Burde studenter også få betalt ferie?

[WarpX]

Staten burde dekke studieregningen i sin helhet, dvs. at alt skal være stipend. Det er jo utdanning som driver dette suppelandet - utsugerstaten burde takke og bukke for at lønnsslavene velger å påkoste seg utdanning.

 

Og da sommermånedene inngår i en helhetlig studie der det velges å ikke undervise studentene, ser jeg ikke noe galt i at man skulle kunne få stipend og lån her også. Noe annet er ganske så smålig.

 

Noen her synes det er fint og bra at studenter jobber rævva av seg. Guess what: de er egentlig studenter, ikke arbeidere. Jeg var student en gang tidlig 90-tall. De færreste jobbet under studiene, og de som hadde sommerjobb hadde det fordi de gjerne ville ha noen kroner ekstra, ikke for å overleve.

[A-Jay]

Staten burde dekke studieregningen i sin helhet, dvs. at alt skal være stipend. Det er jo utdanning som driver dette suppelandet - utsugerstaten burde takke og bukke for at lønnsslavene velger å påkoste seg utdanning.

Og hvor skulle pengene komme fra? Det gir mye bedre samfunnsøkonomi at man betaler ned et lån når man kommer i arbeid. Og 50% stipend er egentlig utrolig generøst i seg selv. Betingelsene for å få lån hos Lånekassen er egentlig også utrolige gode.

 

Og da sommermånedene inngår i en helhetlig studie der det velges å ikke undervise studentene, ser jeg ikke noe galt i at man skulle kunne få stipend og lån her også. Noe annet er ganske så smålig.

Det ville demotivert studenter fra å jobbe. Jeg mener det er viktig at studenter jobber i sommerferien også, da man får god praksis og mye innsikt i arbeidslivet som man ikke får fra å sitte og lese en bok. Og om man bare disponerer tiden og pengene godt kan man også få noen ukers ferie i løpet av sommerferien. Selv mener jeg at man bare har godt av å arbeide i løpet av sommerferien, men man skal helst slippe å jobbe i løpet av selve studietiden. Altså at man får nok for å leve på i 10 måneder i året, så suppelerer man med jobbing i 1-2 måneder.

 

Noen her synes det er fint og bra at studenter jobber rævva av seg. Guess what: de er egentlig studenter, ikke arbeidere. Jeg var student en gang tidlig 90-tall. De færreste jobbet under studiene, og de som hadde sommerjobb hadde det fordi de gjerne ville ha noen kroner ekstra, ikke for å overleve.

I dag har stipend/lån ikke blitt justert etter kjøpekraft på mange år, så den har tapt seg kraftig de siste årene. Så jeg opplever at veldig mange studenter er avhengige av å jobbe for å ha noe å leve på, både sommer og på siden av studiene selv.

 

Ellers er jeg enige i at studenter skal slippe å jobbe ræva av seg, samtidig som de studerer. Etter kvalitetsreformen er det stilt større krav enn noensinne til prestasjoner. Dette har blant annet ført til at mange sudenter nå sliter med psykiske problemer på grunn av studiepresset, se for eksempel her. Derfor mener jeg at studenter bør ha nok å leve på (lån+stipend) så de slipper å jobbe i løpet av semesteret. Jeg foreslår at studenter får økt lån/stipend med 20.000 i året så de får betalt totalt 8.000 i øpet av en vanlig studiemåned. Da får man mer enn nok til å leve med en nøktern hybel og ok kosthold (å kunne spise litt godt og variert mat er veldig viktig for den fysiske helsen, og dermed for studieprestasjonene), og i tillegg spare bittelitt så man har noe å gå på frem til første lønnsutbetaling om sommeren. Så indeksreguleres den ut fra kjøpekraften i samfunnet fremover. I sommermånedene kan man klare seg med sommerjobb.

Endret 19. juni 2008 av A-Jay

[frevild]

Umiddelbart fremstår det som meget kortsynt av deg å lire av deg dette. Samfunnet er nødt å ha en viss rekruttering til utdannelse, og hvis genereasjoner som nå ikke finner det å studere verdt det kontra å jobbe, så vil ikke samfunnet kunne utvikle seg videre til et kunnskapssamfunn.

