Gå til innhold

våpenteknologi første verdenskrig


pussy

Anbefalte innlegg

Har noen spørsmål angående våpenteknologien til de forskjellige landene og hvordan den utviklet seg før første verdenskrig og hvilken påvirkning dette hadde på krigen.

Hvem hadde det teknologiske overtaket før første verdenskrig?

Samarbeidet de forskjellige alliansene når de utviklet våpenteknologi (trippelalliansen og trippelenten)?

Eksisterte det samarbeid på tvers av disse?

Hvilke nye våpen hadde størst innflytelse på krigsgangen?

Hva var anerleds med disse våpene?

Du trenger ikke å svare på alle spørsmålene for å hjelpe? bare svar på det du kan\gidder\har lyst til:)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Engelskmennene var de eneste som hadde utviklet stridsvogner. De hadde også noen veldig bra destroyere, som sparka ræv i 2. verdenskrig også. Jeg mener også å huske at de engelske flyene var utstyrt med en mekanisme som gjorde at de hadde en stor fordel i 'dogfigths'

Lenke til kommentar
Engelskmennene var de eneste som hadde utviklet stridsvogner. De hadde også noen veldig bra destroyere, som sparka ræv i 2. verdenskrig også. Jeg mener også å huske at de engelske flyene var utstyrt med en mekanisme som gjorde at de hadde en stor fordel i 'dogfigths'

 

men på hvilken måte brukte engelskmennene stridvognene sinne i 1 verdenskrig. Gav det dem noen fordeler å ha uviklet disse først, siden dette først og fremst var en skyttergravskrig? I hvilken grad brukte engelskmennene fly i første verdenskrig?

Lenke til kommentar

Tanks AKA stridsvogner hadde den fordelen at de stoppet skyttergrav krigen til en viss grad,

 

tanks kunne rulle over no mans land med infantri bak,

 

Alle kjenner at maskingever var mye av grunnen til at det ble skyttergravs krig, men artilleri hadde enda større effekt, WW1 var første gang indirkete artilleri ble brukt.

før den tiden, kunne artillei bare skyte på det de så, nå med hjelp av radioer og fly, kunne artilleri plaserer LANGT bak front linja og fremdeles treffe med ektrem nøyaktighet.

 

den effektive lengden ble også mye lengre, i stede for 2km rekke vidde, snakker vi om 20km rekkevide

Lenke til kommentar
Engelskmennene var de eneste som hadde utviklet stridsvogner. De hadde også noen veldig bra destroyere, som sparka ræv i 2. verdenskrig også. Jeg mener også å huske at de engelske flyene var utstyrt med en mekanisme som gjorde at de hadde en stor fordel i 'dogfigths'

Ikke korrekt. Både franskmenn og tyskere produserte egne stridsvogner. Frankrike konstruerte så vidt jeg vet sine første rundt et halvt år etter britenes mk1. Tyskerne kom ikke i gang før i 1918, alt for sent.

 

Eg trur britane kalte sin første tanks Mark 1 eller noko. Som var utstyrt med maskingevær på kvar side.

Det ble utviklet to modeller, en 'kvinnelig' og en 'mannlig'. Den kvinnelige var utstyrt med to stk. mitraliøser på hver side av skroget. Den mannlige hadde så vidt jeg husker to stk. 30mm kanoner.

 

Det er viktig å påpeke at stridsvogner ikke hadde noen som helst sentral påvirkning på første verdenskrig. De ble fryktet, og var store og skumle. En historiker forklarte det engang slik: "It's bigger than any machine you've ever seen outside a factory. And it's moving. And it's shooting at ya!".

 

Men på lik linje med gass var ikke tanks et krigsvinnende våpen mellom 1916-18. De var håpløst upålitelige, satte seg fast i gjørme som en RAV4 vil klare med letthet, beveget seg alt for tregt, og var sårbare.

 

Første verdenskrigs stridsvognkrigføring fikk dog sin betydning, men mye senere.

 

Resultatet av erfaringene fra WW1 var at vestmaktene utviklet stridsvogner som var beregnet på første verdenskrig. Se som eksempel Mathilda mk1 og mk2. Utmerkede stridsvogner for vestfronten i 1916, men ikke i 1940. Det føyde seg inn i andre forsvarsstrategier som fulgte WW1, som Frankrikes maginoit-linje og Belgias linje med festninger.

