Gå til innhold

Har du funnet deg selv?


Anbefalte innlegg

TrondH84: Det blir vel litt sånn som i en ulveflokk. Dersom ikke en ulv passer på sin plass i flokken og følger det regelsettet som flokken ellers følger, blir støtt ut og ender opp som en ensom ulv. Og det svir nok å være en ensom ulv. Hos menneskene er det mer komplisert. Det er enkelte karaktertrekk som er mer verdifulle enn andre, og dersom man vil bli mektig i flokken bør man kunne alle reglene på rams og følge dem fanatisk. Men dersom man gir blaffen og oppfatter dette som noe primitivt, så blir man dårligere behandlet enn de som følger menneske-kodeksen. Du ser jo f.eks. mennesker i makt-posisjoner, disse har gjerne fokusert enormt på å bygge opp en viss fasade, og så blir det også skandaler og avisoppslag om fasaden sprekker.

 

Tror vi trenger en antropolog for å forklare dette på en god måte.

Noen bygger kanskje en slik fasade fordi de ikke stoler på at det holder med den de virkelig er. Jeg vil påstå at det er nok, men at de fleste ikke engang tør prøve. Husk at det som vises best sjelden er mer enn toppen av isfjellet, og enda sjeldnere representativt for resten.

 

Edit: Sitat.

Endret av TrondH86
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Er det andre som har funnet seg selv?

 

Ja. Jeg har anerkjent at det som er sant for meg i dag ikke nødvendigvis er det i morgen. Livet er evolusjon, fra dag til dag. Et flettverk av nyanser, et tre som forgrener seg hvert minutt. "Meg selv" er et arbitrært og kontingent begrep, men det er konstant, verdifullt, meningsfylt, nyttig og vakkert.

Lenke til kommentar
Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til riktig kategori.

 

Denne tråden er IKKE feilpostet. Den var ment for vitenskapsforumet. Hva har religion, filosofi og livssyn med dette? Disse temaene er alt for vage etter min mening, derfor lagde jeg innlegget på vitenskapsforumet. Vær vennlig å putt tråden tilbake der den var.

Lenke til kommentar
Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til riktig kategori.

 

Denne tråden er IKKE feilpostet. Den var ment for vitenskapsforumet. Hva har religion, filosofi og livssyn med dette? Disse temaene er alt for vage etter min mening, derfor lagde jeg innlegget på vitenskapsforumet. Vær vennlig å putt tråden tilbake der den var.

 

Du burde heller sende en melding til moderatoren og klage på modereringen hvis det er noe du er uenig i.

 

Forøvrig er jeg enig i at dette temaet passer bedre her enn på vitenskapsforumet.

Lenke til kommentar

Hmm, finne meg selv. Oi skyene beveger seg kjapt over himmelen gjennom vinduet mitt :O

 

Men tilbake til poenget. Nå raste det en haug med tanker rundt her...

Jeg er et impulsmenneske, bekymrer meg lite. Muttern lurte en gang på hva som skulle til for å få meg ut av balanse.

 

Jeg skal aldri slutte å lære. Ta hensyn til andre, "folk" er mennesker det og.. ; )

Generelt sett leve ett balansert liv, uten å bli for mye hjernevaska av ting rundt.

 

Jaja, livet har så mye mening som man putter inn i det selv.

Lenke til kommentar

Skjønner ikke at alle strever etter størst hus, finest bil, mest peng osv.

Du får det ikke med deg dit du kommer uansett.

 

Nei da er det heller bedre å sette seg realistiske mål.

Det er ikke alle som blir like rik som røkke.

 

Synes man skal være førnøyd med det man har..

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147
Dette er et viktig tema som mange ikke tenker på i det daglige. Jeg tror at det å finne seg selv har litt med hvor smart man er, altså IQ. For å finne seg selv må man komme til det stadiet hvor man kan tenke og nyansere på hva man vil i livet.

 

Jeg tror det har lite eller ingenting med såkalt iq å gjøre. Tror heller det handler om tilfeldigheter og motstand som på et gitt tidspunkt i eget liv/ståsted tvang meg til endring. Det øyeblikket gir en følelse av at man kjenner at man lever i sitt eget liv.

 

Tilbake til iq. Noen av de mest tilstedeværende i sitt eget liv er barn av alle avskygninger, og da vil jeg spesielt nevne mennesker med downs syndrom. De tror jeg har oftere enn oss "fornuftige" funnet seg selv.

 

:)

Lenke til kommentar
Denne tråden er IKKE feilpostet. Den var ment for vitenskapsforumet. Hva har religion, filosofi og livssyn med dette? Disse temaene er alt for vage etter min mening, derfor lagde jeg innlegget på vitenskapsforumet. Vær vennlig å putt tråden tilbake der den var.
Tullprat. Det å finne seg selv har da ingenting med teknologi og vitenskap å gjøre. Med mindre det er snakk om å fysisk finne seg selv med en gps-dupeditt selvsagt. Derimot har det alt å gjøre med filosofi.
Lenke til kommentar
Jeg fant meg selv i en alder av 21 som jeg er nå. De siste 2 årene har jeg tenkt mye på dette og har fått et tydeligere og tydeligere bilde på hva JEG vil i livet MITT. Det er som et puslespill, brikkene ligger rundt om kring i hverdagen og i samfunnet, man må bare sette dem sammen rett og velge de rette brikkene.