Vi er faktisk nødt til å ha noen som kan noe, vi kan ikke alle jobbe på rimi eller rema. Nå vet ikke jeg hva du studerer, men det hadde vært interessant om alle økonomistudenter og lege/sykepeliere fant ut at rema og rimi betalte dem bedre enn deres utdannelse.

Det handler ikke nødvendigvis om hva som er valget, men at det burde oppmuntres til å studere, når det ikke skjer og arbeidslivet skriker etter fagkunnskaper, men studentene heller velger enkele butikkjobber, da er det noe som ikke klinker helt, og det forbauser meg som sagt at du som student ikke evner å se dette.

 

Hei.

 

Det har jeg skrevet om i et par andre innlegg.

 

Jeg er egl. helt enig med deg i at samf. trenger utdannede personer, og at studiestøtte er et egnet middel til å skaffe nok studenter. Men støtten er jo per i dag ikke så lav at antallet studenter blir for lite. Rekrutteringen er allerede helt adekvat. Om noe er det vel for mange som studerer (f.eks. er det jo mangel på håndverkere).

[Dotten]

Ikke akkurat et sjakktrekk for Norge å øke støtten for at studenter skal jobbe mindre. Det er ikke som om det flyter over av arbeidskraft her til lands og de aller fleste studier er ikke akkurat så tøffe at det er umulig å jobbe ved siden, selv om enkelte studier er særdeles tidkrevende (spesielt innen forskning/medisin).

 

Fulltidsstudent er et ytterst tåpelig begrep og jeg skulle ønske staten bare kunne avskaffet det. Men det er en litt annen diskusjon. Folk som studerer i noen år og ikke jobber ender ofte opp som ytterst udugelige i en periode, da folk ikke kan lese seg til erfaring. Alle og enhver som faktisk har som mål å utdanne seg til å bli en dyktig og god arbeidstager burde gjøre sitt beste for å jobbe litt ved siden. Ikke bare for pengenes skyld, men den erfaring og kunnskap det gir. Selv om man sitter på Rimi ila studiene. Folk som studerer til de er over midten av 20-årene uten å ha erfart arbeidslivet ender i en periode opp som udugelige teoretikere. Man bør gjøre seg selv en tjeneste å jobbe litt under studiene, man blir mer ettertraktet på jobbmarkedet og man klarer overgangen fra et par tiår på skolebenken til det langt tøffere arbeidsmarkedet langt bedre. Ønsker man å bli dyktig så er det temmelig bakvendt å sitte på skolebenken til man er 26 år uten noen form for arbeidserfaring. Da vil man få seg en smell når man kommer over i den virkelige verden; arbeidslivet. Der nytter det ikke lenger å være en forståsegpående teoretiker som har synset seg gjennom hele livet.

 

Jeg har enda til gode å treffe et eneste menneske som bare har seg selv å tenke på og som har karakterene, som ikke har fått mulighet til å ta høyere utdannelse. Jeg føler mer med de som har syke i familien å tenke på og enslige forsørgere da de ofte ender opp med å avslutte studier. Studenter har det ikke tøft, generelt sett her til lands. De fleste av dem har muligheten til å jobbe 40 timer i løpet av et år til å kunne ha penger til ferie. Og om man har planer om å ta studier som gjør at man sitter til langt på kvelden hver dag, så bruk det man har i topplokket og gjør forberedelser.

 

Det er ingen som dør av å jobbe et par år for å legge seg opp litt penger til studiene. Og nei, når man ser på hvilken forhold som råder på sykehus og eldrehjem så har jeg ingen interesse i at studenter ska få subsidiert annet enn det som er nødvendig for at de har tak over hodet og mat i kjøleskapet. De er ressurssterke mennesker og ikke f... om at felleskassen skal brukes til kinotur og en pils på byen for dem, når de svake i samfunnet ikke engang får skikkelig behandling for sine sykdommer. Studenter flest er ikke evneveike, de er i full stand til å jobbe et par timer i uken for å få betale for sin dyrebare pils.