 

Jeg vil faktisk si at den våpenteknologien som utviklet seg mest, og dermed fikk størst innvirkning var utviklingen av mer nøyaktig artillerikontroll og ledelse. Første verdenskrig satte for alvor strek for tidligere tiders strategiske bruk av kanoner mot mål en kunne se til et langdistansevåpen.

 

Bare mine 2 øre. :)

Lenke til kommentar
Feil, det ble brukt ubåter under den amerikanske selvstendighetskrigen. Ikke likt våre ubåter, men still.

 

Men at ubåtvåpnet ble et effektivt våpen under WW1, det er det ingen tvil om. :)

 

Ja men dei var ikkje sikkerlige ubåter som vi kjenner til idag, dei hadde jo ein 30 m lang pinne eller noko med eksplosive frampå som sprengte når dei kom borti, og dei var ikkje mykje brukt pga dei sank nesten altid og var ikkje til å stole på.

 

1VK var krigen der mange ubåter deltok i kamp pga. teknologien sin og sjødyktighet under sjøen

 

 

EDIT:

 

fant ut at dei hadde torpedoer under the amerikanske borger krigen. USS Alligator hadde vist 2 Torpedoer

Endret av MPC
Lenke til kommentar
Engelskmennene var de eneste som hadde utviklet stridsvogner. De hadde også noen veldig bra destroyere, som sparka ræv i 2. verdenskrig også. Jeg mener også å huske at de engelske flyene var utstyrt med en mekanisme som gjorde at de hadde en stor fordel i 'dogfigths'

 

men på hvilken måte brukte engelskmennene stridvognene sinne i 1 verdenskrig. Gav det dem noen fordeler å ha uviklet disse først, siden dette først og fremst var en skyttergravskrig? I hvilken grad brukte engelskmennene fly i første verdenskrig?

 

grunnen til at stridsvognene var en så stor fordel, var jo at ingen hadde sett det før. Det gav stor "fear-factor." det er som at du skal i krig og fienden har laserpistoler...

Lenke til kommentar

Den fordelen de ga var at de ga ildstøtte til angriperne som nettopp hadde brutt igjennom den første forsvarslinjen. Før tanksen stoppet offensiven opp etter at de kom utenfor rekkevidde av sine egne kanoner, tanksen bidro til at man greide å opprettholde momentumet.

Lenke til kommentar

De ga den fordel at de var store, stygge, skumle kreasjoner. De var effektive ut 1916, men ut 1917 begynte tanks å møte stadig bedre mottiltak. Dessuten var de alt for dårlig pansret; soldater fikk utdelt panserbrytende ammunisjon, og et teppe med tungt artilleri kunne ikke bare sprenge dem lett som blikkbokser, de kunne også lage krater de ikke kom seg gjennom.

 

Tanks ble ikke et effektivt våpen før 1930-tallet. Og da var det russerne med sin forløper for T-36 som ledet an. Britene hadde praktiske infanteristøttevogner i Mathilda mk1 som var liten, forholdsvis kvikk, og hadde et maskingevær. En alt annet enn komplett stridsvogn, men likevel bedre enn langt tyngre Mathilda mk2 som hadde noe så latterlig som en 30mm panserkanon, helt ubrukelig mot alt annet enn italienske "kister". Det var ikke før Churchill britene klarte å lage en virkelig effektiv stridsvogn, det var ikke før Comet de klarte å lage en -virkelig god-, og det var ikke før Centurion de laget en fantastisk god. Uansett var det russerne som laget det beste stridsvogndesignet basert på første verdenskrig, namely KV-1 som viste seg ypperlig under vinterkrigen, men vinterkrigen var første verdenskrig med mer kulde og i mindre skala, så det var bare å vente.

 

Stridsvogner under første verdenskrig var trege, upålitelige, dårlig beskyttet og hadde en meget ineffektiv bestykning. Det eneste som ga dem noen effektiv betydning var at tyske soldater rett og slett ble redde. Se gjerne også på utviklingen av bombefly. Italia bombet Berlin, men effekten var så liten at det ikke er verdt å skrive hjem om.