 

Dette er et viktig tema som mange ikke tenker på i det daglige. Jeg tror at det å finne seg selv har litt med hvor smart man er, altså IQ. For å finne seg selv må man komme til det stadiet hvor man kan tenke og nyansere på hva man vil i livet.

 

"Dumme" folk gjør mer ting på instinkter som dyr. Et dyr tenker neppe på hva jeg skal gjøre imorgen osv. Det tenker kun her og nå, altså "nå er jeg ute i naturen, må passe meg for andre større dyr, er sulten nå, må finne noe mat". Der stopper tankegangen.

Det samme er det med dumme mennesker, de står opp om morgenen, spiser mat og deretter gjør de alt på kommando resten av dagen uten å tenke noe spesielt hvorfor de gjør det. Slik kan de holde på fra de blir født til de går i graven.

 

Er det noe store tenkere og vitenskapsfolk har gjort opp gjennom tidene er det å finne seg selv. Det er ikke mye instinkter og tilfeldigheter som har styrt Aristoteles, Platon, Einstein og andre store personer i deres arbeid.

 

Jeg tror ikke mange finner seg selv før en alder av rundt 20 år. Dette er mye pga man har gått på skole nå fra man var 6 år til 19 år med mange av de samme klassekameratene osv. Etter man er ferdig som russ som 19 åring kommer man over i et nytt veiskille. Folk som man før møtte hver dag på skolen studerer og bor nå i alle slags byer i Norge og i utlandet. Man står mye friere nå til hva man kan gjøre. Ut ifra dette begynner de fleste å tenke på hva man vil videre i livet sitt.

 

Når man finner seg selv, føler man lykke og trygghet. Det er jo det vi alle egtentlig søker? Husker før på ungdomskolen, det kunne til tider være kjedelig og frustrerende å gå der å vimse uten mål og mening, tenkte ofte da hva som var meningen med livet. Man hadde selvsagt allerede da funnet noen brikker til hva man ville i livet, men man hadde langt ifra satt sammen hele puslespillet. Nå derimot er 99% av puslespillet satt sammen og man kan se hele bildet, det er selvsagt alltid noe nytt man kan lære seg og nye ting man opplever, men det er bare 1% av puslespillet og man ser allerede det store bildet så det vil ikke gjøre noen stor forskjell.

 

Er det andre som har funnet seg selv?

 

For de som ikke har funnet seg selv vil jeg anbefale dere å finne fram et blankt ark og en penn og skrive ned hva dere vil mest i livet. Når dere har gjort det prøver dere å gjøre alt for å nå disse målene.

 

Man må også legge vekk tanker om hvordan andre mennesker forventer eller vil du skal leve. Ikke bry deg om hva andre sier, det er kun du som kan bestemme og leve ditt liv.

 

Sikker på at du ikke bare har drukket for mye Møllers Tran? Jeg leste et sted at folk behøver i snitt ca. 4 g. ren narkotika for å finne seg selv, men jeg trengte bare 2. Det er nok fordi jeg er omtrent dobbelt så smart som de fleste andre. Det føles i hvertfall sånn, og jeg er fylkesmester i kryssordløsing. Andre året på rad faktisk!!

 

Jeg har forresten ikke noe puslespill, men er veldig glad i å legge kabal. Er ca 92% ferdig med den, men så mangler det tre kort i stokken da.. Er det kanskje noen her som har en Spar Dame, Ruter Seks og Kløver Fire til overs, så er det hyggelig om dere sender en PM her så jeg slipper å begynne helt forfra med ny kortstokk.

 

De som sier andre er dumme, de er dumme de :thumbup:

Endret av FrustrertBlogger
Lenke til kommentar
De som sier andre er dumme, de er dumme de :thumbup:

 

Er det forskjell på å være smart nok til å se at andre er dumme, og å være dum nok til ikke å se at man er dum, og tro at andre er dumme, inkludert de som er smartere?

 

Den som tror han vet alt, vet minst.

 

*epic comment* :w00t:

 

Edit: Og ja, det er forskjell.

Endret av QBab
Lenke til kommentar
De som sier andre er dumme, de er dumme de :thumbup:

 

Er det forskjell på å være smart nok til å se at andre er dumme, og å være dum nok til ikke å se at man er dum, og tro at andre er dumme, inkludert de som er smartere?

 

Den som tror han vet alt, vet minst.

 

 

Hæ? Vel ja, om han faktisk vet minst, men det er jo ikke nødvendigvis riktig i det hele tatt... lol.

Lenke til kommentar

"Den som tror han vet alt, vet minst. "

 

Den som vet alt, vet alt. Den som vet alt han/henne er i stand til/ kapabel til vet minst.

 

 

"Det er ikke mulig å vite alt, så om man tror man vet alt så er det tydeligvis allerede veldig mye man ikke vet."

 

Gi en god grunn for at det ikke er mulig å vite alt? Hele verden er bygd opp av lover og regler, ingenting er tilfeldig. En gang vil man vite alt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...