 

Enkelte studenter har så lite perspektiv på tingene at jeg nesten undres over hva det er de lærer på skolen. Jeg gleder meg til å komme tilbake som fulltidsstudent igjen til høsten, det var langt enklere og mer avslappende enn å være fulltidsarbeider. I tillegg har jeg opplevd helsevesenet og jeg vet hvordan eldreomsorgen er så jeg åpner ikke kjeften min og ber om mer penger når de trengs andre steder. Jeg er ung, frisk og rask. Det skal være måte på hva jeg skal kreve da. Dette forslaget her er rett og slett dårlig fordelingspolitikk.

[A-Jay]

...

Jeg er enig i at man kan arbeide under studietiden, men jeg mener at man altså hovedsakelig bør ta det i sommerferiene, ikke parallelt under studiene. Når man studerer mener jeg man bør få støtte nok så man kan hovedsakelig leve nøkternt på det (skal man ha mer "luksus" utover det får man ta sommerjobb, eventuelt deltidsjobb om man tror man klarer det).

 

Og at å studere skal være så lett, stemmer ikke. Det er sikkert noen "lette" studier ute der, men det er også nok av studier som er tøffe nok ute der. Jeg har også lest nyhet etter nyhet om psykiske helsetjenester som sier at de har fått storpågang av studenter som sliter med psyken på grunn av tøff studietid, spesielt etter kvalitetsreformen. Så at det bare skal være å "bite i tennene og stå på" er bare tull, eventuelt er du langt tøffere enn mange andre studenter.

 

EDIT: Jeg anbefaler at du leser disse: Svart himmel over studentene, 1 av 5 studerer seg syke.

 

Og for øvrig vil jeg tro at behovet for å "overleve" i sommerferien, pluss at mange (men dog ikke alle) av de tøffere studiene har krav om praksis i studietiden, vil føre til at studenter fortsatt vil jobbe om sommerferien selv om de får mer å leve av resten av studieåret.

Endret 19. juni 2008 av A-Jay

[Dotten]

Jeg kunne aldri tenke meg å studere uten å jobbe litt i et år eller mer. Men det er nå bare meg.

 

Man kan spørre en hvilken som helst arbeidstager der ute om de syntes studietiden var tøffere enn arbeidslivet. Jeg vil tørre å påstå at de fleste vil gi et rungende nei.

 

For ikke å snakke om når ungene kommer

 

Studenter i Norge, om man skal sammenligne, har det som plommen i egget. Staten subsidierer høgskolene og universitetene med milliarder for å forhindre at man må betale for å studere der, man får rentefritt lån og i tillegg får man stipend (om man fullfører). Det er ikke snakk om småsummer og folk flest klarer fint å utdanne seg, så lenge de har noe mellom ørene. Jeg tror studenter hadde hatt godt av å komme seg litt ut og se på andre behov i samfunnet, slik at man får litt perspektiv på ting.

 

Det blir skremmende når noen gir uttrykk for at man bør få penger til pils og kino når man vet hvilken andre pressende behov som er der ute. Da bør man ta seg en realitetssjekk. Vi har en felles pott og fordelingen av den bør vurderes nøye.

 

Jeg har egentlig ikke særlig problem med at enkelte studenter skriker høyest, det er hva de skriker etter som sier meg at behovene deres kanskje ikke er særlig viktige sett i sammenheng med andre som skriker. Når ting som å ha råd til ferie, pils og kino blir nevnt, så beklager. Det er fjas når det sammenlignes med andre samfunnsbehov. Det er ganske så bortskjemt i så måte. Det er endel ting som fyres løs rett i egne bein og særdeles lite taktfullt. Men det er kanskje den manglende erfaringen med livets realiteter som får utløp?

 

Studenter flest har seg en liten jobb ved siden og jeg ser ikke at de klager. Jeg tror det er en minoritet blant studenter som skriker høyest. Jeg håper virkelig det, ellers er det endel som kommer til å gå på litt av en smell når den virkelige verden venter etter studiene ...