 

Den virkelige betydningen stridsvognene fra første verdenskrig står for, er utviklingen av effektive stridsvogner i mellomkrigstiden.

Lenke til kommentar
De ga den fordel at de var store, stygge, skumle kreasjoner. De var effektive ut 1916, men ut 1917 begynte tanks å møte stadig bedre mottiltak. Dessuten var de alt for dårlig pansret; soldater fikk utdelt panserbrytende ammunisjon, og et teppe med tungt artilleri kunne ikke bare sprenge dem lett som blikkbokser, de kunne også lage krater de ikke kom seg gjennom.

 

Stridsvogner var effektive nok, man de var aldri mange nok til at de utgjorde noen avgjørende faktor i større sammenhenger. Man hadde heller ikke utviklet effektive taktikker. Men den vesle franske Renault FT-17 viste seg ved mer enn en anledning å være et effektivt lite våpen, noe blant annet Patton fant ut av under første verdenskrig.

 

Tanks ble ikke et effektivt våpen før 1930-tallet. Og da var det russerne med sin forløper for T-36 som ledet an.

 

Jeg går ut fra at T-36 er en skrivefeil, og at du mener T-34. Denne var forøvrig en videreutvikling av BT-serien som igjen i utgangspunktet var en kopi av Walter Christies design.

 

Britene hadde praktiske infanteristøttevogner i Mathilda mk1 som var liten, forholdsvis kvikk, og hadde et maskingevær. En alt annet enn komplett stridsvogn, men likevel bedre enn langt tyngre Mathilda mk2 som hadde noe så latterlig som en 30mm panserkanon, helt ubrukelig mot alt annet enn italienske "kister".

 

Her tuller du litt, Matilda II var utstyrt med en 2-punder (40 mm) som var tilstrekkelig til å slå ut alt tyskerne hadde frem til 1941/42, samtidig som den kunne motstå samtlige tyske stridsvognkanoner i samme periode. Første i midten av 1941 fikk tyskerne et våpen som kunne slå ut en Matilda II da de begynte å bruke 88 mm kanonen sin som panservernkanon. Matilda I var forøvrig ikke noe praktisk vogn for sin tid heller. Den var pansret bra nok til at den kunne motså alt tyskerne hadde å skyte på den med under felttoget i Frankrike, men siden den ikke hadde noe annet enn en mitraljøse å skyte tilbake med var gjorde den ikke noe særlig nytte for seg.

 

Det var ikke før Churchill britene klarte å lage en virkelig effektiv stridsvogn

 

Jeg er uenig. Valentine var en for sin tid utmerket stridsvogn, ikke verdens beste, men praktisk, pålitelig, vel pansret og tilstrekkelig bestykning i først 2-punderen og senere 6-punderen. Tall fra trefninger russerne brukte den i taler for seg selv, hvor T-34 led større tap enn Valentine. Antageligvis først og fremst fordi T-34 ikke var like pålitelig, men en Valentine var ikke lett å slå ut fra fronten den heller og 2-punderen var ikke stort dårligere enn den samtidige 76 mm kanonen T-34 benyttet. Og en stridsvogn som ikke bryter sammen er alltid bedre enn en stridsvogn som ikke bryter sammen.

 

Uansett var det russerne som laget det beste stridsvogndesignet basert på første verdenskrig, namely KV-1 som viste seg ypperlig under vinterkrigen, men vinterkrigen var første verdenskrig med mer kulde og i mindre skala, så det var bare å vente.

 

KV-I er ikke mer basert på første verdenskrig enn noen annen stridsvogn, den var en direkte etterkommer av den enorme T-100 som var en gedigen flopp og typisk for hvor langt av sporet en del designere hadde kommet i 30-årene. KV-I var ikke noen dårlig stridsvogn for sin tid, tyskerne hadde ikke noe annet enn 88 mm kanonen sin som kunne slå den ut før PzKpfw IV F2/G med en langløpede 75 mm kanonen og Tigeren dukket opp. Men KV-I selv hadde den samme ikke spesielt effektive 76 mm kanonen som T-34, og hvorfra du har at den var ypperlig under vinterkrigen (hvilken vinterkrig?) vet jeg ikke.

