 

"Dumme" folk gjør mer ting på instinkter som dyr. Et dyr tenker neppe på hva jeg skal gjøre imorgen osv. Det tenker kun her og nå, altså "nå er jeg ute i naturen, må passe meg for andre større dyr, er sulten nå, må finne noe mat". Der stopper tankegangen.

Det samme er det med dumme mennesker, de står opp om morgenen, spiser mat og deretter gjør de alt på kommando resten av dagen uten å tenke noe spesielt hvorfor de gjør det. Slik kan de holde på fra de blir født til de går i graven.

 

Er det noe store tenkere og vitenskapsfolk har gjort opp gjennom tidene er det å finne seg selv. Det er ikke mye instinkter og tilfeldigheter som har styrt Aristoteles, Platon, Einstein og andre store personer i deres arbeid.

 

Jeg tror ikke mange finner seg selv før en alder av rundt 20 år. Dette er mye pga man har gått på skole nå fra man var 6 år til 19 år med mange av de samme klassekameratene osv. Etter man er ferdig som russ som 19 åring kommer man over i et nytt veiskille. Folk som man før møtte hver dag på skolen studerer og bor nå i alle slags byer i Norge og i utlandet. Man står mye friere nå til hva man kan gjøre. Ut ifra dette begynner de fleste å tenke på hva man vil videre i livet sitt.

 

Når man finner seg selv, føler man lykke og trygghet. Det er jo det vi alle egtentlig søker? Husker før på ungdomskolen, det kunne til tider være kjedelig og frustrerende å gå der å vimse uten mål og mening, tenkte ofte da hva som var meningen med livet. Man hadde selvsagt allerede da funnet noen brikker til hva man ville i livet, men man hadde langt ifra satt sammen hele puslespillet. Nå derimot er 99% av puslespillet satt sammen og man kan se hele bildet, det er selvsagt alltid noe nytt man kan lære seg og nye ting man opplever, men det er bare 1% av puslespillet og man ser allerede det store bildet så det vil ikke gjøre noen stor forskjell.

 

Er det andre som har funnet seg selv?

 

For de som ikke har funnet seg selv vil jeg anbefale dere å finne fram et blankt ark og en penn og skrive ned hva dere vil mest i livet. Når dere har gjort det prøver dere å gjøre alt for å nå disse målene.

 

Man må også legge vekk tanker om hvordan andre mennesker forventer eller vil du skal leve. Ikke bry deg om hva andre sier, det er kun du som kan bestemme og leve ditt liv.

 

Sikker på at du ikke bare har drukket for mye Møllers Tran? Jeg leste et sted at folk behøver i snitt ca. 4 g. ren narkotika for å finne seg selv, men jeg trengte bare 2. Det er nok fordi jeg er omtrent dobbelt så smart som de fleste andre. Det føles i hvertfall sånn, og jeg er fylkesmester i kryssordløsing. Andre året på rad faktisk!!

 

Jeg har forresten ikke noe puslespill, men er veldig glad i å legge kabal. Er ca 92% ferdig med den, men så mangler det tre kort i stokken da.. Er det kanskje noen her som har en Spar Dame, Ruter Seks og Kløver Fire til overs, så er det hyggelig om dere sender en PM her så jeg slipper å begynne helt forfra med ny kortstokk.

 

De som sier andre er dumme, de er dumme de

 

Derfor var det feil å flytte denne tråden til Religion, filosofi og livssyn. Tråden blir spammet av useriøse tullinger som ikke har noe bedre å gjøre. På vitenskap virker det som det vertfall er litt seriøsitet.

[kjetil02]

Hele verden er bygd opp av lover og regler, ingenting er tilfeldig.

 

Er du sikker på det?

 

 

Derfor var det feil å flytte denne tråden til Religion, filosofi og livssyn. Tråden blir spammet av useriøse tullinger som ikke har noe bedre å gjøre. På vitenskap virker det som det vertfall er litt seriøsitet.