[A-Jay]

Jeg har egentlig ikke særlig problem med at enkelte studenter skriker høyest, det er hva de skriker etter som sier meg at behovene deres kanskje ikke er særlig viktige sett i sammenheng med andre som skriker. Når ting som å ha råd til ferie, pils og kino blir nevnt, så beklager. Det er fjas når det sammenlignes med andre samfunnsbehov.

Hva er det som får deg til å tro at nåværende lån+stipend er nok til å dekke grunnleggende behov som hybel og mat, spesielt når den har tapt seg i kjøpekraft over mange år?

[freke]

Jeg synes ikke det er galt heller. Er man fulltidsstudent (og det skal man ha mulighet til å være) burde inntekten også tillate ferieturer. Studenter er et gode for samfunnet.

På samme vis som arbeidere er et gode for samfunnet, og følgelig burde staten gi alle med jobb to uker i syden; alt betalt. Jeg synes ikke det er for mye forlangt. Landet hadde stoppet hvis ingen jobbet, tross alt. Arbeidere er mer nødvendig for landet enn studenter.

[monzilla]

Ferieturer får man klare seg uten. Jeg er mer opptatt av at man slipper å leve under fattigdoms-grensen når man er student.

[Akidon]

Jeg har egentlig ikke særlig problem med at enkelte studenter skriker høyest, det er hva de skriker etter som sier meg at behovene deres kanskje ikke er særlig viktige sett i sammenheng med andre som skriker. Når ting som å ha råd til ferie, pils og kino blir nevnt, så beklager. Det er fjas når det sammenlignes med andre samfunnsbehov.

Hva er det som får deg til å tro at nåværende lån+stipend er nok til å dekke grunnleggende behov som hybel og mat, spesielt når den har tapt seg i kjøpekraft over mange år?

 

Det lurer jeg på også. Dere avfeier alt som fjas. Blir vanskelig å ta dere seriøst nå.

 

Og Dotten selv om du klarer deg fint og du mener ditt og datt. Er gjerne hverdagen annerledes for en student som sliter med studiene samtidig som studenten ikke har råd til skikkelig mat. Det er klart mange klarer seg sikkert på 80 000 uten problemer. Men veldig langt ifra alle. Og når presset blir så stort at studenter får depresjoner og karakterene synker må de gjerne gå om igjen og samfunnet taper igjen masse penger.

[monzilla]

Spesielt i "storbyen" der man raskt må ut med 4000 i husleie for et lite bøttekott. 48000 av 80 000 i ren husleie.

[Dotten]

Jeg har egentlig ikke særlig problem med at enkelte studenter skriker høyest, det er hva de skriker etter som sier meg at behovene deres kanskje ikke er særlig viktige sett i sammenheng med andre som skriker. Når ting som å ha råd til ferie, pils og kino blir nevnt, så beklager. Det er fjas når det sammenlignes med andre samfunnsbehov.

Hva er det som får deg til å tro at nåværende lån+stipend er nok til å dekke grunnleggende behov som hybel og mat, spesielt når den har tapt seg i kjøpekraft over mange år?

 

Utifra erfaring så vil jeg si det er nok. Sett bort fra de som er flinke til å finne seg dyre hybler i sentrum (når man får det til halv pris med ti minutters busstur) og som bare må bruke de pengene på helt andre ting enn studier. Jobb noen timer i uken, eller jobb et par år før man studerer, så har man pengene man trenger og man slipper å kreve penger som trengs mer andre steder. De kan gjerne øke lånet og fjerne maksgrensen for hvor mye man kan jobbe før stipend trekkes.

 

Faktum er at selv med en stor økning i stipend så vil mange studenter velge å arbeide uansett. Det er ekstra penger. Det er vel kun på nettfora jeg har opplevd å møte studenter som sliter med økonomien uten at det skyldes sløseri fra eget hold. Når en student som ikke røyker og drikker og som utviser god økonomisk sans kommer til meg så er jeg mer tilbøyelig til å høre på. Men det er ytterst sjeldent det er tilfellet og jeg har lite ønske om å bruke fellesgoder på pils eller studenter som utviser dårlig økonomisk dømmekraft.