Endret av SheikFyFazan
Lenke til kommentar
Stridsvogner var effektive nok, man de var aldri mange nok til at de utgjorde noen avgjørende faktor i større sammenhenger. Man hadde heller ikke utviklet effektive taktikker. Men den vesle franske Renault FT-17 viste seg ved mer enn en anledning å være et effektivt lite våpen, noe blant annet Patton fant ut av under første verdenskrig.

Poenget mitt er vel uansett at man ikke skal overvurdere stridsvogner under første verdenskrig. Deres viktigste rolle var å være grunnlaget for videre utvikling. :)

 

Jeg går ut fra at T-36 er en skrivefeil, og at du mener T-34. Denne var forøvrig en videreutvikling av BT-serien som igjen i utgangspunktet var en kopi av Walter Christies design.

Selvfølgelig mente jeg T-34. :)

 

Morsom historie, utviklingen av BT og T-34. Designet ble vel kjøpt fra USA rundt 1929, fraktet til Sovjetunioen som traktordeler. Utprøvd i 36 i Spania, funnet å være en god vogn, med enkelte feil. Videreutviklet til T-34. Og T-34 var et våpen av stor betydning.

 

Her tuller du litt, Matilda II var utstyrt med en 2-punder (40 mm) som var tilstrekkelig til å slå ut alt tyskerne hadde frem til 1941/42, samtidig som den kunne motstå samtlige tyske stridsvognkanoner i samme periode.

Jeg vil bestride det du skriver her. 2 punderen var ikke sterk nok til å være et effektivt panservåpen. Den kunne gjøre skade på en Panzerkampfwagen I og II, men mot Pkw II var den håpløst underbestykket. Panseret var en stor fordel, som jeg nok burde fremhevet mer. De tålte usedvanlig mye skyts, og det neglisjerte jeg feilaktig i mitt forrige innlegg.

 

Første i midten av 1941 fikk tyskerne et våpen som kunne slå ut en Matilda II da de begynte å bruke 88 mm kanonen sin som panservernkanon. Matilda I var forøvrig ikke noe praktisk vogn for sin tid heller. Den var pansret bra nok til at den kunne motså alt tyskerne hadde å skyte på den med under felttoget i Frankrike, men siden den ikke hadde noe annet enn en mitraljøse å skyte tilbake med var gjorde den ikke noe særlig nytte for seg.

Poenget i at Mathilda I var en god vogn, ligger i at det var en infanteristøttevogn. For sitt formål fungerte den ganske bra, mitraliøsen var for eksempel langt mer effektiv mot infanteri enn en panservernkanon som to-punderen. Det er derfor jeg påstår at Mathilda I var et mer praktisk design enn Mathilda II. Mathilda I fylte i alle fall sin rolle, noe Mathilda II ikke gjorde. En tropp Mathilda I skremte til og med Rommel til retrett ved en anledning, en vogn kom millimeter fra å treffe Rommel i hodet med en kule. Morsomt nok.

 

Jeg er uenig. Valentine var en for sin tid utmerket stridsvogn, ikke verdens beste, men praktisk, pålitelig, vel pansret og tilstrekkelig bestykning i først 2-punderen og senere 6-punderen. Tall fra trefninger russerne brukte den i taler for seg selv, hvor T-34 led større tap enn Valentine. Antageligvis først og fremst fordi T-34 ikke var like pålitelig, men en Valentine var ikke lett å slå ut fra fronten den heller og 2-punderen var ikke stort dårligere enn den samtidige 76 mm kanonen T-34 benyttet. Og en stridsvogn som ikke bryter sammen er alltid bedre enn en stridsvogn som ikke bryter sammen.

Valentine var nok en god vogn, men jeg vil påstå at T-34 var en overlegen vogn. Grunnen til at Sovjetiske tankmanskaper hadde større tap enn britiske har åpenbare grunner. For det første var hovedtyngden av tysk panser på østfronten. Også de beste vognene var her. Flere Panzer V og VI ble sendt til østfronten enn til vestfronten. I tillegg var britiske stridsvognsmanskaper mye bedre trent enn russiske, og tyske tropper på østfronten var i større grad veteranmanskap enn på vestfronten.