 

Vel, du kom med en brannfakkel og fikk svar på tiltale. Innlegget ditt mangler toleranse, empati og modenhet, og er et kremeksempel på egosentrisk tankegang. Selvfølgelig kjipt å få andre svar enn det man ønsker seg, men sånn er det nå bare. Se på det som læring!

Endret 23. juni 2008 av kjetil02

[QBab]

"Den som tror han vet alt, vet minst. "

 

Den som vet alt, vet alt. Den som vet alt han/henne er i stand til/ kapabel til vet minst.

 

 

"Det er ikke mulig å vite alt, så om man tror man vet alt så er det tydeligvis allerede veldig mye man ikke vet."

 

Gi en god grunn for at det ikke er mulig å vite alt? Hele verden er bygd opp av lover og regler, ingenting er tilfeldig. En gang vil man vite alt.

 

Det er ikke mulig å lære seg absolutt alt om alt på en mannsalder, ikke engang innen IT verdenen kan du vite og kunne alt. Siden teknologien utvikler seg så fort. I tillegg kommer du til å glemme en del underveis.

Du skjønner ikke poenget, å påstå at man vet alt om for eksempel IT viser bare det individs uvitenhet, siden det rett og slett ikke er mulig. Har ikke du selv merket at jo mer du leser og forstår jo mer oppdager du at du ikke vet?

 

*Another epic comeback!*

[:utakt]

Melder meg inn i klubben for de som ikke har funnet noe som helst. Prøver ofte å lage det "blanke arket" som ble nevnt, men jeg klarer ikke å sette ned en eneste ting som virkelig interesserer meg. Jeg kan ikke si jeg brenner for noen verdens ting. Selvfølgelig liker jeg enkelte ting bedre enn andre, men det er fremdeles ingenting som slår meg som "dette er meningen med livet!".

 

Har fullført både videregående og treårig høgskolestudie, så det begynner å bli litt...seint. Ikke for det, Finn Kalvik blei jo berømt for å finne seg sjæl som godt voksen mann, men jeg hadde nå helst sett at jeg visste hva jeg ville litt før jeg blei femti, da.

[Thoz]

Kan vel ikke si at jeg helt har "funnet meg sjæl", men jeg er på vei og akkurat nå setter jeg pris på prosessen.

 

Jeg er jo enda ganske ung (20), og har helt siden starten av ungdomsskolen forsøkt å finne ut hva jeg vil gjøre i livet mitt, uten at det har ført til noe annet enn et utrolig virvarr av tanker om hva jeg ønsker å gjøre. I det siste har jeg heller fokusert mer på hvem jeg ønsker å være, fremfor helt konkret hva jeg ønsker å gjøre og for meg virker det å være veien å gå.

Ting faller på plass litt etter litt, og jeg merker at nå som jeg har funnet ut hvem jeg ønsker å være, er det lettere å finne ut hvilke ting jeg vil gjøre. Dvs. ting som tjener meg for å realisere meg selv som den jeg ønsker å være(/ den best mulige versjonen av meg selv).

 

 

Forøvrig er jeg av den oppfatning at det ikke trengs noen veldig iq for å finne seg selv, men at selvinnsikt er en langt viktigere egenskap og at disse to ikke nødvendigvis henger sammen.

[Kallileo]

Jeg er 16 år nå (fyller 17 snart). Og det føles noen ganger som om livet mitt er et eneste stort virrvarr!

Det føles som jeg har 1000 tråder rundt meg (alle skal festes på en eller annen måte), men så langt er det bare 10 av dem som har falt på plass, og det føles som jeg henger litt bak. :/

Jeg aaner ikke hva jeg skal bli, for mine karakterer i de ulike fagene matcher ikke det jeg vil bli i det hele tatt!

Så: Nei. Jeg er veldig langt fra å ha funnet meg selv.