Gå til innhold

Hvem er dine helter?


Anbefalte innlegg

Var ikke helt sikker på om denne tråden passet i politikk og samfunn, men jeg tar sjangsen likevel. :)

 

Så her kommer spørsmålet...

Hvilke personer er det du ser mest opp til og som driver deg fram til hva du står for?

Du kan selvfølgelig ikke nevne noen bekjente eller familiemedlemmer. Du kan nevne så mange personer du vil, men de må være i livet. Skriv gjerne en liten begrunnelse til hvorfor disse personene er din helt.

 

Jeg starter med en :

Richard Dawkins - Britisk evolusjonsteoretiker som er så og si formannen for ateistbevegelsen. Han har skrevet flere bøker som kritiserer de eksisterende religionene.

Endret av Myagos
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tråden blir kanskje mer interessant hvis folk begrunner sine valg. Trådstarter: Hvorfor ser du opp til Richard Dawkins?

 

Geir :)

 

Redigerte posten min i det du publiserte innlegget ditt :D

 

(Du kan slette denne meldingen)

Endret av Myagos
Lenke til kommentar

Det er jo noen jeg har sansen for, selv om helter blir litt vel å ta i:

 

Jeremy Bentham: Fant opp utilitarismen, og la dermed ned mye av grunnlaget for senere moderate og sentrumsorienterte ideologier. Viktig at han helt konsekvent forsøkte å unngå å argumentere med moral, og var tidlig ute ved å forsvare omfordeling teoretisk og rettigheter til homofile og jøder samt kjempe for allmen stemmerett og demokrati.

 

John Rawls: Ga et moralsk forsvar for blandingsøkonomi og sosialliberalisme. Selv om jeg selv er utilitarist så har Rawls uansett noen gode poenger.

 

Benjamin Disreali: Av flere årsaker finner jeg sosialliberalismen som en bedre sentrumsideologi, men ved å grunnlegge one nation konservatismen la Disraeli grunnlaget for en mer moderat samfunnsutvikling i Europa.

 

Henry George: Var den som fant ut at eiendomsrett til land er en form for tvang. Er egentlig ikke enig med så grusomt mye av det han sto for, men akkurat det poenget var veldig viktig, og et som har gitt rettighetsliberalister og libertarianere et skikkelig problem i ettertid :)

Lenke til kommentar

Ghandi: Mannen stoppet vold og krig, uten å knytte neven. Hans resolutte og prinsippfaste holdning mot vold er noe å strekke seg etter.

 

Chaplin: Klarte på en genial måte å fremme samfunnskritikk via komikk og underholdning. Ikke det at jeg nødvendigvis er enig i alle hans politiske ståsted, men hans filmer anser jeg som mesterverk.

 

Av fiktive karakterer er karen i avataren min å foretrekke, en kar som ikke misbruker den makt han har og som streber etter å ikke blande seg inn i alt mulig bare fordi han har muligheten til det. Det er for mye maktmisbruk i verden.

Lenke til kommentar

roberteh: Touche :p

 

Dotten: Jeg brukte å like Ghandi godt før jeg fant ut om hans lovord om Hitlers behandling av krigen med polen og hans behandling av hans egen sønn.

 

Selv liker jeg, ikke overraskende, Albert Einstein. Han har gjort mye for vitenskapen og såvidt jeg har funnet ut er jeg veldig mye enig med han moralsk og politisk. Han hadde et godt forhold til samfunnet og religion. Utrolig mange gode sitater derfra.

Lenke til kommentar

Ingen.

 

Alle er mennesker, og selv om mange har gjort mye bra har jeg enda til gode å se noen som ikke bygger hele sitt livsverk på andres livsverk.

 

Mange har funnet på noe lurt, men ikke alle kan finne på noe lurt fordi andre har funnet ut av akkurat det før.

Mange får aldri sjansen til å gjøre det bra, og de fleste som gjør det bra har fått hjelp av andre -- og i alle tilfeller kan man aldri vite hvordan mennesker har klart å gjøre noe bra: Om det var flaks, dyktighet eller andres verk -- eller genuin genialitet.