 

At Valentine fungerte greit er så sin sak, men den første virkelig gode stridsvognen fra britenes side er i mine øyne fortsatt Churchill.

 

KV-I er ikke mer basert på første verdenskrig enn noen annen stridsvogn, den var en direkte etterkommer av den enorme T-100 som var en gedigen flopp og typisk for hvor langt av sporet en del designere hadde kommet i 30-årene.

Njaa. En del franske design var like inspirerte av første verdenskrig. Dog var produksjonen av KV-1 langt større. Og å kalle det en god vogn for andre verdenskrig, det vil jeg ikke gjøre.

 

KV-I var ikke noen dårlig stridsvogn for sin tid, tyskerne hadde ikke noe annet enn 88 mm kanonen sin som kunne slå den ut før PzKpfw IV F2/G med en langløpede 75 mm kanonen og Tigeren dukket opp. Men KV-I selv hadde den samme ikke spesielt effektive 76 mm kanonen som T-34, og hvorfra du har at den var ypperlig under vinterkrigen (hvilken vinterkrig?) vet jeg ikke.

Når jeg sikter til vinterkrigen sikter jeg til krigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-40. Grunnen til at den hadde sin misjon under vinterkrigen var at vinterkrigen (om vi ser bort fra flankene i nord) primært var en krig der angriperen støtte mot festningslinjer, altså Mannerheim-linjen. Mot disse viste KV-1 seg meget effektiv. Men i bevegelig krig, deep combat (jeg kan ingen gode norske betegnelser på den russiske strategiske tenkingen) var den totalt uegnet. Så det er et åpent spørsmål hvordfor det ble satset på dem.

 

Anyhoo. Den beste stridsvognen under andre verdenskrig er i mine øyne Comet. Rask, ypperlig pansret, bra bestykning og pålitelig. Mener til og med det var et bilde i vognens instruksjonsmanual der en Comet hoppet flere meter opp i lufta etter å ha kjørt over en forhøyning i terrenget. På typisk britisk maner sto det skrevet følgende:

"This, should probably be avoided."

 

:D

Lenke til kommentar

Dere kan jamen mykje om tanks, snakk om den amerikanske sherman tanksen no, så eg får lære litt meir :p

 

EDIT:

 

NVM, dette topicen er ikkje for tankse prat om shermans, men du kan lage topic om tanks :p

Endret av MPC
Lenke til kommentar

Kan vel lure inn et par ord. Sherman var lett å produsere, var rimelig mobil, var pålitelig og det fantes mange av dem. På minussiden, de var høye, dermed lette mål, forsvarsløse mot Tigere, gikk på bensin og eksploderte ved første vindpust. De var greie stridsvogner, og veldig tilpasningsdyktige. Men det som gjorde en til et krigsvinnende våpen ble definert av Tom Clancy en gang. "WW2 was a war of proction. We produced more than the enemy."

Lenke til kommentar
Her tuller du litt, Matilda II var utstyrt med en 2-punder (40 mm) som var tilstrekkelig til å slå ut alt tyskerne hadde frem til 1941/42, samtidig som den kunne motstå samtlige tyske stridsvognkanoner i samme periode.

Jeg vil bestride det du skriver her. 2 punderen var ikke sterk nok til å være et effektivt panservåpen. Den kunne gjøre skade på en Panzerkampfwagen I og II, men mot Pkw II var den håpløst underbestykket. Panseret var en stor fordel, som jeg nok burde fremhevet mer. De tålte usedvanlig mye skyts, og det neglisjerte jeg feilaktig i mitt forrige innlegg.

 

Skrivefeil igjen antar jeg? Du mener vel PzKpfw III. 2-punderen kunne penetrere 60 mm panser vinklet opptil 30 grader på en avstand på 500 meter, en vanlig avstand å engasjere andre stridsvogner på alle fronter unntatt østfronten hvor slettene gjorde det mulig å engasjere på opptil 2 km hold. Selv de seneste utgavene av PzKpfw III hadde ikke mer enn 50 mm tykt panser, med unntak av mantelen som var 57 mm tykk på noen av dem, og stort sett fine rette kanter. PzKpfw IV, som også hadde stort sett fine rette kanter, hadde heller ikke mer enn 50 mm tykt panser før Ausf. G begynte å bli produsert i midten av 1942.