 

Studenter som har noen å forsørge, eller familie de må ta vare på lytter jeg til. Når det kommer til single studenter med kun seg selv å tenke på så sorry, still dere bak i køen når det kommer til hvem som har mest behøv for økte midler. Dere er i stand til å anskaffe dere mer midler langt mer enn andre som har behov.

 

Og ja, jeg er gammal og gretten

[A-Jay]

Faktum er at selv med en stor økning i stipend så vil mange studenter velge å arbeide uansett. Det er ekstra penger.

Jeg bestrider ikke dette faktum. Men slik jeg ser det vil en økning i stipend+lån (eventuelt kun lån) føre til at de som er på de virkelige harde studiene vil få mulighet til å kun konsentrere seg om studiene, mens de som er på "lette studier" kan velge å jobbe på siden som før, eventuelt ha mindre lån.

[smeboe]

Og ja, jeg er gammal og gretten

Det har jeg ingen problemer med å forstå, de siste innleggene dine har vært særdeles lite saklige og ser ut til å være basert kun på det faktum at du valgte å få barn tidlig og derfor har hatt en stri tørn med barn, studier og jobb.

 

Jeg er litt enig i det du sier om fulltidsstudenter; det er ikke mange studenter i samfunnet som er nettopp det, og det i seg selv er en stor svakhet ved universitetene i Norge. Jeg bor med en som går bachelor historie, og han mener det ikke hadde vært noen særlig problemer for ham å fullføre bacheloren på ett til halvannet år hvis han hadde jobbet så mye som meg. Det er helt håpløst å vinne troverdighet som fulltidsstudent når myndighetene har lagt opp såpass dårlig planlagte studieløp.

 

Og du presterer på et elegant vis å skjære alle studenter over en og samme kam ved å portrettere en bilde av den typiske bohemerstudenten som flyr fra fest til fest og ikke har noen bekymringer - jeg skjønner ikke hva som skulle være den fundamentale forskjellen mellom meg som jobber med forberedelser til en kommende jobb (det stemmer, jeg studerer ikke fordi jeg IKKE vil ha jobb i fremtiden) og en ferdigutdannet snekker på 20 år. De viktigste forskjellene er at han har bedre råd og kunne hatt sin egen leilighet i stedet for hybel i kollektiv slik jeg har, han jobber i 11 måneder og får betalt for fri i den 12, jeg får betalt for å leve og bo i 10 måneder og må i utgangspunktet jobbe de siste 2 for å få hjulene til å gå rundt - får han da feriepenger fordi han tar mer ansvar enn meg? (Når det er sagt, har mine venner med yrkesrettet vgs en mye mindre ansvarsfull livsstil enn meg fordi de har penger til langt oppe i r***)

 

Jeg lurer på hvor ofte jeg må si det; 6000 er IKKE nok til en måned i syden når man i tillegg har bopel å betale. Og ALLE kan velge å bare ta seg 2 uker fri, jobbe resten av året og tjene en slant ekstra. Men som det er nå, er det bare arbeidstakere som har MULIGHET til å ta sin lovfestede ferie og likevel få hjulene til å gå rundt, og alle arbeidstakere kunne også fint greid seg uten 10% feriepenger hvis de hadde brukt hodet og spart opp penger ila året.

 

Jeg kan rett og slett ikke se forskjellen mellom en EKTE fulltidsstudent og en arbeidstaker i samme livsfase. 

 

Og en ting til; det er vel veldig lite riktig å betegne studenter som høylytte eller skrikende. En middelaldrende, kjent, pengesterk person med mor eller far på et eldrehjem har(utrolig nok, kan du jo si) mye større gjennomslagskraft i rikspressen enn vi studenter noen gang kommer til å få, vi har ingen talsmenn som kan snakke for oss. Personlig startet jeg denne tråden litt for å få en diskusjon om hva slags rolle studenter skal ha i samfunnet i dag, og om vi blir sett på som en slags underklasse, mindre verdt enn arbeidstakere i samme livssituasjon. Svarene jeg har fått i denne tråden kan tyde på det.

