jeg, 15 år har mistet livsgleden

[Manfred]

Et par har jo også lagt ut msn-adressen sin, og det er bare til å ta kontakt på pm dersom du vil ha flere på msn som skravler Jeg sitter på hele dagen, og delvis utover ettermiddagen også

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Jeg er 16, jeg har mistet livsgleden min og.

[marlboro!]

Litt drastisk med denne tråden da

[LøperFraVevelstad]

Litt drastisk med denne tråden da

 

det er det.

jeg vet at det er veldig alvorlig om noen mister livsgleden. men om neste generasjon gjør dette, så blir det verre.

jeg er på lysere tanker nå, og har ikke så store problemer lenger^^

det var en periode, men en jævli kald periode..håper ikke jeg støtter på dette mer, noe jeg garanterer for meg selv at jeg kommer til å gjøre:P

[MayPai]

Det du skrev var som tatt ut av livt mitt! men jeg tror at alle ungdommer har slike perioder hvor de utvikler depresjoner, eller tor de gjør det, og du må også tenke på at kanskje noen av de andre vennen dine har det på akkurat samme måte. da kan du jo ta kontakt med dem! det er viktig å ikke komme inn i en selvmedlidende fase, for man gjør bare segselv ekstra deprimert. prøve å vær blid, og hver gang du tenker på noe vondt, prøver du å svitsje over til noe hyggelig med livet ditt.. kanskej bli forelska i noen eller noe.. har vert der, og det suger skikkelig, men livet må jo gå videre!

[Manfred]

Skulle til å skrive det. Det er nok veeldig mange som er gjennom en slik periode i puberteten. Det er helt normalt. Hormoner flyr i alle retninger, alle må være sånn og sånn, kroppen forandrer seg, hva mener andre om meg? osv osv osv...

[Gjest member-101642]

Kanskje du skal prøve å få til noe mer med venninnen din? Hvis du lykkes, vil det hjelpe deg veldig. Å skaffe seg kjæreste er ofte nok til at man får igjen livsgleden.

[LøperFraVevelstad]

Kanskje du skal prøve å få til noe mer med venninnen din? Hvis du lykkes, vil det hjelpe deg veldig. Å skaffe seg kjæreste er ofte nok til at man får igjen livsgleden.

nei, for jeg mista håpet idag.

jeg satt ved samme bord som henne, og hun fortsatte å kikke smått på han som var bak meg, i samme klassen min.

jeg ble DRITTSUR der jeg satt. fyfaen, jeg følte urettferd, sinne og tristhet samtidig..

så jeg vil gi opp på henne.

 

btw, det er samme personen som jeg skrev om i "noe sårende (kjærlighet)