 

Valentine var nok en god vogn, men jeg vil påstå at T-34 var en overlegen vogn. Grunnen til at Sovjetiske tankmanskaper hadde større tap enn britiske har åpenbare grunner. For det første var hovedtyngden av tysk panser på østfronten. Også de beste vognene var her. Flere Panzer V og VI ble sendt til østfronten enn til vestfronten. I tillegg var britiske stridsvognsmanskaper mye bedre trent enn russiske, og tyske tropper på østfronten var i større grad veteranmanskap enn på vestfronten.

 

T-34 var et overlegent design, men ble først senere en overlegen vogn også. Legg forøvrig merke til at jeg snakket om russernes bruk av T-34 og Valentine, med andre begge vognene under de samme forhold. Russerne fikk flere tusen Valentines og satte mer pris på dem enn andre britiske vogner de fikk som for eksempel Churchill. Så mye faktisk at når britene stanset produksjonen av Valentine i 1943 ble den etter oppfordring fra Sovjetunionen satt i gang igjen for deres skyld og fortsatte til 1944.

 

 

KV-I var ikke noen dårlig stridsvogn for sin tid, tyskerne hadde ikke noe annet enn 88 mm kanonen sin som kunne slå den ut før PzKpfw IV F2/G med en langløpede 75 mm kanonen og Tigeren dukket opp. Men KV-I selv hadde den samme ikke spesielt effektive 76 mm kanonen som T-34, og hvorfra du har at den var ypperlig under vinterkrigen (hvilken vinterkrig?) vet jeg ikke.

Når jeg sikter til vinterkrigen sikter jeg til krigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-40. Grunnen til at den hadde sin misjon under vinterkrigen var at vinterkrigen (om vi ser bort fra flankene i nord) primært var en krig der angriperen støtte mot festningslinjer, altså Mannerheim-linjen. Mot disse viste KV-1 seg meget effektiv. Men i bevegelig krig, deep combat (jeg kan ingen gode norske betegnelser på den russiske strategiske tenkingen) var den totalt uegnet. Så det er et åpent spørsmål hvordfor det ble satset på dem.

 

Jeg tror du blander KV-I sammen med KV-II som hadde et enormt tårn utstyrt med en 152 mm semihaubitser. Jeg tviler på at KV-I's 76 mm kanon hadde vært særlig effektiv mot festningslinjer. Hvorfor man bygde KV-I var jo et spørsmål mange sovjetiske generaler stilte også, de kunne ikke se nytten av en vogn, riktignok vel pansret, som hadde samme bestykning som T-34 men ikke kunne holde følge med den.

Lenke til kommentar
Kan vel lure inn et par ord. Sherman var lett å produsere, var rimelig mobil, var pålitelig og det fantes mange av dem. På minussiden, de var høye, dermed lette mål, forsvarsløse mot Tigere, gikk på bensin og eksploderte ved første vindpust. De var greie stridsvogner, og veldig tilpasningsdyktige. Men det som gjorde en til et krigsvinnende våpen ble definert av Tom Clancy en gang. "WW2 was a war of proction. We produced more than the enemy."

 

Et par myter å ta tak i her ser jeg.

 

De fleste Sherman hadde bensinmotorer, ja. Men det var vanligvis ikke derfor de eksploderte eller tok fyr, det var ammunisjonen som tok fyr. Dette ble fikset ved å lagre ammunisjonen i en væske som hvis jeg ikke husker feil var noe av det samme som vi bruker som frostvæske, såkalt ''wet stowage'', men et rykte er ikke like lett å bli kvitt og henger ved den den dag i dag. Den var ikke den eneste vognen som ammunisjonen tok fyr i heller. Forsvarsløs mot en Tiger? Den med 75 mm kanon, ja. Den med 76 mm kanon, nei. Tvert om hadde ikke Tigeren så veldig mye for seg i forhold til de seneste utgavene av Sherman, men nøt den fordelen at den ble brukt defensivt mens Sherman ble brukt offensivt.