[StormEagle]

Jeg har egentlig ikke særlig problem med at enkelte studenter skriker høyest, det er hva de skriker etter som sier meg at behovene deres kanskje ikke er særlig viktige sett i sammenheng med andre som skriker. Når ting som å ha råd til ferie, pils og kino blir nevnt, så beklager. Det er fjas når det sammenlignes med andre samfunnsbehov.

Hva er det som får deg til å tro at nåværende lån+stipend er nok til å dekke grunnleggende behov som hybel og mat, spesielt når den har tapt seg i kjøpekraft over mange år?

 

Utifra erfaring så vil jeg si det er nok. Sett bort fra de som er flinke til å finne seg dyre hybler i sentrum (når man får det til halv pris med ti minutters busstur) og som bare må bruke de pengene på helt andre ting enn studier. Jobb noen timer i uken, eller jobb et par år før man studerer, så har man pengene man trenger og man slipper å kreve penger som trengs mer andre steder. De kan gjerne øke lånet og fjerne maksgrensen for hvor mye man kan jobbe før stipend trekkes.

 

Faktum er at selv med en stor økning i stipend så vil mange studenter velge å arbeide uansett. Det er ekstra penger. Det er vel kun på nettfora jeg har opplevd å møte studenter som sliter med økonomien uten at det skyldes sløseri fra eget hold. Når en student som ikke røyker og drikker og som utviser god økonomisk sans kommer til meg så er jeg mer tilbøyelig til å høre på. Men det er ytterst sjeldent det er tilfellet og jeg har lite ønske om å bruke fellesgoder på pils eller studenter som utviser dårlig økonomisk dømmekraft.

 

Studenter som har noen å forsørge, eller familie de må ta vare på lytter jeg til. Når det kommer til single studenter med kun seg selv å tenke på så sorry, still dere bak i køen når det kommer til hvem som har mest behøv for økte midler. Dere er i stand til å anskaffe dere mer midler langt mer enn andre som har behov.

 

Og ja, jeg er gammal og gretten

 

Flinke til og finne seg dyre hybler i sentrum?

Ok her er valget:

en hybel til 3500 i sentrum eller en hybel til rett under 3000 et stykke utenfor sentrum?

Så må du tenke på at med denne hybelen i sentrum kan man gå eller sykle til skolen mens man med denn litt utenfor sentrum må kjøpe busskort hver måned.

Da er ikke valget så vanskelig? (jeg hadde ihvertfall glatt gått for den i sentrum)

 

 

Med tanke på at en student får ca 6500 kr i måneden og leve for (hybelen kan ikke sies opp i sommerferien også skaffe ny etterpå (da blir det ihvertfall en dyr hybel)) så har de det faktisk veldig dårlig hvis de ikke jobber f.eks i sommerferien og kansje også deltid, når hybelen (og evt busskort hvis man valgte den utenfor sentrum) er ca 3500 kr også kommer internett, laptop, skolebøker, mat, vaskemidler, såpe, møbler til hybelen, hjemmreiser (ja man burde ha rett på hjemmreiser akkurat som i millitæret og reisestipendet på VGS), osv. Også er det jo faktisk ganske viktig både for psyken og fremmtidig karriere (nettverksbygging) og kunne ta en pils på byeen ihvvertfall en gang i måneden (eller helst litt fler) og koble av og slappe av litt.

Endret 19. juni 2008 av flesvik

[Dotten]

Og ja, jeg er gammal og gretten

Det har jeg ingen problemer med å forstå, de siste innleggene dine har vært særdeles lite saklige og ser ut til å være basert kun på det faktum at du valgte å få barn tidlig og derfor har hatt en stri tørn med barn, studier og jobb.