 

Fargen rød på draktene gir laget et psykologisk overtak.

Mennesker med brede kjeveben har lettere for å bli trodd og tatt alvorlig, og høye mennesker blir ofte ansett og ansatt som autoriteter (noe jeg opplever til stadighet; Alle spør om jeg er sjefen fordi jeg er høyere enn gjennomsnittet og bevisst har trent kjevene for å se om mennesker virkelig stoler mer på mennesker med brede kjever -- og det er sant. Mennesker svelger løgner som scampi bare det kommer fra dyprøstede, høye, solbrune mennesker med brede kjevebein.)

 

Hva som er pent er avgjort av gjennomsnittet, hva som er sexy er avgjort av proposjoner, hva som fornuftig i samfunnet er subjektivt og basert på moralen til dem som det kreves noe av, og mennesker tror som oftest på den første ideologien etikken de blir lært opp i og stiller sjeldent eller aldri spørsmål til disse.

Politikken er en farse hvor karisma er viktigere for å få makt enn faktisk dyktighet.

 

Jeg er ikke sikker på om noe menneske kan være min helt med bakgrunn i dette:

Jeg vet ikke om verdiene mine er objektivt gode, jeg vet ikke om mine meninger om noen faktisk er basert på deres verk eller om det er deres karisma, eller om deres verk er objektivt godt eller bare moteriktig eller subjektivt godt, eller om menneskene er geniale eller produkter av oppvekst, gode lærere og positive tilfeldigheter.

 

Jeg setter pris på Einstein, Tolkien, mine foreldre, mine søsken, slekten min, alle som arbeider konstant for å gjøre livet jeg lever i dag mulig.

Og de pene jentene på jobben, selv om de gjør livet et helvete for meg, som er polygami-tilhenger med en monogami-samboer som jeg ikke har tenkt å skuffe.

 

Veldig rotete, men jeg prøver ikke å argumentere for synet mitt og verve andre heller: Jeg bare nevner noen tilfeldige punkter som gjør at jeg aldri har hatt en plakat på veggen eller har sett opp til noen levende personer.

 

Jeg vil si at alle mennesker er mine helter -- uten menneskeheten ville jeg ikke levd i dag og verden ville vært kjedelig.

Lenke til kommentar

Fridtjof Nansen.

 

Nansen må ha vært ufattelig modig. Idet han begav seg på ekspedisjonene over Grønland og Arktis, ante han fint lite om hva som ville vente ham. Kartet var ennå hvitt, og han visste at han enten måtte fullføre og overvinne de ukjente farene som lå foran, eller så ville han bukke under. Og som kjent er ikke disse isødene akkurat vennlige. Retrettmuligheter eksisterte ikke, og det var heller ikke muligheter for å tilkalle hjelp. Likevel valgte han altså å utføre det han hadde satt seg fore.

 

Og ikke bare det: Han var en av datidens mest fremragende vitenskapsmenn. For å nevne noe: Det er han som har mye av æren for vitenskapens forståelse av havstrømmer, og han gjorde banebrytende arbeid innenfor nevrobiologien. Doktorgraden tok han i tyveårene, og professor ble han vel da han var nærmere tredve. Og underveis på ekspedisjonene gjorde han viktige observasjoner om alt fra oseanografi, geologi og geografi til eskimoers levesett.

 

Nansen var forresten også en meget dyktig tegner. Hans lærer mente han burde satse på dette talentet. Og tok han ikke medalje i ski-NM?

 

Dessuten spilte han en viktig rolle for Norges løsrivelse fra Sverige og for landets videre skjebne, og han ble ambassadør i London.

 

Tilslutt kommer det at han ved det såkalte Nansen-passet fikk løslatt flere hundre tusen krigsfanger. Og ved nødarbeid reddet han visstnok et par millioner liv i Sovjet.

 

Slik sett var Nansen en ekstraordinær person, og det på veldig mange forskjellige måter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...