Endret av SheikFyFazan
Lenke til kommentar
Skrivefeil igjen antar jeg? Du mener vel PzKpfw III. 2-punderen kunne penetrere 60 mm panser vinklet opptil 30 grader på en avstand på 500 meter, en vanlig avstand å engasjere andre stridsvogner på alle fronter unntatt østfronten hvor slettene gjorde det mulig å engasjere på opptil 2 km hold. Selv de seneste utgavene av PzKpfw III hadde ikke mer enn 50 mm tykt panser, med unntak av mantelen som var 57 mm tykk på noen av dem, og stort sett fine rette kanter. PzKpfw IV, som også hadde stort sett fine rette kanter, hadde heller ikke mer enn 50 mm tykt panser før Ausf. G begynte å bli produsert i midten av 1942.

Ingen skrivefeil. Jeg har ikke hørt om en eneste trefning der Mathilda mk2 kunne vise seg overlegen en Pkw III.

 

T-34 var et overlegent design, men ble først senere en overlegen vogn også. Legg forøvrig merke til at jeg snakket om russernes bruk av T-34 og Valentine, med andre begge vognene under de samme forhold. Russerne fikk flere tusen Valentines og satte mer pris på dem enn andre britiske vogner de fikk som for eksempel Churchill. Så mye faktisk at når britene stanset produksjonen av Valentine i 1943 ble den etter oppfordring fra Sovjetunionen satt i gang igjen for deres skyld og fortsatte til 1944.

Jeg har ikke vært nok borti Valentines bruk på østfronten. Jeg stoler på at du har rett. :)

 

Jeg tror du blander KV-I sammen med KV-II som hadde et enormt tårn utstyrt med en 152 mm semihaubitser. Jeg tviler på at KV-I's 76 mm kanon hadde vært særlig effektiv mot festningslinjer. Hvorfor man bygde KV-I var jo et spørsmål mange sovjetiske generaler stilte også, de kunne ikke se nytten av en vogn, riktignok vel pansret, som hadde samme bestykning som T-34 men ikke kunne holde følge med den.

Nei, jeg snakker om KV-1. KV-2 var ikke et operasjonelt design i 1940, så vidt jeg husker. Det er uansett irrelevant, den ble ikke brukt i Finland. KV-1 var effektiv fordi den tålte juling fra en befestet posisjon, noe T-34 ikke gjorde i samme grad.

 

KV-1 passet i en eneste konflikt, og det var vinterkrigen. Nettopp fordi vinterkrigen hadde mer med første enn andre verdenskrig å gjøre, rent militærteknisk og strategisk.

 

KV-2 var ubrukelig, den kunne kun avfyre bestykningen sin på flat mark og stillestående. Selv KV-1 var uansett alt for treg for bevegelig krigføring. De kunne som du sier ikke holde følge med T-34, og derfor ble den gradvis nedfaset.

 

Et par myter å ta tak i her ser jeg.

 

De fleste Sherman hadde bensinmotorer, ja. Men det var vanligvis ikke derfor de eksploderte eller tok fyr, det var ammunisjonen som tok fyr. Dette ble fikset ved å lagre ammunisjonen i en væske som hvis jeg ikke husker feil var noe av det samme som vi bruker som frostvæske, såkalt ''wet stowage'', men et rykte er ikke like lett å bli kvitt og henger ved den den dag i dag.

Vel, grunnen til det er en ting, faktum er at de selv i 1945 var godt kjent for å eksplodere med letthet.

 

Den var ikke den eneste vognen som ammunisjonen tok fyr i heller. Forsvarsløs mot en Tiger? Den med 75 mm kanon, ja. Den med 76 mm kanon, nei. Tvert om hadde ikke Tigeren så veldig mye for seg i forhold til de seneste utgavene av Sherman, men nøt den fordelen at den ble brukt defensivt mens Sherman ble brukt offensivt.

En Tiger var effektiv selv mot en Firefly. Firefly var mer effektiv mot Tiger, men var samtidig dårligere pansret og hadde svakere siktemidler.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...