 

Jeg tror du bør les hva jeg skriver en gang til. Gjerne stoppe opp underveis, tenke over det, og så fortsette. Så kanskje du ikke vil komme med slik tullete synsing.

 

Jeg har ikke hatt det hverken stritt eller tøft med barn, jobb og studier. Jeg har hatt det ganske så bra og jeg har ikke hatt noe å klage over. Velferdssamfunnet har gitt mer enn nok støtte til at jeg kunne utdanne meg (og fortsette å utdanne meg) senere. Men jeg har heller ikke en holdning om at alt skal serveres til meg på sølvfat heller.

 

Studielivet er ganske så mye enklere enn jobblivet. Jeg storkoser meg som student og det er lettere å senke skuldrene og vie tid til ungene enn når det er en jobb som kaller.

 

 

Jeg bor med en som går bachelor historie, og han mener det ikke hadde vært noen særlig problemer for ham å fullføre bacheloren på ett til halvannet år hvis han hadde jobbet så mye som meg. Det er helt håpløst å vinne troverdighet som fulltidsstudent når myndighetene har lagt opp såpass dårlig planlagte studieløp.

 

Jeg er enig når det kommer til Historie, men så er jo ikke vennen din bundet fast heller da. Det er fullt mulig å ta bacheloren på kortere tid da det finnes alternative løsninger. Man kan planlegge endel selv også og ikke bare følge statens opplegg. Her er det mye frihet egentlig, men jeg syntes det er smått absurd at en som eksempelvis tar studier hjemmefra må betale for de, mens en som går på universitet/høgskole får det dekket. Jeg vil tro en som tar fjernundervisning har en billigere løsning i så måte. Men det er en litt annen diskusjon.

 

Og du presterer på et elegant vis å skjære alle studenter over en og samme kam ved å portrettere en bilde av den typiske bohemerstudenten som flyr fra fest til fest og ikke har noen bekymringer

 

Jeg kan ikke annet enn å anta at du ikke leser mine innlegg skikkelig, da jeg har vært ganske så konsekvent med å bruke ord som "enkelte" og "endel".

 

- jeg skjønner ikke hva som skulle være den fundamentale forskjellen mellom meg som jobber med forberedelser til en kommende jobb (det stemmer, jeg studerer ikke fordi jeg IKKE vil ha jobb i fremtiden) og en ferdigutdannet snekker på 20 år. De viktigste forskjellene er at han har bedre råd og kunne hatt sin egen leilighet i stedet for hybel i kollektiv slik jeg har, han jobber i 11 måneder og får betalt for fri i den 12, jeg får betalt for å leve og bo i 10 måneder og må i utgangspunktet jobbe de siste 2 for å få hjulene til å gå rundt - får han da feriepenger fordi han tar mer ansvar enn meg? (Når det er sagt, har mine venner med yrkesrettet vgs en mye mindre ansvarsfull livsstil enn meg fordi de har penger til langt oppe i r***)

 

Om en student skal få subsidiert ferien, så skal det om det skal være rettferdig også subsidieres ferie for en som jobber. Hvorfor du skal få forsyne deg av felleskassen til din egen ferie når absolutt ingen andre får det er en liten gåte. Det er å kaste bort penger å bruke av felleskassen til å betale ferie for friske unge mennesker, spesielt når vi har syke og eldre som trenger støtte langt mer. Om du tar deg en tur innom nærmeste sykehus eller eldrehjem så vil du kanskje se at det å bruke felleskassen på å subsidiere ferie er mildt sagt skremmende prioritering. Du er ung og du har to måneder fri som du kan bruke til å jobbe. Det er ikke behov for å sløse felleskassens midler på slikt. Dette handler om prioriteringer.

 

 

Og til slutt:

 

Det er en fordel om man deler på ti og ikke tolv når man skal snakke om hvor mye penger man har til rådighet i måneden som student. Pengene er (heldigvis) ikke ment som støtte for de to månedene man har skolefri, de er vedkommendes eget ansvar. Det er feil å hevde man har 6000 i måneden. Man får støtte for ti måneder, ikke tolv. Så la oss nå forholde oss til realiteter her.

[A-Jay]

Det er en fordel om man deler på ti og ikke tolv når man skal snakke om hvor mye penger man har til rådighet i måneden som student. Pengene er (heldigvis) ikke ment som støtte for de to månedene man har skolefri, de er vedkommendes eget ansvar. Det er feil å hevde man har 6000 i måneden. Man får støtte for ti måneder, ikke tolv. Så la oss nå forholde oss til realiteter her.

Studenter får faktisk bare utbetalt 6.000 i måneden. Pengene som blir "til overs" blir utbetalt som en større utbetaling i august og januar. I min erfaring går de fort med til faste utgifter i begynnelsen av semesteret (bøker, semesterkort til buss siden vi er så flinke å bo i utkanten slik du anbefaler, semestermedlemskap til studentidrettssenter, osv osv). Så man har i realiteten langt mindre enn 8.000 å leve av i måneden.

Endret 19. juni 2008 av A-Jay

[Dotten]

Det er en fordel om man deler på ti og ikke tolv når man skal snakke om hvor mye penger man har til rådighet i måneden som student. Pengene er (heldigvis) ikke ment som støtte for de to månedene man har skolefri, de er vedkommendes eget ansvar. Det er feil å hevde man har 6000 i måneden. Man får støtte for ti måneder, ikke tolv. Så la oss nå forholde oss til realiteter her.

Studenter får faktisk bare utbetalt 6.000 i måneden. Pengene som blir "til overs" blir utbetalt som en større utbetaling i august og januar. I min erfaring går de fort med til faste utgifter i begynnelsen av semesteret (bøker, semesterkort til buss siden vi er så flinke å bo i utkanten slik du anbefaler, semestermedlemskap til studentidrettssenter, osv osv). Så man har i realiteten langt mindre enn 8.000 å leve av i måneden.

 

Man kan ikke ro seg unna at studenter får i snitt over 8k i måneden i studieperioden. At en større del av dem er fordelt til semesterstart endrer ikke det faktum. Rett skal være rett. Man skal ta hele summen og dele på ti og så forholder vi oss til de summene.

 

Det gir et par tusen mer i snitt, mens det blir enda litt mer for de av oss som forsørger unge®.

 

Jeg venter fortsatt i spenning på legitime grunner til at studenter skal få ferien subsidiert ved stipend. Jeg kjøper gjerne at man bør få låne til ferie, gjerne utvid den delen av ordningen til det. De pengene betales uansett tilbake igjen (som i praksis betyr at man jobber seg opp til feriepenger som alle andre). Men at man skal ha sugerør ned i statskassen fordi man vil ha fri er å strekke strikken for langt. De pengene trengs langt mer andre steder enn til å sørge for at studenter skal få subsidiert utgifter slik at de kan ta fri.

[Vice]

Jeg venter fortsatt i spenning på legitime grunner til at studenter skal få ferien subsidiert ved stipend.

De kommer nok aldri, og et slikt "forslag" er ikke annet enn en students våte drøm slik jeg ser det. At studenter skal få gratis-finansiert ferien fra staten kommer aldri, aldri til å skje her i Norge.

[knopflerbruce]

Å låne pengene er jo ikke noe problem sålenge lønningne er tilpasset det faktum at man har et stort lån. Skulel alt blitt påspandert oss studenter, burde slevfølgelig lønningene vært et avdrag mindre også. Men jeg syns absolutt 8000 i mnd er et fornuftig beløp (med unntak av semesterstart, når det skal handles bøker burde det bli gitt endel ekstra, som i dag) - det gjør at vi ikke trenger å spinke og spare på hevr eneste krone. Selv minstepensjonistene utklasser jo oss på inntektssiden. Kan ikke skjønne at en 70-åring skal bruke så mye mer enn en 20-åring.

 

Når det gjelder ferien syns jeg en ekstra utebetaling i løpet av ferien er på sin plass. Det gir ikke overmotiverte studenter å ha 12 måneder med konstant jobbing.